LB-1998-1959

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-03-08
Publisert:	LB-1998-01959
Stikkord:	Erstatningsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Kongsberg herredsrett Nr. 97-00448 A - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01959 A/03. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens post 4, opphevet i Høyesterett og hjemvist til ny behandling i lagmannsretten for så vidt angår omkostningene i motanken, HR-1999-00343 K.
Parter:	Ankende part: 1. Bente Sending 2. Martine Sending v/setteverge Henning Flugsrud (Prosessfullmektig: Advokat Erik Johnsrud). Motpart: Storebrand Skadeforsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Claus Brynildsen) Sak nr 98 - 01960 A/03: Ankende part: Storebrand Skadeforsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Claus Brynildsen). Motpart: 1. Bente Sending. 2. Martine Sending v/setteverge Henning Flugsrud (Prosessfullmektig: Advokat Erik Johnsrud).
Forfatter:	1. Lagmann Berit Fosheim 2. Kst. lagmann Erik Melander 3. Lagdommer Karin Stang
Lovhenvisninger:	Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, §3-4, Tvistemålsloven (1915) §174, §180

Saken gjelder krav om erstatning for tap av forsørger.

Torbjørn Sending, født xx.xx.1966, omkom i en traktorulykke 21 desember 1994. Han etterlot seg ektefellen Bente Sending, født xx.xx.1962 og datteren Martine, født xx.xx.1993.

Torbjørn Sending eiet og drev gården Sending i Sandsvær. Gården er på ca 200 da dyrket mark og ca 4.500 da skog. Han forpaktet gården fra 1987, og overtok den fra sine foreldre i 1991. Han giftet seg med Bente i 1990. Ved siden av gårdsdriften arbeidet Torbjørn som snekker, ofte sammen med sin far, og som maskinentreprenør. Bente er agronomutdannet og arbeidet i lønnet deltidsstilling til 1990, da hun jobbet full tid på gården og senere også hadde hovedomsorgen for Martine. Hun har nå overtatt gården og bor der sammen med Martine.

Etter dødsfallet har Bente Sending fått utbetalt tilsammen kr 1808300.- i forsikringsytelser.

Bente og Martine Sending reiste krav overfor Storebrand Skadeforsikring AS om erstatning for tap av forsørger. Storebrand har erkjent ansvar etter skadeserstatningsloven §3-4. Det ble imidlertid ikke oppnådd enighet om erstatningens størrelse, og Bente og Martine Sending reiste sak ved Kongsberg byrett ved stevning av 4 november 1997 for å få fastslått erstatningen.

Storebrand har utbetalt et a konto beløp på kr 250000.-

Før saken ble behandlet i byretten, var partene enige om en del faktiske omstendigheter. Det var blant annet enighet om Bente Sendings muligheter til å ta arbeid utenfor gården, om at erstatningen til Martine skulle løpe til fylte 20 år, om reduksjon på grunn av Torbjørn Sendings eget forbruk og om den rentesats som skulle benyttes ved kapitaliseringen. Uenigheten for byretten knyttet seg først og fremst til Torbjørns og Bentes inntektspotensiale og til spørsmålet om fradrag for forsikringsytelser.

Kongsberg byrett avsa 24 mars 1998 dom med slik domsslutning:

1. Storebrand Skadeforsikring AS dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Bente Sending kr 800000. - - kroner åttehundretusen - i forsørgererstatning med tillegg av 12 - tolv - % forsinkelsesrente fra forfall og frem til betaling skjer.

2. Storebrand Skadeforsikring AS dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Martine Sending kr 225000.- kroner tohundreogtjuefemtusen - i forsørgererstatning med tillegg av 12 - tolv - % forsinkelsesrente fra forfall og frem til betaling skjer.

3. Det gjøres et forholdsmessig fradrag i den samlede utbetaling fra Storebrand Skadeforsikring AS med kr 250000.- - kroner tohundreogfemtitusen - som tidligere er forskuttert.

