LB-1998-1152
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-07-07 |
| Publisert: | LB-1998-01152 |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotikainnførsel |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 97-05323 M/58 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01152 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politiadvokat Anne Marstrander) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Ole Petter Drevland), 2. B (Forsvarer: Advokat John Christian Elden). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Hein Eriksen, formann. Lagdommer Anne Ellen Fossum. Byrettsdommer Nils Vegard. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §12, §317, §34, §35, §62 |
Ved tiltalebeslutning av 11 juli 1997 utferdiget av statsadvokatene i Oslo ble A og B satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
I Straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd
For ulovlig å ha innført narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I tidsrommet desember 1995 til februar 1996 i Norge og/eller fra utlandet, organiserte han ved en eller flere anledninger innførsel av et betydelig kvantum heroin fra Tyskland til Norge. Siste gang var 27 februar 1996 da D fra Tyskland via Danmark, om bord på ferge fra Fredrikshavn til Moss innførte 9.927 gram heroin skjult i baksetet på en Audi personbil med tysk kjennemerke - - -.
IV Straffeloven §317 første og tredje ledd
For å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en narkotikaforbrytelse eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen og heleriet anses som grovt særlig fordi det legges vekt på art og mengde av det stoff utbyttet knytter seg til.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
B
3. I perioden desember 1995 til februar 1996 sannsynligvis fra utlandet, organiserte han i Oslo overlevering av et betydelig beløp kontante penger til C som han forstod var utbytte fra omsetning av narkotika, sannsynligvis heroin, eller betaling for ervervet heroin. Av pengene beholdt C til sammen minst kr. 70.000, og overleverte det resterende til D for transport til Tyskland.
Tiltalen er tatt ut etter ordre fra riksadvokaten.
I sak mot de tiltalte og deres medtiltalte D, E, C og F avsa Oslo byrett dom 9 januar 1998 med slik domsslutning:
1. D, født xx.xx.67, dømmes for overtredelse av strl. §162, første ledd og tredje ledd, 1. straffalternativ, jf. femte ledd og strl. §317, første og tredje ledd, alt sammenholdt med strl. §62, første ledd, til en straff av fengsel i 8 åtte år, med fradrag av 683 sekshundreogåttitre dager for utholdt varetekt (født xx.xx.98). Saksomkostninger idømmes ikke.
I medhold av strl. §34 fg. inndras til fordel for statskassen hos D 50 000 femtitusen kroner.
2. E, født xx.xx.50, dømmes for overtredelse av strl. §162, første og fjerde ledd, jf. femte ledd til en straff av fengsel i 2 to år, som anses sonet ved utholdt varetekt med 683 sekshundreogåttitre dager (født xx.xx.98). Saksomkostninger idømmes ikke.
I medhold av strl. §35, annet og tredje ledd fg. inndras til fordel for statskassen hos E, født xx.xx.50, 20 000 tjuetusen kroner. Motorvogn Audi personbil med tysk kjennemerke - - - hefter som sikkerhet for inndragningsbeløpet.
3. C, født xx.xx.71, dømmes for overtredelse av strl. §162, første ledd og tredje ledd, 1. straffalternativ jf. femte ledd og strl. §317, første og tredje ledd alt sammenholdt med strl. §62, første ledd, til en straff av fengsel i 12 tolv år, med fradrag av 683 sekshundreogåttitre dager for utholdt varetekt (født xx.xx.98). Saksomkostninger idømmes ikke.
I medhold av strl. §34 fg. inndras til fordel for statskassen hos C, født xx.xx.71, 70.000 syttitusen kroner.
4. F, født xx.xx.77, frifinnes.
5. A, født xx.xx.67, dømmes for overtredelse av strl. §162, første ledd og tredje ledd, 1. straffalternativ, jf femte ledd til en straff av fengsel i 13 tretten år og 6 seks måneder, med fradrag av 652 sekshundreogfemtito dager for utholdt varetekt (født xx.xx.98). Strl. §12, siste ledd er gitt anvendelse. Saksomkostninger idømmes ikke.
6. B, født xx.xx.70, dømmes for overtredelse av strl. §162, første ledd og tredje ledd, 1. straffalternativ, jf. femte ledd og strl. §317, første og tredje ledd, alt sammenholdt med strl. §62, første ledd, til en straff av fengsel i 14 fjorten år, med fradrag av 411 -firehundreogelleve- dager for utholdt varetekt (født xx.xx.98). Strl. §12, siste ledd er gitt anvendelse. Saksomkostninger idømmes ikke.
