LB-1997-3489

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-12-21
Publisert:	LB-1997-03489
Stikkord:	Løsningsrett til aksjer
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr. 96-4994 A/77 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-03489 A/01. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-1999-00350K .
Parter:	Ankende part: Thor Christensen (Prosessfullmektig: Advokat Sverre André Holm). Motpart: Jorunn Christensen (Prosessfullmektig: Advokat Jan Fougner).
Forfatter:	Lagdommer Sissel Rydman Langseth, formann. Lagdommer Trygve Schiøll. Ekstraordinær lagdommer Oscar Nørgaard
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1976) §3-3, Tvistemålsloven (1915) §180, Arveloven (1972) §33, §65, Foreldelsesloven (1979) §28, Lov om løysingsrettar (1994) §12

Saken gjelder løsningsrett til aksjer.

AS Thor Dahl og Thor Dahls Hvalfangerselskap AS er selskaper som har blitt drevet i Sandefjord siden henholdsvis 1887 og 1920. Selskapene har hatt felles administrasjon og ble fusjonert i 1993, med Thor Dahls Hvalfangerselskap A/S som overtakende selskap. Thor Dahls Hvalfangerselskap A/S skiftet deretter navn til Thor Dahl AS.

Aksjene i selskapene, og nå i Thor Dahl AS, har vært holdt innen én familie, etter bestemmelser i stiftelsesdokument, testamenter og vedtekter.

Aksjene i selskapene var etter hvert i sin helhet eid av Lars Christensen (senior) og hans hustru Ingrid Christensen. Lars Christensen (senior) døde 10 desember 1965 og Ingrid Christensen 16 juni 1976. Før lengstlevende døde var samtlige aksjer overført, med i praksis halvdelen til hver, til parets to eldste sønner, Lars Christensen jr og Søren L Christensen.

I felles testament av 17 september 1956 hadde Lars Christensen og Ingrid Christensen blant annet bestemt:

3. Alt hva våre barn erverver som arv etter oss .... skal være vedkommendes særeie ....

4. Med hjemmel i arvelovens §33,2 bestemmer vi at hvert av våre barns pliktdel skal være kr 200000,-, ...... De skal derfor ikke med hjemmel i arvelovens §33 første ledd, kunne angripe de bestemmelser vi fatter om den øvrige formue og dens vurdering.

6. Vi ønsker at våre forretninger "A/S Thor Dahl" og "Thor Dahls Hvalfangerselskap A/S" ved lengstlevendes død skal fortsettes av våre to sønner, Lars Christensen jr. og Søren L. Christensen, der nu arbeider i forretningen. ......

Ved skifte etter oss skal derfor alle aksjer i forannevnte forretninger tilfalle våre to eldste sønner, mot at de øvrige arvinger får sitt tilkommende i andre verdier eller i fordringer på våre to eldste sønner. ....

I tilfelle det skulle oppstå tvist om den kurs eller verdi hvortil våre foran nevnte forretninger eller aksjer i dem skal overtas, skal denne med bindende virkning fastsettes av en nevnd .....

Kursene skal fastsettes under hensyn til at forretningene skal kunne fortsettes også i nedgangstider uten at overtagelsen skal bli for byrdefull, altså uten hensyn til den verdi aksjene eller forretningen måtte ha på tidspunktet for overtagelsen. Og den må under ingen omstendighet settes høyere enn prinsippet for løsning av eiendom i henhold til åsetesrett tilsier.

7. Skulle våre sønner ikke enes om å drive forretningene sammen eller noen av dem ønsker å utgå av forretningene, skal de gjenlevende være berettiget til å overta hans del til en pris som fastsettes på samme måte og etter samme prinsipper som under punkt 6 nevnt.

30. desember 1964 opprettet Lars og Ingrid Christensen et tilleggstestament, der det blant annet står:

1. Som foran nevnt betaler våre sønner Lars Christensen jr. og Søren L. Christensen renter og avdrag av sine gjeldsbrever til oss for de kjøpte aksjene i "A/S Thor Dahl" og "Thor Dahls Hvalfangerselskap A/S".

