LB-1998-315
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-23 |
| Publisert: | LB-1998-00315 |
| Stikkord: | Ekspropriasjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Moss byrett Nr. 871/96 B - Borgarting lagmannsrett LB-1998-00315 B/02. |
| Parter: | Saksøker: Staten v/Vegsjefen i Østfold (Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken). Saksøkt: Knut Røtne og Bjørg Kydland (Prosessfullmektig: Advokat Marte Reier). |
| Forfatter: | Rettens formann: Lagdommer Jørgen Fr Moen, Skjønnsmenn: 1. Byggmester Willy Karlsen, 2. Ingeniør Trygve Philip Aas |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §356, Skjønnsprosessloven (1917) §32, §34, §54a, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §9 |
Overskjønn:
Vegsjefen i Østfold begjærte 25 oktober 1996 skjønn for gjennomføring av reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs riksveg 116 i Råde kommune, på strekning Spetalen - Agnes. Skjønnet omfattet tre takstnumre.
For takst nr 3, gnr 92 bnr 149, eiere Knut Røtne og Bjørg Kydland, som dette overskjønn gjelder, gjaldt skjønnet fastsettelse av erstatning for avgivelse av ca 150 m tomtegrunn og avsavnsrente fra 1 august 1994.
Skjønn ble avsagt av Moss byrett 14 oktober 1997. Erstatning for avgivelse av tomtegrunnen ble fastsatt til kr 9000,-, avsavnsrente fra 1 august 1994 ble satt til 6 % p.a. og Staten v/Vegsjefen i Østfold ble ilagt saksomkostninger med kr 18000,- for alle tre takstnummerne i skjønnssaken idet de tre saksøkte benyttet samme prosessfullmektig.
Knut Røtne og Bjørg Kydland har i rett tid begjært overskjønn med krav om høyere erstatning for avgivelse av grunn, økt avsavnsrente og tilkjennelse av saksomkostninger også for lagmannsretten.
Overskjønnsforhandlingen fant sted i Råde den 8 oktober 1998. Retten var, som ved underskjønnet, satt med 2 skjønnsmenn, jf skjønnsloven §34 siste ledd.
Som representant for Vegsjefen i Østfold møtte konsulent Anne Margrethe Evensen. Saksøkte Knut Røtne møtte og avga forklaring. 2 vitner ble avhørt. Den berørte eiendom ble befart. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Det var enighet mellom partene om at de skjønnsforutsetninger som er omtalt i underskjønnet skal legges til grunn også for lagmannsretten.
Om sakens nærmere omstendigheter vises til underkjønnet og til lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Saksøker, Staten v/Vegsjefen i Østfold, har nedlagt slik påstand:
Prinsipalt: Overskjønnet nektes fremmet.
Subsidiært: Den fastsatte erstatning samt avsavnsrenten reduseres.
I begge tilfelle: Saksøkeren tilkjennes saksomkostninger, med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.
Saksøkte, Knut Røtne og Bjørg Kydland, har nedlagt slik påstand:
1. Overskjønnet fremmes.
2.
2.1 Knut Røtne og Bjørg Kydland tilkjennes full erstatning for avståelse av grunn med påstående vegetasjon, herunder for ulemper på resteiendommen.
2.2 Knut Røtne og Bjørg Kydland tilkjennes full erstatning for utgifter til oppfylling mot anlagt gang- og sykkelveg samt til opparbeidelse av gjerde.
2.3 Knut Røtne og Bjørg Kydland tilkjennes avsavnsrente med 7 % pro anno inklusive rentes rente, fra tiltredelsen 1.8.1994 og frem til den forfallsdato som skjønnsretten fastsetter og deretter med tillegg av 12 % forsinkelsesrente frem til betaling skjer.
3. Knut Røtne og Bjørg Kydland tilkjennes saksomkostninger for overskjønnet med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.
4. Staten v/Vegsjefen i Østfold dekker de lovbestemte utgifter til overskjønnet, herunder godtgjørelse til skjønnsmennene.
Staten v/Vegsjefen i Østfold har i det vesentlige anført:
Overskjønnet må nektes fremmet siden vilkåret om ankesum på kr 20000,-, jf skjønnsloven §32, tredje ledd, jf tvistemålsloven §356 ikke er oppfylt. De saksøktes pretensjon om at erstatningen må settes til kr 29000,- eller mer er således klart uriktig. Det er i saken ingen grunn til å tillate skjønnet fremmet uavhengig av tvistegjenstandens verdi.
Fremmes skjønnet, må lagmannsretten redusere den tilkjente erstatning. Erstatningsberegningen må baseres på differanseprinsippet, jf Rt-1976-1507, Sandefjordskjønnet. Det som skal erstattes er ikke mer enn differansen mellom eiendommens verdi før inngrepet og etterpå. Inngrepet begrenset seg til avgivelse av ca 150 m tomtegrunn. Tomten er såvidt stor, også etter inngrepet, ca 1160 m, at tapet må bli mindre enn det beløp på kr 9000,- som ble fastsatt ved underskjønnet. Det må tillegges vekt at den del av tomten som ble avgitt lå mot en relativt trafikkert vei, riksveg 116. Arealet var derfor lite egnet og antagelig lite brukt til uteaktiviteter.
Det skal ikke gis erstatning for tapt beplantning idet dette forhold er hensynstatt ved anvendelse av differanseprinsippet.
