LB-1998-3135
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-11 |
| Publisert: | LB-1998-03135 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 97-10244 A/78 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-03135 A/03. Anket til Høyesterett; lagmannsrettens dom stadfestet, se HR-2000-00141. |
| Parter: | Ankende part: CHS Electronics AS (tidligere Santech Micro Group ASA) (Prosessfullmektig: Advokat Gudmund Knudsen). Motpart: Sundal Collier & Co AS (Prosessfullmektig: Advokat Cato Schiøtz). |
| Forfatter: | Lagdommer Svein Dahl, formann. Ekstraordinær lagdommer Arne Langeland. Ekstraordinær lagdommer Finn Backer |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §12-4, §8-15, §8-7, Tvistemålsloven (1915) §180, §12-5, §12-6, §12-8, §12-9, §8-13 |
Saken gjelder krav om honorar for finansiell rådgivning til et aksjeselskap som endte med at selskapets aksjer ble solgt til en ny eier.
Santech Micro Group ASA heretter kalt Santech ble dannet ved en fusjon av to norske dataselskaper i 1996. Frode Botnevik ble styreformann og Terje Christoffersen administerende direktør i det nye selskap. Sundal Collier & Co AS heretter kalt Sundal Collier hadde assistert med rådgivning i forbindelse med fusjonen.
Fra februar 1997 og utover viste det seg ved gjennomgangen av regnskapet for 4 kvartal 1996 og senere 1 kvartal 1997 at selskapet hadde en ugunstig økonomisk utvikling. Terje Christoffersen, som hele tiden hadde holdt en viss kontakt med Sundal Collier, engasjerte selskapet ved en avtale av 7 mai 1997 til «å bistå Santech som selskapets finansielle rådgiver i forbindelse med gjennomføring av de strategiske vurderinger og veivalg selskapets ledelse, styre og aksjonærer står overfor». Avtalen inneholdes i et tilbudsbrev fra Sundal Collier som er skriftlig akseptert ved påtegning av Christoffersen på vegne av Santech. Han hadde på forhånd innhentet samtykke fra Frode Botnevik som styrets formann, men saken var ikke styrebehandlet. I avtalen er Sundal Colliers mandat listet opp i åtte punkter, som refererer seg til en vid variasjon av mulige veivalg. Det skulle betales et fast honorar av kr 500.000. Dessuten er det bestemt: «For det tilfelle at et selskap eller gruppering ønsker å gjennomføre et oppkjøp eller fusjon av hele eller deler av Santech skal honoraret til SCC være 1.25% av den markedsverdi som egenkapitalen til Santech verdsettes til i transaksjonen.» Beløpet på kr 500.000 skulle i tilfelle trekkes fra dette honorar. Avtalen er merket «Strengt fortrolig».
I henhold til avtalen foretok Sundal Collier diverse sonderinger, og Santech var i kontakt med flere andre selskaper i bransjen med sikte på fusjon eller oppkjøp, uten at det kom noe ut av det. På forsommeren 1997 tok det amerikanske dataselskap CHS Electronics Inc heretter kalt CHS direkte kontakt med Christoffersen via sin rådgiver Orkla Finans Fondsmegling AS heretter kalt Orkla Finans. Det ble holdt et uformelt møte, der Botnevik og Christoffersen var tilstede for Santech, men det var lenge usikkert om det ville komme noe mer ut av denne kontakten. I slutten av juli ga imidlertid CHS beskjed om at man var interessert i seriøse forhandlinger om oppkjøp av Santech ved overtakelse av aksjene i selskapet. Slike forhandlinger ble holdt lørdag 2 og søndag 3 august 1997. For Santech møtte Botnevik og Christoffersen samt Jan Petter Collier og Arild A Engh fra Sundal Collier og advokat Marius Gisvold fra adokatfirmaet Wikborg, Rein & Co. CHS var assistert av representanter for Orkla Finans og advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Ved forhandlingenes begynnelse tilbød CHS kr 17,50 pr aksje i Santech, hvilket var endel over børsverdien. Under de videre forhandlinger lykkedes det imidlertid for Santechs representanter å få prisen hevet til kr 20,50 pr aksje. Resultatet av forhandlingene ble presentert for aksjeeierne i en uttalelse fra styret i Santech, datert 8 august 1997. Det fremgikk av denne at CHS tilbød å kjøpe samtlige aksjer for den avtalte pris. Tilbudet var betinget av aksept for minst 2/3 av aksjene, gjennomføring av en «Due Diligence"- kontroll av Santech med tilfredsstillende resultat, og myndighetenes godkjennelse. Aksjonærene ville ikke bli belastet med kurtasje eller andre omkostninger i forbindelse med aksept av tilbudet, idet slike utgifter ville ble dekket av CHS. Omkostninger til rådgivning som den enkelte aksjonær på eget initiativ måtte pådra seg, ville ikke bli dekket av CHS. Den formelle tilbyder og part i aksjeoverdragelsene var CHS norske datterselskap, CHS Electronics Norge AS. Styret i Santech anbefalte tilbudet.