Vi bestemmer herved som vår siste vilje, at ved lengstlevendes død skal betaling av renter og avdrag opphøre.

Gjeldsbrevene faller derved bort.

2. Overensstemmende med forutsetningene ved våre sønners kjøp av aksjene i de 2 selskaper er det vårt ønske, at selskapene skal drives videre av våre 2 sønner og deres sønner igjen, hvorfor aksjene ikke skal kunne overdras til andre.

Skulle av en eller annen grunn den ene av våre to sønner ønske å gå ut av forretningene, skal den gjenværende være berettiget til å overta hans interesser (aksjer) til en pris av kr 10000.- pr. aksje i "Thor Dahls Hvalfangerselskap A/S" og kr 4000.- pr. aksje i "A/S Thor Dahl A/S". Dette gjelder også ved den enes død uten å etterlate seg sønner som kan eller vil overta hans andel i forretningene.

Adoptivbarn har i denne forbindelse ikke en virkelig sønns rettigheter.

I gjeldsbrev Søren L Christensen underskrev i forbindelse med overføring av aksjene, står blant annet:

Til sikkerhet for betaling av renter og avdrag deponeres de kjøpte aksjer hos kreditor eller den hun bestemmer. Hun er i tilfelle misligholdelse av min plikt til å erlegge renter og avdrag, berettiget til hos selskapene å kreve utbetalt til seg de på aksjene faldne utbytter til dekning av forfaldne renter og avdrag.

Aksjene kan ikke overdras til andre enn tidligere aksjonærer i de to selskaper.

Selskapets vedtekter pr 1 desember 1960 hadde følgende bestemmelse om løsning:

Aksjenes omsettelighet er innskrenket således at overdragelse av aksjer ikke kan finne sted uten enstemmig samtykke av fulltallig styre. Sådant samtykke er også nødvendig ved overgang ved arv til andre enn de tidligere aksjeeieres egne sønner, eller i tilfelle disses sønnesønner.

Hvis samtykke til overdragelse ikke gis, er styrets medlemmer forpliktet og berettiget til å overta aksjene til en kurs som i mangel av minnelig overenskomst fastsettes til den av ligningsmyndighetene ansatte ligningsverdi. ......

Etter vedtektsendring 24 mai 1978 lød bestemmelsen slik:

Aksjenes omsettelighet er innskrenket således at aksjer ikke kan overdras til andre enn tidligere aksjonærer uten samtlige aksjonærers samtykke og således som i stiftelsesoverenskomsten nevnt.

I tilfelle aksjeovergang ved arv, skal skipsreder Lars Christensen jr., eventuelt hans sønn, ha rett til innløsning overensstemmende med Aksjeloven §3-3. Fristen for å gjøre innløsningsretten gjeldende ved melding til selskapet, skal være to måneder fra det tidspunkt da styret fikk melding om aksjeovergangen.

Om ikke partene er enige om noe annet, fastsettes løsningssummen ved skjønn. .......

Etter Lars Christensen jrs død overtok sønnen, den ankende part Thor Christensen, hans aksjer fra sin mor, som satt i uskifte. Aksjene ble overtatt til likningsverdi.

Den annen halvdel av aksjene eies nå av ankemotparten, Jorunn Christensen, som er enke etter Søren L Christensen. Søren L Christensen døde 15 mars 1993, etter å ha arbeidet og bodd i USA hoveddelen av sitt liv. I det testament han etterlot seg, datert 26 mai 1988, hvor ektefellen - dersom hun levde lengst - ble innsatt som enearving, står blant annet:

As regards the stocks i possess in A/S Thor Dahl and Thor Dahls Hvalfangerselskap A/S. I do not feel bound by the price stipulation in my deceased parents', Lars and Ingrid Christensen, codicil of december 30. 1964 (§2), whereby it is provided that, in case of the death by either Lars or me, the surviving of us shall have an option to buy the stocks of the other's at certain stipulated prices, provided that the deceased did not leave any sons who could succeed him. §2 in the above codicil was made after transfer of the stocks to my brother and me, for which we paid due consideration, and i had no knowledge of such a price condition at the time of the transfer. i have no objections, however, to the right of first refusal, which is also contained in the companies' articles of association in its/their present form

