LB-1998-3451

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-10-04
Publisert:	LB-1998-03451
Stikkord:	Husleie
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr 97-04206 A/37 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-03451 A/02.
Parter:	Ankende part: Kristiansandsgate 1 AS (Prosessfullmektig: Advokat Tom E. Torgersen). Motpart: Narvesen ASA (Prosessfullmektig: Advokat Per Gullik Horgen).
Forfatter:	Lagdommer Hjalmar Austbø, formann. Kst. lagdommer Kristin Robberstad. Ekstraordinær lagdommer Jørgen Wilberg
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, Husleieloven (1939) §18, §22, §24, §2, Rettsgebyrloven (1982) §10

Saken gjelder krav om begrensninger i åpningstiden for en forretning som drives i fremleide lokaler.

Kristiansandsgate 1 AS er et boligaksjeselskap, som eier og leier ut 17 leiligheter og tre forretningslokaler i en bygård med samme adresse. Gården ligger på hjørnet Arendalsgate - Kristiansandsgate på Sagene i Oslo. Oslo sparebank, senere Sparebanken NOR, er aksjonær, og har siden 1933 leid forretningslokalet på hjørnet i første etasje. Fram til 1992 var det bankfilial i lokalene.

Den 25. september 1992 inngikk banken ved Linstow Eiendomsutvikling AS, heretter kalt Linstow, avtale med Small Shops Norge AS om fremleie av lokalene til 7-Eleven forretning. Small Shops Norge AS er senere fusjonert inn i Narvesen ASA. Fram til sommeren 1993 var åpningstiden fra kl 7 til kl 23, da åpningstiden ble utvidet til kl 24 fra søndag til torsdag, og kl 2 om natten fredag og lørdag. Siden 1. juni 1994 har forretningen vært åpen døgnet rundt.

Ved stevning av 12. mai 1997 for Oslo byrett gikk Kristiansandsgate 1 AS til sak mot Small Shops Norge AS med krav om begrensning i åpningstiden. Byretten avsa dom og kjennelse 21. oktober 1998 med slik felles slutning:

1. Annet pkt i Kristiansandsgate 1 AS prinsipale og subsidiære påstander avvises.

2. For øvrig frifinnes Small Shops Norge AS.

3. Partene bærer sine egne omkostninger.

Saksforholdet fremgår nærmere av byrettens dom og av lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Kristiansandsgate 1 AS har i rett tid anket dommen, den felles slutningens punkt 2 og 3, til Borgarting lagmannsrett. Small Shops Norge AS, nå Narvesen ASA, har tatt til motmæle. I tilsvaret krevde ankemotparten avvisning, under henvisning til at den ankende parts opprinnelige prinsipale og subsidiære påstander i anken gjaldt krav det ikke kan gis dom for. Avvisningskravet ble frafalt under ankeforhandlingen.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo 15., 16. og 17. september 1999. I alt seks vitner ble hørt, ett av disse som representant for ankemotparten. Det ble holdt befaring i Kristiansandsgate 1 og foretatt dokumentasjon slik det går fram av rettsboken.

Den ankende part, Kristiansandsgate 1 AS, har for lagmannsretten i det vesentlige anført:

Det må anses avtalt ved etableringen av fremleieforholdet at 7-Elevenforretningen ikke kunne holdes åpen hele døgnet. En sentral forutsetning for godkjenningen var at det ble gitt forsikring om at Small Shops Norge AS var innforstått med og aksepterte at forretningen skulle være stengt om natten. Dette ble presisert under forhandlingene mellom Linstow og Small Shops Norge AS, og det må anses avtalt dem i mellom selv om dette ikke er inntatt i fremleiekontrakten. Gårdselskapet aksepterte fremleieforholdet under forutsetning av at forretningen ikke skulle holde åpen utover de åpningstider som styreformannen hadde fått opplyst både direkte fra Small Shop Norge AS, og fra Linstow, nemlig fra kl 7 til kl 23. At det ikke skulle være døgndrift ble deretter bekreftet ved brev 2. oktober 1992 fra Linstow til gårdselskapet. Selv om gårdselskapet ikke er part i fremleieavtalen, innebærer ikke godkjenningen av fremleieforholdet at gårdselskapet har sagt fra seg egne rettigheter.