4. Storebrand Skadeforsikring AS dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å erstatte Bente og Martine Sending saken omkostninger med kr 130866.- - kroner etthundreogtrettitusenåttehundreog sekstiseks - med tillegg av 12 - tolv - % forsinkelsesrente fra forfall og frem til betaling skjer.

Bente og Martine Sending anket saken inn for Borgarting lagmannsrett ved ankeerklæring av 22 mai 1998. Storebrand Skadeforsikring AS innga tilsvar og erklærte motanke 10 juni 1998.

Under ankeforberedelsene ble partene enige om at det skulle betales en samlet erstatning for innsats i hjemmet og omsorgsarbeid med kr 450000.- , inkludert renter og skatteulempe. Det ble også oppnådd enighet om Bente Sendings inntektspotensiale nå og fremover, med kr 115000.- pr år.

Ankeforhandling ble holdt i Kongsberg 17 og 18 februar 1999. I saken møtte Bente Sending og Henning Flugsrud som setteverge for Martine sammen med prosessfullmektigen. For Storebrand møtte Harald Lammedal og prosessfullmektigen. Fire vitner ga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Under ankeforhandlingen ble det oppnådd enighet om at skatteulempen knyttet til tap i fremtidig erverv skulle beregnes til 20 %.

Partene var også enige om at det kunne prosederes om tapsperiodens lengde knyttet opp til erstatningen til Bente Sending og om hvorvidt det skulle gjøres fradrag for forsikringsytelser, selvom dette ikke var klart presisert under ankeforberedelsene.

De ankende parter Bente og Martine Sending har ved sin prosessfullmektig i hovedsak anført:

Det er utvilsomt at det foreligger ansvarsgrunnlag etter skadeserstatningsloven §3-4. Partene er videre enige om en rekke elementer i grunnlaget for fastsettelse av erstatningens størrelse. Det gjenstår tre spørsmål:

Torbjørn Sendings inntektspotensiale. Det er på det rene at Torbjørn arbeidet både på gården og med annet lønnet arbeid, og at han ville ha fortsatt med det dersom han levde. Partene er enige om at inntekten fra gårds- og skogsdriften ville utgjøre ca kr 170.00.- pr år og medføre 12 - 1300 arbeidstimer. Etter de ankende parters syn ville Torbjørn kunne tjent ca 230000.- i tillegg til dette. Han hadde arbeidet både som snekker og som maskinentreprenør der han tok oppdrag for andre med sine maskiner og ville fortsatt med det.

Gården er relativt stor og lettdrevet og med god skog. I tillegg gir skogen gode muligheter for å bli utnyttet til jakt og turisme ved såkalt gjestejakt. Gårdsdriften gir gode muligheter for på en fleksibel måte å utnytte ledig arbeidskapasitet. Dersom tilgangen på lønnet arbeid utenom gården minsker, kan man lett øke gårdens inntektspotensiale ved å legge om til potet- og gulrotdyrking.

Torbjørn Sending var en ung mann med betydelig interesse for gården og for bruk av maskiner. Han var svært allsidig og arbeidssom og med gode faglige forutsetninger. Det må derfor legges til grunn at han ville vært i stand til og også faktisk ville ha arbeidet langt utover et vanlig årsverk. Vitner har gitt uttrykk for at han ville kunne forventes å ha en årlig inntekt på tilsammen minst 350.00.- og opptil 420000.-

Etter de ankende parters syn bør det legges til grunn at hans inntektspotensiale ville vært kr 400000.- pr år.

Tapsperiodens lengde. Det er enighet om at erstatningen til Martine skal løpe til hun fyller 20 år, altså frem til og med år 2012. Etter de ankende parters syn bør tapsperioden i forhold til Bente løpe til Torbjørn ville fylt 67 år, altså til og med år 2033.