Thor Christensen ble formelt orientert om aksjeovergangen til Jorunn Christensen ved brev av 14 juli 1993 fra styreformannen i Thor Dahl AS. I brevet sto blant annet:

Vedlagt følger en kopi av vedtekter for Thor Dahls Hvalfangerselskap A/S. Jeg viser til vedtektenes §2 tredje ledd, hvoretter skipsreder Lars Christensen jr., eventuelt hans sønn, har rett til innløsning av aksjene i tilfelle aksjeovergang ved arv. Den innløsningsrett De med dette har fått, må eventuelt gjøres gjeldende ved melding til selskapet innen 2 måneder fra det tidspunkt styret fikk melding om aksjeovergangen.

Deres innløsningsfrist utløper således torsdag 9. september 1993.

Thor Christensen ønsket å innløse Jorunn Christensens aksjer, men spørsmålet ble noe utsatt på grunn av Jorunn Christensens depresjon etter mannens død. Partenes advokater hadde en korrespondanse om innløsning og fristen for dette.

Thor Christensens advokat, advokat Lars A Christensen, skrev i brev av 9 juli 1993 blant annet:

Det er på det rene at Søren L. Christensen fikk aksjene i selskapet av sine foreldre, og at det eventuelle vederlag som ble erlagt, var ubetydelig. Gaven ble gitt under den uttrykkelige forutsetning at aksjene skulle holdes innen familien, og Thor Christensen vil gjøre gjeldende at han har rett til å løse aksjene til en rimelig pris. Det er Thor Christensens håp og ønske at denne sak blir løst i minnelighet, men fristen for å komme frem til en minnelig løsning synes å være knapp. For å unngå at saken kommer på spissen, ber jeg Dem derfor vennligst bekrefte i skriftlig form at De ikke vil påberope Dem den 2 månedersfristen som er fastsatt i vedtektenes §2 for å gjøre løsningsfristen gjeldende.

Vi foreslår at partene er enige om at fristen ikke løper, men at De på vegne av fru Jorunn Christensen på ethvert tidspunkt etter utløpet av 2 månedersfristen kan kreve at Thor Christensen tar stilling til løsningsretten med en måneds varsel.

Jorunn Christensens advokat, advokat Christian B Herlofson, svarte ved brev av 22 juli 1993, hvor det blant annet står:

Deres forslag om at Jorunn Christensen ikke skal påberope seg den tomånedersfrist som er fastsatt i vedtektenes §2 vil bli forelagt henne i forbindelse med mitt møte med henne medio august d.å. Grunnet sommerferie kan jeg bekrefte at tomånedersfristen ikke vil bli påberopt slik at fristen suspenderes og først utløper den 9. november d.å. med mindre Jorunn Christensen ikke aksepterer Deres forslag om at Thor Christensen må ta stilling til løsningsretten med en måneds varsel etter utløpet av tomånedersfristen. Jeg har for mitt vedkommende ingen vanskeligheter med å anbefale det fremsatte forslag.

I brev av 7 september 1993 fra advokat Christensen står blant annet:

Jeg har forståelse for at Deres klient trenger tid for å ta endelig stilling til innholdet av løsningsretten. Det burde derfor være i begge parters interesse at man ikke fremtvinger en løsning før de nødvendige undersøkelser er foretatt. På denne bakgrunn forstår jeg vår avtale slik at Deres klient ikke under noen omstendighet vil påberope seg foreldelse, såfremt løsningsretten er gjort gjeldende før 9. november i år. I tillegg vil Deres klient ikke gjøre løsningsretten gjeldende selv om den påberopes av Thor Christensen etter 9. november, dog således at Deres klient kan kreve at Thor Christensen etter 9. november d.å. tar stilling til løsningsretten med 1 måneds varsel.