Gårdselskapet har heller ikke senere gitt samtykke til utvidet åpningstid, verken for utvidelsen i 1993 eller 1994. Small Shops Norge AS har grovt illojalt tatt seg til rette. Selskapet kjente til at det ikke hadde rett til å holde åpent utover kl 23.00. Styret i gårdselskapet markerte tidlig at åpningstidsutvidelsen ikke ble akseptert, men ble manipulert og overkjørt av Small Shops Norge AS.

Også husordensreglene vedtatt på generalforsamlingen i gårdselskapet i 1993 setter skranker for forretningens åpningstider, idet reglenes punkt 6 slår fast at «(m)ellom kl. 22.00 og 06.00 skal det være ro i gården», dog slik at det fredag og lørdag skal være ro innen midnatt. Husordensreglene som gjaldt da fremleieforholdet ble etablert, hadde lignende regler. Husleieloven av 16. juni 1939 nr. 6 gjelder også fremleie av forretningslokaler, jf. lovens §2. Husleieloven §18 pålegger huseiere å sørge for ro og orden, og etter §22 kan huseier som ledd i dette vedta vanlige husordensregler som alle leietakere plikter å følge. Husordensreglene gjelder for hele gården, uavhengig av om de er godtatt av den enkelte leietaker, og det selv om reglene er vedtatt etter at leieforholdet ble avtalt.

Husordensreglene kan settes til side ved avtale, men slik avtale er ikke inngått her. Det er vist til gårdens husordensregler i fremleiekontrakten punkt 11 bokstav c. Reglene står lett tilgjengelig oppslått i gårdens eneste oppgang. Husordensreglene må anses kjent og akseptert, og de gjelder så langt ikke annet er uttrykkelig akseptert av gårdselskapets styre. Gjennom forutsetningen for samtykket til fremleie har styret akseptert at 7-Elevenforretningen holdes åpen til kl 23. Styret har også sagt seg villig til å prøve åpningstider fram til klokken 2 om natten fredager og lørdager. Styret har imidlertid ikke bundet seg til å godkjenne slik utvidelse etter en eventuell prøveordning.

Gårdselskapet har ikke ved passivitet tapt retten til å kreve at åpningstidene begrenses, selv om selskapet ikke satte hardt mot hardt før ved brev 3. desember 1996 fra advokat Torgersen til Linstow. Kravet til aktivitet må vurderes i lys av at medlemmene i gårdselskapets styre ikke er profesjonelle. Selv om retten skulle komme til at gårdselskapets styre har vært noe passive kan ikke det få betydning, se Rt-1967-1407. Det må legges betydelig vekt på at Small Shops Norge AS var i ond tro, at selskapet ikke ga skriftlig svar når selskapet både skriftlig og muntlig ble gjort oppmerksom på gårdselskapets standpunkt til spørsmålet om døgndrift, og at en representant fra selskapet nektet å drøfte spørsmålet med gårdselskapets styre under et møte 29. mai 1995.

Det er av stor velferdsmessig betydning for dem som bor i gården at 7-Elevenforretningen holder stengt om natten. Det er generelt lite støy i området om natten, utover et jevnt sus fra byen. Nattåpen forretning fører imidlertid til støy ved at biler stanses, startes og går på tomgang, og ved at kunder slamrer bildører, roper og skråler. Det kan også komme støy inne fra forretningen. Vareleveranser tidlig om morgenen, noen ganger før kl 6, er også sjenerende. Støyen gir flere av beboerne problemer både med å sovne inn og ved at de blir vekket av brå lyder. For dem som har soverom mot bakgården, kan lukt fra mattilberedning i butikken være sjenerende. Gårdselskapet har strukket seg langt ved å akseptere en prøveordning først med utvidet åpningstiden i helgen, deretter døgnåpent. Narvesen ASA må imidlertid akseptere at gårdselskapet har rett til å nekte samtykke til utvidelsen. Forretningen kan imidlertid være åpen fra kl 6, fordi husordensreglene punkt 6 her gir romsligere rammer enn avtalen.

