LB-1998-2770

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-06-11
Publisert:	LB-1998-02770
Stikkord:	Pengekrav
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr 96-6277 A/72 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-02770 A/01. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-1999-00630K .
Parter:	Ankende part: Benedicta Aall Bugge (Prosessfullmektig: Advokat Axel Heiberg). Motpart: Nils A. Reissiger (Prosessfullmektig: Advokat Petter Chr. Sogn).
Forfatter:	Lagdommer Agnar A. Nilsen jr., formann. Lagdommer Jørgen Brunsvig. Lagdommer Svein Dahl
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §180, §69, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, Foreldelsesloven (1979) §2, §5, Konkursloven (1984) §118, Dekningsloven (1984) §2-13, Ekteskapsloven (1991) §50

Saken gjelder et pengekrav.

Advokat Niels A. B. Bugge var fra 1981 til 1988 forretningsfører for selskapet Kongensgate 9 AS. Selskapet har i alle år vært eiet av familien Reissiger. Fra 1985 har Nils A. Reissiger vært eneeier. Reissiger, og moren før han, tok fortløpende ut midler av selskapet for å betale private utgifter. Niels A. B. Bugge belastet i hvert fall ofte - i første omgang disse utgiftene sitt advokatfirma.

Bugge hadde på sin side lån i Kongensgate 9 AS. Bugges økonomiske mellomværende med selskapet innebar ved utgangen av 1987 at han hadde en gjeld til selskapet på ca kr 2 681 000. Bugge mente at Nils A Reissiger skyldte han et tilsvarende beløp. I selskapets regnskap for 1987 motregnet Bugge i samråd med selskapets revisor - sin gjeld til selskapet, mot sitt eget krav på Reissiger.

I forbindelse med at Bugge ble sagt opp som forretningsfører på generalforsamling i Kongensgate 9 AS den 13 oktober 1988, ble det også besluttet granskning av selskapets forvaltning i perioden 1978 til og med 1987. Granskningen, som ble foretatt av advokat Olav E. Klingenberg og statsautorisert revisor Helge Østvold, resulterte i to rapporter avgitt i august og oktober 1989.

Med bakgrunn i rapportenes konklusjoner, tok Kongensgate 9 AS ut stevning mot Niels A. B. Bugge og selskapets revisor, Revisjonsselskapet Lorange og Brænde & Co samt statsautorisert revisor Knut Falkenberg, med påstand om erstatning fastsatt etter rettens skjønn. Når det i det følgende vises til revisor, siktes det både til revisjonsselskapet og statsautorisert revisor Falkenberg. Bugge tok den 28 august 1990 i samme sak ut stevning mot Nils A. Reissiger i medhold av tvistemålsloven §69, med krav om at han måtte betale Bugge det beløp sistnevnte eventuelt ble idømt i saken med Kongensgate 9 AS. Nedenfor vil denne rettssaken også bli omtalt som erstatningssaken.

Ved Asker og Bærum herredsretts dom av 22 desember 1992 ble Niels A. B. Bugge dømt til å betale Kongensgate 9 AS omlag kr 8,2 millioner, mens Revisjonsselskapet Lorange og Brænde & Co. og Knut Falkenberg ble dømt til å betale selskapet kr 2 681 000 (det ovennevnte motregningsbeløp) og kr 109 250 (utgifter til granskningsutvalget). Bugge, revisjonsselskapet og Falkenberg ble funnet solidarisk ansvarlige for motregningsbeløpet.

Revisjonsselskapet og Falkenberg anket herredsrettens dom til Eidsivating (nå Borgarting) lagmannsrett med hensyn til de beløp revisor var dømt til å betale Kongensgate 9 AS. Kongensgate 9 AS tok til motmæle og erklærte motanke for et samlet erstatningskrav på i overkant av kr 3,6 millioner. I felles prosesskrift av 26 august 1994 meddelte Kongensgate 9 AS og revisorsiden at saken var forlikt og at forliket også omfattet saksomkostninger.