Advokat Herlofson skrev i brev av 10 september 1993 blant annet:

I Deres brev uttaler De at "I tillegg vil Deres klient ikke gjøre løsningsretten gjeldende selv om den påberopes av Thor Christensen etter 9. november, dog således at Deres klient kan kreve at Thor Christensen etter 9. november d.å. tar stilling til løsningsretten med 1 måneds varsel." Jeg er ikke helt sikker på hva De her mener.

Det er utvilsomt at skipsreder Thor Christensen etter vedtektenes §2, tredje ledd har løsningsrett. Løsningsretten er imidlertid ikke gjensidig slik Deres uttalelse synes å indikere. Jeg kan bekrefte at foreldelse ikke vil bli påberopt selv om løsningsretten skulle bli gjort gjeldende før 9. november d.å. Etter denne dato gjelder det mellom partene at Thor Christensen med en måneds varsel må ta standpunkt til om han vil gjøre løsningsretten gjeldende.

I brev av 7 mars 1994 til Jorunn Christensen tilbød Thor Christensen å kjøpe aksjene for 25 mill kroner.

Tilbudet ble avslått ved brev av 16 mars 1994 fra advokat Herlofson. I siste avsnitt i brevet står:

Din tante har ved flere anledninger spurt om hvordan saken om utløsning basert på tilleggstestamentet står. Jeg har sagt til henne at jeg ikke har fått noe skriftlig svar på mine brev til h.r.advokat Lars Christensen, men at jeg har hatt inntrykk av at adv. Christensen i forbindelse med bl.a. at det ble arbeidet med et utløsningstilbud, har stilt saken i bero. Jeg vil ikke unnlate å peke på at det er svært uheldig at disse for din tante viktige spørsmål "flyter" og jeg vil på hennes vegne anmode om at man toner flagg og tar standpunkt til om saken vil bli forfulgt.

I brev av 25 april 1996 varslet Thor Christensens nye advokat, advokat Sverre André Holm, innløsning, både etter vedtektene og etter tilleggstestamentet. Jorunn Christensen motsatte seg innløsning.

Thor Christensen tok etter dette ut stevning for Oslo byrett 21 juni 1996 med krav om innløsning etter testamentsbestemmelsene. Det ble samtidig tatt ut stevning med krav om innløsning etter vedtektene. Saken om løsning etter vedtektene er stilt i bero i påvente av avgjørelse i saken om innløsning etter testamentsbestemmelsene. Byretten avsa 18 august 1997 dom med slik domsslutning:

1. Jorunn Christensen frifinnes.

2. Thor Christensen skal betale sakskostnader til Jorunn Christensen med kr 621.115 med tillegg av 12% rente fra fjorten dager etter forkynning fram til betaling.

Thor Christensen har i rett tid påanket byrettens dom. Jorunn Christensen har tatt til motmæle. Sakens nærmere enkeltheter fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens nedenstående merknader.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 9 - 13 november 1998. Thor Christensen og hans prosessfullmektig var til stede. Jorunn Christensen var representert ved sin prosessfullmektig. Thor Christensen avga forklaring. Det ble avhørt ni vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Thor Christensen nedla slik endelig påstand:

1. Jorunn Christensen dømmes til å la sine 510 aksjer i A/S Thor Dahl innløses av Thor Christensen for en samlet pris av kr 5100000.

2. Subsidiært: Jorunn Christensen dømmes til å la sine 510 aksjer i A/S Thor Dahl innløses av Thor Christensen til ligningsverdi for en samlet pris av kr 10322400.

3. Ytterligere subsidiært: Jorunn Christensen dømmes til å la sine 510 aksjer i A/S Thor Dahl innløses av Thor Christensen for en pris fastsatt etter rettens skjønn.

4. Løsningen gjennomføres innen 14 dager etter dommens forkynnelse med kontant oppgjør av den av retten bestemte løsningspris mot overlevering av aksjene i transportert stand.

5. Thor Christensen tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.

Jorunn Christensen nedla slik påstand:

1. Oslo byretts dom stadfestes.

2. Jorunn Christensen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett innen 14 - fjorten- dager etter dommens forkynnelse med tillegg av 12 -tolv- % rente p.a. fra forfall og frem til betaling skjer.

