Hopp til innhold

LB-1997-397

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1997-02-19
Publisert: LB-1997-00397
Stikkord: Sivilprosess, Rettslig interesse
Sammendrag:
Saksgang: Drammen byrett Nr. 96-00906 A - Borgarting lagmannsrett LB-1997-00397 K - Høyesterett HR-1997-00207K .
Parter: Kjærende part: Ticon AS (Prosessfullmektig: Advokat Fred Arne Gade). Kjæremotpart: Gjensidige Kredittforsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Jarbo).
Forfatter: Lagmann Christian Borchsenius. lagdommer Hans Petter Lundgaard. Lagdommer Jan Hein Eriksen
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §54, §172, §174, §180, §58, §67


Gjensidige Kredittforsikring AS tok 29 mai 1996 ut stevning til Drammen byrett mot Ticon AS og K-Finans AS med påstand om at pantobligasjon, tinglyst i august 1983 i gnr 14 bnr 158, 195 og 270, Forus, Stavanger, er effektiv for pålydende kr 1.2 millioner og renter. Obligasjonen var utstedt av Ticon, som senere har overdratt eiendommen til K-Finans.

Ticon påsto i tilsvaret prinsipalt saken avvist i forhold til seg, og viste til at Gjensidige manglet rettslig interesse så lenge Ticon hverken var debitor i henhold til obligasjonen eller eier av eiendommen. Subsidiært hevdet Ticon at obligasjonen ikke var effektiv og skulle vært slettet.

K-Finans påsto frifinnelse, og reiste i tilsvaret regressøksmål mot Ticon med krav om erstatning for samtlige omkostninger i anledning saken. K-Finans erklærte samtidig at selskapet var innforstått med at det som ny eier av eiendommen, heftet med denne i den grad Gjensidige i forhold til Ticon var berettiget til å gjøre krav gjeldende under obligasjonen.

På denne bakgrunn oppfordret byretten, ved brev av 12 august 1996 til advokat Bjørn Jarbo, Gjensidige til å begrense søksmålet til et spørsmål om gyldigheten av Ticons pantstillelse/realkausjon, eventuelt slik at K-Finans erklærer hjelpeintervensjon.

Gjensidige var enig med byretten og endret sin påstand ved prosesskrift av 21 august 1996. Selskapet tok i samsvar med tvistemålsloven §67 forbehold om at heving av saken mellom Gjensidige og K-Finans ikke innebar at kravet ble oppgitt. Da KFinans senere har nektet å samtykke i at søksmålet trekkes uten oppgivelse av Gjensidiges krav, har Gjensidige i prosesskrift av 30 august 1996 valgt å fastholde søksmålet mot K-Finans.

Gjensidige har for byretten nedlagt slik endret påstand:

1. Saken fremmes.

2. Ticon AS skal betale Gjensidige Kredittforsikring AS eller ordre kr 1200000 med tillegg av 16 % rente pa fra 29.5.93 og til betaling skjer.

3. Gjensidige Kredittforsikring AS er berettiget til å realisere pantobligasjon stor kr 1200000 i gnr 14 bnr 158, 195 og 270 med mindre Ticon AS gjør opp i henhold til påstandens punkt 2.

4. Gjensidige Kredittforsikring AS tilkjennes sakens omkostninger.

K-Finans har for byretten nedlagt slik endret påstand:

Hovedsøksmålet

1. K-Finans AS frifinnes.

2. K-Finans AS tilkjennes saksomkostninger.

Regressøksmålet

1. Ticon AS dømmes til å erstatte K-Finans AS' samtlige omkostninger som ikke dekkes av Gjensidige Kredittforsikring AS i anledning nærværende sak.

2. I den grad K-Finans AS blir henvist til å gjøre opp pantobligasjon stor kr 1200000,- i gnr 14 bnr 158, 196 og 270 i Stavanger, trer K-Finans AS inn i Gjensidige Kredittforsikring AS' pengekrav overfor Ticon AS, jf påstandens punkt 1 i hovedsøksmålet.

3. K-Finans AS tilkjennes saksomkostninger.

Ticon har for byretten nedlagt slik endret påstand:

Hovedsøksmålet

1. Saken avvises.

Subsidiært

1. Ticon AS frifinnes.

I begge tilfeller

2. Ticon AS tilkjennes sakens omkostninger fra Gjensidige Kredittforsikring AS tillagt 12 % p.a. rente fra 2 uker etter forkynnelsen av byrettens avgjørelse.

Regressøksmålet

1. Saken avvises.

2. Ticon AS tilkjennes sakens omkostninger fra K-Finans AS tillagt 12 % p.a. rente fra 2 uker etter forkynnelsen av avvisningskjennelsen.

Drammen byrett avsa kjennelse 3 januar 1997 med slik slutning:

1. Krav om avvisning av hovedsøksmålet tas ikke til følge.

2. Regressøksmålet avvises forsåvidt gjelder det krav som fremgår av påstandens post 1. Krav om avvisning av det krav som fremgår av påstandens post 2 tas ikke til følge.

2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til hovedsaken.

Ticon har i rett tid påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett og har nedlagt slik påstand:

1. Gjensidige Kredittforsikring AS' søksmål mot Ticon AS avvises for så vidt gjelder påstanden i prosesskrift av 30 august 1996 pkt 3.

