LB-1998-1974
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-28 |
| Publisert: | LB-1998-01974 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 97-4142 AA/69 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-01974 K/04 |
| Parter: | Kjærende parter: 1. Hadeland Meieri BA, 2. Nils E. Stenersen, 3. Tarald Koller (Prosessfullmektig: Advokat Susanne Munch Thore). Kjæremotpart: AL Fellesmeieriet (Prosessfullmektig: Advokat Johan Mohn). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Dag Stousland, formann, 2. Lagdommer Sissel Rydman Langseth, 3. Lagdommer Lars Jorkjend |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, Meieriselskapsloven (1936), Aksjeloven (1976) §9-17 |
AKSJELOV §9-17 LOV-1915-08-13-6-§137
LOV-1915-08-13-6-§175
LOV-1915-08-13-6-§180
LOV-1915-08-13-6-§396
LOV-1915-08-13-6-§53
LOV-1936-06-25-4-§3
LOV-1976-06-04-59-§14-20
LOV-1976-06-04-59-§14-4
Det ble avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder avvisning av søksmål. Ved stevninger av henholdsvis 7. mai fra Hadeland Meieri BA og 11. juni 1997 fra Nils E. Stenersen og Tarald Koller har de kjærende parter reist søksmål for Oslo byrett mot kjæremotparten med påstander om at Hadeland Meieri AL, stiftet i 1970, ikke har fusjonert med AL Fellesmeieriet, at Hadeland Meieri er eier av eiendommen "meierieiendommen" i Lunner og at AL Fellesmeieriet tilpliktes å betale saksøkerne saksomkostninger. Byretten forente de to sakene til felles behandling.
Den kjærende part Hadeland Meieri betegner seg dels som Hadeland Meieri AL, dels som Hadeland Meieri BA. I stevningen heter det om dette:
Hadeland Meieri ... ble stiftet 20. august 1970 ... og ble registrert i handelsregisteret i Hadeland og Land handelsregister som et andelslag, dvs. som et selskap med begrenset ansvar. I dagens terminologi er selskapet et BA. Lagmannsretten oppfatter dette slik at det gjøres gjeldende at Hadeland Meieri AL og Hadeland Meieri BA er samme selskap, og at bruken av de forskjellige betegnelsene har sammenheng med at det refereres til ulike tidspunkter. Lagmannsretten vil bare bruke angivelse av selskapsform der det er nødvendig å skille.
Etter avholdt hovedforhandling avsa Oslo byrett 13. mai 1998 kjennelse med slik slutning:
1. Sak nr. 97-4142 A/69: Hadeland Meieri BA, Nils E. Stenersen og Tarald Koller - AL Fellesmeieriet, for Oslo byrett, avvises.
2. Nils E. Stenersen og Tarald Koller dømmes in solidum til å erstatte AL Fellesmeieriet saksomkostninger med kr 110630,75 -etthundreogtitusensekshundreogtrettikommasyttifem -
Oppfyllelsesfrist er 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse.
Saksforholdet er inngående beskrevet i kjennelsen.
Med hensyn til påstandene om at Hadeland Meieri ikke har fusjonert med AL Fellesmeieriet, fant byretten at Fellesmeieriet ikke kunne gjøres til part i en sak som gjaldt gyldigheten av et vedtak i Hadeland Meieri. Hva angår tvisten om eiendomsretten til meierieiendommen, fant byretten at Stenersen og Koller ikke hadde rettslig interesse i saken og at Hadeland Meieri AL som følge av fusjon med Fellesmeieriet ikke eksisterer som selvstendig andelslag og derfor ikke har partsevne.
Hadeland Meieri BA, Nils E. Stenersen og Tarald Koller har innen kjæremålsfristens utløp erklært anke og kjæremål til Borgarting lagmannsrett over kjennelsen. De har i hovedsak anført:
Prinsipalt hevdes det at kjennelsen materielt sett er en dom, idet byretten har tatt standpunkt til sakens materielle hovedspørsmål, nemlig hvorvidt det foreligger en fusjon. Med hensyn til påstanden om dette, har byretten avvist søksmålet fordi Fellesmeieriet ikke har passiv søksmålskompetanse ettersom det er Hadeland Meieri, ikke Fellesmeieriet, som fattet fusjonsvedtaket. Men med hensyn til den annen påstand er byretten nettopp kommet til at Hadeland Meieri er innfusjonert i Fellesmeieriet. Dette er også det vesentlige materielle spørsmål i tvisten om meierieiendommen. Ved avgjørelsen av fusjonsspørsmålet, gir spørsmålet om eiendomsretten seg selv.
