LB-1998-3318

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-08-19
Publisert:	LB-1998-03318
Stikkord:	Strafferett, Utuktig omgang
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett 98-03294 M/33 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-03318 M/02.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Olav Helge Thue) mot A (Forsvarer: Advokat Morten Kjensli).
Forfatter:	Lagmann Anne Lise Rønneberg, formann. Lagdommer Sverre Mitsem. Ekstraordinær lagdommer Jørgen Wilberg. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §195, §196, §211, §212, §213, §35, §37, §3, §52, §53, §54, §62, §64, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §348, §376, §436

A er født xx.xx.1934, og bor i - - -gaten 10, Oslo. Han er for tiden uten arbeid.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 11. juli 1997, rettet under ankeforhandlingen, er A satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:

I

Straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ

for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.

Grunnlag er følgende forhold:

Vinteren 1987-1988 på bopel i - - - vei 5 på X i Oslo og i sin bil i Østlandsområdet ved en eller flere anledninger masturberte han B, født xx.xx.75 og/eller sugde han Bs penis og/eller førte han sin erigerte penis inn i/mot Bs anus og gjorde samleiebevegelser og/eller fikk han B til å masturbere seg.

II

Straffeloven §196, første ledd

For å hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år.

Grunnlag er følgende forhold:

I tidsrommet oktober 1987 våren 1988 på bopel i - - - vei 5 på X i Oslo, og i sin bil i Østlandsområdet, ved flere anledninger, masturberte han C, født xx.xx.73 og/eller sugde han Cs penis og/eller førte han sin erigerte penis inn i Cs anus og/eller fikk C til å msturbere seg og suge sin penis.

III

Straffelovens §211, første ledd, litra d

For å ha vært i besittelse av eller innført bilder eller lignende, hvor noen som er, må regnes for å være eller fremstilles som å være under 16 år, er vist på en utuktig eller pornografisk måte.

Grunnlag er følgende forhold:

Tirsdag 24. oktober 1995 ca. kl 2230 ved Ørje i Marker, i baksetet av bil med reg. nr. DE - - -, var han i besittelse av og innførte fra Sverige til Norge 25 stk. pornografiske blader med ulik tittel: «Boy», «Kim», «Claude», «Beach Boy», «Show Boy» m.v., som viser nakne gutter i alderen 10 - 16 år og 4 fargebilder i størrelse 10 x 15 cm som viser en eldre mann og en ung gutt nakne sammen i en seng.

Det bemerkes at det under ankeforhandlingen var tiltalens post I og II som ble rettet, slik at tidsangivelsen under post I ble endret til «Perioden høsten 1988 til våren 1989», og under post II til «Perioden høsten 1988 til våren 1989».

Oslo byrett avsa dom den 9. oktober 1998 med slik domsslutning:

1. A, født xx.xx.34, dømmes for overtredelse av strl §196, første ledd og strl §211, første ledd, litra d, jf strl §62 og §64, til en straff av fengsel i 9 ni måneder hvorav 120 etthundreogtyve dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 to år, jf strl §52-54. Til fradrag den ubetingede del av straffen går 4 fire dager for utholdt varetekt.

2. A frifinnes for tiltalens post II.

3. A dømmes til å betale erstatning til B med kroner 50.000,- - femtitusen innen 2 to uker fra dommens forkynnelse.

4. A må tåle inndragning av 4 fire fotografier og 23 tjuetre magasiner til fordel for statskassen, jf strl §35, første ledd og §37, d.

5. Saksomkostninger idømmes ikke.

Påtalemyndigheten har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I og II og erstatningskravene.

Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 25. november 1998 ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 16., 17. og 18. august 1999. Tiltalte og seks vitner avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen stillet to hovedspørsmål. Begge spørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.

A blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd. Minstestraffen i §195 første ledd 2. straffalternativ kunne under ingen omstendighet få anvendelse, siden lovendringen i straffeloven §213 er kommet i ettertid.

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om straff av fengsel i to år og tre måneder, og slik at ett år gjøres betinget. Det er videre nedlagt påstand om oppreisning til de fornærmede B og C med henholdsvis 70.000 og 50.000 kroner.

Forsvareren har bedt tiltalte ansett på mildeste måte.

Lagmannsretten legger følgende saksforhold til grunn for straffutmålingen:

Høsten 1988 ble tiltalte kjent med de to fornærmede under besøk i Y svømmehall. B var på dette tidspunkt 13 år gammel, C var 15 år. De var kamerater, og de fant det spennende med en voksen mann som bød på cola og tryllekunster. De ble raskt invitert på bilturer, og de fikk jevnlig lov til å kjøre tiltaltes bil. De fikk sigaretter av ham, og de besøkte ham også i Oslo, bl.a. i hans leilighet i - - - vei 5.

Tiltalte har omtalt seg som pederast, idet han har en særlig interesse for unge gutter. Han har fremhevet at vennskap, det følelsesmessige og det estetiske, var det han først og fremst var opptatt av når han oppsøkte disse. Han besøkte jevnlig svømmehaller, hvor han lettest oppnådde den kontakt han ønsket. Han har ikke lagt skjul på at han også kunne ønske å etablere seksuell kontakt, når anledningen bød seg, men har han forklart ikke med gutter under 16 år.