2. Ticon AS tilkjennes saksomkostninger for by- og lagmannsrett med kroner 26.500 tillagt rettens gebyr for dette kjæremålet og 12 % p.a. rente fra 14 dager etter forkynnelsen av kjennelsen til betaling skjer.

Kjæremålstilsvar er ikke inngitt.

Den kjærende part, Ticon AS, gjør gjeldende at byrettens rettsanvendelse er uriktig. Byretten skulle avvist Gjensidiges påstand punkt 3 i hovedsøksmålet, jf punkt 1 i slutningen i kjennelsen.

Ticon er enig med byretten i at det er avgjørende for realisasjonsadgangen, at pantobligasjonen er gyldig stiftet og hefter på eiendommmen. Hvorvidt den er gyldig mellom Gjensidige og Ticon er et prejudisielt spørsmål for avgjørelsen av realisasjonsadgangen overfor nåværende eier av eiendommen, KFinans. Det er ikke adgang til å reise særskilt søksmål om et prejudisielt rettsforhold.

Det foreligger to selvstendige grunnlag for å avvise Gjensidiges søksmål mot Ticon hva angår spørsmålet om realkausjon. For det første mangler såkalt passiv søksmålskompetanse, Ticon er feil saksøkt. For det andre innebærer Gjensidiges påstand i punkt 3 krav om dom mot Ticon for et prejudisielt rettsforhold.

Reelle hensyn tilsier avvisning i forhold til Ticon. Gjensidige har ingen praktisk interesse i å få dom for kravet, og det fremgår ikke av byrettens kjennelse at en dom på dette punkt vil få noen betydning for Ticon og Gjensidige. Ticon kan ikke motsette seg at Gjensidige realiserer eiendommen ved tvangssalg, og Gjensidige kan da ikke ha noen rettslig interesse i en dom overfor Ticon i samsvar med påstanden.

Gjensidige må fremme fastsettelsessøksmålet vedrørende panteheftelsens gyldighet mot K-Finans som innehaver av eiendommen, og bare mot dette selskap. Det fremgår forutsetningsvis av tvistemålsloven §58 nr 1 at det ikke kan reises søksmål om et prejudisielt rettsforhold.

Det er vist til Skoghøy, Emner fra sivilprosessen 1995 188-189 og 197, Hov, Rettergang i sivile saker 1994 152-153 og 177, Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, bind I side 130 og Rt-1996-330.

Om Ticon får medhold i kjæremålet, er det mest hensiktsmessig at det treffes en saksomkostningsavgjørelse for avvisningsspørsmålet.

Lagmannsretten har kommet til et annet resultat enn byretten.

Det bemerkes at Ticon for byretten påsto avvisning av både punkt 2 og 3 i Gjensidiges påstand uten å få medhold, men at kjæremålet er begrenset til å gjelde avvisning av punkt 3.

Byrettens kjennelse innebærer dermed at Gjensidiges påstand, punkt 2, om at Ticon skal betale det underliggende krav, skal fremmes. I fullbyrdelsessøksmålet mot Ticon vil Gjensidige kunne få prøvet alle sider ved spørsmålet om gyldigheten av gjeldsstiftelsen. Det kan da etter lagmannsrettens mening ikke være grunnlag for å nedlegge særskilt påstand om fastsettelsesdom for å få fastslått at ett av vilkårene for betalingsplikten, nemlig gyldigheten av pantsettelsen/realkausjonen, er oppfylt.

Dersom en fastsettelsesdom i forhold til Ticon vil kunne ha betydning for Gjensidiges aktuelle rettsstilling overfor K-Finans, som har overtatt den pantsatte eiendom, vil dette kunne gi grunnlag for å fremme søksmålet. Det var dette byretten la opp til ved sitt utspill 12 august 1996, men som KFinans nektet å samtykke i. Det er da ikke lenger tilstrekkelig at Gjensidige pretenderer at fastsettelsesdom i forhold til Ticon vil kunne ha betydning for Gjensidiges rettsstilling ovenfor K-Finans. Dette må i tilfelle sannsynliggjøres.

Lagmannsretten bemerker at en fastsettelsesdom i Gjensidiges favør i forhold til Ticon ikke vil innebære noen rettskraftig avgjørelse i forholdet mellom Gjensidige og K-Finans. Spørsmålet om gyldigheten av pantsettelsen vil kunne prøves i søksmålet mellom Gjensidige og K-Finans.

Lagmannsretten finner etter dette at det ikke er påvist at den fastsettelsesdom som er påstått (jf Gjensidiges påstand pkt 3), vil kunne ha betydning for Gjensidiges forhold til K-Finans.

Ticons påstand, punkt 1, skal etter dette tas til følge.

Saken er for byretten dels vunnet dels tapt, og partene bør bære sine egne saksomkostninger i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd. Kjæremålet har ført frem, og Ticon bør tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd. Prosessfullmektigen har oppgitt omkostningene for lagmannsretten til kr 6.500 hvortil kommer gebyr kr 3030, ialt kr 9530. Omkostningene fastsettes i samsvar med oppgaven.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

1. Gjensidige Kredittforsikring AS' søksmål mot Ticon AS avvises for så vidt gjelder påstanden punkt 3.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Gjensidige Kredittforsikring AS 9.530 - nitusenfemhundreogtretti - kroner til Ticon AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.