Niels A. B. Bugge påanket også dommen i forhold til Kongensgate 9 AS. I prosesskrift av 14 september 1994 frafalt Kongensgate 9 kravet mot Bugge vedrørende motregningsposten på kr 2 681 000. Regnskapsmessig henførte selskapet forliksbeløpet fra revisor til denne post i mellomværendet med Bugge. Som følge av at Kongensgate 9 AS trakk kravet mot Bugge, falt forutsetningen for regress mot Reissiger i erstatningssaken bort. Etter dette forsøkte Bugge å trekke kravet inn i ankesaken som et ordinært søksmål mot Reissiger, men kravet ble avvist ved lagmannsrettens dom av 22 desember 1994, samtidig som Bugge ble dømt til å betale Kongensgate 9 AS i overkant av kr 3,5 millioner med tillegg av renter.

Ved stevning i nærværende sak datert 7 september 1995, reiste Niels A. B. Bugge og Benedicta Aall Bugge sak mot Nils A. Reissiger, med krav om tilbakebetaling av lån med kr 6 112 680 med tillegg av renter. Beløpet omfattet ovennevnte krav på kr 2 681 000 med tillegg av renter. Før stevningen ble forkynt for Reissiger ble det i prosesskrift av 22 januar 1996 opplyste at Niels A. B. Bugge som i mellomtiden var slått personlig konkurs - hadde overdratt fordringen til ektefellen, Benedicta Aall Bugge, og at hun alene var saksøker. Nils A. Reissiger bestred kravet.

Oslo byrett avsa dom 17 juni 1998 med slik domsslutning:

I Saksøkte frifinnes.

II Benedicta Aall Bugge plikter å dekke Nils A. Reissigers omkostninger i anledning behandlingen av saken for Oslo byrett med kr 105 750 - etthundreogfemtusensyvhundreogfemtikroner-.

III Nils A. Reissiger plikter å dekke Benedicta Aall Bugges omkostninger i anledning kjæremålet for Borgarting lagmannsrett med kr 10.000 titusen- kroner -.

IIII Oppfyllelsesfristen etter II og III er 2 - to - uker.

Byretten frifant Nils A. Reissiger fordi den fant at overdragelse av en eventuell fordring mellom ektefellene måtte anses som en gave som betinget ektepakt, jf ekteskapsloven §50. I mangel av ektepakt ble overdragelsen ansett ugyldig.

Benedicta Aall Bugge har i rett tid anket dommen med unntak av domsslutningens punkt III - til Borgarting lagmannsrett og har lagt ned slik påstand:

1. Nils A. Reissiger dømmes til å betale til Benedicta H. B. Bugge kr 2 681 000 med tillegg av 18 % årlig rente fra 1.1.1988 til 31.121993, og deretter 12 % årlig rente til betaling skjer.

2. Nils A. Reissiger dømmes til å betale sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett.

Nils A. Reissiger har tatt til gjenmæle og har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. Nils A. Reissiger tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo den 10, 11 og 12 mai 1999. Den ankende part, Benedicta Aall Bugge var til stede første dag og avga forklaring. Ankemotparten, Nils A. Reissiger møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 3 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Den ankende part, Benedicte Aall Bugge, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Bevisførselen har godtgjort at samtlige utlegg foretatt av Bugge vedrører enten Nils A. Reissiger eller moren som han overtok arv og gjeld etter. Ved i første omgang å akseptere motregningen som eneaksjonær i Kongensgate 9 AS, må Reissiger også anses for å ha erkjent å skylde det som er krevet som advokathonorar for 1984 til 1987 og renter på Reissigers gjeld for 1986 og 1987. Det foreligger uansett ikke grunnlag for å bestride berettigelsen av denne delen av kravet. Tilstrekkelig dokumentasjon for kravet fikk Reissiger og selskapet allerede i forbindelse med granskningsutvalgets arbeid.

Kongensgate 9 AS tok imidlertid forbehold med hensyn til motregningen, og gikk siden til sak mot Bugge og revisor. Revisor og Bugge ble i herredsretten idømt solidaransvar for et tap på kr 2 681 000 som selskapet led på grunn av motregningen. Gjennom forliket med revisor fikk Kongensgate 9 AS betalt det vesentligste av dette beløpet når en ser bort fra renter. Selv om forliksoppgjøret ikke er spesifisert, må den anses å gjelde dette ansvaret. Kongensgate 9 AS godtok dette som endelig oppgjør av denne posten, og man trakk av denne grunn kravet mot Bugge. I denne sammenheng må det legges til grunn at det er usannsynlig at Kongensgate 9 AS ville ha vunnet frem med sin motanke.