Tiltalte, som var klar over guttenes alder, innledet på et tidlig tidspunkt et seksuelt forhold til de to fornærmede. Forholdet til C varte lengst, til ut på vårparten 1989. I denne perioden forekom det mellom dem flere tilfeller av gjensidig masturbering og suging av penis. Videre gjennomførte tiltalte ved en anledning analt samleie med C, og han gjorde ved en annen anledning forsøk på slikt samleie.

Nyttårsaften 1988 hadde tiltalte invitert de to fornærmede på besøk. Etter at de var servert rikelig med alkohol, la tiltalte seg i sengen sin sammen med dem. Deretter gjorde han tilnærmelser iallfall til B. Retten legger til grunn at han ved denne anledningen førte sin erigerte penis inn mot Bs anus og foretok samleiebevegelser.

Det er noe uklart for retten hvor mange tilfelle av utuktig omgang som forekom mellom tiltalte og B. Men retten legger til grunn at tiltalte iallfall ved en anledning suget Bs penis, og at gjensidig masturbering skjedde ved noen anledninger. Forholdet mellom dem finnes å ha opphørt i januar/februar 1989.

Som nevnt foran, har tiltalte ved å følge et fast mønster bl.a. gjennom besøk i svømmehaller visst hvorledes han lett kunne oppnå kontakt med unge gutter. Han har åpenbart raskt funnet frem til gutter med behov for kontakt og oppmerksomhet, og både B og C kom fra hjem med en noe problematisk familiesituasjon. B har forklart at han hadde samkvem med tiltalte i en for ham vanskelig periode.

Tiltalte er tidligere straffedømt fem ganger for overtredelse av straffeloven §212, herunder flere overtredelser av bestemmelsens annet ledd, for å ha foretatt utuktig handling mot noen under 16 år. Han ble siste gang domfelt ved Oslo byretts dom av 21 desember 1994. Da denne dommen er avsagt etter at de her omhandlede straffbare handlinger fant sted, kommer straffeloven §64 første ledd til anvendelse.

Etter lagmannsrettens oppfatning har tiltalte grovt utnyttet unge kontaktsøkende gutter i en sårbar alder med hensyn til personlighetsutvikling og utvikling av sosial fungeringsevne. Han har opptrådt planmessig, og han sikret seg guttenes fortrolighet og tillit gjennom gaver og aktiviteter de ikke ville oppnådd hos andre.

Tiltalte synes å ha vært uten forståelse for de skadevirkninger han risikerte å påføre de fornærmede. C har de senere år lidd av alvorlige psykiske problemer. Disse problemene har nær sammenheng med et vedvarende rusmisbruk de senere år. Imidlertid skriver behandlende lege ved Østfold Sentralsykehus den 19 juli 1999 i forbindelse med at C i dag er innlagt der bl.a. følgende:

Årsaken til pasientens psykiske sykehistorie er svært sannsynlig multifaktorell. Ut fra erfaringer med lignende kasus, kan man anta at den ovennevnte perioden med seksuelt misbruk i en sensitiv fase av pasientens oppvekst anses å ha hatt en uheldig virkning på hans utvikling og sannsynlig er en delårsak til pasientens langvarige misbruk og psykiske sykdom.

Når det gjelder B, har han inntil helt nylig ikke oppsøkt behandlingsapparatet. For lagmannsretten fremstår det som noe uklart hvilke konkrete skadevirkninger han måtte være påført. Selv har han gitt uttrykk for en forringet livskvalitet, dårlig sosial fungering og plager ved at at han ikke klarer å legge overgrepene bak seg. Han opplyser at han først nå erkjenner at han er behandlingstrengende, og at han har tatt første skritt til å komme i terapi. Hans forklaring om egen livssituasjon er til dels bekreftet gjennom vitneforklaring fra en nær venn.

Når det gjelder straffutmålingen, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Lagmannsrettens flertall, lagmann Rønneberg og lagrettemedlemmene, finner at straffen passende kan settes til fengsel i to år. Under henvisning til at det er gått ca ti år fra de straffbare forhold opphørte, og at det er gått ca fire år fra anmeldelse til dom i lagmannsretten, finner flertallet at det bør reageres med en deldom. Fullbyrdelsen av ett år utsettes etter reglene i straffeloven §52 flg., mens ett år blir å fullbyrde. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går fire dager for utholdt varetekt.

Straffen er en fellesstraff med det forhold han er rettskraftig domfelt for ved Oslo byretts dom av 9 oktober 1998, jf straffeprosessloven §348 og straffeloven §62.

Straffen er videre en tilleggsstraff til Oslo byretts dom av 21 desember 1994, jf straffeloven §64.

Mindretallet lagdommer Mitsem og ekstraordinær lagdommer Wilberg anser flertallets straffutmåling for å være for streng.