Den korrekte fremgangsmåte ville vært å avsi frifinnelsesdom.Selv om avgjørelsen er gitt uriktig form, blir virkningen den samme som om riktig form er benyttet, jf. Schei, Tvistemålsloven med kommentarer I s. 280. Avgjørelsen må derfor kunne angripes ved anke.
Subsidiært påkjæres kjennelsen.
Med hensyn til tvisten om det foreligger en fusjon, anføres det for det første at Hadeland Meieri ikke har fusjonert med Fellesmeieriet og at såvel Hadeland Meieri BA som Stenersen og Koller har rettslig interesse i søksmålet.
Byretten tar uansett feil når den hevder at Fellesmeieriet ikke har passiv søksmålskompetanse. All den tid byretten senere kommer til at Hadeland Meieri er oppløst og fusjonert med Fellesmeieriet, må sistnevnte som Hadeland Meieris rettsetterfølger kunne saksøkes. Byretten kommer til at Stenersen og Koller eventuelt må saksøke Hadeland Meieri for feil i forbindelse med fusjonsvedtaket. Dette er inkonsekvent når byretten ellers kommer til at Hadeland Meieri ikke eksisterer. Det rette må eventuelt være at saken avvises hva gjelder kravet fra Hadeland Meieri fordi dette ikke har aktiv søksmålskompetanse, samtidig som Stenersens og Kollers krav fremmes mot Fellesmeieriet som Hadeland Meieris etterfølger.
Det anføres at Hadeland Meieri har rettslig interesse i å kunne saksøke Fellesmeieriet selv om selskapene skulle anses å ha fusjonert.
Byretten har oversett at saksøkerne også har anført at Fellesmeieriet ikke har fattet de nødvendige vedtak for fusjon med Hadeland Meieri. Som selvstendig grunnlag anføres det at Fellesmeieriet er riktig saksøkt hva gjelder en slik anførsel.
Med hensyn til tvisten om eiendomsretten til meierieiendommen mener de kjærende parter prinsipalt at byretten tar feil når den er kommet til at det er fattet et gyldig vedtak om fusjon og at Hadeland Meieri derfor ikke har rettslig interesse. Det var ikke gyldig innkalt til medlemsmøte 27. september 1984 der sammenslutning med andre meierier ble behandlet, noe som må anses som absolutt ugyldighetsgrunn. Videre foreligger det vesentlige mangler ved selve vedtaket. Byretten tar feil når den er kommet til at innsigelsene vedrørende vedtaket er tapt ved passivitet. Det gjelder ingen objektiv frist for tap av innsigelse hva gjelder en absolutt ugyldighetsgrunn. Saksøkerne har, sammen med en rekke andre andelshavere i Hadeland Meieri, aldri ved sin adferd gitt uttrykk for at man har akseptert Fellesmeieriets påstand om fusjon.
Subsidiært anføres det at Hadeland Meieri har rettslig interesse selv om selskapet anses opphørt i forbindelse med fusjon, jf. uttalelser i Rt-1991-1386. Atter subsidiært anføres det at saksøker nr 2 og 3 har rettslig interesse i å anlegge søksmål om eiendomsrett for det andelslaget de er medlemmer i, jf. Rt-1995-1809.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand, hvorav den prinsipale relaterer seg til anførselen om at byrettens kjennelse i realiteten er en dom:
Prinsipalt:
1. Hadeland Meieri AL og AL Fellesmeieriet har ikke fusjonert.2. Hadeland Meieri AL er eier av meierieiendommen gnr 31 bnr 4 og gnr 36 bnr 69 i Lunner.
3. AL Fellesmeieriet tilpliktes å erstatte Nils E. Stenersen, Tarald Koller og Hadeland Meieri AL sakens omkostninger, såvel hva gjelder saken for Oslo byrett som for ankeinstansbehandling, innen 14 dager etter dommens forkynnelse med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer.
Subsidiært:
1. Saken fremmes.
2. Saksøkernes påstand for byretten opprettholdes.
3. AL Fellesmeieriet tilpliktes å erstatte Nils E. Stenersen, Tarald Koller og Hadeland Meieri AL sakens omkostninger, såvel hva gjelder saken for Oslo byrett som for behandling av kjæremålet, innen 14 dager etter dommens forkynnelse med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer.