Når Kongensgate 9 AS således har fått fullt oppgjør, kan ikke selskapet kreve samme beløp en gang til. Og da kan ikke Reissiger høres med at selskapet har godtatt motregningen allikevel. Slik situasjonen utviklet seg kunne ikke selskapet kreve det resterende av Bugge.

Dersom motregning av en eller annen grunn skulle være gjennomført i selskapets regnskap, må Reissiger ha betalt motregningsbeløpet til selskapet, noe han selv ikke kunne huske å ha gjort.

Avtalen mellom Niels A. B. Bugge og ektefellen Benedicta Aall Bugge om overdragelse av fordringen mot Reissiger er verken proforma eller tilbakedatert. Uansett vil ikke tidspunktet for avtaleinngåelsen ha betydning for sakens utfall. Konkursdebitor står nemlig fritt til å overdra eiendeler til andre også etter konkurs er åpnet, forutsatt at boet ikke vil ha eiendelen, jf blant annet Rt-1981-1328. Selv om det ikke fremgår av avtalens ordlyd, var det ellers forutsetningen mellom ektefellene at Benedicta Aall Bugge skulle stå tilbake for boet dersom det valgte å forfølge kravet. Det at det ikke står noe uttrykkelig om dette i avtalen har ingen betydning for avtalens gyldighet.

Overdragelsen av fordringen innebar ingen gavetransaksjon mellom ektefellene. Det var tale om en gjensidig bebyrdende avtale, der Benedicta Aall Bugge påtok seg konkrete forpliktelser mot å få en fordring som ble bedømt som vanskelig å innfordre. Ektefellenes hensikt har for øvrig aldri vært å unndra midler fra boet, noe Bugges pågang med sikte på å få bostyret til å forfølge kravet viser. Byretten tok således feil da den kom til at overdragelsen var ugyldig på grunn av manglende ektepakt. Manglende ektepakt er under ingen omstendighet et forhold som debitor etter en fordring kan påberope seg, når det ellers er på det rene at det ikke foreligger fare for at vedkommende må betale beløpet om igjen til en annen.

Ingen del av kravet er foreldet. Saken gjelder et pengelån, nærmere bestemt en form for kassekredittlån, slik at det løper en 10-års foreldelsesfrist etter foreldelsesloven §5 nr. 2.

Utgangspunktet for fristberegningen er 1 januar 1988 da samarbeidet mellom partene ble anstrengt. Foreldelsesfristen ble avbrutt ved saksanlegget til Kongensgate 9 AS i erstatningssaken. Før Bugge kunne forfølge kravet videre måtte han få en avklaring av om boet ville akseptere motregningen. Han hadde en frist på ett år fra Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse om å nekte anken fremmet. Den fristen er overholdt med god margin.

Ankemotparten, Nils A. Reissiger, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Niels A. B. Bugge hadde i 1987 en gjeld til Kongensgate 9 AS på i overkant av kr 2 681 000. Dette fremgikk av selskapets regnskap for dette året. Reissigers eventuelle gjeld til Bugge fremgikk ikke av noe regnskap, og det manglet dokumentasjon for størrelsen på gjelden. Bugge motregnet sitt krav mot Reissiger i egen gjeld til Kongensgate 9 AS. Riktignok tok Reissiger forbehold med hensyn til motregningen. Det ble nedsatt et granskningsutvalg for å se nærmere på dette og andre forhold, og Kongensgate 9 AS gikk til sak mot Bugge og selskapets revisor. Men motregningen ble gjennomført i regnskapet som senere ble sendt til Brønnøysund. Motregning innebar at Bugges krav mot Reissiger ble overført til selskapet. Etter at Kongensgate 9 AS under lagmannsrettsbehandlingen frafalt sitt krav mot Bugge hadde han fått oppgjør. Bugge hadde således intet krav å overdra videre til ektefellen, slik at Reissiger allerede av denne grunn må frifinnes.