Om det nærmere saksforhold og de tiltaltes personlige forhold vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger i det følgende.
A og B påanket dommen i sin helhet, mens påtalemyndigheten anket over straffutmålingen for begge de tiltalte. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 17 april 1998 ble de tiltaltes anker henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 28 juni til 6 juli 1999. Det ble avhørt 20 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten er overensstemmende med tiltalebeslutningen forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål vedrørende A, som begge er besvart med ja. Lagretten er videre forelagt to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål vedrørende B, og har besvart ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål med ja og ett hovedspørsmål med nei. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
A og B blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd jf femte ledd. B blir å frifinne for overtredelse av straffeloven §317 første og tredje ledd jf tiltalebeslutningen post IV c.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om fengsel i 15 år for A og 21 år for B.
Forsvarerne har bedt om at de tiltalte anses på mildeste måte.
I forbindelse med straffutmålingen legger lagmannsretten følgende saksforhold til grunn:
De tiltalte har hatt kontakt med en internasjonal organisasjon som har innført heroin fra Europa til Norge. Etter de opplysninger som er fremkommet under ankeforhandlingen, har hovedmennene blant annet hatt tilhold i Teplice i Tsjekkia og Hannover i Tyskland.
I det tidsrom tiltalebeslutningen gjelder, organiserte A tre turer fra Hannover til Norge hvor hans ektefelle D og deres fire år gamle sønn deltok. To av turene gjaldt innførsel av heroin og omfattes av tiltalebeslutningen post I.
I desember 1995 gikk turen fra Hannover til Flensburg med en bil som ved anledningen ble ført av G. Med i bilen var også hans ektefelle, H, og deres mindreårige datter samt D og hennes sønn. G forlot bilen i Flensburg og returnerte til Hannover. En følgebil med I ved rattet og J som passasjer var også med til danskegrensen. Kvinnene og barna fortsatte til Frederikshavn, nå med H ved rattet, og derfra med ferge til Moss.
Lagmannsretten legger til grunn at A organiserte turen sammen med G, og at de sørget for at ca 2,5 kg heroin var med i bilen. Underveis og etter ankomst til Norge ble kvinnene ved hyppige telefonsamtaler med ektefellene i Hannover instruert om hvordan de skulle forholde seg. Etter å ha overnattet to netter i Moss fikk kvinnene etter ytterligere telefonsamtaler med ektefellene i Hannover flere instrukser. Det ble til at de kjørte til en Mc Donalds restaurant på Alnabru hvor D fikk beskjed av sin ektefelle om å låne ut bilnøklene til en person som senere viste seg å være C. Han ankom til restauranten og lånte nøklene som han senere kom tilbake med. Kvinnene fikk deretter beskjed av ektefellene om å kjøre med Hs svoger til deres familie i Oslo. Før de satte seg i bilen, fant D en brun og hard pakke som C ved en feil hadde etterlatt i baksetet. Etter ankomst til Hs familie i Oslo, hvor kvinnene overnattet, hadde D igjen kontakt med sin ektefelle. I samsvar med hans instrukser overleverte hun senere på dagen i restauranten den nevnte pakke til C samtidig som hun fikk overlevert noen pakker som hun senere ga til sin mann i Hannover. Pakkene inneholdt norske penger som A og G vekslet om til ca DM 120 000 i forskjellige tyske banker.
Det heroinpartiet på 9.927 gram som ble innført til Norge 27 februar 1996, var pakket i 20 pakker som A plasserte under baksetet i den personbil som er nevnt i tiltalebeslutningen enten ved besøk med bilen i Teplice 25 februar 1996 eller etter hjemkomst til Hannover natten til 26 februar 1996. Med på turen fra Hannover til Teplice og tilbake var foruten A, hans ektefelle D, deres sønn og bilens eier E. Heroinen ble deretter innført til Norge i den nevnte personbil som ved anledningen ble ført av E med D og hennes sønn som passasjerer. Denne turen gikk fra Hannover om morgenen 26 februar 1996 til Frederikshavn og videre med ferge. Ved ankomst til Moss etter midnatt den 27 februar 1996 ble stoffet avdekket av tollkontrollen og tatt ut av bilen. D sa seg villig til å samarbeide med politiet for å avdekke bakmennene.