Det er på det rene at det rent faktisk vil påløpe tap for gjenlevende ektefelle også etter at datteren ikke lenger trenger forsørgelse. Selv om ektefellen har en plikt til å innrette seg slik at hun kan forsørge seg selv, er situasjonen i denne saken helt spesiell. Torbjørn og Bente hadde overtatt familiegården og var innstilt på å drive den også for fremtidige generasjoner. Bente har nå et forvalteransvar for gården, og det kan ikke forventes at hun selger den eller forpakter den bort for fullt ut å bli i stand til å forsørge seg selv. Hun er derfor i en mindre fleksibel situasjon enn mange andre som lettere kan finne lønnet arbeid. Denne saken skiller seg fra Bastrupsaken gjengitt i Rt-1998-639 ved at det her er hovedforsørgeren som døde.

Subsidiært må det tidligste tidspunkt for opphør av tapsperioden være det tidspunkt der det ville være naturlig å overdra gården til neste generasjon, med andre ord når Martine er ca 30 - 35 år.

Avkortning på grunn av forsikringsytelser. Etter de ankende parters syn bør ikke avkortningsbestemmelsen i skaderserstatningsloven §3-1 komme til anvendelse i denne saken selv om det er utbetalt forsikringsbeløp med tilsammen 1,8 mill kr

Generelt bør det utvises stor forsiktighet ved bruk av avkortningsbestemmelsen. Det fremgår av lovens forarbeider. Bestemmelsen er også kontroversiell, og i juridisk teori har blant annet professor Peter Lødrup tatt avstand fra bestemmelsen om avkortning. Det pekes på at forsikringsbeløpene i det alt vesentlige var livsforsikring, og da bør det utvises ytterligere forsiktighet. Grunnen til at familien har tegnet forsikringer var nettopp å sikre gjenlevende i en situasjon der de blant annet hadde stor gjeld. Det oppleves derfor svært urettferdig for skadelidte om det skal kortes ned på erstatningen de rettmessig har krav på.Uansett er det nivå på avkortningen som er lagt til grunn i Bastrupsaken altfor høyt i dette tilfellet. Hensett til familiens samlede situasjon må en eventuell avkortning være vesentlig lavere.

Erstatningsutmålingen. Grunnlaget for erstatningeberegningen er etter de forutsetninger partene er enige om og ovenstående synspunkter samlet slik: - Avdødes inntekt kr 400000.- - Tapsperiode 1995 - 2033 - Bente Sendings inntekt kr 115000.- - Etterlattepensjon kr 42000.- - Barnepensjon til Martine til 2011 - Ekstra barnetrygd frem til år 2009

Erstatningen kan da beregnes slik: - Lidt tap kr 455405. - Fremtidig forsørgertap kr 1450606.- - Skatteulempe kr 290121.- - Omsorgsarbeid m.v. kr 450000.-

Tilsammen kr 2646132

Beløpet bør fordeles med 2/3 på Bente Sending og 1/3 på Martine Sending, dog slik at beløpet til ektefellen blir forholdsmessig noe høyere fordi tapsperioden for fremtidig inntektstap er lenger.

Det er nedlagt påstand:

1. Storebrand Skadeforsikring AS betaler til Bente Sending forsørgertapserstatning beregnet oppad etter rettens skjønn til kr 1900000.- med tillegg av lovens rente fra 2 - to - uker etter dommens forkynnelse til betaling skjer.

2. Storebrand Skadeforsikring AS betaler til Martine Sending ved stteverge Henning Flugsrud forsørgertapserstatning begrenset oppad etter rettens skjønn til kr 750000.- med tillegg av lovens renet fra 2 - to - uker etter dommens forkynnelse til betaling skjer.

3. Det gjøres et forholdsmessig fradrag i den samlede utbetaling fra Storebrand Skadeforsikring AS med kr 250000.- som tidligere forskuttert.

4. Storebrand Skadeforsikring AS erstatter Bente og Martine Sending fulle saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med tillegg av lovens rente fra 2 - to - uker etter dommens forkynnelse til betaling skjer.