Bugges stilling kan ikke bero på hvordan Kongensgate 9 AS har valgt å forholde seg til Reissiger. Selskapet valgte å trekke forliksbeløpet på kr 2,2 millioner inn i regnskapet ved å redusere kravet mot Reissiger. Selskapet kunne ha fortsatt saken mot Bugge for å inndrive det resterende, men valgte etter omstendighetene å trekke hele kravet mot Bugge på dette punkt. Det var således ingen nødvendig konsekvens av forliket med revisor at kravet mot Bugge ble trukket. Revisorforliket har i det hele ingen betydning for utfallet av denne saken. For øvrig vises til at kravene mot revisor som var gjenstand for behandling i lagmannsretten var to til tre ganger forliksbeløpet, og det før beregning av morarenter.

Som subsidiært grunnlag for frifinnelse gjøres gjeldende at Benedicta Aall Bugge ikke er rett eier av kravet. Avtalen datert 6 september 1995 er for det første ikke reell, den må anses som proforma. Dernest er det mange holdepunkter for at avtalen er tilbakedatert, slik at den først ble inngått etter at Niels A B Bugges bo ble tatt under konkursbehandling. Videre må overdragelsen anses som en gave og det kreves i så fall ektepakt for at denne skal være gyldig. Det vises i denne sammenheng til byrettens premisser som Reissiger kan slutte seg til.

En avtale som bare får virkning ved bortfall av hindringer som inntrer etter konkursen, må likestilles med avtale inngått etter konkursåpning. Konkursdebitor har på dette tidspunkt ikke anledning til å disponere over eiendeler som tilhører boet. Etter konkursloven §118 kan kreditorene forfølge krav for egen regning, men i boets navn. Det må da være klart at debitor ikke kan gjøre det på noen annen måte. Den nærmere rettslige begrunnelse for dette kan utledes av dekningsloven §2-13.

Kravet mot Reissiger er under enhver omstendighet foreldet etter den vanlige tre-års regelen som følger av foreldelsesloven §2. Saken gjelder et økonomiske mellomværende som Bugge har rotet til, og ikke et pengelån som etter foreldelsesloven §5 nr 2. foreldes etter 10 år. Siste utbetaling fra Bugge skjedde før 31 desember 1987. Tilsvar med angivelse av «kontrakrav» i erstatningssaken er datert den 28 august 1990 og er den tidligste handling som kan avbryte foreldelsesfristen. Alle delkrav som oppsto før den 28 august 1987 vil således, uansett fristens lengde, være foreldet.

Reissiger har aldri bestridt at Bugge i første omgang dekket utgifter som senere ble betalt av midler fra Kongensgate 9 AS. Men det kan ikke legges til grunn at Bugges tilgodehavende har vært rentebærende. Før 1986 ble det aldri beregnet rente, og det er verken vist til hjemmelen for renter eller hvilken sats som lå til grunn for renteberegningen. Derfor bestrider Reissiger den del av kravet som gjelder renter. Videre må dette få til følge at Bugge under ingen omstendighet har krav på renter før inngivelse av stevningen i saken. Tilsvarende har advokat Bugges salærkrav vært bestridt fordi Reissiger ikke har kjent til grunnlaget for dette.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, men med en annen begrunnelse:

Uten å ta stilling til hvor stor del av kravet som i sin tid var berettiget, tar lagmannsretten i det følgende utgangspunkt i at Nils A. Reissiger skyldte Niels A. B. Bugge kr. 2 681 000 ved utgangen av 1987. Dette økonomiske mellomværende mellom Reissiger og Bugge må i utgangspunktet anses å være selskapet Kongensgate 9 AS uvedkommende. Til samme tid hadde Niels A. B. Bugge en gjeld til Kongensgate 9 AS i samme størrelsesorden.