«Due Diligence"- kontrollen av Santech ble gjennomført i løpet av 11 dager i august 1997. Den besto blant annet i en gjennomgang av dokumenter, der representanter for CHS og dette selskaps rådgivere fikk se på regnskaper, revisorberetninger, kontrakter og andre dokumenter av betydning for å sikre seg mot ubehagelige økonomiske overraskelser ved overtakelsen av Santech. Selskapet pliktet å stille alle relevante dokumenter til disposisjon. Når det dreiet seg om dokumenter av fortrolig karakter slik som avtalen av 7 mai 1997 med Sundal Collier skulle de ikke fremlegges med mindre det ble fremsatt ønske om det, i hvilket tilfelle Santech skulle prøve å få samtykke til fremleggelse fra den som hadde krav på hemmelighold. Avtalen av 7 mai 1997 ble ikke begjært fremlagt. Ved avslutningen av «Due Diligence» perioden avga Christoffersen en fullstendighetserklæring som gikk ut på at CHS hadde fått alle relevante opplysninger. Dessuten ble det avgitt en tilleggserklæring, som ble sendt over til den annen side ved advokat Gisvolds brev av 20 august 1997, der det etter ønske av Christoffersen var tatt inn følgende passus: «For the sake of good order we remind you that the engagement agreement with Sundal Collier has not been disclosed due to the confidentiality exclusion.»
Den videre utvikling førte til at et tilstrekkelig antall aksjeeiere aksepterte tilbudet om salg av aksjeene til CHS. Også de andre vilkår for aksjeovertakelsen ble tilfredsstillet.
Sundal Collier sendte 4 september 1997 Santech regning på sitt tilgodehavende, beregnet etter 1,25 % av den markedsverdi som egenkapitalen til Santech var blitt satt til ved oppkjøpet. Regningen lød på kr 11.340.086. Den ble liggende ubetalt til Botnevik og Christoffersen fratrådte i ekstraordinær generalforsamling 6 oktober 1997 etter at CHS hadde overtatt det vesentlige av aksjene i Santech. Selskapet under den nye ledelse nektet å betale regningen.
Sundal Collier reiste ved stevning av 24. november 1997 søksmål mot Santech ved Oslo byrett til inntale av kravet. Påstandsbeløpet ble senere øket med kr 704.068 som Sundal Collier hadde betalte til advokatfirmet Wikborg, Rein & Co for bistand til Santech i forbindelse med oppkjøpssaken, og redusert med kr.500.000 som utgjorde det tidligere betalte honoraret. Det endelige påstandsbeløpet kom således til å lyde på kr 11.544.154.
For byretten hevdet Santech at Sundal Colliers innsats, som hadde vært konsentrert om å oppnå den best mulige pris for aksjene, ikke hadde kommet selskapet som sådant, men bare de enkelte aksjonærene til gode. Vederlaget måtte derfor belastes aksjonærene som aksjeutbytte. Da det ikke forelå noe gyldig vedtak om aksjeutbytte, kunne selskapet ikke være pliktig til å foreta en utbetaling. Subsidiært ble det anført at avtalen av 7 mai 1997 skulle ha vært styrebehandlet, og at avtalen var uforpliktende for selskapet, siden den administrerende direktør hadde overskredet sin myndighet.