Handlingene ble begått i 1988-89. På denne tiden ble en fengselsstraff av ca. halvannet års lengde ansett for å være noe i retning av et øvre «tak» ved overgrepssaker som dette, jf. NOU 1991:13 side 25 spalte 2 øverst. De handlinger A har gjort seg skyldig i, er sammenlignbare med de som forelå i dommen i Rt-1988-1182, der tiltalte som var straffet tidligere for tilsvarende forhold ble idømt en straff av fengsel i ett år og seks måneder. Hverken i saken fra 1988 eller i nærværende sak dreide det seg om en utnyttelse av et særlig tillitsforhold eller om anvendelse av trusler eller vold.

Siden slutten av 1980-årene er straffutmålingspraksis ved seksuelle overgrep mot mindreårige blitt noe strengere. Det må tas hensyn til denne utviklingen, dog således at prinsippet i straffeloven §3 første ledd er relevant også ved skjerpet straffutmålingspraksis etter at det straffbare forhold er opphørt.

Av nyere straffutmålingspraksis viser mindretallet til Borgarting lagmannsretts dom av 21 mars 1997 (sak nr. lb-1996-01988 M), som synes å samsvare godt med de retningslinjer som kan trekkes ut av Høyesteretts praksis, og der straffen ble fastsatt til fengsel i ett år og 10 måneder. Overgrepene i den saken var noe grovere enn i nærværende sak og fant sted med større hyppighet og over et lengre tidsrom, mot to gutter som var bare 12 år gamle da overgrepene tok til. På den annen side var domfelte ikke straffet tidligere.

Etter en samlet vurdering er mindretallet kommet til at straffen bør settes til fengsel i ett år og åtte måneder.

Ved fastsettelsen av straffens lengde har mindretallet tatt et begrenset hensyn til den lange tiden som er gått både siden overgrepene fant sted og forholdene ble anmeldt. Mindretallet finner også som flertallet - at en del av fengselsstraffen bør gjøres betinget. Det bemerkes særskilt at det i denne forbindelse også bør legges en viss vekt på tidsforløpet fra forgåelsenes opphør våren 1989 og frem til anmeldelsene ved årsskiftet 1995-96. Dette er riktignok et tidsrom som gjennomgående bør tillegges mindre vekt i saker som dette, jf bl.a. Rt-1994-1598. Det må i denne forbindelse sees hen til de fornærmedes unge alder, men det har på den annen side ikke foreligget noen frykt- eller avhengighetssituasjon overfor A som har avholdt dem fra å gå til en anmeldelse tidligere, jf Rt-1993-1255. De fornærmede ble for øvrig begge avhørt høsten 1990, i forbindelse med en annen sedelighetssak mot tiltalte, men benektet at overgrep hadde funnet sted. Da anmeldelsene ble inngitt, var B nesten 20 år gammel og C over 22.

Etter mindretallets syn bør etter dette ett år av fengselsstraffen gjøres betinget.

De fornærmede har begge krevet oppreisning for skade av ikke økonomisk art etter skadeserstatningsloven §3-5. Grunnlaget for å tilkjenne slik oppreisning er til stede. Det er §3-5 første ledd litra b, slik bestemmelsen lød før lovendring 22 mai 1992 nr 49 som her skal legges til grunn. Det dominerende ved utmålingen av oppreisningen er selve krenkelsene og omstendighetene knyttet til disse, herunder arten og omfanget av de skadevirkninger som er påført de skadelidte, jf Rt-1996-864, nærmere side 872, hvor førstvoterende også uttaler at skadevolders økonomi og situasjon for øvrig som hovedregel kommer i bakgrunnen.

For så vidt angår de krenkende handlingers art og virkninger for de skadelidte, vises til det som er anført foran vedrørende straffutmålingen. På den annen side er det nå svært mange år siden forbindelsen mellom tiltalte og de fornærmede ble brutt.

Selv om C ble utsatt for hyppigere overgrep over en lengre tidsperiode enn B, finner retten at B på grunn av sin svært unge alder da overgrepene fant sted bør tilkjennes et noe høyere beløp enn C. Etter en samlet vurdering finner retten at tiltalte bør dømmes til å betale oppreisning med 60.000 kroner til B og 50.000 kroner til C.

Avgjørelsen om oppreisning er truffet av de juridiske dommere alene, jf straffeprosessloven §376 litra e første ledd. Den er enstemmig.

Saksomkostninger er ikke påstått, jf straffeprosessloven §436 annet ledd.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1934, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd til en straff av fengsel i 2 to år. Fullbyrdelsen av 1 ett år utsettes med en prøvetid på 2 to år, jf straffeloven §52 flg. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 4 fire dager for utholdt varetekt. Straffen er en fellesstraff med det forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 9 oktober 1998, jf straffeprosessloven §348 og straffeloven §62. Straffen er videre en tilleggsstraff til Oslo byretts dom av 21 desember 1994, jf straffeloven §64.

2. A dømmes til å betale erstatning til B med 60.000 sekstitusen kroner, innen 2 to uker fra dommens forkynnelse.

3. A dømmes til å betale erstatning til C med 50.000 femtitusen kroner, innen 2 to uker fra dommens forkynnelse.

4. Saksomkostninger idømmes ikke.