LB-1997-5
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-06 |
| Publisert: | LB-1997-00005 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Arrest, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr. 96-02277 D - Borgarting lagmannsrett LB-1997-00005K. |
| Parter: | Kjærende part: Arne Flaten (Prosessfullmektig: Advokat Per Trygve Sekse). Kjæremotpart: Moen & Haugom DA (Prosessfullmektig: Advokat Even Sveen). |
| Forfatter: | Lagdommer Wilhelm Omsted. Lagdommer Erik Melander. Lagdommer Jan Hein Eriksen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §181, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §3-4, §180, §14-6 |
Saken gjelder kjæremål over namsrettens omkostningsavgjørelse i arrestsak.
Moen & Haugom DA var engasjert til å utføre entreprenørarbeider på en eiendom i Asker. Entreprenøren mente at dets fakturaer i forbindelse med arbeidene ikke ble honorert ved forfall, og fremsatte arrestbegjæring mot bl a Konsulent og Utleie AS og Arne Flaten ved Asker og Bærum namsrett. Namsretten avsa etter muntlig forhandling kjennelse med slik slutning:
1. Saken heves forsåvidt gjelder saksøkte nr. 3 Alice Lundes dødsbo.
2. Begjæring om arrest tas ikke tilfølge.
3. Moen & Haugom DA dømmes til å betale saksomkostninger innen 2 - to - uker fra forkynnelsen til Arne Flaten med kr 2.000 - kronertotusen - og til Konsulent og Utleie AS med kr 15.000 - kronerfemtentusen.
Namsretten kom til at Moen & Haugom DA ikke hadde sannsynliggjort en sikringsgrunn, hverken i forhold til Konsulent og Utleie AS eller til Arne Flaten, jf tvangsloven §14-6. Disse saksøkte ble tilkjent sakens omkostninger for namsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Namsretten fant at Flatens omkostningskrav, som utgjorde kr 20 500 hvorav kr 18 500 var salær, måtte reduseres, jf tvistemålsloven §176. Om saksforholdet vises det ellers til namsrettens kjennelse og lagmannsrettens fremstilling i det følgende.
Arne Flaten har i rett tid påkjært namsrettens omkostningsavgjørelse, slutningens punkt 3, så langt den avgjør Flatens omkostningskrav for namsretten. Flaten har i kjæremålet lagt ned slik påstand:
1. Namsrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves og henvises til namsretten for fortsatt behandling hva angår forholdet mellom Moen & Haugom AS og Arne Flaten.
2. Den kjærende part tilkjennes fulle saksomkostninger.
Asker og Bærum namsrett lot ved en feil kjæremålet forkynne for Konsulent og Utleie AS, som ikke var gjort til motpart i Flatens kjæremål. Det innkom et prosesskrift fra Konsulent og Utleie AS, men lagmannsretten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på det. Flatens kjæremål retter seg ikke mot Konsulent og Utleie AS.
Moen & Haugom DA har tatt til gjenmæle i kjæremålet fra Flaten. Entreprenørselskapet har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
Kjæremålet tas ikke til følge, og kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger.
Arne Flatens anførsler for lagmannsretten kan sammenfattes slik:
Namsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Namsretten har uriktig lagt til grunn at det var unødvendig at Flaten og Konsulent og Utleie AS hadde hver sin prosessfullmektig for namsretten. Spørsmålet om det var nødvendig for disse saksøkte å ha hver sin prosessfullmektig, ble ikke berørt i forhandlingene for namsretten. Saksøkeren, Moen & Haugom DA, hadde ikke bemerkninger til det, heller ikke til størrelsen på disse saksøktes omkostningskrav. Derfor hadde ikke Flaten oppfordring til å uttale seg om spørsmålet under forhandlingene for namsretten.
Flaten anfører at det var nødvendig for ham å være representert ved prosessfullmektig for namsretten. Moen & Haugom DA hadde fremsatt to betalingskrav mot ham, med referanse til arbeid på Flatens privatbolig. Flatens tilbakeholds- og motkrav hadde ikke noe med Konsulent og Utleie AS å gjøre. Dessuten hadde entreprenøren som arrestgrunn fremsatt harde beskyldninger mot Flaten personlig, som det var nødvendig for ham å tilbakevise. Det ville etter Flatens syn vært høyst unaturlig om han skulle be Konsulent og Utleie AS og dets prosessfullmektig om å ivareta hans interesser vedrørende slike beskyldninger.