Oslo byrett avsa 29 juni 1998 dom med slik domsslutning:
1. Santech Micro Group ASA v/styrets formann dømmes til å betale Sundal Collier & Co kr. 11.544.154,- - kroner ellevemillioner-femhundreogførtifiretusen-etthundreogfemtifire 00/100 med tillegg av 12 tolv prosent rente fra 6. oktober 1997 til betaling skjer innen 2 to uker fra forkynnelsen av dommen.
2. Santech Micro Group ASA v/styrets formann dømmes til å betale Sundal Collier & Co AS sakens omkostninger med kr. 87.400,- - kroner åttisyvtusenfirehundre 00/100 med tillegg av 12 tolv prosent rente til betaling skjer innen 2 to uker fra forkynnelsen av dommen.
Santech Micro Group ASA har i rett tid påanket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder rettsanvendelsen og delvis bevisbedømmelsen. Sundal Collier & Co AS har tatt til motmæle. Ankeforhandling har vært holdt i Oslo tinghus 7, 8 og 9 september 1999. Partene har vært representert ved sine prosessfullmektiger. For Santech møtte dessuten administrerende direktør Alex Jensen og for Sundal Collier Arild A Engh, som er partner i selskapet. Den siste avga forklaring. I tillegg har det vært avhørt fire vitner. Ett av vitnene er nytt for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Saken står i det vesentlige i samme stilling som for byretten, bortsett fra at Santech har gjort gjeldende som ny anførsel at Sundal Collier ikke har krav på betaling fordi selskapet ikke formidlet aksjesalget. Under ankeforhandlingen er det opplyst at Santech nå har forandret navn til CHS Electronics AS. Dette navn vil i det følgende bli brukt når det refereres til partsstillingen i dag, mens det gamle navnet vil bli brukt ved omtalen av de begivenheter som ligger tilbake i tiden og de rettslige konsekvenser som man kan trekke av dem.
Den ankende part, CHS Electronics AS, har i det vesentlige anført:
Byrettens dom er feilaktig. Daværende Santech skulle ha vært frifunnet.
CHS var klar over at Sundal Collier hadde et oppdrag for Santech i forbindelse med forhandlingene om oppkjøp, men hadde ikke grunn til å tro at selskapet ville bli belastet med et honorar på over 11 millioner kroner, uten at det på forhånd var blitt sagt noe om det. I tilbudsdokumentet av 8 august 1997 står det under «Omkostninger» uttrykkelig at «eventuelle omkostninger til rådgivning etc som den enkelte aksjonær på eget initiativ måtte pådra seg, vil ikke bli dekket av CHS Electronics Norge». Uansett hvordan det er med dette, er Santech ikke forpliktet til å betale for det første fordi kravet rammes av reglene om utdeling av utbytte i aksjeselskaper, for det annet fordi avtalen med Sundal Collier ikke var styrebehandlet i Santech, og for det tredje fordi Sundal Collier ikke opptrådte som megler ved kjøpet av aksjene i Santech.
Den første innsigelse knytter seg til bestemmelsene i §12-4 flg, jf §12-8 i aksjeloven av 4 juni 1976, som her kommer til anvendelse. Som utbytte reknes «enhver overføring som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode», jf §12-4 første ledd 2. punktum. Det kan ikke være tvilsomt at Sundal Colliers innsats alene eller iallfall først og fremst har kommet aksjonærene til gode i form av en høyere pris for aksjene. De må da også belastes med utgiftene. Selv om mandatet til Sundal Collier var vidt, lå det i situasjonen at oppkjøp ville være meget aktuelt. At aksjeselskapet som sådant har overlevet under en ny ledelse, kan ikke være avgjørende. Da Sundal Collier ble engasjert, var det for å vareta interessene for dem som da sto bak selskapet. En utbetaling av honorar må etter omstendighetene anses som en «utbetaling på aksjer» etter §12-4 første ledd 1. punktum. Det kan ikke legges noen særlig vekt på at Sundal Colliers avtale var med Santech, og at det i et tilfelle som det foreliggende kan være praktisk at selskapet engasjerer en finansiell rådgiver i aksjonærenes interesse. Heller ikke kan det legges noen særlig vekt på praksis i tilsvarende tilfelle av aksjeoppkjøp fra de senere årene, som kan sees som en utglidning. Man må holde fast ved at aksjeskapet ikke skal belastes med utgifter som kommer aksjonærene til gode på annen måte enn ved at selskapet styrker sin stilling. Det er et grunnleggende prinsipp at aksjonærene ikke skal kunne trekke verdier ut av selskapet til skade for kreditorene uten å underkaste seg de regler som gjelder for utdeling av utbytte.