Underveis hadde D holdt hyppig telefonkontakt med sin mann i Hannover. Etter at hun var blitt installert på et rom på Quality hotell, Mastemyr, fortsatte hennes telefonkontakt med A, nå i påhør av politiet. A ga først beskjed om at det på ulike tidspunkter skulle komme to menn for å hente henholdsvis 14 og 6 «sko». Senere ble dette endret til at det bare skulle komme en mann. Vedkommende skulle kontakte D på hotellet. Noe senere ringte C til D fra bussholdeplassen ved hotellet. De møttes etter avtale ca kl 1530 på hotellet hvor C fikk overlevert en veske med heroinpartiet. Han ble umiddelbart deretter pågrepet sammen med sin søster, F.
B var oppdragsgiver for C og holdt telefonkontakt med ham fra sin bopel i Makedonia. Ved instrukser til C organiserte B mottaket av heroinen ved begge de nevnte anledninger. C ble videre instruert av B om mottak og viderelevering av kjøpesum til rette vedkommende. Lagmannsretten finner bevist at B kjente til hvilke kvanta heroin som ble levert ved begge anledninger.
Ved straffutmålingen må det legges vekt på at de tiltalte har hatt befatning med en betydelig mengde heroin, i alt nær 12,5 kg. Stoffet hadde en høy renhetsgrad, 60 61 %. Spredningsfaren var meget stor. At politiet hadde hånd om heroinpartiet som ble overlevert 27 februar 1996 til C, kan det i denne forbindelse ikke legges noen vekt på.
Det må videre legges vekt på at opplegget i forbindelse med innførselen har et profesjonelt preg med utstrakt bruk av mobiltelefon for å opprettholde kontakt med kurer og mottaker. For As del er det et skjerpende moment at han har latt sin fire år gamle sønn delta i turene til Norge og Tsjekkia.
De tiltalte har ikke vært villige til å samarbeide med politiet om oppklaring av saken. Hvem som har vært As bakmenn i Tyskland og Tsjekkia lar seg derfor ikke fastslå, men det må i hvert fall legges til grunn at han har hatt en sentral rolle i det etablerte innførselsapparat i Tyskland. B har hatt en meget sentral rolle i det organiserte mottakerapparatet i Norge, og det er foretatt beslag som knytter ham til personer som er domfelt for grove narkotikaforbrytelser. Han styrte som nevnt mottaket fra Makedonia og deltok ikke personlig i avhenting av stoffet.
Lagmannsretten er i tvil om det for Bs vedkommende foreligger «særdeles skjerpende omstendigheter» som kan medføre at annet punktum i straffeloven §162 tredje ledd skal anvendes, slik aktor har påstått. Bestemmelsen er reservert for «de virkelig store bakmenn bak narkotikaomsetning» jf Høyesteretts dom i Rt-1998-2001. Lagmannsretten kan etter bevisførselen ikke se at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at B har hatt en så fremtredende rolle når det gjelder organisering av narkotikaomsetningen som må kreves etter bestemmelsen. Om dette foreligger rimelig tvil som må komme tiltalte til gode.
Den lange tid som har gått mellom de straffbare handlinger og pådømmelsen i lagmannsretten og varetektsfengslingene har liten vekt i forbindelse med straffutmålingen for så grove forbrytelser. Det samme gjelder de psykiske helseproblemer A etter det opplyste er påført under varetektsoppholdet.
I formildende retning vites intet særskilt å bemerke.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at straffen for begge de tiltalte passende kan settes til fengsel i 15 år, som er maksimumstraffen ved overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, første punktum. Det vises i denne forbindelse til Høyesteretts dom i Rt-1995-238 og Rt-1998-2001, som nærværende sak har vesentlige likhetstrekk med, og hvor straffen ble fastsatt i fengsel i 14 og 15 år for tiltalte i en tilnærmet tilsvarende situasjon.
B blir å frifinne for post IV c i tiltalebeslutningen.
A og B tilkommer fradrag for henholdsvis 1196 og 959 dager for utholdt varetektsfengsel.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd første punktum, jf første ledd jf femte ledd til en straff av fengsel i 15 femten år med fradrag av 1196 ettusenetthundreognittiseks dager for utholdt varetektsarrest.
2. B, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd første punktum, jf første ledd jf femte ledd til en straff av fengsel i 15 femten år med fradrag av 959 nihundreogfemtini dager for utholdt varetektsarrest.
3. B frifinnes for post IV c i tiltalebeslutningen.