Flatens prosessfullmektig for namsretten har vært hans faste juridiske rådgiver de siste år. Selv var Flaten i utlandet da namsretten avholdt muntlig forhandling. Flatens søknad om utsettelse førte ikke frem. Han vurderte det da slik at det var av vesentlig betydning for ham å la seg representere ved prosessfullmektigen i namsretten, idet denne hadde god kjennskap til problemstillingene rundt konkursen i Arne Flaten AS. Beskyldningene fra Moen & Haugom DA vedrørte særlig denne konkursen.
Flaten viser til at tvistemålsloven system bl a bygger på en forutsetning om fritt advokatvalg. Denne forutsetning kan ikke - indirekte - uthules ved rettens omkostningsavgjørelser, uten at parten en gang får anledning til å uttale seg om det før avgjørelse treffes. Det vises til avgjørelsen i Rt-1984-958.
Moen & Haugom DA henholder seg til namsrettens omkostningsavgjørelse, og bestrider at den er i strid med loven. For lagmannsretten har entreprenørselskapet særlig anført:
I forbindelse med den muntlige forhandling for namsretten ble det erkjent fra Flatens og Konsulent og Utleie AS's side at entreprenørarbeidene var utført med utgangspunkt i en og samme kontrakt. Den reelle økonomiske interesse i prosjektet var likt fordelt mellom Flaten og Konsulent og Utleie AS. Den omstendighet at begge var representert med prosessfullmektig for namsretten, kan ha vært utslag av et ønske om å konstruere et skille mellom disse saksøkte.
Under enhver omstendighet er det ikke noe å bemerke til namsrettens begrunnelse for omkostningsavgjørelsen.
Lagmannsretten skal bemerke:
Kjæremålet gjelder namsrettens omkostningsavgjørelse, og lagmannsrettens kompetanse er da begrenset til spørsmålet om omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Tvistemålsloven omkostningsregler kommer til anvendelse i dette tilfellet, jf bestemmelsen i tvangsloven §3-4.
Namsretten kom til at Moen & Haugom DA hadde tapt saken fullstendig, og at entreprenørselskapet av den grunn burde betale sakens omkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Utgangspunktet i loven er da at Arne Flaten har krav på å bli tilkjent fulle saksomkostninger for namsretten. Namsretten fant imidlertid at Flatens prosessfullmektigs omkostningsoppgave måtte reduseres etter regelen i tvistemålsloven §176 første ledd første punktum. Om dette heter det i namsrettens kjennelse bl a:
Retten finner i det foreliggende tilfelle at det har vært unødvendig for de to saksøkte å være representert med to forskjellige advokater.
Det vises til hva som foran er nevnt om at den reelle økonomiske interesse i eiendommen som er begjært benyttet som arrestobjekt, har ligget hos begge de saksøkte. Dertil kommer at det påståtte arrestbeløp for Flaten har vært relativt lite. Selv om det særskilt er anført for hans vedkommende, finner ikke retten at det kan ha vært nødvendig å ha advokat fra Sandnes for å behandle saken. Dette kunne like gjerne ha skjedd via KUAS egen advokat. Retten finner at eventuelle tilleggssalær ved en slik behandling, kan settes til kr 2000. Meromkostningene må
Flaten selv finne seg i å dekke.
Det følger av dette at det etter namsrettens syn var unødvendig for Flaten å engasjere egen prosessfullmektig i saken. Lagmannsretten er enig med Flaten i at namsretten dermed grep inn i hans rett til fritt å velge prosessfullmektig. Det følger av alminnelige prosessgrunnsetninger at Flaten da skulle fått anledning til å uttale seg før namsretten traff omkostningsavgjørelsen. Lagmannsretten legger til grunn at Flaten ikke fikk en slik anledning til å uttale seg, og at det heller ikke under forhandlingene for namsretten ble reist spørsmål fra saksøkersiden - eller fra dommeren - om nødvendigheten av at Flaten møtte ved sin prosessfullmektig. Det følger av dette at namsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven, jf avgjørelsen i Rt-1984-956. Lagmannsretten vil føye til at det generelt bør utvises en viss varsomhet med å redusere omkostningskrav i saker vedrørende midlertidig sikring etter tvangsloven, med den begrunnelse at parten ikke har hatt behov for egen prosessfullmektig.
Etter dette må namsrettens omkostningsavgjørelse oppheves så langt den er påkjært, og henvises til namsretten til fortsatt behandling.
Kjæremålet har ført frem. Moen & Haugom DA bør betale Arne Flatens omkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd jf §180 annet ledd. Omkostningene settes passende til kr 3 000 inklusive gebyr.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Namsrettens kjennelse, slutningens punkt 3, oppheves så langt den er påkjært og henvises til fortsatt behandling i namsretten.
2. Moen & Haugom DA dømmes til å betale Arne Flatens omkostninger for lagmannsretten med 3 000 - tretusen - kroner.
Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelse av denne kjennelse.