De materielle vilkår for utdeling av utbytte finnes i aksjeloven §12-5 og de prosessuelle vilkår i §12-6. I det foreliggende tilfelle er de prosessuelle vilkår ikke tilfredsstillet. Generalforsamlingen har ikke truffet noe vedtak om utdeling. Konsekvensen av dette må bli at det ikke skal finne sted noen utbetaling. En eventuell utbetaling vil ha karakter av gave etter aksjeloven §12-9.
Avtalen med Sundal Collier av 7 mai 1997 var inngått av Terje Christoffersen som administrerende direktør. Det spiller ingen rolle at han på forhånd hadde konsultert styreformannen, som ikke har noen særskilt kompetanse etter aksjeloven. Administrerende direktørs myndighet følger av aksjeloven §8-7 annet ledd. Den er begrenset til den daglige ledelse av selskapet. Det aksepteres at han kunne pådra selskapet en forpliktelse på kr 500.000 til finansiell rådgivning, men ikke en forpliktelse på over 11 millioner kroner for det lite dagligdagse tilfelle at selskapet ble fusjonert eller kjøpt opp. Avtalen skulle ha vært styrebehandlet etter §8-7 første ledd. Det kan ikke spille noen rolle at oppkjøp bare var ett av flere alternativer etter avtalen. Det var etter omstendighetene ikke noe usannsynlig alternativ. Heller ikke kan det spille noen rolle at Christoffersen kunne pådra Santech en forpliktelse av tilsvarende størrelse til varekjøp. At avtalen skulle ha vært styrebehandlet, vises til overmål at den protest mot fremgangsmåten som ble fremsatt av tre styremedlemmer ved et brev av 8 oktober 1997.
Følgene av at administrerende direktør har overskrevet sin myndighet, er fastsatt i §8-15, jf §8-13. Selskapet er ubundet dersom det godtgjør at medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten ble overskredet og det derfor ville stri mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende. Det hevdes at Sundal Collier måtte kjenne aksjeloven så godt at man iallfall burde innse at Christoffersen handlet utenfor sin myndighet. Passusen om redelighet har antakelig liten selvstendig betydning, jf Hov: Avtalerett (1992) side 367, men kan ikke i noe tilfelle være til hinder for at man her gjør ugyldigheten gjeldende.
Det hevdes endelig at Sundal Collier ikke kan kreve honorar etter bestemmelsen om rett til et honorar på 1,25 % av markedsverdien av egenkapitalen. Det dreier seg om at såkalt suksess-honorar, som forutsetter at Sundal Collier har formidlet den kontakt mellom kjøper og selger som førte til suksessen. Det har selskapet ikke. Det var Orkla Finans som tok kontakt med Santech på vegne av CHS.
CHS Electronics AS har nedlagt slik påstand:
1. CHS Electronics AS frifinnes.
2. Sundal Collier & Co AS idømmes sakens omkostninger.
Ankemotparten, Sundal Collier & Co AS, har i det vesentlige anført:
Byrettens dom er riktig.
CHS var klar over at Sundal Collier hadde et oppdrag for Santech i forbindelse med oppkjøpet av aksjene i selskapet, både ved at representanter for Sundal Collier deltok i forhandlingene, og ved at det i advokat Gisvolds brev av 20 august 1997 uttrykkelig ble vist til avtalen. Man måtte vente at det ville komme en regning til Santech for honoraret. Bestemmelser om suksess-honorar var og er svært alminnelig i rådgivningsavtaler, og den konkrete bestemmelse om suksesshonorar burde ikke ha kommet som en overraskelse. CHS hadde ingen grunn til å tro at aksjonærene ville dekke honoraret. Aksjonærene var for øvrig tilbudt omkostningsfri overdragelse av aksjene.
