LB-1998-1347
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-12-10 |
| Publisert: | LB-1998-01347 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 97-9324 M/91 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01347 M/01 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Elisabeth Hugem) mot A (Forsvarer: Advokat Solveig Kristine Høgtun). |
| Forfatter: | Lagdommer Hans Kristian Bjerke, formann. Lagdommer Magne Spilde. Ekstraordinær lagdommer Grete Gørvell Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, Militære Straffelov (1902) §34, §257, §258, §260, §268, §34, §52, §53, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §436, §442 |
Oslo byrett avsa 13 mars 1998 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.77, frifinnes for tiltalens post IV.
2. A, født xx.xx.77, dømmes for overtredelse av straffeloven §267 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §268 første ledd, straffeloven §260, første og tredje ledd, straffeloven §257, jfr. §258, militær straffelov §34, første og annet ledd, 2. straffalternativ (2 tilfeller), alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 7 - sju - måneder.
Av fengselsstraffen gjøres 120 - etthundreogtjue - dager betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten særvilkår, jfr. straffeloven §52 flg.
Han tilkommer varetektsfradrag med 3 - tre - dager i den ubetingede delen av fengselsstraffen, jfr. straffeloven 60.
3. Han dømmes til innen 2 - to - uker fra dommen er forkynt å erstatte det offentliges saksomkostninger med kr 3000,- - tretusenkroner -.
A er født xx.xx.1977 og har adresse - - -veien 40, Oslo. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. A arbeider som lagermedarbeider hos X AS og har en brutto inntekt på kr 16700 pr mnd. Han har ingen gjeld og ingen formue. Han er tidligere bøtelagt.
A har påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen.
Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 4 mai 1998.
Ankeforhandling ble avholdt 10 desember 1998. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Ingen vitner ble avhørt. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren nedla slik påstand:
A bes ansett på mildeste måte.
Aktor nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn.
Lagmannsretten bemerker:
A er av byretten dømt for ran ved at han 15 februar 1996 om kvelden på bussen til Bjørndal sa til B at han skulle knivstikke ham om han ikke ga fra seg penger til domfelte samtidig som han holdt hånden sin innenfor jakken for å vise at han hadde kniv på seg. Ved denne trusselen ble B tvunget til å levere fra seg 50 kroner av Bs egne penger til domfelte. Trusselen som domfelte fremsatte overfor B fremkalte alvorlig frykt for vold mot Bs person. Handlingen medførte tap for B da han ikke har fått pengene sine tilbake. A er videre dømt for overtredelse av straffeloven §260 første og tredje ledd ved at han tok en personbil og kjørte med bilen på gater og veier i Oslo og Bærum inntil han ble stoppet og pågrepet av politiet. Han er videre dømt for ett tilfelle av grovt tyveri ved at han banet seg adgang til - - - kolonial, som eies av hans far, ved å bryte seg inn og bortta diverse tobakksvarer, skillemynt og kjøttvarer. A er dessuten dømt for to overtredelser av militær straffeloven §34 første og annet ledd, annet straffalternativ, ved at han fra 11 mars 1996 til 28 mars 1996 hadde et ulovlig fravær fra det militære på 17 dager og 19 timer og at han i tiden 9 april 1996 til 25 mai 1996 hadde et ulovlig fravær på 45 dager. Han er således dømt for ulovlig fravær på tilsammen 62 dager og 19 timer.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten, som byretten, lagt vekt på at det må reageres strengt overfor ran av den typen saken gjelder, og at allmennpreventive hensyn i utgangspunktet tilsier at det må reageres med ubetinget fengselsstraff. Lagmannsretten bemerker at domfelte på gjerningstidspunktet var snaut 19 år gammel og således myndig.
Det skal videre som hovedregel reageres med ubetinget fengselsstraff for ulovlig fravær fra militær tjeneste av det omfang saken her gjelder, jf uttalelser i Rt-1991-360 hvor det fremheves at det må foreligge helt spesielle forhold for ikke å idømme ubetinget fengselsstraff ved langvarig fravær som i den foreliggende sak. Lagmannsretten bemerker i denne forbindelse at domfelte unnlot å møte til militærtjeneste ved de nevnte anledninger fordi han ikke "gadd" å møte opp og hadde mer lyst til å være sammen med venner enn å gjøre sin militærtjeneste. Allmennpreventive grunner tilsier at det må reageres strengt i slike situasjoner.
De pådømte forhold er begått i tiden februarmai 1996, da domfelte var i en noe turbulent livssituasjon slik som nærmere beskrevet i byrettens dom. Domfelte er idag i fast arbeid og har, såvidt vites, ordnede livsforhold. Han kan vanskelig sies å være i noen rehabiliteringssituasjon. Det fremgår av personundersøkelser, senest datert 8 desember 1998, at domfelte er noe umoden og uselvstendig, og lagmannsretten legger også til grunn at domfelte er lett påvirkelig. Domfelte har opplyst at han ved flere anledninger, særlig på fest, har brukt forskjellige typer narkotiske stoffer, blant annet amfetamin, kokain, ecstasy og hasj. Det er opplyst, og domfelte har erkjent, at han 20 juni 1998 ble pågrepet med 0,5 gram amfetamin på seg. Dette nye lovbruddet er altså begått i prøvetiden for byrettens dom.
Byretten har fastsatt straffen til 7 måneders fengsel, hvilket lagmannsretten finner er en passende straff i saken hensett til at han har begått et ran og hatt betydelig ulovlig fravær fra militær tjenestested samt begått flere andre lovbrudd. Det er nå ca 2 1/2 år siden de pådømte handlinger ble begått uten at dette lange tidsforløp kan tilskrives domfelte, og lagmannsretten finner at tidsforløpet må tillegges en viss vekt i formildende retning. Lagmannsretten finner imidlertid ikke at hele den fengselsstraff som skal idømmes bør gjøres betinget, da allmennpreventive hensyn som nevnt tilsier at det må reageres med ubetinget fengselsstraff. Lagmannsretten finner at den ubetingede del av straffen passende kan settes til fengsel i 30 dager. Den betingede del av straffen blir således å sette til 6 måneders fengsel. Retten har vurdert om samfunnstjeneste er en egnet reaksjon overfor domfelte i stedet for ubetinget fengselsstraff, men finner at så ikke er tilfelle. Imidlertid mener lagmannsretten at siden domfelte som nevnt er en noe umoden og lett påvirkelig person, bør han i en del av prøvetiden stå under tilsyn av Friomsorgen. Tilsynet bør vare ett år, som er lovens hovedregel, jf straffeloven §53 nr 2 første ledd. Ved å sette straffen til 30 dagers ubetinget fengsel og 6 måneders betinget fengsel, mener lagmannsretten at det er tatt tilstrekkelig hensyn til det lange tidsforløp i saken.
Aktor har påstått idømmelse av saksomkostninger. Da domfeltes anke ikke har gått ham imot, blir saksomkostninger for lagmannsretten ikke å idømme, jf strpl §436 annet ledd, sml §442, hvoretter byrettens omkostningsavgjørelse blir stående.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
Den betingede del av fengselsstraffen på 7 - syv - måneder settes til 6 - seks - måneder og domfelte skal stå under tilsyn i 1 - ett - år, jf straffeloven §53 nr 2.
Saksomkostninger idømmes ikke for lagmannsretten.