Kjæremotparten, AL Fellesmeieriet, har i hovedsak anført:
Byrettens avgjørelse er materielt sett en kjennelse og ikke en dom. At retten i forbindelse med avvisningsspørsmålet tar stilling til enkelte materielle delspørsmål som også er sentrale i saken for øvrig, medfører ikke at avgjørelsens art endres.
Fellesmeieriet er enig med byretten i at Stenersen og Koller ikke har rettslig interesse i påstanden om at angjeldende eiendom tilhører Hadeland Meieri i og med at medlemmene i et andelslag ikke kan reise søksmål på egen hånd for å fremme andelslagets interesser. Det samme må legges til grunn hva gjelder andre del av påstanden, spørsmålet om Hadeland Meieri AL er fusjonert med Fellesmeieriet.
Kjæremotparten er også enig med byretten i at Hadeland Meieri ikke har partsevne hva gjelder spørsmålet om eiendomsretten til angjeldende eiendom idet andelslaget ikke lenger eksisterer, og det vises til byrettens begrunnelse.
Når Hadeland Meieri AL ikke lenger eksisterer og således ikke har partsevne i en relasjon, kan det heller ikke ha partsevne i forhold til spørsmålet om Hadeland Meieri AL er fusjonert med AL Fellesmeieriet. Dette er tilstrekkelig til at saken skal avvises hva gjelder denne saksøker.
Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet om AL Fellesmeieriets passive søksmålskompetanse, men det hevdes at selskapet ikke har slik kompetanse i forhold til spørsmålet om fusjonen og det vises til byrettens begrunnelse om at AL Fellesmeieriet ikke hadde noe med fusjonsvedtaket å gjøre.
Under ingen omstendigheter er Stenersen og Koller legitimert til å representere Hadeland Meieri (AL eller BA). Det foreligger intet gyldig valg i årsmøte, og under enhver omstendighet vil deres funksjonstid nå være utløpt.
Saksøkerne er lite konsekvente hva gjelder bruken av suffiksene BA og AL. Saksøker er således Hadeland Meieri BA, mens påstand nedlegges på vegne av Hadeland Meieri AL. I og for seg må dette fremstå som en erkjennelse av manglende kontinuitet mellom det tidligere selskapet Hadeland Meieri AL og det nåværende i Enhetsregisteret registrerte "selskap" Hadeland Meieri BA.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
1. Oslo byretts kjennelse av 13. mai 1998 i sak nr 97-04142 A/69 stadfestes.
Subsidiært:
1. AL Fellesmeieriet frifinnes.
For begge påstander:
2. Nils E. Stenersen og Tarald Koller dømmes in solidum å erstatte AL Fellesmeieriet saksomkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten bemerker at byretten har funnet at søksmålsbetingelsene ikke foreligger. Selv om den ved denne vurdering prejudisielt har tatt standpunkt til et av de krav søksmålet gjelder, skal saken da avvises. Beslutning om avvisning skal treffes ved kjennelse, jf. tvistemålsloven 137 annet ledd. Riktig rettsmiddel er kjæremål, jf. tvistemålsloven §396. Lagmannsretten har ikke funnet det påkrevet å holde muntlig forhandling.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet delvis må tas til følge.
Spørsmålet om søksmålsbetingelsene foreligger må avgjøres særskilt for hvert av de to tvistepunkter, om det er skjedd en gyldig fusjon og om retten til eiendommen. Det må også avgjøres særskilt for hver av saksøkerne. Stenersen og Koller står i samme stilling og har reist søksmål i fellesskap. Det er derfor praktisk, når en del fellesspørsmål er behandlet, å skille mellom Hadeland Meieris søksmål på den ene side og Stenersen og Kollers på den annen.
Når det gjelder påstandene om at det ikke er gjennomført en fusjon, er lagmannsretten ikke enig med byretten i at søksmål mot Fellesmeieriet må avvises fordi det ikke gjelder gyldigheten av et vedtak fattet av dette selskap. Fellesmeieriet har opptrådt som fusjonert selskap og hevder at det er gjennomført en gyldig fusjon, noe som innebærer at selskapet pretenderer å være Hadeland Meieris rettsetterfølger. Fellesmeieriet vil være rett saksøkt dersom søksmålsbetingelsene for øvrig foreligger.