I forbindelse med regnskapet for 1987 brakte Bugge sitt krav mot Reissiger i motregning overfor Bugges gjeld til Kongensgate 9 AS. I granskningsutvalgets rapport fra oktober 1989 er denne transaksjonen beskrevet slik:

Ved avslutning av regnskapet for 1987 ble det gjennomført en årsoppgjørs-postering med teksten «Honorar Reissiger» uten nærmere dokumentasjon. Transaksjonen gjennomføres med reduksjon av Bugges gjeld og en tilsvarende økning av Reissigers gjeld til selskapet. - - - -

Før lagmannsretten går nærmere inn på det kravet Benedicta Aall Bugge har fremmet i nærværende sak, er det grunn til å sammenfatte og dels utdype det som fant sted etter denne motregningen og frem til forliket mellom Kongensgate 9 AS og revisor.

Kongensgate 9 AS gikk i 1990 til sak mot Niels A. B. Bugge med krav om erstatning for en rekke handlinger Bugge foretok som forretningsfører og styremedlem i Kongensgate 9 AS, herunder den aktuelle motregningen. For denne postens vedkommende, var også selskapets revisor, Revisjonsselskapet Lorange og Brænde & Co. samt statsautorisert revisor Knut Falkenberg, saksøkt. Både Bugge og revisor bestred kravet, idet det blant annet ble gjort gjeldende at Reissiger, som eneaksjonær, fullt ut måtte identifiseres med Kongensgate 9 AS. Det ble også vist til at selskapet først i ettertid protesterte mot forholdet; selskapets regnskap for 1987 ble sendt inn til Brønnøysund i februar 1991 med motregningen. Og det ble anført at det derfor forelå godkjennelse fra selskapets side. Bugges stevning mot Nils A. Reissiger i medhold av tvistemålsloven §69, gjaldt alene for det tilfelle at Bugge skulle bli dømt til å betale til Kongensgate 9 AS.

Asker og Bærum herredsrett kom til at Bugge og revisor var solidarisk ansvarlige for det tap på kr 2 681 000 med tillegg av morarenter, som Kongensgate 9 AS hadde lidt ved motregn-ingen som reduserte Bugges gjeld til selskapet. Dommen ble påanket av revisjonsselskapet, statsautorisert revisor Falkenberg og Bugge. Kongensgate 9 AS erklærte dessuten motanke overfor revisor med ytterligere krav på i overkant av kr 3,6 millioner med tillegg av morarenter. Før saken kom opp for lagmannsretten meddelte Kongensgate 9 AS og revisorsiden i felles prosesskrift av 26 august 1994 at saken var forlikt og at forliket også omfattet saksomkostninger. Etter dette meddelte selskapet at det frafalt motregningsposten på kr 2 681 000 også mot Niels A. B. Bugge.

Det må legges til grunn at den motregning som Bugge foretok i egen gjeld til Kongensgate 9 AS, innebar at han overdro sin fordring på Reissiger til selskapet. Ved at selskapet etter inngåelsen av forliket med revisor frafalt kravet mot Bugge, ble den motregningen som tidligere formelt sett var lagt til grunn i selskapets regnskap for 1987, også faktisk godtatt av selskapet. Bugge fikk med dette fullt oppgjør av sitt tilgodehavende mot Reissiger, idet det etter bevisførselen må legges til grunn at selskapet ikke siden - verken overfor Bugge selv eller hans konkursbo - har krevet beløpet på kr 2 681 000. Spørsmålet blir om Niels A. B. Bugge etter dette var berettiget til ensidig å ta fordringen tilbake fra Kongensgate 9 AS og selv gjøre den gjeldende mot Nils A. Reissiger. Noen medvirkning eller samtykke fra Kongensgate 9 AS foreligger ikke.

I mangel av nærmere avtaleregulering må det klare rettslige utgangspunkt være at Bugge i forhold til Kongensgate 9 AS ikke hadde anledning til ensidig å annullere overdragelsen/ motregningen. Etter overdragelsen hadde Bugge ikke lenger noe krav mot Reissiger. Søksmål fra Kongensgate 9 AS innebar at selskapet i utgangspunktet bestred motregningsretten. Bugge fastholdt derimot under erstatningssaken at gyldig motregning var gjennomført. Bugge anfører imidlertid at rettsforliket mellom Kongensgate 9 AS og revisor har brakt forholdet over i en annen stilling. Så vidt skjønnes mener Bugge at revisor gjennom forliket har gjort opp hans gjeld til Kongensgate 9 AS. Og revisor skal ha gjort dette med utgangspunkt i solidaransvaret revisor og Bugge var idømt i byretten. Denne anførsel kan etter lagmannsrettens syn ikke føre frem.

