LB-1998-16
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-02-06 |
| Publisert: | LB-1998-00016 |
| Stikkord: | Skjønnsprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 96-06298 B/86 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-00016 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Jan Benj. Rødner (Prosessfullmektig: Advokat Nina Wang Bredoch). Kjæremotpart: Eiendomsspar AS (Prosessfullmektig: Advokat Anders Chr. Stray Ryssdal). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Georg Lund, 2. Lagdommer Sveinung Koslung, 3. Lagdommer Lars Jorkjend |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §42, Tvistemålsloven (1915) §156, §181, Tvistemålsloven (1915), §2, §54, §54b, Skjønnsprosessloven (1917), Aksjeloven (1976) §3-15 |
Saken gjelder saksomkostninger etter skjønnsloven.
I sak om innløsning av minoritetsaksjer etter aksjeloven §3-15 avhjemlet Oslo byrett 10 november 1997 skjønn med slik slutning:
1. Løsningssummen for aksjene i ASA Grand Hotel fastsettes til kr 132, - kroneretthundreogtrettito- pr. aksje.
2. Eiendomsspar AS betaler 6 % rente p.a. av løsningssummen fra 01.04.96 til betaling skjer.
3. Eiendomsspar AS betaler de lovbestemte utgifter ved skjønnet.
4. Eiendomsspar AS betaler saksomkostninger til advokat Bertel O. Steen med kr 238686,- kronertohundreogattentusensekshundreogåttiseks 007100 innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av skjønnet.5. Hver av partene bærer for øvrig sine egne omkostning er.
Jan Benj. Rødner, som var en av 89 minoritetsaksjonærer som gjensto som saksøkte ved skjønnet, har i rett tid påkjært skjønnet - slutningens punkt 5 - til Borgarting lagmannsrett. Rødner, som opptrådte som egen prosessfullmektig under skjønnet, har i hovedsak anført:
Byretten har avgjort de saksøktes omkostningskrav på grunnlag av skjønnsloven §42 og §54. Det er imidlertid uriktig å trekke inn §54 i denne sammenheng, jf. Dragsten og Vislie: Skjønnsloven (1984) 255.
Byrretten tar dessuten feil dersom den legger til grunn at Rødner hadde "likeartede interesser som ikke sto i strid" med de øvrige saksøkte. Rødner påsto saken prinsipalt avvist i forhold til seg. Han subsidiære påstand var i overensstemmelse med de øvrige saksøktes påstand, men hans saksomkostninger er ikke påløpt i forbindelse med den.
Byretten synes å mene at det ikke er rettslig adgang til tilkjenne saksomkostninger fordi Rødner ikke fikk medhold i sin prinsipale påstand. I vurderingen av nødvendighetskriteriet i skjønnsloven §42, er det imidlertid uriktig å legge vekt på hvorvidt den som rammes av inngrepet gis medhold i sine påstander eller ikke. Det vises til Rt-1993-936 og Rt-1996-806. Den siste omhandler riktignok skjønnsloven §54 første ledd, men §42 må forstås tilsvarende. Jan Benj. Rødner har nedlagt slik påstand:
1. Punkt 5 i byrettens kjennelse endres idet Eiendomsspar AS betaler saksomkostninger til Jan Benj. Rødner med kr 45431,- for behandlingen i byretten, med tillegg av 12% rente p.a. fra to uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
2. Eiendomsspar AS betaler saksomkostninger til advokat Jan Benj. Rødner med kr 6500,- for behandlingen i lagmannsretten, med tillegg av 12% rente p.a. fra to uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
Kjæremotparten, Eiendomsspar AS, har tatt til motmæle og i hovedsak anført:
Byretten oppfordret samtlige saksøkte til å samle seg om en eller to advokater.
Rødner gjorde gjeldende et særkrav som byretten prejudisielt tok stilling til og ikke lot føre frem. Denne delen av tvisten har han tapt fullt ut og skal ikke tilkjennes saksomkostninger for. Dernest har Rødner hatt parallell interesse med samtlige øvrige saksøkte i å få fastsatt en så høy innløsningskurs som mulig, men de asksøktes interesser har her fullt ut betryggende vært ivaretatt av advokat Steen. Advokat Rødners egen innsats har her ikke vært nødvendig.