Ankemotparten, Storebrand Skadeforsikring AS har i hovedsak anført:

Ankemotparten er enig i at det gjenstår tre spørsmål i saken der partene ikke er omforent. Om disse anføres:

Tapsperioden. Denne problemstillingen dreier seg om fra hvilket tidspunkt Bente Sending må kunne forventes fullt ut å kunne forsørge seg selv, slik at hun ikke lenger har krav på forsørgererstatning. Det er sikker rett at forsørgertap ikke er identisk med det lidte økonomiske tap. Gjenlevende ektefelle har en plikt til å innrette seg slik at hun kan bli i stand til å forsørge seg selv, og i den anledning også omstille seg i nødvendig grad.

Ankemotparten anfører at Bente Sending ikke har krav på forsørgererstatning utover år 2013. Martine er da blitt voksen. Bente er selv 50 år på det tidspunkt, og i en alder der det ikke skulle by på problemer å arbeide full tid. Arbeidet på innmarken er beregnet å forbruke 0,4 årsverk. Den resterende tid må kunne brukes til lønnet virksomhet. På dette tidspunkt er gården gjeldfri - også uten at man tar forsikringene i betraktning - slik at hun ikke er avhengig av en like høy inntekt som tidligere for å klare seg. Det vises også til at hun som følge av de øvrige forsikringsytelsene har en meget god økonomi, slik at det ikke er tvil om at hun vil være i stand til å beholde gården.

Når det gjelder sammenligningen med Bastrupsaken, viser ankemotparten til at selv om Torbjørn Sending kan betraktes som hovedforsørger, var forholdet i Bastrupsaken at gjenlevende satt igjen med en betydelig gjeldsforpiktelse også etter at tapsperioden var utløpt. Slik ligger det ikke an i denne saken, og reultatet bør bli det samme som i Bastrupsaken, nemlig at tapsperioden strekker seg til barnet fyller 20 år.

Subsidiært anføres at tapsperioden ikke i noe tilfelle kan strekke seg så langt som til fylte 67 år.

Torbjørn Sendings inntektspotensiale. Ankemotparten er enig i at det kan legges til grunn at Torbjørn Sending ville kunne tjent ca kr 170000.- pr år på jord- og skogsdriften og at dette arbeidet ville utgjøre 12 - 1300 timer på årsbasis. Etter Storebrands syn foreligger det imidlertid ikke bevismessig grunnlag for å anslå at han kunne tjene mer enn ca kr 130000.- på annen virksomhet.

Det er liten hjelp i de historiske tallene for hans inntjening. Fra 1987 til 1991 forpaktet han gården og var ikke i samme situasjon som etter at han overtok den. Årene etter overtakelesen var ekstraordinære. For det første ble det hogget svært mye i skogen slik at inntekten derfra ble relativt mye større enn i en normalsituasjon. For det andre ble det lagt ned en ekstraordinær innsats i å rehabilitere våningshuset, slik at muligheten til lønnet arbeid var mindre enn ellers. Hans inntektpotensiale for fremtiden må derfor basere seg på skjønn ut fra situasjonen da han døde.De vitnene som har forklart seg om Torbjørn Sendings inntektsmuligheter har foretatt hypotetiske vurderinger og sammenligninger med andre i tilsvarende situasjon. Vurderingene baserer seg ikke på historiske fakta, og vitnene har heller ingen særlig fagkunnskap når det gjelder hans inntektsmuligheter utenom gårdsdriften. Det pekes på at dersom man skulle legge vitnenes anslag til grunn, ville det innebære at man forutsatte at Torbjørn Sending skulle arbeide ca 3.000 timer pr. år. Et normalårsverk i landbruket er 1.875 timer pr år. Selvom det ikke er tvil om at han var særdeles dyktig og arbeidssom - og antakelig ville arbeidet mer enn et normalårsverk - kan det ikke legges til grunn et så høyt timetall. I den forbindelse må det ogå legges vekt på at det er forutsatt at Torbjørn Sending ville yte en ikke ubetydelig innsats i hjemmet, og at Storebrand har erkjent ansvar på kr 450000.- for dette.