Kristiansandsgate 1 AS har lagt ned slik påstand:

Prinsipalt:

Narvesen ASA (tidligere Small Shops Norge AS) har for det lokale som selskapet fremleier i eiendommen Kristiansandsgate 1 i Oslo ikke rett til å holde åpent eller la andre holde dette åpent for forretningsdrift i tidsrommet fra kl 2300 til kl 0600, dog kl 2400 til kl 0600 fredager og lørdager.

Subsidiært:

Narvesen ASA (tidligere Small Shops Norge AS) har for det lokale som selskapet fremleier i eiendommen Kristiansandsgate 1 i Oslo ikke rett til å holde eller la andre holde dette åpent for forretningsdrift i tidsrommet fra kl 2300 til kl 0600, dog kl 0200 til kl 0600 fredager og lørdager.

For begge tilfeller:

Kristiansandsgate 1 AS tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.

Ankemotparten, Narvesen ASA, har for lagmannsretten i det vesentlige anført:

Husordensreglene for Kristiansandsgate 1, vedtatt på gårdselskapets generalforsamling i 1993, gjelder ikke for det lokale som fremleies for å drive 7-Elevenforretning. For det første ble gårdselskapets leiekontrakt med hovedleietakeren inngått før husleieloven av 16. juni 1939 nr. 6 trådte i kraft. Leiekontrakten fra 1933 bokstav c inneholder uttømmende husordensregler, og der står det ikke noe om at det ikke kan drives forretning om natten. For det andre viser ordlyden i husordensreglene fra 1993 at de bare gjelder for boligene, ikke forretningslokalene. For det tredje følger det av fremleiekontrakten punkt 8 b at det er huseierforeningens ordensregler for forretningslokaler som skal gjelde. Henvisningen i kontraktens punkt 11 c til «eiendommens husordensregler» må forstås som en henvisning til ordensreglene etter kontraktens punkt 8 b.

Selv om husordensreglene fra 1993 skulle gjelde, gir ikke disse reglene tilstrekkelig hjemmel for å nekte at forretningen holdes døgnåpent. Small Shops Norge AS har fått en eksklusiv bruksrett, og må kunne disponere lokalene fritt innenfor den avtalte bruken. Det er lovlig å holde døgnåpent etter offentligrettslige regler. Formålet med ordensregler er å sikre god orden innenfor den avtalte bruken, ikke generelt å regulere åpningstider. Husleieloven §22 etablerer ikke noe selvstendig hjemmelsgrunnlag for å kunne begrense avtalt bruk av leid lokale. Det kan bare gis husordensregler som er vanlige og som ikke er urimelige. Det må legges til grunn at huseierforeningens ordensregler for forretningsforhold gir uttrykk for «vanlige ordensregler». Disse ordensreglene inneholder ikke begrensninger i leietakers adgang til selv å fastsette åpningstider.

Subsidiært anføres at husordensreglene uansett ikke kan begrense adgangen til å holde forretningen åpen, idet gårdselskapet i så fall må påvise konkrete og betydelige ulemper. Gårdsselskapet har ikke bevist at så er tilfelle. Beboerne i gården må forvente støy i et område som dette.

Atter subsidiært anføres at begrensinger i åpningstiden uansett bare kan gjelde når det ellers er blitt stillere i området, det vil si fra ett-to-tiden om natten til halv seks om morgenen.

Det kan ikke anses avtalt eller forutsatt da fremleieforholdet ble etablert, at forretningen ikke skulle kunne velge å holde åpent om natten. Gårdseskapet har ikke sørget for at eventuelle vilkår for godkjenning av fremleieforholdet er påført hovedleiekontrakten fra 1933, som punkt b i kontrakten påbyr. Heller ikke på annen måte er noe slikt vilkår entydig kommet til uttrykk skriftlig. Vitneforklaringene for lagmannsretten har vært motstridende. 7-Elevenforretningene drives på døgnbasis dersom det er forretningsmessig grunnlag for det. Eventuelle begrensninger i adgangen til å holde åpent fra utleiers side ville derfor gjort lokalet lite interessant for Small Shops Norge AS. Small Shops Norge AS har vært i god tro med hensyn til sin rett, og opptrådt i overensstemmelse med dette. Utvidelser av åpningstiden er således behandlet som orienteringssak overfor gårdselskapet. Heller ikke partenes opptreden senere taler for at det var satt noe vilkår om at forretningen skulle være stengt om natten. Selv om det skulle finnes godtgjort at så var tilfelle, kan det ikke gis dom for annet enn forbud mot døgndrift, idet gårdselskapet ikke har anført annet enn fremleiekontrakten samt brevet av 2. oktober 1992 fra Linstow til gårdselskapet som grunnlag for sitt krav.

