Hopp til innhold

LB-1998-1313

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1998-05-11
Publisert: LB-1998-01313
Stikkord: Sivilprosess
Sammendrag:
Saksgang: Sarpsborg byrett Nr. 97-00739 A - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01313 K/04
Parter: Kjærende part: Knut A. Eggesvik (Prosessfullmektig: Advokat Jan L. Wang) Kjæremotpart: Stamsaas AS (Prosessfullmektig: Advokat Knut Njøs)
Forfatter: 1. Lagdommer Egil F. Jensen. 2. Lagdommer Magne Spilde. 3. Lagdommer Vibecke Groth
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §176, §181, §180, §384, §403


Saken gjelder kjæremål over omkostningsavgjørelse.

I sak mellom Stamsaas AS som saksøker og Knut A. Eggesvik som saksøkt, avsa Sarpsborg byrett den 18. mars 1998 dom med slik domsslutning:

1. Knut A. Eggesvik frifinnes.

2. Stamsaas AS betaler saksomkostninger til Knut A. Eggesvik med kr 16000,- kronersekstentusen 00/100 innen 14 - fjorten - dager.

Advokat Wang, prosessfullmektig for Eggesvik, hadde inngitt omkostningsoppgave der samlete omkostninger - inkludert salær, reiseutgifter og reisefravær - var oppgitt til kr 22500, mens advokat Njøs, prosessfullmektig for Stamsaas AS krevde kr 18200. Byretten begrunnet omkostningsavgjørelsen på denne måten:

Adv. Njøs har foruten stevning inngitt 3 prosesskrift m/bilag.

Advokat Wang har levert tilsvar. Retten anser at adv. Njøs åpenbart har hatt mest arbeide i saken og setter det beløp Stamsaas må betale i saksomkostninger til Eggesvik til kr 16000,- idet det dette må være tilstrekkelig kompensasjon for forsvarlig ivaretakelse av en såvidt enkel sak.

Om sakens nærmere enkeltheter vises til byrettens dom.

Knut A. Eggesvik har påkjært omkostningsavgjørelsen og i det vesentlige anført:

Hvem som utførte mest arbeid for byretten kan ikke bestemmes ut fra antall prosesskrift alene. For øvrig hadde Eggesviks prosessfullmektig nedlagt en del arbeid før hovedforhandlingen med sikte på å føre et bestemt vitne, som dessverre ikke var villig til å møte for retten. Motpartens prosesskrift måtte dessuten gjennomgås, delvis sammen med Eggesvik. Prosessfullmektigens arbeid for Eggesvik startet opp allerede i februar 1997 da han ble avkrevet kr 75.000 av Stamsaas AS. For Eggesvik som er uføretrygdet, var dette en meget betydelig sak som krevde samvittighetsfull og grundig behandling fra prosessfullmektigens side.

Frem til stevning mottok og gjennomgikk prosessfullmektigen 8 brev og utarbeidet 11 utgående brev. Det ble også foretatt 7 ekspedisjoner. Under hele forberedelsesfasen har det vært fremlagt et stort antall kontrakter og andre dokumenter. At byretten betegnet saken som enkel, må ses på bakgrunn av at den var blitt grundig belyst på forhånd. Det var derimot ikke tilfelle fra starten av, og saken omfattet også diverse tekniske og praktiske spørsmål vedrørende kjøp og salg av bruktbiler. Det var også nødvendig å gjennomgå et stort antall dommer for å danne seg et bilde av rettstilstanden på området.

Hovedforhandlingen varte fra kl. 0930 til 1300, uten lunsjpause. Reisetid mellom Halden og Sarpsborg er noe under 45 minutter, men inklusiv parkerings- og gangtid, må total reise-/fraværstid beregnes til i overkant av en time hver vei. I praksis vil dette si at det medgikk en arbeidsdag til hovedforhandlingen.

Ialt har prosessfullmektigen og hans fullmektig nedlagt arbeid i 20 timer frem til hovedforhandlingen. Hertil kommer 6 timer i forbindelse med hovedforhandlingen. Med en timesats på kr 850, samt reiseutgifter, gir dette kr 22500.