Den ankende part, Thor Christensen, har for lagmannsretten i hovedsak gjort gjeldende:

Thor Christensen ønsker å løse Jorunn Christensens 510 aksjer til rimelig pris, som bestemt i testament og vedtekter. Denne saken gjelder løsningsrett etter testament.

Helt fra det første selskapet ble stiftet, har det vært et ønske om suksesjon fra far til sønn, og det har vært sammenhengende disposisjoner, for å sikre at selskapet på denne måten ble i familien. Rimelige verdier ved overdragelser har vært en del av dette systemet.

Vilkårene om innløsning var akseptert av Søren L Christensen, jf hans testament. Søren L Christensen anså seg bundet, men ikke til en pris på 10000 kroner pr aksje. Jorunn Christensen er bundet av de betingelser Lars Christensen (senior) satte, og som Søren L Christensen aksepterte.

Jorunn Christensen mener Søren L Christensen ervervet aksjene ved et reelt kjøp. Thor Christensen mener at Søren L Christensen ikke ervervet aksjene ved et reelt kjøp, men ved gave, som ble realitet ved givers død. Eventuelt kan en se ervervet som en gave, en livsdisposisjon, slik byretten har kommet til, men alle tre ervervsmåter leder til samme resultat på grunn av giver/arvelaters bestemmelse om løsning til rimelig pris, eller ligningsverdi, som er ca 20000 kroner pr aksje.

Prinsipalt ses overføringen til Søren L Christensen som arv, eller en dødsdisposisjon, fordi salget ikke fikk noen realitet før lengstlevende forelder gikk bort. At giver så det slik, vises også av at testamentet ble opprettet samtidig med overføringen. Salgskonstruksjonen ble kun valgt for å unngå arveavgift. Overføring som arv eller dødsdisposisjon gir løsningsrett for Thor Christensen etter en pris på 10000 pr aksje, i alt 5,1 mill kroner.

Subsidiært kan overføringen ses som en gave i levende live. Da blir det rett til løsning etter likningsverdi, i alt omlag 10,3 mill kroner.

Selv om en skulle se overdragelsen som et reelt kjøp, ble aksjene kjøpt til likningsverdi, d v s med 85 % "rabatt". I så fall var det, etter Søren L Christensens notater, som for øvrig ikke viser noen rentebetaling, en betydelig restgjeld, som ble slettet ved lengstlevende forelders død. Sletting av gjelden skjedde da etter bestemmelsene i tilleggstestamentet, som Søren L Christensen i så fall benyttet seg av. Han ble da bundet av bestemmelsene i tilleggstestamentet. Og Søren L Christensen har aldri protestert mot Thor Christensens løsningsrett, kun mot prisen. Vedtektene etter endringen i 1978, som Søren L Christensen ikke var kjent med, var ikke den vedtekt han refererte til i sitt testament, jf også vitnene Anders Aspaas og Per Odberg.

Uansett skjedde overdragelsene på foreldrenes ensidig fastsatte vilkår, som ble akseptert, slik at løsning skal skje til rimelig pris. Thor Christensen er etter ordlyd og mening omfattet av den fastsatte løsningsrett.

Det utkast til overenskomst som, antakelig i 1958, ble utarbeidet av foreldrenes advokat, men som ikke ble undertegnet av sønnene, sier også noe om foreldrenes mening. Der står det blant annet:

5. Med hensyn til fordeling av aksjer i Thor Dahls Hvalfangerselskap A/S og Thor Dahl Inc. går vi ut fra at våre foreldre treffer nødvendig avgjørelse herom.

6. Vi er enige om at når en av oss faller fra eller ønsker å trekke seg ut av forretningen uten at hans part overtas av en av hans sønner (om han har noen), skal den annen være berettiget til å løse ham ut ved overtagelse av hans aksjer til en rimelig verdi, som i tilfelle skal fastsettes ved skjønn.