Eiendomsspar AS har nedlagt slik påstand:
1. Pkt. 5 i byrettens kjennelse stadfestes.
2. Eiendomsspar AS tilkjennes omkostninger på kr 1.700 med tillegg av 12% rente p.a. fra 2 uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
Lagmannsretten bemerker:
Etter skjønnsloven §2, jf tvistemålsloven §181 første og annet ledd kan kjæremål mot byrettens omkostningsavgjørelse bare erklæres på det grunnlag at spørsmålet er avgjort i strid med loven. Etter rettspraksis kan kjæremålsretten i tillegg prøve om det foreligger saksbehandlingsfeil ved omkostningsavgjørelsen, jf. Schei: Tvistemålsloven med kommentarer (1990) side 387 og, eksempelvis, Rt-1985-236. Av denne dom fremgår det at det vil være en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse at omkostningsavgjørelsen er for snaut begrunnet til at lovanvendelsen kan prøves.
Rødner krevet for byretten prinsipalt at skjønnet ble avvist for hans vedkommende, idet han hevdet å ha en særskilt avtale om vederlag for sine aksjer. Han hevder at byretten uriktig har anvendt skjønnsloven §54 annet ledd og at det ved anvendelsen av §42 er uriktig å legge vekt på at han ikke fikk medhold i sin påstand om avvisning.
Idet den kjærende part selv oppgir at de omkostningene han krever, kun knytter seg til avvisningsspørsmålet, kan ikke lagmannsretten se at det har betydning for ham om skjønnsloven §54 annet ledd må gjelde tilsvarende ved anvendelsen av §42. Derimot er det av betydning hvorvidt §42 gir adgang til å legge vekt på at Rødner fremsatte krav som han ikke fikk medhold i.
Etter lagmannsrettens syn gir §42 adgang til å legge vekt på at en motpart ikke får medhold i innsigelser, herunder den innsigelse at skjønnssaken skulle avvises for hans vedkommende, ved vurderingen av hva som er nødvendige utgifter. Ordlyden i bestemmelsen er ikke til hinder for en slik forståelse, og reelle hensyn taler for den. Arten av de påstander som fremsettes under en skjønnssak vil kunne variere sterkt. Det tilsier at det vurderes konkret om de omkostninger som knytter seg til påstander som ikke tas til følge, skal anses som nødvendige utgifter. Lagmannsretten finner støtte for denne oppfatning i Rt-1984-413.
At slike utgifter uten videre skal anses som nødvendige, er det imidlertid ikke holdepunkter for. I de kjennelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg som Rødner henviser til, var spørsmålet det motsatte, nemlig om det var lovstridig å tilkjenne motparten omkostninger i tilfelle der den som hadde interesse i inngrepet fikk medhold i sine påstander om avvisning eller frifinnelse. I disse tilfellene ble omkostninger etter en konkret vurdering tilkjent.
Om Rødners omkostningskrav heter det i byrettens kjennelse
Advokat Rødner har påstått skjønnet avvist for egen del, men har ikke fått medhold i dette. For øvrig har ikke hans tilstedeværelse hatt selvstendig betydning for sakens opplysning eller utfallet av skjønnet.
Det er ikke av dette mulig å se om byretten har forstått loven riktig og foretatt en konkret vurdering av om utgiftene ved avvisningspåstanden var nødvendige. Det foreligger således en saksbehandlingsfeil som må lede til at byrettens omkostningsavgjørelse oppheves hva angår Rødners omkostningskrav og hjemvises til ny behandling for så vidt.
Lagmannsretten finner at Rødner ved dette i det vesentlige har fått medhold i kjæremålet og har krav på å få erstattet nødvendige omkostninger ved det etter skjønnsloven §42 tredje ledd, jf §54b første ledd annet punktum, jf §42 første ledd. Omkostningene settes til * 3.500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
- 6.500 kroner som innbefatter kjæremålsgebyr. (rettet i medhold av tvistemålsloven §156) 16.2.1998
Georg Lund lagmann
Slutning:
1. Byrettens skjønn, slutningens punkt 5, oppheves hva angår Jan Benj. Rødner og hjemvises til ny behandling ved byretten.*
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Eiendomsspar AS til Jan Benj. Rødner 3.500 -tretusenfemhundre- kroner med tillegg av 12 -tolv- prosent årlig rente. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker.
- pkt 2 skal lyde:
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Eiendomsspar AS til Jan Benj. Rødner 6.500 -sekstusenfemhundre- kroner med tillegg av 12 -tolv- prosent årlig rente. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker. (Rettet i medhold av tvistemålsloven §156) 16.2.98