Subsidiært anføres at gårdselskapets rett til å nekte døgndrift er gått tapt ved passivitet. Det kom ikke reaksjoner da åpningstidene ble utvidet i 1993. Det kom ingen reell reklamasjon da døgndrift ble innført fra og med 1. juni 1994, bare beklagelser over at informasjonen kom sent. Det ble rett nok framholdt at døgndrift var i strid med fremleieavtalen i en telefaks 30. mai 1995 fra Linstow til Small Shops Norge AS, men det er ikke dokumentert at forholdet i særlig grad ble fulgt opp før gårdselskapets forretningsfører tok kontakt med daværende administrerende direktør i Small Shops Norge AS i begynnelsen av oktober 1996. Først i brev 3. desember 1996 ble det satt fram krav om nattestenging.

Narvesen ASA har lagt ned slik påstand:

Narvesen ASA frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for begge retter med tillegg av lovens morarente fra forfall til betaling skjer.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten, og bemerker:

Oslo sparebank, senere Sparebanken NOR, har leid banklokale i Kristiansandsgate 1 siden 1933. I 1992 ønsket banken å fremleie lokalene til Small Shops Norge AS. Banken og Kristiansandsgate 1 AS forhandlet muntlig om dette, og ved brev 2. oktober 1992 søkte Linstow på vegne av banken om samtykke til fremleie. Så langt det har betydning for saken lyder brevet:

«Det vises til tidligere samtaler i forbindelse med ovennevnte.

På vegne av Sparebanken NOR søkes det med dette om godkjennelse til å fremleie lokalene til Small Shops Norge AS (Seven Eleven). Det kan bekreftes at forretningen ikke vil bli drevet på døgnbasis.»

Jørn Wollebekk, som forhandlet fremleiekontrakten på vegne av banken, har forklart at spørsmålet om åpningstider ble diskutert og klarlagt på forhånd med Kristian Spiten, som forhandlet leiekontrakten på vegne av Small Shops Norge AS. Søknaden av 2. oktober 1992 var i overensstemmelse med denne klarleggingen. Retten legger vekt på denne forklaringen, som var tillitvekkende. Retten finner ikke å kunne legge vekt på at Spiten i dag ikke kan huske at spørsmålet om åpningstid var fremme.

Wollebekks forklaring støttes også av forklaringene fra to av medlemmene i gårdselskapets styre, den daværende lederen Birger Brynjulfsen og Mariann Rø. Også Petter Jonsson, som i 1994 overtok forvaltningen av leieforholdet hos Linstow etter Wollebekk, har forklart at forretningen ikke hadde adgang til å holde døgnåpent, noe han også skrev i telefaks 30. mai 1995 til Small Shops Norge AS.

Virksomheten i lokalene fram til 1992 førte ikke til støy eller annen sjenanse om kvelden eller natten. Virksomhet var i god overensstemmelse med bankens leiekontrakt bokstav d), der det blant annet er fastsatt at det «(a)v leietageren må ikke drives bedrift eller foretas gjerning, der ved stöi, lukt eller lig. kan medföre sjene for gården eller dens beboere». Eiendommen er i hovedsak en beboelsesgård, og det var naturlig at styret søkte å sikre at det i hvert fall ble nattero ved overgang til ny bruk av bankens lokaler. Erfaringene har vist at det var behov for åpningstidsbegrensninger; etter bevisførselen må det legges til grunn at døgndrift fører til betydelige støyplager om natten.

I søknaden er det ikke nærmere fastlagt hva som ligger i at forretningen «ikke vil bli drevet på døgnbasis». Narvesen ASA har anført at det således ikke kan gis dom for annet enn at forretningen ikke kan være døgnåpen.

