LB-1998-2196
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-24 |
| Publisert: | LB-1998-02196 |
| Stikkord: | Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Fredrikstad byrett Nr. 98-00145 M - Borgarting lagmannsrett LB-1998-02196 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Elisabeth Hugem) mot A (Forsvarer: Advokat Harald Otterstad). |
| Forfatter: | Kst lagmann Erik Melander, Lagdommer Wenche Skjæggestad, Byrettsdommer Truls Lie + meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Straffeprosessloven (1981) §436, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Ved tiltalebeslutning av 29 januar 1998 utferdiget av statsadvokatene i Oslo ble han satt under tiltale ved Fredrikstad byrett til fellelse etter
I Straffelovens §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Lørdag 13. desember 1997 på X i Y, oppbevarte han 76,83 gram amfetamin.
II Straffelovens §162 første ledd, jfr. femte ledd for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: a) Onsdag 7. oktober 1997 kl. 1500 utenfor - - - Pub i Y, kjøpte han ca 50 gram hasjisj for kr 2500,- av en for ham ukjent person. b) Lørdag 11. oktober 1997 kl. 2030 i sin leilighet i - - -veien 26 i Y, oppbevarte han ca 44,863 gram hasjisj og 0,127 gram amfetamin.
III Legemiddellovens §31, annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd for uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika.
IV Grunnlag er følgende forhold:
Onsdag 7. oktober og lørdag 11. oktober 1997 røkte han hasjisj i Y.
Straffelovens §62 første ledd får anvendelse.
Straffelovens §63 annet ledd får anvendelse i forhold til post III.
Fengselslovens §41, jfr. straffelovens §54 nr. 3 får anvendelse.
Fredrikstad byrett avsa 24 april 1998 dom med slik domsslutning:
A, født xx.xx.74 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd, straffeloven §162 første ledd jf femte ledd og legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd jf straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 8 - åtte - måneder. Straffen er en fellesstraff med reststraff 245 - tohundreogførtifem - dager etter Helsingborg Tingsrätts dom av 24.01.96, jf lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m v, 15.11.63 kap 4, jf fengselsloven §41, jf straffeloven §54 nr 3. Ved soning kommer 58 - femtiåtte - dager til fradrag for utholdt varetekt.
Saksomkostninger idømmes ikke.
Om saksforholdet og tiltaltes personlig forhold vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Domfelte har i rett tid anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved beslutning av 10 juli 1998 er anken fremmet for ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i tinghuset i Fredrikstad 24 februar 1999. A avga forklaring. Det ble avhørt to vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
Tiltalte har gjort gjeldende at byrettens dom er for streng. Det er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til hans vanskelige oppvekst i et fosterhjem og til de psykiske problemene dette har medført for ham. Han er nå i en rehabiliteringssituasjon med blant annet samtaler på Sosialmedisinsk Poliklinikk hver 14. dag. Det bør derfor fastsettes straff på samfunnstjeneste. Forsvareren har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.
Statsadvokaten henholder seg til påtalemyndighetens påstand i reaksjonsspørsmålet for byretten. Hun har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. I Fredrikstad byretts dom av 24. april 1998 gjøres den endring at fengselsstraffen settes til 1 - ett - år og 10 - ti - måneder.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes med kr 3000,- kronertretusen 00/100.
Lagmannsretten bemerker:
A er 24 år gammel, har niårig grunnskole samt et tiende år kombinert skole og arbeidspraksis. Han har to ganger begynt på Z videregående skole, bygg- og anleggslinjen, men har ikke fullført, angivelig pga personlige problemer. Han har liten arbeidserfaring, og han lever av sosialstønad. Han er forut for byrettens dom av 24 april 1998 domfelt fem ganger tidligere, siste gang ved Helsingborg Tingsrätts dom av 24 januar 1996 til en straff av fengsel i to år. Domfellelsen for Tingsrätten gjelder innførsel til Sverige av et parti på 2,472 kg hasjisj. De tidligere dommer gjelder i det vesentlige vinningskriminalitet og narkotikaovertredelser.
A ble ved den nå påankede dom, domfelt for flere forhold, hvorav det mest alvorlige er oppbevaring av 76,83 gram amfetamin. Pga stofftypen, kvantumet og overtredelsens karakter er forholdet subsummert som grov narkotikaforbrytelse. Stoffet utgjør ca 300 brukerdoser.
Tiltalte er videre dømt for kjøp av ca 50 gram hasjisj 7 oktober 1997. Han betalte kr 2.500 for det. Han mottar sosialstønad og hadde klart å spare sammen beløpet. Han kjøpte 50 gram, fordi det er billigere å kjøpe hasjisj i større partier.
Lørdag 11 oktober 1997 oppbevarte han 44,863 gram hasjisj og 0,127 gram amfetamin i sin leilighet i - - -veien 26 i Y. Dette fant politiet under ransaking av leiligheten. Tiltalte hadde mesteparten av hasjpartiet i lommen. Tiltalte har i tillegg erkjent at han har røkt hasjisj i Y onsdag 7 oktober og lørdag 11 oktober 1997.