Etter Sundal Colliers syn er det kunstig å se honoraret til finansrådgiveren som en form for utbytte til aksjonærene etter aksjeloven §12-4, bare fordi også aksjonærene har nytte av det arbeid som rådgiveren utfører. I det foreliggende tilfelle er poenget at man fant en utvei som gjorde at Santech overlevet som selskap til glede for kreditorene og de ansatte, samtidig som aksjonærene fikk et skikkelig vederlag for sine aksjer. Oppkjøpet og overføringen av selskapet til en ny eier ville ikke ha kommet i stand hvis ikke det var blitt forhandlet frem en pris som de daværende aksjonærene så seg tjent med. Ut fra det mandat Sundal Collier hadde da avtalen av 7 mai 1997 ble inngått, var det for øvrig helt åpent om man ville ende med noe aksjeoppkjøp. Løsningen kunne like godt ha blitt av en annen karakter. Det ville være urimelig og svært upraktisk om et selskap med økonomiske problemer ikke skulle kunne engasjere en finansrådgiver for egen regning, uten å måtte henvise ham til aksjonærene for sitt krav på honorar i visse tilfelle. Santech hadde på det tidspunkt der her gjelder, flere tusen aksjonærer, som umulig kunne samarbeide om å engasjere en rådgiver. Ved andre overtakelser av selskap i den senere tid, som er skjedd ved samlet oppkjøp av aksjer etter nærmere avtale med selskapet, har det vært forholdt på tilsvarende måte som i vårt tilfelle når det gjelder engasjement av finansiell rådgiver. Vedkommende er alltid blitt betalt av det selskapet som engasjerte ham, uten at det er kjent at dette har ført til problemer.
Det hevdes at det lå innenfor Terje Christoffersens stillingsfullmakt som administrerende direktør etter aksjeloven §8-7 annet ledd å engasjere Sundal Collier som finansiell rådgiver. I første omgang forpliktet selskapet seg bare til å betale kr 500.000. Suksess-honoraret var betinget av et bestemt veivalg som aksjonærene hadde full kontroll over. Christofferen traff stadig beslutning om bruk av større beløp til varekjøp. Selskapet kjøpte varer for ca 400 millioner kroner pr måned. For sikkerhets skyld hadde Christoffersen snakket med styreformannen, Botnevik, som ikke hadde noen innvendinger. Selv om det ikke skjedde noen styrebehandling av avtalen av 7 mai 1997, fikk styret vite om den før forhandlingene med CHS 2 og 3 august 1997. Det kom ikke noen protester da. Det var derfor forbausende med den kraftige protesten fra tre styremedlemmer ved brevet av 8 oktober 1997. De hadde da selv som aksjeeiere nydt godt av det tilbud som var blitt forhandlet frem.
Dersom Christoffersen allikevel skulle ha overskredet sin myndighet, hevdes det subsidiært at honorarbestemmelsen i avtalen av 7 mai 1997 allikevel ikke skal anses uforbindende etter §8-15. Sundal Collier var i god tro med hensyn til at Christoffersen handlet innenfor sin myndighet. Det er nokså skjønnsmessig hva en administrerende direktør kan gjøre etter §8-7 annet ledd, og det var lite rimelig for Sundal Collier som medkontrahent å insistere på styrebehandling. Den senere utvikling etter at avtalen var inngått, tydet ikke på at det var noen innvendinger i styret mot avtalen. I dag er arbeidet gjort og kommet den annen part til gode, og det kan da ikke være i strid med redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.
Når det gjelder den siste innsigelsen mot Sundal Colliers krav fra Santech, hevdes det at det ikke er noe vilkår for beregnings av suksess-honorar etter avtalen av 7 mai 1997 at Sundal Collier har opptrådt som formidler av den første kontakt med CHS eller megler ved aksjesalget.
Sundal Collier & Co har nedlagt slik påstand:
Oslo byretts dom stadfestes, og ankemotparten tilkjennes sakens omkostninger for Borgarting lagmannsrett.