Kommer retten til at prisen må fastsettes etter skjønn, kan indeksregulering av det beløp besteforeldrene fastsatte anvendes. Det vil gi en samlet pris på 35,1 mill kroner, og vil også være i samsvar med besteforeldrenes - og Søren L Christensens - vilje.

Det er fra ankemotparten vist til aksjeloven §3-3 og til Thor Christensens eventuelle mulighet for å oppnå stor fortjeneste ved å erverve aksjene rimelig og så selge dem. Thor Christensen har imidlertid ikke til hensikt å selge, men å følge besteforeldrenes ønske om fortsatt familiedrift av selskapet. Spørsmålet må også veies mot at Søren L Christensen i sin tid ervervet aksjene uten å betale noe for dem. Jorunn Christensen er for øvrig meget velhavende. Det er også slik at verdiene i selskapet har blitt redusert sterkt siden besteforeldrene fastsatte sin pris for utløsning av aksjene. Beløpet som den gang ble fastsatt kan ses som et nivå i forhold til grunnverdiene i selskapet. En vurdering av verdiene den gang og nå, viser at likningsverdi nå omtrent tilsvarer 10000 kroner pr aksje den gang.Byretten tar feil når den mener kravet om løsning er fremsatt for sent. Tvisten om løsning til rimelig pris, og etter annen ordning enn vedtektenes, var oppstått i 1993. Ingen av grunnlagene for løsningsrett var unntatt i den avtale som ble inngått om ikke å gjøre foreldelse gjeldende og om forlenget frist for å gjøre løsningsrett gjeldende. Det er således en avtale om ikke å gjøre foreldelse gjeldende, en avtale som ble inngått for å gi Jorunn Christensen områdingstid. Det er adgang til å forlenge foreldelsesfrister, også etter foreldelsesloven §28, og et brudd på bestemmelsene i denne paragrafen vil eventuelt kun føre til at avtalt forlengelse nedjusteres til lovlig nivå, tre år ad gangen. Og det er hele tiden løsningsrett, ikke førsterett, det skrives om. Det gikk også en diskusjon om pris, men det var aldri noen innvendinger mot Thor Christensens rett til å løse ut aksjene. Det ble holdt møter i 1994 og 1995 om saken og det var fortsatt korrespondanse og forsøk på å nå frem til en minnelig ordning, uten at spørsmålet om foreldelse ble nevnt. Saken hang også sammen med en annen kompensasjonsavtale mellom partene, en avtale som først kom på plass høsten 1996. Thor Christensen har ikke utvist passivitet. Foreldelsesfrist kan tidligst begynne å løpe fra 2 eller 10 september 1993, da det etter ankende parts mening ble inngått avtale mellom partene, og i verste fall ikke før 27 juli 1993, dersom avtale ble inngått alt da. Det er ingen formkrav til fristavbrudd for løsningsrett, en erklæring fra Thor Christensen er nok. Fristen etter lov om løysingsrettar, som det er vist til fra ankemotparten, gjelder kun fast eiendom. Den rettspraksis som foreligger gjelder selskapsforhold, hvor det stilles strengere krav enn mellom private aksjonærer. Stevning ble inngitt i tide.

Ankemotparten, Jorunn Christensen, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Det spørsmål saken gjelder er om Thor Christensen har rett til å løse ut Jorunn Christensens aksjer etter besteforeldrenes testament av 1964.

Thor Christensen har bevisbyrden for at løsningsrett foreligger. Det krever bevis for at aksjene var på besteforeldrenes hånd da testamentet ble skrevet, fordi de bare kunne bestemme over eiendeler de da hadde rådighet over. De dokumenter som foreligger viser imidlertid at aksjene var solgt til Lars Christensen jf og Søren L Christensen - og betalt for - før lengstlevende forelder døde. Eventuelt skjedde dette ved gavesalg, dersom retten skulle komme til at det ikke ble betalt for aksjene. Overdragelsene av aksjene var ikke proforma, selv om det eventuelt ble gjort grep for å unngå arveavgift og skatt, og heller ikke fordi moren fortsatt ville få utbyttet av aksjene også etter at sønnenes gjeld eventuelt var betalt, jf føderåd. Foreldrene oppnådde det de ville, at sønnene Lars Christensen jr og Søren L Christensen overtok aksjene og drev forretningen videre. Alle, myndighetene og de øvrige søsken, har i alle år akseptert at Lars Christensen jr og Søren L Christensen kjøpte og eide aksjene.