Når det gjelder forholdet han ble dømt for i Sverige, er straffen på to års fengsel dels sonet i Sverige og dels i Norge. Tiltalte ble prøveløslatt fra Sem kretsfengsel 16 mai 1997 med en prøvetid på ett år og seks måneder, og med en resttid på 245 dager. Han ble stilt under tilsyn av KIF i en seksmånedersperiode. De forhold han ble dømt for i Fredrikstad byrett er begått i prøvetiden for ovennevnte dom, og fengselsloven §41, jf straffeloven §54 nr 3 kommer til anvendelse.
Lagmannsretten legger - som byretten - i formildende retning til grunn at tiltalte har hatt vanskelige oppvekstvilkår hos en fosterfamilie hvor særlig fostermor - ifølge tiltalte - hadde et stort behov for makt og kontroll. Ingen brød seg noe særlig om hvordan han hadde det, eller hvordan det gikk med ham. 17 år gammel ble han kastet ut etter et varetektsopphold. Oppvekstforholdene har skapt problemer for ham senere, blant annet på den måten at han er tilbaketrukket og har et lite sosialt nettverk. I tillegg har han utviklet et rusproblem.
Tiltalte er av KIF blitt funnet egnet til samfunnstjeneste og har nå startet med samtaler på Sosialmedisinsk Poliklinikk i Fredrikstad blant annet for å få hjelp med sitt rusproblem. Tiltalte er funnet skyldig i flere overtredelser av narkotikalovgivningen. Alle forholdene er begått i prøvetiden for en dom som gjaldt grov narkotikaforbrytelse. Utgangspunktet er da at ubetinget fengselstraff skal idømmes. Etter Høyesteretts praksis vil det være uvanlig med samfunnstjeneste ved et så stort kvantum narkotika som her. Det vises til Rt-1992-1715 som gjaldt til sammen 100 gram amfetamin, og hvor samfunnstjeneste ikke ble gitt, samt til uttalelse i Rt-1997-1921 med henvisninger til Rt-1990-455 og Rt-1991-365.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, samtlige dommere unntatt meddommer Godal Skagestad, kan ikke se at tiltalte er i en situasjon som bør føre til at han idømmes samfunnstjeneste. Han er ikke i en slik rehabiliteringssituasjon som etter rettspraksis kreves for å få samfunnstjeneste. Han synes heller ikke helt å være i stand til å avstå fra bruk av narkotika. Han har innrømmet at han fremdeles bruker hasjisj, selv om forbruket hevdes å være redusert. Det vises videre til at han fra prøveløslatelse i mai og inntil han ble varetektsfengslet for de forholdene tiltalen gjelder, verken var i arbeid eller under utdannelse, men levde av sosialstønad. Han trengte angivelig tid til planlegging både på kort og lang sikt, fordi han ikke følte seg klar for arbeid eller skolegang.
Tiltalte har ikke avstått fra å begå ny kriminalitet. Den 21 september 1998 fikk han et forelegg for heleri. Han har også en uoppgjort sak vedrørende falsk forklaring for retten.
Det vises endelig til at samfunnstjeneste er forsøkt tidligere, jf Fredrikstad forhørsretts dom av 31 mars 1993. Tiltalte brøt her vilkårene etter kort tid. Ved Fredrikstad byretts dom av 9 desember 1993 ble det deretter gitt en fellesstraff på ett års ubetinget fengsel hvor hele samfunnstjenestedommen var inkludert.
Både allmennpreventive og individualpreventive grunner tilsier at det reageres med ubetinget fengsel ved så grov narkotikakriminalitet som i denne saken.
Ved fastsetting av straffen er det først og fremst overtredelsen av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd samt resttiden på 245 dager etter prøveløslatelse 16 mai 1997 som teller sterkt i straffskjerpende retning. Amfetaminpartiet utgjør ca 300 brukerdoser. Dette utgjør i seg selv en stor spredningsfare selv om han ikke hadde konkrete planer om salg. Også kjøp av ca 50 gram hasjisj er imidlertid alvorlig, idet også dette kvantum er så stort at det er egnet for spredning.
Overtredelsen av legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jf §24 første ledd får kun betydning som en straffskjerpende omstendighet, jf straffeloven §63 annet ledd.
Lagmannsrettens flertall har imidlertid kommet til at straffen felles med 245 dagers resttid er noe for streng og fastsetter denne til ubetinget fengsel i ett år og seks måneder. Det er ved denne vurdering lagt vekt på de forhold han nå domfelles for samt hva han ville ha blitt domfelt til her i landet for innførsel av ca 2,5 kg hasjisj.
Mindretallet, en meddommer, finner at samfunnstjeneste bør idømmes i dette tilfelle. I kombinasjon med det presenterte rehabiliteringsopplegg vil det etter hennes mening være det beste alternativ for tiltalte med tanke på hans utvikling. Det er etter mindretallets syn alvorlig fare for at det opplegg som nå er etablert rundt tiltalte vil bryte sammen, om han må sone en lengre ubetinget fengselsstraff.
Straffen blir etter dette å fastsette i samsvar med flertallets syn.
Etter det resultat lagmannsrettens flertall er kommet til og de opplysninger som foreligger om As inntektsforhold, finner lagmannsretten enstemmig at saksomkostninger ikke bør ilegges, jf strpl §436 annet ledd jf første ledd jf §437.
Domsslutning:
1. I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i ett år og seks måneder.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.