Lov 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper (meieriloven) §3 første ledd, slik den lyder før aksjelovrevisjonen av 1997 trer i kraft, bestemmer at aksjeloven kap. 14 gjelder for sammenslutning av meieriselskaper, selv om ett eller begge selskaper ikke er aksjeselskaper. Det som i aksjeloven kapitel 14 bestemmes om generalforsamling, måtte etter dette gjelde tilsvarende for årsmøte/medlemsmøte i Hadeland Meieri. I 1984, da spørsmålet om fusjon mellom Hadeland Meieri og Fellesmeieriet ble behandlet, hadde aksjeloven ikke noen særlige bestemmelser om søksmål om fusjoners gyldighet. For slike søksmål gjaldt de generelle reglene i §9-17 for søksmål om gyldigheten av generalforsamlingsbeslutninger. Disse utpeker bestemte søksmålsberettigete og har en søksmålsfrist på tre måneder som hovedregel, men med visse unntak. Ved endringslov 22. desember 1995 ble det i aksjeloven §14-20 innført en særlig frist på 6 uker for søksmål om gyldigheten av beslutninger om fusjon. Lagmannsretten forstår imidlertid overgangsreglene i endringsloven punkt VIII nr. 5 slik at også de tidligere reglene i §9-17 gjelder for fusjonsvedtak fattet før 1. januar 1996.
Lagmannsretten finner i motsetning til byretten at reglene i aksjeloven §9-17 må gjelde også for søksmål om gyldigheten av en fusjonsbeslutning i meieriselskap som ikke er aksjeselskap når beslutningen er fattet før 1. januar 1996. Riktignok henviser meieriloven §3 første ledd ikke til aksjeloven kapitel 9, bare til kapitel 14, men reglene i §9-17 gjaldt for de generalforsamlingsbeslutninger som ellers reguleres direkte av aksjeloven kapitel 14. Det er rent redaksjonelle grunner til at reglene om søksmålsberettigete og søksmålsfrist er plassert i kapitel 9 og ikke kapitel 14 - reglene gjaldt også for andre generalforsamlingsbeslutninger enn fusjonsvedtak. Behovet for en frist som avskjærer tvist er ikke mindre når det gjelder fusjonsvedtak enn for andre beslutninger av generalforsamlinger, noe som illustreres ved at det etter lovendringen av 1995 gjelder en kortere frist for fusjonsvedtak - også i meieriselskaper.
Søksmålsfristen på tre måneder i aksjeloven §9-17 gjelder ikke når samtlige eller visse aksjeeiere etter lov eller vedtekter må samtykke i beslutningen og slikt samtykke ikke er gitt. Etter aksjeloven §14-4 skulle fusjonsavtaler godkjennes med to tredjedeler av de avgitte stemmer, og etter vedtektene for Hadeland Meieri AL krevdes tilsvarende flertall for å beslutte oppløsning eller vedtektsendring. Den kjærende parter hevder at det ikke var et slikt flertall for vedtaket på medlemsmøtet.
Heller ikke gjelder søksmålsfristen i aksjeloven §9-17 når innkalling til generalforsamling ikke har skjedd eller reglene om innkalling har vært vesentlig satt til side, jf. paragrafens tredje ledd nr. 3. De kjærende parter har hevdet at den innkalling til medlemsmøte 27 september 1984 som ble foretatt, lider av en rekke mangler. Dette må oppfattes slik at disse partene mener at reglene om innkalling ble vesentlig satt til side.
Spørsmålene om innkalling og lovlig flertall har betydning for såvel søksmålsfrist som for sakens realitet, og lagmannsretten finner at søksmålet ikke kan avvises etter en prejudisiell prøving av spørsmålene. I forhold til fristregelen, er det saksøkernes pretensjon som må være avgjørende. Om retten finner at det ikke foreligger mangler ved innkallingen eller avstemningen som medfører at fusjonen ikke kan anses som bindende vedtatt eller gyldig gjennomført, må dette lede til frifinnelse av saksøkte, ikke til at søksmålet avvises. Det samme gjelder dersom retten i stedet kommer til at retten til å reise innsigelser vedrørende vedtaket er gått tapt ved passivitet etter ulovfestete regler.
Søksmålene om fusjonen kan etter dette ikke avvises som for sent fremsatt, og det blir således spørsmål om de kjærende parter er søksmålskompetente. Utgangspunktet er her aksjeloven §9-17 første ledd. Bestemmelsen går som spesialbestemmelse for sitt område, foran regelen i tvistemålsloven §54: Det er bare de grupper som omfattes av den som kan reise slike søksmål, og det stilles ikke noe ytterligere krav om rettslig interesse, jf. Rt-1990-720. Søksmålsberettiget er aksjeeier, medlem av eller observatør i styre, bedriftsforsamling eller representantskap samt administrerende direktør. I meieriselskaper som er andelslag må andelseier likestilles med aksjeeier etter bestemmelsen.