Videre må det bevises at Thor Christensen ble gitt løsningsrett. Det er han ikke gitt, verken ved det første testamentet eller ved tilleggstestamentet. Løsningsrett er der kun gitt til Lars Christensen jr og Søren L Christensen. Søren L Christensen har ikke senere akseptert tilsvarende løsningsrett for Thor Christensen. Besteforeldrenes ønske om på lengre sikt å holde selskapene innen familien ble dekket gjennom endring av vedtektene.

Dersom aksjene var overført til Søren L Christensen, må det bevises at han har akseptert løsningsrett som en kontraktsforpliktelse. Også da må det bevises at Thor Christensen er utpekt, og at det er en løsningssituasjon.

Søren L Christensen hadde betalt for aksjene. Det var ingen restgjeld da lengstlevende forelder døde. Han benyttet seg derfor ikke av tilleggstestamentets bestemmelse.

Søren L Christensens testament, som innsetter Jorunn Christensen som enearving, gir ingen særretter for Thor Christensen. Det er for øvrig ikke sannsynliggjort at Søren ikke var kjent med vedtektene av 1978 da han skrev sitt testament. I alle fall var han kjent med dem til slik tid at han i så fall eventuelt kunne ha endret sitt testament.

Tilleggstestamentets løsningsbestemmelser må i alle fall være bortfalt. Det er gått 30 år og selskapet er nå et helt annet enn på besteforeldrenes tid. De opprinnelige selskaper og rederiet er i praksis borte. Løsning nå vil ikke være i samsvar med besteforeldrenes mening. Det vises til arveloven §65 og aksjeloven §3-3.

Dersom retten skulle komme til at det er en løsningsrett for Thor Christensen, må denne stå tilbake for den løsningsrett som senere er fastsatt i vedtektene. Vedtektsendringen ble vedtatt av Lars Christensen jr og Søren L Christensen, som eide alle aksjene, og satte derfor strek over det som var skrevet i testament.

Hvis tilleggstestamentet har andre bestemmelser, så må disse ses som vedtekter. Aksjeloven §3-3 må da føre til at bestemmelsene tilsidesettes.

Skulle løsningsrett være bevist kreves det i tillegg at løsningskrav er fremsatt i tide. Slikt krav må fremsettes innen rimelig tid, som må være 6 - 12 måneder, ellers bortfaller løsningsretten. Utgangspunktet er 15 mars 1993, da Jorunn Christensen ble eier av aksjene. Krav om løsning ble først fremsatt i brev av 25 april 1996, og fristen brytes først ved stevningen av 21 juni 1996. Det er for sent etter de ulovfestede preklusjonsregler, som alltid er kortere enn foreldelseslovens regler, jf streng rettspraksis. Det er også etter treårsfristen i foreldelsesloven. Det vises også til at varsel ble gitt ved styreformannens brev av 14 juli 1993, et varsel som skjerper kravet med hensyn til "rimelig tid". Det vises også til korte frister i lov om løysingsrettar §12 og i aksjeloven §3-3.

Det er ikke avtalt noen forlenget foreldelsesfrist. Den avtale som ble inngått, gjaldt kun tomånedersfristen for løsning etter vedtektene, som ble forlenget til 9 november 1993. Alternativt har partene snakket forbi hverandre, slik at det ikke foreligger noen avtale om forlengelse av foreldelsesfrist. En avtale om forlenget foreldelsesfrist ville også vært i strid med preseptorisk regel i foreldelsesloven §28. Aksjelovens bestemmelse i §3-3 er også streng.