Etter ankemotpartens syn er det ikke bevismessig grunnlag for å legge til grunn en høyere inntekt enn kr 300000.- pr år.

Avkortning på grunn av forsikringsytelser. Etter skadeserstatningloven §3-1 kan det foretas avkortning i erstatningen dersom det er utbetalt forsikringsytelser. Det er klar rettspraksis for at det skjer i de tilfelle der forsikringene er så store som i dette tilfellet. Det gjelder også når det dreier seg om livsforsikringer. Nivået på avkortningen har variert noe i de sakene som tidligere er avgjort, men ankemotparten mener det må være korrekt å legge seg på samme nivå som Høyesterett gjorde i Bastrupsaken. Det innebærer at det skal foretas en avkortning på kr 390000.

Erstatningsutmålingen. Ankemotparten legger til grunn at avdødes inntekt ville vært kr 300000.- pr år og en tapsperiode frem til år 2012. For øvrig gjelder tilnærmet de samme forutsetninger som de ankende parter har lagt til grunn.

Erstatningen kan da beregnes slik: - Lidt tap kr 226180.- - Fremtidig forsørgertap kr 595422.- - Skatteulempe kr 109084.- - Omsorgsarbeid m.v. kr 450000.-

Tilsammen kr 1380686. Fratrekkes: - Avkorting kr 390000.

Erstatning kr 999686.-

Det er nedlagt påstand:

1. Storebrand Skadeforsikring AS dømmes til å betale samlet forsørgertaperstatning til Bente og Martine Sending begrenset oppad til kr 1000000.- etter rettens skjønn.

2. Det gjøres et forholdsmessig fradrag i den samlede utbetaling fra Storebrand Skadeforsikring AS med kr 250000.- - kronertohundreogfemtitusen - som tidligere er forskuttert.

3. Storebrand Skadeforsikring AS tilkjennes sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett, med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse til betaling skjer.

Lagmannsretten bemerker:

Det er på det rene at ansvarsgrunnlaget for erstatning for tap av forsørger etter skadeserstatningsloven §3-4 er oppfylt i denne saken, slik at det er erstatningens størrelse som skal avgjøres.

Utgangspunktet er at de forsørgede har krav på erstatning av sitt fulle forsørgertap, slik at de kan opprettholde sin tilvante levestandard så langt denne er resultatet av avdødes forsørging. Beregningen av erstatningens størrelse vil langt på vei bero på skjønn der det inngår en rekke elementer, blant annet: Avdødes inntektsforhold, gjenlevendes muligheter til å forsørge seg selv, tapsperiodens lengde og betydningen av nødvendig innsats i hjemmet. Det må også tas hensyn til fradragsposter som avdødes eget forbruk og betydningen av andre midler, blant annet forsikringsytelser. Vurderingen blir nødvendigvis hypotetisk i det man må ta utgangspunkt i situasjonen ved dødsfallet og se på helheten i avdødes bidrag til de etterlattes økonomiske stilling. Det må vurderes hvordan forsørgelsen ville ha utviklet seg om dødsfallet ikke hadde funnet sted. I en viss utstrekning kan de forskjellige elementene påvirke hverandre, for eksempel inntektspotensialet og tapsperiodens lengde fordi arbeidsinnsatsen i et fysisk krevende yrke kan minske med årene.

I denne saken er partene enige om en rekke elementer av betydning for erstatningens størrelse. Det gjelder gjenlevendes inntektspotensiale, tapsperioden for erstatningen til Martine, betydningen av ekstra barnetrygd, størrelsen av avdødes eget særforbruk, erstatning for avdødes innsats i hjemmet, rentesats ved kapitaliseringen og størrelsen av skatteulempen knyttet til fremtidstapet. Uenigheten knytter seg til tre forhold: Tapsperiodens lengde i forhold til gjenlevende, avdødes inntektspotensiale og betydningen av utbetalte forsikringer.