Hva angår søksmålet fra Hadeland Meieri BA, peker lagmannsretten på at etter aksjeloven §9-17 er ikke selskapets eget styre berettiget til å reise søksmål om gyldigheten av generalforsamlingsbeslutninger. I normaltilfellene ville en slik adgang ført til at et selskap kunne saksøke seg selv. I vår sak er det to styrer - styret i Hadeland Meieri BA og styret i Fellesmeieriet - som begge hevder å være det rette styret i det selskap som var Hadeland Meieri AL eller er dets rettsetterfølger. Lagmannsretten finner ikke at dette gir grunnlag for å fravike ordlyden i §9-17 første ledd. Behovet for å kunne få prøvet gyldigheten av beslutninger fattet av generalforsamling/medlemsmøte er tilstrekkelig varetatt ved at det enkelte styremedlem og andels/aksjeeier kan reise søksmål.
Etter dette må søksmålet fra Hadeland Meieri BA om fusjonens gyldighet avvises.
For Stenersen og Koller stiller saken seg annerledes, idet de pretenderer å være såvel andelseiere som styremedlemmer i det selskap som har fattet det aktuelle vedtak.
Det er i rettspraksis lagt til grunn at ved fullbyrdelsessøksmål skal saksøkerens pretensjon legges til grunn hva angår søksmålsbetingelsene, jf. Rt-1958-891 og Schei, Tvistemålsloven med kommentarer bind I side 123. Dette har sin bakgrunn i at det er nær sammenheng mellom spørsmålet om sakens realitet og spørsmålet om søksmålsbetingelsene etter tvistemålsloven §53 når saksøkeren hevder å ha et krav som kan fullbyrdes mot saksøkte. I vår sak er det snakk om et fastsettelsessøksmål. Stenersens og Kollers pretensjon er at de hører til kretsen av søksmålsberettigete etter aksjeloven §9-17 første ledd. I saker som omfattes av bestemmelsen, stilles det som nevnt ikke andre krav til rettslig interesse. I vår sak står og faller denne pretensjonen med det som er sakens realitet. Lagmannsretten finner at denne nærhet til realiteteten må medføre at saksøkernes pretensjon er avgjørende for søksmålsadgangen. Deres søksmål om fusjonen må således fremmes.
Hva angår de kjærende parters påstand om at Hadeland Meieri AL er eier av meierieiendommen, er søksmålene vanlige fastsettelsessøksmål. Selv om påstandene bygger på anførsler om at fusjonsvedtaket var ugyldig, reguleres ikke søksmålsadgangen av meieriloven henvisning til aksjeloven, men av de vanlige regler i tvistemålsloven.
Som det fremgår innledningvis, legger retten til grunn at Hadeland Meieri BA mener at selskapet er det samme som Hadeland Meieri AL. Således forstås påstanden om at Hadeland Meieri AL er eier av meierieiendommen som en påstand om at Hadeland Meieri BA er eier. Byretten har avvist denne delen av søksmålet med den begrunnelse at Hadeland Meieri AL ikke har partsevne, idet den fant at laget hadde fusjonert med Fellesmeieriet. Lagmannsretten er kommet til samme resultat, men finner det unødvendig å gå inn på spørsmålet om fusjonen. Som hovedregel taper et andelslag sin partsevne når det er slettet i Foretaksregisteret og midlene fordelt, jf. kjennelsen i Rt-1995-1809 og Skoghøy: Tvistemål side 158. Er det ufordelte midler, vil laget etter omstendighetene kunne ha partsevne i tvist om fordelingen. Hadeland Meieri AL ble slettet i Foretaksregisteret og noen fordeling av eiendeler var ikke aktuelt. Slik lagmannsretten ser det, har Hadeland Meieri AL gjennom dette tapt sin alminnelige partsevne og også sin partsevne med hensyn til tvist om meierieiendommen, idet eiendommen ikke er ufordelt.