Løsning etter likningsverdi gir testamentet ikke åpning for. Retten kan heller ikke fastsette verdien etter skjønn, det er det som eventuelt skal avgjøres i den saken som er satt i bero i byretten. Noen konsumprisjustering er det ikke rettslig grunnlag for. Testamentet gir kun anvisning på løsning til 10 000 kroner pr aksje.

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som byretten.

Lagmannsretten behandler først spørsmålet om innløsningskravet er fremsatt for sent.

Det tas først standpunkt til spørsmålet om det ble avtalt en tidsubegrenset suspensjon av foreldelsesfrist for løsning etter tilleggstestamentet. Lagmannsretten har, som byretten, kommet til at det eventuelt var 2måneders fristen etter vedtektene som det ble gjort noen avtale om, og slutter seg til det byretten har uttalt om dette. For anvendelse av eventuell løsningsrett etter testamentet, gjelder således vanlige regler om foreldelse, lovfestede og ulovfestede.

Kravet om innløsning ble først tatt opp av Thor Christensens advokat, Lars A Christensen, i brev av 9 juli 1993. Det ble ført drøftinger, uten at partene kom frem til løsning. I brev av 16 mars 1994 ba advokat Christian B Herlofson, på vegne av Jorunn Christensen, om at Thor Christensen tok standpunkt til om "saken vil bli forfulgt". Dette kom det ikke svar på, og kravet ble først tatt opp i brev av 25 april 1996 fra advokat Sverre André Holm før stevning ble tatt ut 21 juni 1996.

Det kunne være spørsmål om kravet om innløsning ble reist innen rimelig tid etter den tid Jorunn Christensen overtok aksjene, ved Søren L Christensens død 15 mars 1993. Det var imidlertid gode grunner for at det tok noen tid etter dødsfallet før spørsmålet ble tatt opp, ikke minst hensynet til Jorunn Christensens situasjon og depresjon. Det må også kunne legges vekt på at det foregikk forhandlinger mellom partenes advokater. Lagmannsretten har derfor, som byretten, kommet til at fristen for foreldelse først begynte å løpe fra advokat Herlofsons brev av 16 mars 1994.

For det aktivitetsnivå som måtte kunne forventes, viser lagmannsretten også til advokat Herlofsons brev av 30 november 1993 til advokat Christensen, hvor det blant annet står:

Som påpekt i vårt møte og som også nevnt for Thor Christensen vil jeg på Jorunn Christensens vegne be om at det snarest tas et standpunkt til om man vil forfølge rettslig krav om å løse aksjene på grunnlag av tilleggstestamentet og de synspunkter som er tilkjennegitt i Deres brev av 1.9.d.å. og ytterligere bekreftet i vårt møte. De nevnte for meg at De skulle ha et møte med Thor Christiansen.

Jeg forventer å høre fra Dem umiddelbart etter at De har hatt møte og det er besluttet hvilke eventuelle skritt som vil bli truffet.

Det har i rettspraksis vært stilt strenge krav, jf Rt-1938-374 og Rt-1949-737. Noe mindre strenge krav må antakelig stilles i nærværende sak, men lagmannsretten har likevel kommet til at det her er utvist passivitet i for lang tid. Lagmannsretten er derfor enig med byretten i at det er for sent når kravet først ble tatt opp i brev og ved stevning over to år etter advokat Herlofsons brev av 16 mars 1994 og at Thor Christensen ved passivitet har forspilt sin eventuelle løsningsrett etter tilleggstestamentet.

Etter det resultat lagmannsretten har kommet til i foreldelsesspørsmålet, er det ikke nødvendig for retten å behandle de øvrige anførsler i saken.

Byrettens dom stadfestes etter dette i sin helhet, idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse.

Anken har vært forgjeves og Thor Christensen må, etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, erstatte ankemotparten hennes saksomkostninger. Omkostningene er oppgitt til 285.162,50 kroner, hvorav 282.662,50 er salær. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn for saksomkostningsbeløpet.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Thor Christensen til Jorunn Christensen 285.162,50 - tohundreogåttifemtusenethundreogsekstito50/100 - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse med tillegg av 12 % rente p a fra forfall til betaling skjer.