Lagmannsretten bemerker innledningsvis at denne saken ikke gjelder spørsmålet om kravet på over 11 millioner kroner fra Sundal Collier mot Santech på en lite lojal måte ble holdt skjult for CHS under forhandlingene mellom dette selskap og Santech, og om CHS i den forbindelse kan rette krav mot noen. Vår sak der CHS ikke er part - er begrenset til spørsmålet om Santech er helt ut bundet av den avtale om finansiell rådgivning som selskapet ved sin administrerende direktør inngikk med Sundal Collier, eller om to grupper av selskapsrettslige bestemmelser i aksjeloven gjør at Santech kan nekte å oppfylle avtalens bestemmelse om betaling av suksess-honorar. Det er også spørsmål om tolking av denne bestemmelse, jf Santechs nye anførsel for lagmannsretten.
Når det gjelder de selskapsrettslige innsigelser mot avtalen av 7 mai 1997, som har vært behandlet av byretten, er lagmannsretten enig med byretten i at de ikke kan føre frem, og man er også i det vesentlige enig i byrettens begrunnelse. Men man finner det naturlig å komme med enkelte supplerende bemerkninger.
Etter aksjeloven av 1976 §12-4 første ledd kan utbetaling på aksjer som ikke skjer etter reglene om tilbakebetaling eller oppløsning eller kapitalnedsettelse, bare skje etter reglene om utdeling av utbytte. Som utdeling av utbytte reknes enhver overføring som direkte eller indirekte kommer aksjeeierne til gode. Det er på det rene at bestemmelsen også omfatter dekning av utgifter som påhviler aksjonæren eller som han burde ha betalt, jf de uttalelser hos Marthinussen/Aarbakke og Mads Andenæs som byretten har vist til. Det må være en sammenheng mellom aksjebesittelsen og ytelsen, jf avgjørelsen i Rt-1995-1026 på side 1030-1031.
Det er ubestridt at Sundal Colliers innsats har kommet de gamle aksjonærene i Santech til gode ved at den bidro til at de oppnådde en bedre pris for sine aksjer. Men samtidig ble selskapet reddet, som det har vært anført, til glede for kreditorene og de ansatte. Det var selskapet som hadde engasjert Sundal Collier til å gi råd om løsning av selskapets finansielle problemer, enten på den ene eller den annen måte. Da oppdraget ble gitt ved avtalen av 7 mai 1997, lå det antakelig i situasjonen at en løsning med oppkjøp av aksjene og overgang til ny ledelse var blant de mer sannsynlige alternativer. Selv om de som da sto bak selskapet, også hadde en interesse i hva de kunne få for sine aksjer, er det fullt legitimt at man prøver å vareta interessene til selskapet som sådant i å overleve og fortsette som juridisk person, helst under så gode forhold som mulig. Det må for dette formål kunne pådra seg utgifter. Selskapet er det samme, også med nye aksjonærer. Sundal Colliers innsats har således kommet både selskapet og aksjonærene til gode. Det er vanskelig å se at Santech skulle ha vært avskåret fra å inngå avtalen av 7 mai 1997 på grunn av muligheten for at man ville ende med en slik dobbelthet med hensyn til hvem som ville høste fordelene av den finansielle rådgivning. Avtalen er da bindende uten hensyn til reglene om utbytte i aksjeselskaper.
Det neste spørsmål er om avtalen er ugyldig fordi administrerende direktør ikke hadde myndighet til å inngå den etter aksjeloven §8-7 annet ledd. Det er opplyst at liknende avtaler om finansiell rådgivning dels inngås av administrerende direktør i et aksjeselskap og dels av styret. Det er således ikke noen fast praksis. I likhet med byretten finner lagmannsretten det tvilsomt om administrerende direktør hadde myndighet til å inngå avtalen av 7 mai 1997. Tvilen knytter seg bare til bestemmelsen om suksess-honorar. Det er riktig at denne bestemmelse bare ville bli aktuell i visse tilfelle, men disse tilfelle var langtfra upraktiske slik situasjonen lå an. Selv om styret ville måtte komme inn i de tilfelle der det kunne bli spørsmål om betaling av suksess-honorar, kan man ikke vente at det ville forkaste et gunstig tilbud om oppkjøp eller fusjon av hensyn til honoraret. Situasjonen var for så vidt låst i og med avtalen av 7 mai 1997. På den annen side kunne det være rimelig at administrerende direktør satte i gang den utredning av det fremtidige veivalg for selskapet som hang sammen med at Sundal Collier ble engasjert, og bestemmelsen om suksess-honorar var bare en del av avtalen med Sundal Collier. Etter det som er opplyst, er den en nokså vanlig bestemmelse i avtaler med finansielle rådgivere. For den som ønsket resultater, kunne den vel derfor vanskelig blitt unngått under enhver omstendighet.