Brynjulfsen og Rø har forklart at det var en forutsetning for samtykke til fremleie at åpningstidene ikke gikk ut over det som i forkant var opplyst både fra Wollebekk etter hans kontakt med Spiten og fra kontorsjef Kristin Benestad hos Small Shops Norge AS. Etter det opplyste skulle forretningen holde åpent fra kl 7 til kl 23. Petter Jonsson har også forklart at disse ytre rammene for åpningstidene lå fast.

I en intern orientering til styret av 14. oktober 1992, et par uker før godkjenning ble gitt, har rett nok Brynjulfsen skrevet følgende om åpningstidene:

«(n)år det gjelder åpningstiden er den i utgangspunktet satt fra 0700-2300, men det er mulig at man vil prøve utvidet åpningstid til 0200 i forbindelse med helg.»

Redegjørelsen må ses i lys av at den var ment til intern bruk i styret, som allerede hadde hatt utstrakt muntlig kontakt om åpningstidsspørsmålet. Også senere omtaler styret utvidede åpningstider som prøveordninger. Sett i lys av parts- og vitneforklaringene er retten ikke i tvil om at gårdselskapet har forutsatt og stått fast ved at det kan nekte åpningstider ut over kl 7-23.

Narvesen ASA har anført at et eventuelt vilkår for å godkjenne fremleieforholdet skulle vært påført hovedleiekontrakten fra 1933. At det ikke ble gjort, viser at vilkåret ikke kan anses avtalt. Etter lagmannsrettens syn etablerer ikke hovedleiekontrakten punkt b noen plikt for gårdeier, men en rett til å få klarlagt hva som måtte være avtalt mellom banken og fremleietaker. Under enhver omstendighet kan ikke forholdet tillegges særlig vekt ved bevisvurderingen. At vilkåret ikke er uttrykkelig tatt inn i styrets godkjenningsbrev av 29. oktober 1992, rokker heller ikke ved hva som må anses avtalt. Brevet er svar på søknaden av 2. oktober 1992, der vilkåret - slik det i lys av partenes forutsetninger må forstås - er tatt inn.

Hovedleieavtalen fastsetter i punkt b at fremleie bare kan skje med utleiers uttrykkelige samtykke, samme ordning som fastsatt i husleieloven §24. Det er ikke avtalt begrensninger i adgangen til å nekte å gi samtykke. Det er sikker praksis for at det som utgangspunkt ikke er noe krav om saklig grunn for å nekte vanlig fremleie, se blant annet Kåre Lilleholt: Personskifte i husleigeforhold (1986) side 86. Gårdselskapet finnes også å kunne sette det aktuelle vilkåret ved godkjenningen av fremleieforholdet. Noe annet er heller ikke anført. Et eventuelt krav om saklig grunn er uansett oppfylt fordi nattåpen forretning ville være til betydelig sjenanse for mange av de øvrige eierne av gårdselskapet, slik erfaringene også har vist.

Utviklingen etter at fremleieforholdet ble etablert forrykker ikke det som opprinnelig er avtalt. Small Shops Norge AS har veket unna når gårdselskapet og Linstow - muntlig - har tatt opp spørsmålet om åpningstider. Selv ikke telefaksen av 30. mai 1995, der Jonsson skriver at døgndrift ikke er hjemlet i fremleiekontrakten, er besvart på en skikkelig måte. Det er på det rene at det ikke er søkt om eller gitt samtykke til utvidede åpningstider.

Det må konkluderes at Small Shops Norge AS etter avtale er forpliktet til begrense åpningstidene for 7-Elevenforretningen til kl 7-23. Lagmannsretten finner grunn til å bemerke at det i denne saken må være nokså klart at gårdselskapet kan påberope denne forpliktelsen overfor Small Shops Norge AS. Noe annet er heller ikke anført.