Når det gjelder de faktiske forhold i saken legger lagmannsretten til grunn at Torbjørn Sending forpaktet gården Sending for sine foreldre fra 1987, da han var 21 år gammel. I perioden frem til 1991 da han overtok gården, tjente han i gjennomsnitt ca kr 210.00.- pr år på entreprenørvirksomhet. Etter at han overtok gården, gikk disse inntektene ned. Det har blant annet sammenheng med at han i årene 1991 til 1994 prioriterte skogsdriften og i årene 1991 til 1992 også brukte svært mye tid til å restaurere våningshuset.Lagmannsretten legger på bakgrunn av partenes enighet til grunn at Torbjørn Sending ville hatt en inntekt på ca 170000.- pr år knyttet til jord- og skogbruk og at dette ville medført ca 12 - 1300 arbeidtimer pr år. Det legges videre til grunn at han ville hatt inntektsgivende arbeid utenom dette, blant annet som snekker og maskinentreprenør. Han omkom imidlertid før han kom i gang med en normalisert virksomhet, slik at det ikke finnes historiske tall for inntektene utenom gården ved vanlig gårdsdrift.

Bente Sending er utdannet agronom. Hun arbeidet deltid i barnehageyrket før hun giftet seg i 1990. Etter den tid har hun arbeidet på gården og hatt omsorgen for Martine. Hun arbeider nå selv på innmarken, mens hun leier hjelp for å drive skogen.

Tapsperiodens lengde Det er enighet mellom partene om at gjenlevende ektefelle vil lide er forsørgertap inntil datteren Martine fyller 19 år. Uenigheten knytter seg til om tapet strekker seg ut over dette tidspunkt.

Etter skadeserstatningsloven §3-4 annet ledd 1. punktum plikter gjenlevende å innrette seg og eventuelt omstille seg slik at hun bidrar til sin egen forsørgelse. Bente Sending overtok familiegården ved Torbjørn Sendings død. Etter lagmannsrettens syn strekker ikke omstillingsplikten seg så langt at hun må selge gården for å klare seg. Det må foretas en vurdering av når hun vil kunne forsørge seg selv samtidig som hun driver gården.

Lagmannsrettens finner at Bente Sending bør være i stand til å forsørge seg selv når Martine fyller 19 år, altså fra år 2012. På dette tidspunkt vil hun være 50 år, og således i en fullt arbeidsfør alder. Hun er agronomutdannet og vil ha praktisert sin utdannelse ved arbeid på gården. Det legges til grunn at hennes innsats ved arbeid på innmarken utgjør ca 40 % av et vanlig årsverk. Selvom forsørgelsen av Martine formelt opphører først ved fylte 19 år, antar lagmannsretten at hun også i tiden før dette vil ha mulighet til å skaffe seg noe deltidsarbeid og eventuelt omskolere seg for annet inntektsgivende arbeid.

I 2012 vil gården være gjeldfri også etter de forutsetninger partene er enige om for erstatningsberegningen. Hun har derfor på dette tidspunkt ikke behov for en så stor inntekt som i den perioden lånene skal nedbetales. Lagmannsretten har også i noen grad sett hen til at det ble utbetalt forsikringsytelser med tilsammen 1,8 mill kr, slik at hun i realiteten har en god økonomi på dette tidspunkt.

Torbjørn Sendings inntektspotensiale. Det er enighet om at Torbjørn Sending ville tjent ca kr 170000.- pr år ved egeninnsats på gården og at dette ville innebære ca 12 - 1300 arbeidstimer. Spørsmålet er hva han kunne tjent ved arbeid utenom gården. Som det fremgår ovenfor finnes det ikke sikre anslag for dette, fordi Torbjørn i den tiden han eiet gården fra 1991 til 1994 hadde prioritert skogsdrift og restaurering av våningshuset fremfor annet inntektsgivende arbeid. Det er opplyst at et normalårsverk i landbruket er 1875 timer. Det er imidlertid på det rene at mange gårdbrukere arbeider langt mer, slik at dette tallet ikke nødvendigvis er førende for hans inntektsmuligheter.

Lagmannsretten legger til grunn at Torbjørn Sending ville kunne hatt ikke ubetydelige inntekter først og fremst ved arbeid som snekker og som maskinentreprenør. Han hadde jobbet sammen med sin far som snekker i flere år, og i tiden før han døde hadde han også utført oppdrag alene. Det legges til grunn at det var lett å få snekkeroppdrag i distriktet. Han utførte også arbeid for andre med sine anleggsmaskiner. Det legges til grunn at han ville fortsatt med dette. Både snekker- og entreprenøroppdrag ville latt seg kombinere med gårdsdriften på en fleksibel måte. Spørsmålet blir derfor langt på vei å vurdere hvor stor arbeidsinnsats det er sannsynlig at Torbjørn Sending kunne og ville utført i tillegg til gårdsarbeidet.

Bente Sending har forklart at hennes mann var svært opptatt av gårdsdriften. Han hadde også stor interesse av maskiner. Han var svært arbeidssom og tok nesten aldri ferie eller helgefri. Vanligvis jobbet han fra 9 til 11 timer i døgnet.

Vitnet Fagervik er regnskapsfører og førte regnskapene for Torbjørn Sending. Basert på hennes kjennskap til ham personlig og på kjennskap til hva andre gårdbrukere i området tjente, anslo hun hans inntektspotensiale til ca kr 250000.- i tillegg til gårdsdriften. Hun pekte på at han var initiativrik og omgjengelig og hadde lett for å få oppdrag. Han hadde også meget stor arbeidskapasitet.

Vitnet Sølverud har vært forskningssjef ved NILF. Han kjente ikke Torbjørn Sending personlig, men baserte sin uttalelse på selvangivelser og næringsoppgaver, en samtale med vitnet Fagervik og generell kunnskap om næringen. Han pekte på at det var svært vanlig at gårdbrukere arbeider mer enn 3000 timer i året. Han viste til at driftsgranskinger for 1995 og 1996 hadde vist at gjennomsnittlig lønnsinntekter for familier med kornbruk på 100 - 300 da på flatbygdene var kr 220000.- i tillegg til gårdsdriften. Hensett til at Torbjørn Sending var den av ektefellene som tjente mest, anslo han samlet inntekt pr år til minst kr 350000.- Dersom han i tillegg kunne utnytte skogen til turisme ved gjestejakt, ble anslaget noe høyere.

Lagmannsretten legger til grunn at Torbjørn Sending var en svært dyktig, initiativrik og arbeidsom ung mann som antakelig ville jobbet langt utover et vanlig gjennomsnittlig årsverk. Lagmannsretten er, som byretten, kommet til at anslaget fra vitnet Sølverud er det mest realistiske. I denne vurderingen er det også sett hen til at tapsperioden blir begrenset til år 2012 - da Torbjørn ville vært 46 år gammel. Det legges til grunn at han hadde vært i stand til å holde et såpass høyt arbeidstempo som dette anslaget bygger på frem til den alderen. I helhetsvurderingen har også lagmannsretten tatt hensyn til at det blir ytet erstatning for innsats i hjemmet, hvilket forutsetter at det også legges ned en del arbeidstimer der. Bente og Martine Sending har ved sin prosessfullmektig anført at Torbjørn Sending ville kunne tjent ytterligere ca kr 40000.- ved å utnytte skogen til turisme og såkalt gjestejakt. Etter lagmannsrettens syn er dette en relativt løs antagelse uten forankring i konkrete planer. Det legges derfor ikke vekt på denne anførselen i vurderingen.

Etter dette legger lagmannsretten til grunn at Torbjørn Sendings antatte inntektspotensiale er ca kr 350000.- pr år.

Avkortning på grunn av forsikringsytelser. Bente Sending mottok etter ektefellens død tilsammen kr 1808300.- i forsikringsytelser, for det vesentlige livsforsikringer.