Motpartens prosessfullmektig hadde ikke merknader til oppgaven.

Den kjærende part har nedlagt slik påstand:

1. I Sarpsborg byretts dom av 18. mars 1998 i sak nr. 9700739 A blir saksomkostningsbeløpet til Knut E. Eggesvik i slutningens pkt. 2 å endre fra kr 16.000 -sekstentusenkroner- til kr 22500,-toogtyvetusenfemhundre,-.

2. Stamsaas A/S tilpliktes å dekke Knut Eggesviks omkostninger i kjæremålsaken med kr 1.500 - femtenhundrekroner- med tillegg av rettens behandlingsgebyr.

Stamsaas AS har inngitt tilsvar der det fremgår at kjæremotparten er enig i byrettens omkostningsavgjørelse og slutter seg fullt ut til den vurdering som fremgår av dommen. For øvrig fremholdes i hovedtrekk:

Eventuelt arbeid utført før stevning kan det ikke være riktig å medta med mindre det har hatt direkte betydning for den etterfølgende sak. Det kan heller ikke være riktig å ta hensyn til arbeid med prosesskrift som ikke er blitt sendt.

Den kjærende part fremla ikke noe om rettspraksis under saken.

Byretten må være nærmest til å vurdere sakens omfang, samt hvilket arbeid som har vært nødvendig for å ivareta partens interesser. Byrettens omkostningsavgjørelse bør derfor stadfestes.

Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:

1. Sarpsborg byretts dom stadfestes.

2. Stamsaas AS tilkjennes saksomkostninger med kr 400,- i forbindelse med kjæremålet.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsrettens prøvingsadgang er begrenset av tvistemålsloven §181 annet ledd. I utgangspunktet kan lagmannsretten bare prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, og lagmannsretten er herunder bundet av byrettens bedømmelse av sakens bevisligheter i tilknytning til avgjørelsen av det omtvistede krav. Men bestemmelsen må suppleres med tvistemålsloven §384 annet ledd nr 5, jf §403 annet ledd, hvoretter en avgjørelse må oppheves dersom den lider av slike feil at lovanvendelsen ikke kan prøves. Det vises blant annet til Rt-1985-236.

Byretten reduserte den kjærende parts omkostningskrav fra kr 22.500 til kr 16000. Ifølge byretten måtte kr 16.000 være tilstrekkelig kompensasjon for forsvarlig ivaretakelse av en såvidt enkel sak. Den lovmessige forankring for denne reduksjonen er ikke angitt. Det kan imidlertid ikke være tvil om at avgjørelsen er basert på tvistemålsloven §176 første ledd.

Som det er redegjort for av Schei i "Tvistemålsloven" bind I s. 388 kan kjæremålsretten prøve om saksomkostningene er i strid med §176. Selve den skjønnsmessige vurderingen av hvilke utgifter som har vært nødvendige, rimeligheten av prosessfullmektigens salær, og i det hele de skjønnsmessige elementer ved utmålingen kan derimot ikke prøves, jfr. fra de senere år avgjørelsen i Rt-1996-133. Men skjønnet kan tilsidesettes dersom det er klart uforsvarlig. Det samme gjelder hvis de tilkjente omkostninger er åpenbart utilstrekkelige.

Nærværende tilfelle gjelder reduksjon med kr 6.500 fordi utgifter i denne størrelsesorden av byretten ikke ble ansett nødvendige. Dette er en utpreget skjønnsmessig vurdering som lagmannsretten ikke kan overprøve. Lagmannsretten kan heller ikke se at skjønnet fremstår som klart uforsvarlig eller at de tilkjente omkostninger er åpenbart utilstrekkelige.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjæremålet har vært forgjeves. Det finnes ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Den kjærende part vil følgelig bli pålagt å dekke motpartens nødvendige omkostninger for lagmannsretten. Disse er av kjæremotpartens prosessfullmektig oppgitt til kr 400. Kravet tas til følge.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Knut A. Eggesvik til Stamsaas AS 400 - firehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.