Lagmannsretten finner at Kristiansandsgate 1 AS ikke har tapt sin rett ved passivitet. Uttrykkelig skriftlig krav om at forretningen må holde seg til de opprinnelig fastsatte åpningstidene, ble riktignok først gitt ved brev 3. desember 1996 fra advokat Torgersen til banken v/Linstow, om lag 2 år etter at forretningen begynte å holde åpent døgnet rundt. For lagmannsretten er det bare dokumentert èn skriftlig meddelelse der Small Shops Norge AS gjøres kjent med at forretningen ikke kan holdes døgnåpen, nemlig telefaks 30. mai 1995 fra Linstow. Etter bevisførselen under ankeforhandlingen legger lagmannsretten til grunn at medlemmer av styret i gårdselskapet raskt og gjentatte ganger fortalte representanter for Small Shops Norge AS at forretningen ikke kunne holdes åpen om natten. Brynjulfsen har forklart at han ringte Benestad hos Small Shops Norge AS da gårdselskapet gjennom oppslag på butikkvinduene ble kjent med de nye åpningstidene. Han tilkjennega gårdselskapets syn, men slo seg foreløpig til ro med forsikringer om at døgndrift bare skulle være en forsøksordning. Tre tidligere og nåværende medlemmer av gårdselskapets styre har i retten forklart at det etter sommeren 1994 var mye møtevirksomhet og kontakt innad i styret og med øvrige boboere om de problemer døgndriften førte med seg. Det var også muntlig kontakt mellom styret og Petter Jonsson hos Linstow. Jonsson har forklart at han gjorde det klart overfor Small Shops Norge AS at gårdselskapet bare hadde gått med på å prøve døgndrift. Tidligere salgsdirektør i Small Shops Norge AS, Kjell Erik Hansen, har i retten bekreftet at gårdselskapet og Jonsson fortalte ham at forretningen etter avtalen ikke kunne holdes døgnåpen. Hansen opplyste at gårdselskapets og Linstows innvendinger mot Small Shops Norge AS forståelse av vilkårene for fremleie ikke ble besvart skriftlig, ei heller telefaksen 30. mai 1995 fra Jonsson. Kontraktsgrunnlaget ble gjennomgått internt, og fordi Small Shops Norge AS mente å ha rett til døgndrift var det ikke interessert i å drøfte spørsmålet. Det må etter dette legges til grunn at Small Shops Norge AS vek unna når gårdselskapet og Linstow gjentatte ganger forsøkte å løse konflikten ved forhandlinger. I denne situasjonen kan gårdselskapets krav ikke være gått tapt ved passivitet. Lagmannsretten finner støtte for sitt syn i Rt-1967-1407 (side 1410).

Med det standpunkt lagmannsretten har kommet til ovenfor, er det ikke grunn til å vurdere om også husordensreglene kan gi grunnlag for å kreve begrensede åpningstider.

Kristiansandsgate 1 AS har lagt ned prinsipal påstand der de ytre rammene for forretningsdrift er satt videre enn etter avtalen. Lagmannsretten avsier etter dette dom i samsvar med den prinsipale påstanden.

Anken har etter dette ført fram, og Kristiansandsgate 1 AS tilkjennes saksomkostninger, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 første ledd. Vitnene Wollebekk og Jonsson var nye for lagmannsretten, og stilte bevissituasjonen i et noe annet lys enn for byretten. Verken dette eller andre forhold ved saken gir imidlertid grunn til å bruke unntakene i tvistemålsloven §172 annet ledd for noen instans. Kristiansandsgate 1 AS har krevd omkostninger for byretten med 48.030 kroner, hvorav 3.030 kroner utgjør gebyr. For lagmannsretten er krevd til sammen 69.803 kroner, hvorav 55.000 kroner utgjør salær og 1.928 kroner utgifter til ankeutdrag. Også for lagmannsretten er det tatt med rettsgebyr. Ettersom saken springer ut av husleieforhold, skal det ikke betales rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven §10 nr. 14. Øvrige omkostninger anses nødvendige for å få saken tilstrekkelig opplyst, jf. tvistemålsloven §176 første ledd. Det tilkjennes saksomkostninger med 45.000 kroner for byretten, og 56.928 for lagmannsretten, til sammen 101.928 kroner.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Narvesen ASA (tidligere Small Shops Norge AS) har for det lokale som selskapet fremleier i eiendommen Kristiansandsgate 1 i Oslo ikke rett til å holde åpent eller la andre holde dette åpent for forretningsdrift i tidsrommet fra kl 2400 til kl 0600 på fredager og lørdager og fra kl 2300 til kl 0600 de øvrige ukedager.

2. I saksomkostninger betaler Narvesen ASA til Kristiansandsgate 1 AS for byretten 45.000 - førtifemtusen - kroner og for lagmannsretten 56.928 - femtisekstusennihundreogtjueåtte - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dommen.