Hopp til innhold

LB-1998-3136

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1998-11-17
Publisert: LB-1998-03136
Stikkord: Sivilprosess
Sammendrag:
Saksgang: Oslo byrett Nr. 96-06580 A/43 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-03136 K
Parter: Kjærende part: Birger Hansen (Prosessfullmektig: Advokat Sigurd-Øyvind Kambestad) Kjæremotpart: Aftenposten AS (Prosessfullmektig: Advokat Tor Vale)
Forfatter: 1. Lagdommer Dag Stousland, 2. Lagdommer Petter Lossius, 3. Lagdommer Jørgen Brunsvig
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §146, Tvistemålsloven (1915) §105, §110


Ved stevning til Oslo byrett av 30 august 1996 anla Birger Hansen søksmål mot Aftenposten AS med krav om erstatning oppad begrenset til 2 millioner kroner. Aftenposten påsto seg frifunnet i tilsvar av 26 september s.å. I medhold av tvistemålsloven §105 ble saken stanset med virkning fra 30 september 1996.

I medhold av tvistemålsloven §110 avsa Oslo byrett den 2 oktober 1998 kjennelse om at saken heves.

I prosesskrift av 30 september 1998 begjærte advokat Sigurd-Øyvind Kambestad på vegne av Birger Hansen saken satt i gang igjen. Konvolutten med prosesskriftet er poststemplet 1 oktober 1998 og den er mottatt av byretten den 5 oktober 1998.

Advokat Kambestad har på vegne av Birger Hansen i rett tid påkjært byrettens kjennelse og har nedlagt slik påstand:

Heving av Oslo byretts sak 96-06580 A/43 oppheves.

Det anføres å være en saksbehandlingsfeil at retten, før den avsa kjennelsen, ikke søkte å få avklart om saken ville bli krevet satt i gang igjen innen 2 årsfristen.

Videre anføres at prosesskriftet ble lagt i postkasse samme dag det er datert og konvolutten ble frankert med frimerker. Det er postleggingsdatoen og ikke poststemplets dato som er avgjørende for fristavbrytelsen.

Aftenposten bestrider at det foreligger noen saksbehandlingsfeil. Prosesskriftet fra den kjærende part av 30 september kom inn til byretten 3 dager etter at kjennelsen var avsagt. Da retten avsa kjennelsen hadde den ingen grunn til å tro at noen av partene aktet å kreve saken fortsatt, og hadde derfor ingen oppfordring til å be om avklaring.

Når det gjelder spørsmålet om fristen for å begjære saken satt i gang igjen er oversittet, pekes det på at om brevet ble innlevert den 1 oktober overenstemmende med poststempelets dato, er det tenkelig at prosesskriftet ikke kom frem den påfølgende dag, hvilket er det vanlige, men først mandag den 5 oktober. Dersom brevet ble postlagt onsdag 30 september, er det imidlertid usannsynlig at brevet kan ha brukt mer enn to dager fra Youngstorget til C.J. Hambros plass. Det krever i så fall en nærmere forklaring.

Kjæremotparten ønsker ikke å ta noe standpunkt til kravet fra den kjærende part og har ikke nedlagt påstand.

Lagmannsretten skal bemerke:

Det foreligger etter lagmannsrettens vurdering ingen saksbehandlingsfeil. I de tilfellene hvor det er uklart om saken er krevet igangsatt innen 2 årsfristen i tvistemålsloven §110 plikter retten å sørge for nødvendig avklaring. I dette tilfellet forelå ingen uklarhet.

Etter domstolloven §146 annet ledd er det tilstrekkelig at prosesskriftet med begjæringen om igangsettelse er "avgitt til posten" innen 2 årsfristens utløp. Dette innebærer at prosesskriftet er rettidig dersom det innen fristutløpet er lagt i en postkasse tilhørende Postverket. Det er ikke avgjørende når kassen blir tømt eller brevet blir stemplet. Det vises til Rt-1988-1287 og Rt-1991-1214. Det er ikke hjemmel for å kreve at beviset for når erklæringen er avgitt til posten skal føres på noen spesiell måte, jf Rt-1983-954.

Den kjærende parts prosessfullmektig har opplyst at han postla prosesskriftet den 30 september 1998. Det foreligger ingen opplysninger om hvorfor prosesskriftet først er innstemplet byretten 5 oktober 1998. Den mest nærliggende forklaring er sen postgang på grunn av mannskapsmangel som Postverket har slitt med en tid.

Under henvisning hertil finner lagmannsretten å måtte legge den kjærende parts opplysninger til grunn. Begjæringen om fortsettelse av saken må således ansees å være rettidig fremsatt.

Kjæremålet har ført frem. Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Byrettens kjennelse oppheves.