LB-1998-1387
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-11 |
| Publisert: | LB-1998-01387 |
| Stikkord: | Husleierett, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01387 A/01. |
| Parter: | Ankende part: Skjalg Årnes (Prosessfullmektig: Advokat Øyvind Solberg). Motpart: 1. Ingrid Engebretsens dødsbo v/Kjell Gran 2. Thor Dehnæs (Prosessfullmektig: Advokat Vidar Launy v/advokatfullmektig Petter N. Simonsen). |
| Forfatter: | Hans Kristian Bjerke, formann. Sissel Rydman Langseth. Trygve Schiøll |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §51, Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §181 |
Ankesaken gjelder spørsmål om gyldigheten av oppsigelse i husleieforhold.
Ved stevning til Oslo byrett av 5 mai 1997 anla Skjalg Årnes søksmål mot Ingrid Engebretsens dødsbo med krav om at boets oppsigelse av hans leieforhold i en leilighet i boets eiendom skulle kjennes ugyldig.
Oslo byrett avsa 19 februar 1998 dom i saken med slik domsslutning:
1. Ingrid Engebretsen, hennes dødsbo, frifinnes.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger.
Årnes påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. I ankeerklæringen er Thor Dehnæs, som har kjøpt den aktuelle eiendommen av boet, angitt som ankemotpart ved siden av boet. Dehnæs har påstått anken avvist for sitt vedkommende. Før lagmannsretten hadde tatt standpunkt til dette avvisningsspørsmålet, opplyste ankemotpartenes prosessfullmektig i prosesskrift av 10 juli 1998 at Årnes har avsluttet sitt leieforhold med virkning fra 1 juli 1998. Ankemotpartene har under henvisning til hovedregelen i tvistemålsloven §175 krevet seg tilkjent saksomkostninger, såvel for byretten som for lagmannsretten, og har nedlagt slik ny påstand:
1. Saken avvises.
2. Ingrid Engebretsens dødsbo v/Kjell Gran tilkjennes saksomkostninger for Oslo byrett med kr 49405,-.
Ingrid Engebretsens dødsbo v/Kjell Gran og Thor Dehnæs tilkjennes saksomkostninger for Borgarting lagmannsrett med kr 15000,-.
Skjalg Årnes har i prosesskrift av 20 august 1998 bekreftet at han har fraflyttet leiligheten. Han anser etter dette saken som gjenstandsløs. Ad saksomkostningsspørsmålet anfører han at han har hatt god grunn til å anke, og at flyttingen skyldes visse negative sider ved å fortsette leieforholdet når eieren sterkt har ønsket at han flyttet. Dette hevdes å gi grunnlag for å frita ham for å erstatte motpartenes saksomkostninger etter unntaket i tvistemålsloven §175 for at "utfallet skyldes omstendigheter som ikke kan legges ham til last". Han har vist til Schei: Tvistemålsloven, side 362, og har nedlagt slik påstand:
1. Saken heves.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger.
Lagmannsretten finner at Skjalg Årnes ikke lenger har rettslig interesse i saken, og at anken dermed må avvises.
Saksomkostningsspørsmålene reguleres i denne saken av husleieloven §51 femte ledd, som etter rettspraksis går foran tvistemålsloven §175 når en oppsigelsessak ender uten dom. Det vises til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 24 mai 1952, referert i Bøhn/Næss: Kjæremålsavgjørelser side 164. Husleieloven omkostningsbestemmelse gjelder også for rettsmiddelinstansen, og går således også foran tvistemålsloven §180 i oppsigelsessaker.
Lagmannsretten finner at Skjalg Årnes må anses for å ha tapt saken, og finner det rimelig at han erstatter ankemotpartene deres saksomkostninger for lagmannsretten. I utgangspunktet må dette gjelde ankemotpartenes fulle nødvendige omkostninger. Beløpet er av advokatfullmektig Simonsen oppgitt til 15.000 kroner. Selv om ankesaken har medført en del arbeid, finner lagmannsretten at det oppgitte beløp er for høyt. Når beløpet er blitt så høyt, kan dette skyldes at advokatfullmektig Simonsen under ankesaksforberedelsen overtok saken etter en annen advokatfullmektig som sluttet i advokatfirmaet. Dette kan ha ført til dobbeltarbeid, som det ikke finnes rimelig at Skjalg Årnes skal belastes for. Omkostningsbeløpet for lagmannsretten fastsettes skjønnsmessig til 10.000 kroner.
Idet saken er brakt inn for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §181 første ledd, har lagmannsretten kompetanse til å overprøve byrettens omkostningsavgjørelse. Det vises til Rt-1970-1535, jf Schei l.c. side 386 fjerde avsnitt.
Byretten har korrekt avgjort omkostningsspørsmålet etter husleieloven §51 femte ledd. Byretten fant det, "slik denne saken ligger an", ikke rimelig å ilegge Årnes saksomkostningsansvar, til tross for at han tapte saken. Selv om byretten ikke har redegjort for hvilke omstendigheter den har lagt vekt på ved rimelighetsvurderingen, finner lagmannsretten det vanskelig å sette til side den vurdering byretten har foretatt etter å ha overvært hovedforhandlingen i saken, med den innsikt i saken og partenes forhold som det vanligvis gir. Byrettens omkostningsavgjørelse blir derfor å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Ankesaken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Skjalg Årnes innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse 10.000 - titusen - kroner til Ingrid Engebretsens dødsbo v/Kjell Gran og Thor Dehnæs i fellesskap.
3. Byrettens dom, domsslutningens punkt 2, stadfestes.