Etter skadeserstatningsloven §3-1 tredje ledd siste punktum kan det foretas fradrag i erstatningen for mottatte ytelser. Det må forutsettes at ytelser av denne størrelsen plasseres slik at den gir de etterlatte god avkastning. I dette tilfellet er forsikringen brukt til å nedbetale lån som igjen fører til store årlige besparelser. Det fører til at familien får en vesentlig bedre økonomi enn det som ligger til grunn for beregningen av forsørgertapet. Forarbeidene til loven gir anvisning på varsomhet i bruken av fradragsadgangen. Det er likevel klar rettspraksis for at det foretas en avkortning når det gjelder forsikringsytelser av en slik størrelsesorden som i dette tilfellet, senest i Bastrupdommen, gjengitt i Rt-1998-639.

Lagmannsretten er derfor kommet til at det må være riktig å foreta en avkortning i denne saken. I Bastrupsaken ble det foretatt en avkortning med kr 250000.- ved samlede forsikringsytelser på kr 1161182.-. Dersom man skulle bruke samme prosentsats, ville avkortningen i denne saken blir kr 390000.-, som anført av Storbrand. Lagmannsretten er kommet til at avkortningen bør være noe lavere enn det. Det er da sett hen til at forsikringene ble tegnet for å sikre at familien kunne beholde gården i en situasjon der det var mye gjeld. Siden lagmannsretten også legger til grunn at Bente Sending forutsettes å forsørge seg selv fra år 2012, bør også noe mer av erstatningen tilfalle henne for å bidra til hennes evne til å beholde gården.

Lagmannsretten er kommet til at avkortningen passende kan settes til det samme beløp som fastsatt av byretten, kr 300000.-

Den samlede erstatningsberegningen. Den samlede erstatning skal fastsettes skjønnsmessig på bakgrunn av de elementer partene er enige om og de forhold lagmannsretten har behandlet ovenfor. Lidt tap og fremtidstap beregnes etter en modell som er vanlig i slike saker, og som partene er omforent om. Grunnlaget for beregningene er: - Torbjørn Sendings inntekt kr 350000.- - Tapsperiode 1995 - 2012 - Bente Sendings inntekt kr 115000.- - Etterlattepensjon kr 42000.- - Barnepensjon til Martine til 2011 - Ekstra barnetrygd frem til 2009

Partene har beregnet inntektstapet, men kommet frem til litt forskjellige tall. Lagmannsretten foretar da en skjønnsmessig justering. Elementene for fastsettelse av tapet blir slik: - Lidt tap kr 350000.- - Fremtidig forsørgertap kr 790000.- - Skatteulempe kr 158000.- - Omsorgsarbeid m.v. kr 450000.-

Tilsammen kr 1748000.-

Avkortning kr 300000.-

Erstatning kr 1448000.

Den samlede erstatning for forsørgertapet fastsettes etter dette til kr 1450000.- Det er betalt forskudd a konto med kr 250000.- som går til fradrag, slik at det beløp som nå skal tilkjennes de etterlatte er kr 1200000.-. Beløpet fordeles med 2/3, kr 800000.-, til Bente Sending og 1/3, kr 400000.-, til Martine Sending.

Saksomkostninger Det er både anket og motanket over byrettens dom. Saksomkostningsspørsmålet skal vurderes særskilt for hver sak. Ingen av ankene har før frem, og begge må anses dels vunnet dels tapt. Tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174 første ledd får anvendelse. Lagmannsretten kan ikke se at det i noen av ankene er grunn til å tilkjenne saksomkosninger helt eller delvis.

Lagmannsretten finner at byrettens omkostningsavgjørelse bør opprettholdes.

Det er praktisk med en felles domsslutning for anken og motanken.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

1. Storebrand Skadeforsikring AS dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Bente Sending kr 800000.- - kroner åttehundretusen - med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra forfall til betaling skjer.

2. Storebrand Skadeforsikring AS dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Martine Sending kr 400000.- - kronerfirehundretusen - med tillegg av 12 - tolv prosent rente fra forfall til betaling skjer.

3. Byrettens domsslutning pkt 4 stadfestes.

4. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.