At partsevnen eventuelt kan gjenoppstå ved at andelseiere i Hadeland Meieri AL vinner frem med et angrep på det som var grunnlaget for slettingen i Foretaksregisteret, nemlig fusjonen med Fellesmeieriet, taler etter lagmannsrettens syn for det samme resultat. Det grunnleggende spørsmål om fusjonen bør løses først og særskilt gjennom en realitetsbehandling, ikke prejudisielt i en tvist om retten til meierieiendommen. Saksøkte har for øvrig sagt seg enig i at meierieiendommen tilfaller Hadeland Meieri dersom det ikke foreligger noen fusjon. Det kan heller ikke være tilstrekkelig for at partsevnen skal gjenoppstå, at det påny er registrert et selskap med samme navn eller som er tildelt samme organisasjonsnummer.
Lagmannsretten kan ikke se at Hadeland Meieri BA har partsevne uavhengig av det som gjelder for det opprinnelige andelslaget. Det styret som har reist søksmålet, ble valgt på et møte innkalt i medhold av det opprinnelige andelslagets vedtekter og det er ikke anført at det ble dannet en ny sammenslutning som har selvstendig partsevne.
Stenersen og Koller pretenderer ikke å ha noen egen rett til meieriendommen. Lagmannsretten er enig med byretten i at de ikke kan anses å ha rettslig interesse i søksmålet om meierieiendommen. Stenersen og Koller har henvist til den ovenfor nevnte kjennelse i Rt-1995-1809. Der ble en aksjonærs søksmål om ufordelte aktiva etter at aksjeselskapet var slettet i Foretaksregisteret etter tvangsoppløsning ansett for å være reist på vegne av kreditorfellesskapet og tillatt fremmet. Lagmannsretten kan ikke se at de særlige hensyn som der tilsa at søksmålet ble fremmet, gjør seg gjeldende i vår sak på en slik måte at man bør fravike utgangspunktet om at medlemmer i andelslag ikke kan reise søksmål på egen hånd for å fremme andelslagets interesser.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at søksmålet fra Stenersen og Koller må fremmes for byretten hva angår punkt 1 i den påstand som er nedlagt i stevningen. For øvrig må byrettens kjennelse stadfestes.
Byrettens kjennelse er avsagt etter avholdt hovedforhandling. Hvorvidt ny hovedforhandling er påkrevet, må avgjøres av byretten.
Så langt Stenersens og Kollers søksmål fremmes for byretten, bør omkostningsavgjørelsen utsettes til den avgjørelse som avslutter saken. Den del av deres søksmål som avvises, påstanden vedrørende meierieiendommen, antas ikke å ha medført tilleggsomkostninger.
Kjæremålet fra Hadeland Meieri BA har vært forgjeves og selskapets søksmål er avvist. Lagmannsretten finner at Fellesmeieriet bør tilkjennes omkostninger såvel for byretten, jf. tvistemålsloven §175 første ledd, som for lagmannsretten, jf. §180 første ledd. Det fremgår av byrettens dom at partene er enige om at Stenersen og Koller er ansvarlige for et eventuelt omkostningsansvar som skulle påhvilt Hadeland Meieri, dersom retten kommer til at selskapet ikke eksisterer. Slik saken ligger an, legger lagmannsretten dette til grunn også når man er kommet til at Hadeland Meieri BA ikke har partsevne.
Fellesmeieriets prosessfullmektig oppga et samlet omkostningskrav for byretten på kr 110630,75. I likhet med byretten har lagmannsretten ikke bemerkninger til kravets størrelse. De omkostninger som gjelder Hadeland Meieris søksmål, fastsettes skjønnsmessig til halvparten av dette beløp. Hadeland Meieri BA v/Nils E. Stenersen og Tarald Koller blir således pålagt å erstatte AL Fellesmeieriet 55.315 kroner i omkostninger for byretten. Omkostningene for lagmannsretten i anledning kjæremålet fra Hadeland Meieri BA settes til 10.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Søksmålet fra Nils E. Stenersen og Tarald Koller fremmes for så vidt gjelder påstandens punkt 1.
2. Forøvrig stadfestes byrettens kjennelse, slutningens punkt 1.
3. I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler Hadeland Meieri BA v/Nils E. Stenersen og Tarald Koller, en for begge og begge for en, til AL Fellesmeieriet kroner 65.315 -sekstifemtusentrehundreogfemten- kroner fra 2 -to- uker etter forkynnelsen av denne kjennelse.
4. For den del av søksmålet fra Nils E. Stenersen og Tarald Koller som avvises, tilkjennes ikke omkostninger. For den del av søksmålet som fremmes, utsettes avgjørelsen av omkostningsspørsmålet til den dom eller kjennelse som avslutter saken.