LB-1997-661
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-19 |
| Publisert: | LB-1997-00661 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Halden forhørsrett Nr. 96-575 F - Borgarting lagmannsrett LB-1997-00661 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer: Adv. Fredrik Sverdrup Lorentzen). |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §344, §437 |
Halden forhørsrett avsa dom den 12 desember 1996 med slik domsslutning. A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og andre ledd, jf femte ledd, til en straff av fengsel i 1 - et - år og 4 - fire - måneder.
Til fradrag i straffen går 64 - sekstifire - dager for utholdt varetekt.
Om det nærmere saksforhold vises til forhørsrettens dom og lagmannsrettens merknader nedenfor.
A, som er svensk statsborger, ugift med forsørgelsesbyrde overfor ett barn, uten fast arbeid, inntekt eller formue, har erklært anke over dommen. Anken gjelder straffutmålingen, Ved beslutning av 20 februar 1997 henviste lagmannsretten anken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt 19 juni 1997 i Fredrikstad byrett. Domfelte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren gjør gjeldende at rettspraksis tilsier mildere straff enn det forhørsretten utmålte.
Ut fra den mengde amfetainin som domfelte, innførte, skulle straffen vært vesentlig lavere. I denne forbindelse er vist til Agder lagmannsretts dom av 27 april 1993, Rt-1995-636, Rt-1994-1676, Rt-1990-396, Rt-1984-1512 og Agder lagmannsretts dom av 30 november 1995. Det er også vist til at domfelte ikke lenger bruker narkotika og at han befinner seg i en rehabiliteringssituasjon. Videre er det pekt på at domfelte har sittet i varetekt i 253 dager.
Forsvareren la ned slik påstand: A behandles på mildeste måte.
Aktor hevder at den idømte straff er i samsvar med rettspraksis og har bl a vist til Rt-1986-876, Rt-1990-396 og Rt-1991-1539.
Aktor la ned slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn.
Lagmannsretten er kommet til at anken må bli å forkaste og skal bemerke:
Domfelte er funnet skyldig i innførsel den 10 oktober 1996 fra Sverige til Norge av 74,764 gram amfitamin med en renhetsgrad på ca 60%. I henhold til domfeltes egen forklaring hadde han samme dag kjøpt amfetaminen for kr 12.000 i Gøteborg. Innkjøpet ble finansiert ved hjelp av et pengebeløp på kr 39.000 som domfelte to dager tidligere vekslet fra norsk til svensk valuta. Amfetaminen ble fordelt i to poser på henholdsvis 50 og 25 gram, og domfelte gjemte posene i trusen før han startet turen til Oslo i en bil ført av en person som senere ikke har vært trukket inn i straffesaken. Ifølge domfelte skulle ca 30 gram gis til en venn ved ankomst til Oslo. Av de resterende skulle han i hvert fall beholde 20 gram til eget bruk idet han på denne tiden kunne bruke opptil 2 gram pr døgn.
Bilen ble stanset for kontroll på Svinesund. På vei fra bilen kastet domfelte fra seg den ene posen. Dette ble oppdaget. Domfelte erkjente forholdet og tok også frem den andre posen.
Forhørsretten satte fengselsstraffen til i år og 4 måneder. Lagmannsretten finner at en slik straff samsvarer relativt godt med etablert straffenivå for innførsel av ca 75 gram amfetamin når en også tar hensyn til domfeltes individuelle forhold, samt de skjerpende og formildende momenter som konkret gjør seg gjeldende.
Som påpekt av forhørsretten gjelder innførselen et ikke ubetydelig kvantum amfetamin som ville kunne medføre en vesentlig spredningsfare. Av almenpreventive grunner er det nødvendig å reagere relativt strengt overfor en slik handling. I straffeskjerpende retning teller også den omstendighet at domfelle er straffedømt en lang rekke ganger i Sverige, hvorav flere dommer gjelder narkotikalovbrudd. Straffen etter den siste dommen utholdt domfelte frem til 29 april 1996 da han ble løslatt med resttid 4 måneder og ett års prøvetid. Lovbruddet i nærværende sak er således, begått i prøvetiden etter denne løslatelsen.
I formildende retning legger retten en viss, om enn begrenset vekt på at domfelte etter hvert har fått en forholdsvis lang varetektsperiode. Sett hen til sakens art og den omstendighet at domfelte nyttet rettsmiddel, er varetektstiden likevel ikke påfallende lang. Domfelte kunne for øvrig ha søkt om overføring til foregrepet soning selv om han som utenlandsk statsborger trolig vil undergis noe andre soningsvilkår enn norske borgere.
Lagmannsretten kan ikke se at det er grunn til å betone at domfelte avga en uforbeholdentilståelse, og at han nå har sluttet å bruke narkotika, samt befinner seg i en rehabiliteringssituasJon. Tilståelsen var en konsekvens av beslagleggelsen på Svinesund, og domfelte har f eks ikke villet gi nærmere opplysninger om hvem han skulle levere noe av partiet til. At han for tiden ikke bruker narkotika og at han ønsker å skaffe seg arbeid/utdannelse ved løslatelsen er positivt, men kan ikke godtgjøre at domfelte har påbegynt en reell rehabiliteringsprosess.
Etter en totalvurdering finner lagmannsretten at det ikke er noe påtakelig misforhold mellom den straffbare handling og den straff som forhørsretten har fastsatt, jf strpl §344. Anken blir derfor å forkaste.
Til fradrag i straffen går til sammen 253 dager for utholdt varetektsfengsel frem til og med dagen for avsigelsen av lagmannsrettens dom.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om at domfelte skal ilegges saksomkostninger. Ut fra siktedes nåværende økonomiske situasjon, vil han ikke bli ilagt omkostninger, jr strpl §437, tredje ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. Til fradrag i straffen går 253 - tohundreogfemtitre - dager for utholdt varetektsfengsel.
3. Saksomkostninger ilegges ikke.