Oppfylling mot gang- og sykkelvegen og oppføring av gjerde gir ingen rett til erstatning.
Fordelen for de saksøktes eiendom ved adgang til bruk av gang- og sykkelveg blir å belaste de saksøkte ved at verdien etter inngrepet blir høyere enn uten slik fordel.
Avsavnsrenten må, på grunnlag av det lave rentenivå de siste år, sette lavere enn 6 % p.a. som ble fastsatt i underskjønnet.
I samsvar med skjønnsloven §54a, 3 ledd, må saksøker tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Knut Røtne og Bjørg Kydland har i det vesentlige anført:
Det aksepteres at differanseprinsippet legges til grunn ved fastsettelse av erstatningen.
Vilkåret om at tvistegjenstandens verdi må være på minst kr 20000,- er klart oppfylt idet samlet verdireduksjon må antas å utgjøre minst kr 40000,-. Saksøktes pretensjon, som er vel underbygget, må legges til grunn.
Ved anvendelse av differanseprinsippet vil tap av vegetasjon ved inngrepet og tilført masse mot gang- og sykkelveg og oppføring av gjerde komme inn som viktige momenter. Disse forhold sammenholdt med den betydelige verdireduksjon det i seg selv innebærer å miste 150 m hagegrunn mot vest hvor det er lys og sol, må tilsi en samlet verdireduksjon på minst kr 40000,-.
Det kan ikke gjøres fradrag for eventuell fordel ved bruk av gang- og sykkelveg, jf ekspropriasjonserstatningsloven §9.
Avsavnsrenten må settes til i alle fall 7 % p.a. Det vises til at renten etter at underkjønnet ble avsagt, har ligget betydelig høyere enn årene før.
Lagmannsretten skal bemerke:
Etter rettens syn må overskjønnet fremmes. Etter det resultat hva gjelder erstatningens størrelse retten er kommet til, jf nedenfor, er således ikke en pretensjon på at tvistegjenstandens verdi er minst kr 20000,- uriktig.
Ved fastsettelsen av erstatningen legger retten differanseprinsippet til grunn, jf Rt-1976-1507. Det innebærer at erstatningen skal utgjøre differansen mellom eiendommens verdi før inngrepet og verdien etterpå, dog således at verdiøkning etter inngrepet på grunn av mulig fordel ved adgang til bruk av gang- og sykkelveg ikke skal tas med, jf ekspropriasjonserstatningsloven §9.
Det skal ikke ut over dette gis erstatning for tapt vegetasjon idet dette forhold hensyntas ved anvendelsen av differanseprinsippet. At eier etter avgivelse av grunn foretar oppfylling mot gang- og sykkelveg og oppfører gjerde gir heller ikke rett til erstatning ut over det differanseprinsippet tilsier.
Ved vurdering av verdidifferansen legger retten betydelig vekt på at saken gjelder avgivelse av et ganske betydelig areal hagegrunn, ca 150 m, på vestsiden av huset. Denne del av tomten hadde, før inngrepet, mest ettermiddagssol og ville naturlig brukes som avkoplingsareal. Videre legges vekt på at inngrepet har ført til at offentlig ferdsel har kommet 5 meter nærmere huset med den sjenanse det medfører.
Lagmannsretten finner at verdidifferansen og dermed erstatningen skal fastsettes til kr 27500,-.
Avsavnsrenten bør etter rettens syn settes til 7 % p.a. Det vises til at rentenivået i det året som er gått etter at underkjønnet ble avsagt har ligget noe høyere enn de foregående år. Videre vises til Borgarting lagmannsretts overskjønn av 23 juni 1997 hvor renten for perioden fra april - mars 1995 ble satt til 7 % p.a. og til samme domstols overskjønn av 3 november 1997 hvor renten ble satt til 6,5 % p.a. for perioden etter 1 januar 1996.
Etter det resultat som lagmannsretten er kommet til, skal saksøkte tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten, jf skjønnsloven §54a, første ledd a. Omkostningsbeløpet fastsettes i samsvar med fremlagte omkostningsoppgave til kr 17122,-.
Saksøker dekker de lovbestemte omkostninger ved overskjønnet, herunder rettens behandlingsgebyr og utgiftene til skjønnsmenn.
I tillegg til de fastsatte erstatnings- og saksomkostningsbeløp kommer 12 % rente fra forfall til betaling skjer.
Overskjønnet er enstemmig.
Slutning:
1. Overskjønnet fremmes.
2. For erverv av ca 150 m av gnr 92 bnr 149 i Råde betaler Staten v/Vegsjefen i Østfold 27.500 -tjuesjutusenfemhundre- kroner til Knut Røtne og Bjørg Kydland i fellesskap med tillegg av 12 -tolv- prosent årlig rente fra forfall, 2 -to- uker etter overskjønnets forkynnelse, til betaling skjer.
3. Avsavnsrenten settes til 7 -syv- prosent årlig fra 1 august 1994 til betaling skjer.
4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten v/Vegsjefen i Østfold 17.122 -syttentusenetthundreogtjueto- kroner til Knut Røtne og Bjørg Kydland i fellesskap med tillegg av 12 -tolv- prosent årlig rente fra forfall, 2 -to- uker etter overskjønnets forkynnelse, til betaling skjer.
5. Staten v/Vegsjefen i Østfold betaler de lovbestemte omkostninger ved overskjønnet, herunder rettens behandlingsgebyr og utgiftene til skjønnsmennene.