Forliksavtalen mellom Kongensgate 9 AS og revisor har ingen av nærværende saks parter vært delaktig i, og avtalen har heller ikke vært fremlagt for denne rett. Etter bevisførselen legger imidlertid lagmannsretten til grunn at revisor betalte om lag kr 2,2 millioner som fullt og endelig oppgjør av revisors ansvar overfor selskapet. Det er ikke godtgjort at revisors betaling i henhold til forliket er et spesifikt oppgjør av erstatningsansvaret for den aktuelle motregningsposten. Det forhold at det er uttalelser i lagmannsrettens dom i erstatningssaken som kan tas til inntekt for et slikt standpunkt, kan ikke være avgjørende. Det kan heller ikke være avgjørende at selskapet regnskapsmessig må ha valgt å henføre beløpet til denne posten.

Situasjonen var nemlig den at revisor, foruten beløpet på kr 2 681 000, også var dømt til å betale kr 109 250 vedrørende utgifter selskapet hadde hatt i tilknytning til gransknings-rapportene. Videre hadde Kongensgate 9 AS anket herredsrettens dom i forhold til revisor vedrørende andre erstatningsposter på i overkant av kr 3,6 millioner. I tillegg til dette kom selskapets krav på renter som alene beløp seg til flere millioner. Bare i forhold til motregningsbeløpet er det klart at forliket på kr 2,2 millioner kun utgjør om lag 40 % av det beløp revisor ble holdt ansvarlig for når det tas hensyn til idømte morarenter frem til forlikstidspunktet. Det nevnes i denne sammenheng at det ikke er godtgjort noen hjemmel for at det løp renter på Reissigers utestående til Bugge. Bugge kunne således tidligst kreve rente fra en måned etter skriftlig påkrav, jf forsinkelsesrenteloven §2 første ledd, et tidspunkt som i alle tilfeller ligger etter inngåelsen av forliket.

Det er fra Reissigers side vist til at hans utestående i henhold til det som engang var Bugges fordring, er gjort opp overfor Kongensgate 9 AS i «henhold til lovens krav». Det er uklart hva dette innebærer. Uansett kan det etter lagmannsrettens syn ikke være avgjørende for forholdet mellom Reissiger og Bugge hvordan Kongensgate 9 AS har forholdt seg til Reissiger. Det må være tilstrekkelig i den foreliggende situasjon å konstatere at Bugge har fått fullt oppgjør av sin fordring mot Reissiger ved at en tilsvarende gjeld til selskapet er slettet. Det er mulig at Kongensgate 9 AS bare delvis har fått inn det selskapet tilkommer, men kan, om det vil, bruke fordringen mot Reissiger til å få inn det resterende. Bugge har ikke noe holdbart rettslig grunnlag for å ta fordringen tilbake og selv kreve Reissiger.

Det er etter dette ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til Reissigers anførsler i tilknytning til størrelsen på det beløp han opprinnelig skyldte Niels A. B. Bugge eller vedrørende avtalen om overdragelse av fordringen til ektefellen, Benedicta Aall Bugge. Det samme gjelder anførselen om at hele kravet under enhver omstendighet er foreldet.

Byrettens dom blir etter dette å stadfeste. Dette gjelder også omkostningsavgjørelsen som lagmannsretten ikke har bemerkninger til, utover å konstatere at det ikke har betydning for omkostningsspørsmålet at lagmannsretten har kommet til at Reissiger må frifinnes på et annet grunnlag enn det byretten kom til.

Anken har vært forgjeves og i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd pålegges Benedicta Aall Bugge å betale Nils A. Reissigers saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke foreligger særlige omstendigheter som kan begrunne fritak. Advokat Petter Sogn har fremlagt omkostningsoppgave på kr 75 600, hvorav kr 75 000 er salær. Saksomkostninger tilkjennes overensstemmende med oppgaven.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes så langt den er påanket.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Benedicta Aall Bugge til Nils A. Reissiger 75.600 - syttifemtusensekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.