I likhet med byretten finner lagmannsretten det ikke nødvendig å ta endelig standpunkt til hvor langt aksjeloven §8-7 annet ledd rekker på dette felt, idet man under enhver omstendighet er kommet til at det ikke er grunnlag for å sette disposisjon tilside etter §8-15, jf §8-13. Sundal Collier var åpenbart i god tro, og det er vanskelig å se det slik at selskapet burde ha innsett at administrerende direktør overskred sin myndighet hvis han gjorde det. Her kan nevnes at Santechs egen styreformann var av den oppfatning at administererende direktør kunne inngå avtalen. Dertil kommer at Sundal Collier har ytet sin medvirkning under hele den prosess som ledet frem til CHS oppkjøp av aksjene i Santech som en løsning av Santechs finansielle problemer uten at det kom noen protest mot honorarkravet før ved de tre styremedlemmers brev av 8 oktober 1997. Bakgrunnen for dette brevet er ikke opplyst. Det er på det rene at det samlede styre kjente til avtalen med Sundal Collier, iallfall fra begynnelsen av august. Selv om styret som sådant ikke har kjent til bestemmelsen om suksesshonorar, måtte man regne med at det skulle betales et honorar utenom det som ble betalt ved inngåelsen av avtalen.
Til slutt behandles Santechs nye anførsel om at det ikke skulle betales suksess-honorar med mindre Sundal Collier står som formidler eller er megler ved overdragelsen av de aktuelle aksjer. Slik lagmannsretten ser det, må dette bero på en tolking av avtalen av 7 mai 1997. De relevante deler av avtalen lyder slik:
SCC skal være eksklusiv finansiell rådgiver for Santech i Mandatperioden. For de transaksjoner som Santech ønsker gjennomført i mandatperioden eller for de tilfeller at andre aktører ønsker å gjennomføre transaksjoner som involverer Santech, herunder oppkjøpsforsøk el., skal SCC tilbys å være tilrettelegger/rådgiver på markedsmessige betingelser. For det tilfellet at et selskap eller gruppering ønsker å gjennomføre et oppkjøp eller fusjon av hele eller deler av Santech skal honorar til SCC være 1,25% av den markedsverdi som egenkapitalen til Santech verdsettes til i transaksjonen.
Typiske slike transaksjoner vil oppstå i forbindelse med kjøp av virksomhet eller virksomhetsområder, salg av virksomhet eller virksomhetsområder, aksjesalg/kjøp, kapitalutvidelser i Santech eller datterselskaper, børsnotering av datterselskaper, fusjoner el. dersom andre aktører ytrer ønske om oppkjøp (fusjon) av hele eller deler av Santech.
Det omtales ikke noe sted at Sundal Colliers honorarkrav skal være avhengig av at selskapet har opptrådt som formidler eller megler. Selskapet skal være eksklusiv finansiell rådgiver for Santech. Som sådan vil selskapet ha krav på suksess-honorar i de tilfelle som er nevnt i første ledd 3. punktum av det siterte. Ved mindre omfattende transaksjoner enn dem som er nevnt i tredje punktum, skal Sundal Collier tilbys å være tilrettelegger/rådgiver på markedsmessige betingelser, jf annet punktum. Heller ikke denne siste innsigelse mot Sundal Colliers krav kan således føre frem.
Byrettens dom blir etter dette å stadfeste med den endring som følger av at Santech Micro Group ASA har endret navn til CHS Electronics AS.
Stadfestelsen gjelder også saksomkostningsavgjørelsen i første instans. For lagmannsretten må CHS Electronics AS betale saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningenes beløp settes overensstemmende med den innleverte omkostningsoppgave til kr 81.250, hvorav kr 80.000 utgjør salær og resten utlegg.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes med den endring som følger av at Santech Micro Group ASA har forandret navn til CHS Electronics AS.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler CHS Electronics AS til Sundal Collier & Co AS 81.250 åttientusentohundreogfemti kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom.