Hopp til innhold

LB-1998-1661

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1998-06-11
Publisert: LB-1998-01661
Stikkord: Kjæremål, Oppsettende virkning
Sammendrag:
Saksgang: Oslo byrett Nr. 98-04217 A/43 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01661 K/04
Parter: Kjærende part: Staten v/ Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Borgar Høgetveit Berg Kjæremotpart: Mohammad Ajaz (Prosessfullmektig: Advokat Helge Lochner)
Forfatter: 1. Lagdommer Hjalmar Austbø. 2. Lagdommer Sverre Mitsem. 3. Lagdommer Magne Spilde
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §400, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-7


Mohammad Ajaz reiste ved stevning av 11. mai 1998 sak mot staten v/Justisdepartementet, med påstand om at departementets vedtak av 6. mai 1998, om å nekte ham oppholdstillatelse og utvise ham, er ugyldige. Det ble samtidig begjært midlertidig forføyning med påstand om "rett til å oppholde seg i Norge inntil det foreligger dom i saken". Oslo byrett avsa 13. mai 1998 kjennelse med slik slutning:

Begjæringen om midlertidig forføyning forkastes.

Kjennelsen ble avsagt uten muntlige forhandlinger, idet retten fant det åpenbart at det ikke forelå noen forføyningsgrunn, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §15-7 tredje ledd.

Det bemerkes at staten foreløpig ikke har inngitt tilsvar i hovedsaken; tilsvarsfristen er ikke utløpt. Hovedforhandlingen er berammet til 22. juni 1998.

Kjennelsen av 13. mai 1998 ble i rett tid påkjært av Mohammad Ajaz v/advokat Helge Lochner (kjæremålssak nr. 98-01660 K/04).

Byretten tok 18. mai 1998 til følge begjæring om å gi kjæremålet oppsettende virkning. Denne beslutningen ble 19. mai 1998 påkjært av staten v/regjeringsadvokaten (kjæremålssak nr. 98-01661 K/04).

Staten har gjort gjeldende at beslutningen om å gi kjæremålet oppsettende virkning må oppheves, jf. Rt-1988-590. Mohammad Ajaz har i tilsvar av 29. mai ikke hatt noe å bemerke til kjæremålet.

Lagmannsretten har funnet å ville ta spørsmålet om oppsettende virkning opp til separat avgjørelse, og bemerker:

Det fremgår av kjennelse i Rt-1988-590 at når en begjæring om midlertidig forføyning er forkastet, foreligger det ikke noen domstolsavgjørelse som det kan være aktuelt å iverksettelse, og dermed heller ikke noen iverksettelse som det kan være spørsmål om å utsette ved oppsettende virkning, jf. også kjennelse i Rt-1978-874.

Byrettens beslutning om å gi kjæremålet oppsettende virkning blir etter dette å oppheve.

Det er ikke nedlagt noen saksomkostningspåstand.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Byrettens beslutning om oppsettende virkning oppheves.