LB-1998-3575

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-12-08
Publisert:	LB-1998-03575
Stikkord:	Narkotika, Medvirkning til innførsel
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr. 97-10754 M/70 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-03575 M/02. Anket til Høyesterett; lagmannsrettens dom med hovedforhandling opphevet, se HR-2000-00452.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Politiadvokat Anne Marstrander) mot 1. A (Forsvarer: Advokat John Chr. Elden). 2. B (Forsvarer: Advokat Morten Furuholmen). 3. C (Forsvarer: Advokat Aase Sigmond).
Forfatter:	Lagmann Anne Lise Rønneberg, formann. Kst. lagdommer Knut Glad. Ekstraord. lagdommer Georg Lund. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §12, §166, §270, §49, §60, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §348, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 29. september 1997 er A, B og C satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av:

I

Straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd

for ulovlig å ha oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller medvirket til dette.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Nr.1 A, nr 2 B og nr 3 C

Torsdag 10 april 1997 kl 0150 i Frøslev i Danmark oppbevarte de ca 23,8 kilo amfetamin i en Chevrolet personbil med kjennemerke XX 00000.

II

Straffeloven § 162 første og tredje ledd, jf femte ledd, jf § 49

for ulovlig å ha forsøkt å innføre stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller medvirket til dette.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Nr. 1 A, nr 2 B og nr 3 C

Til tid og på sted som i post I, og i den der omtalte personbil, forsøkte de å innføre den i post I omtalte amfetamin fra Nederland til Norge. Forsøket lyktes ikke idet stoffet ble oppdaget av dansk politi, som beslagla dette.

III

Straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, femte ledd

for ulovlig å ha sendt og overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Nr. 1 A og nr 4 .......

a) I tidsrommet oktober 1995 frem til 3 desember 1995, fra Oslo til Stavanger, sendte og/eller overdro han ved minst tre anledninger til sammen ca 300 gram amfetamin til E.

Nr. 1 A

b) I tidsrommet desember 1995 til og med februar 1996 i Oslo og Trondheim overdro han ved flere anledninger til sammen mellom 700 - 800 gram amfetamin til D.

IV.........

V

Straffeloven §162 første ledd

for ulovlig å ha ervervet. oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, jf forskrifter om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30 juni 1978 med narkotikalisten som blant annet bestemmer at amfetamin, kokain og metylendioksimetamfetaminhydroklorid (MDMA) skal regnes som narkotika.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold:

Nr 1 A

a) I tidsrommet september - oktober 1995 i Stavanger, overdro han ca 20 gram amfetamin og 60 tabletter Ecstasy inneholdende det narkotiske virkestoffet MDMA til E og/eller F.

Nr 1 A

b) Fredag 10 november 1995 på bopel i Bølerlia 22 i Oslo, oppbevarte han 45 tabletter Ecstasy inneholdende det narkotiske virkestoffet MDMA.

Nr 1 A

c) I desember 1996 i Oslo kjøpte han ca 0,5 gram kokain.

VI

Legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24 første ledd

For ulovlig å ha brukt narkotika jf forskrifter om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30 juni 1978 med narkotikalisten som blant annet bestemmer at amfetamin, kokain og metylendioksimetamfetaminhydroklorid (MDMA) skal regnes som narkotika.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold

nr I A

a) I 1995 og 1996, vesentlig i Oslo og Stavanger, brukte han ved flere anledninger amfetamin, kokain og Ecstasy inneholdende det narkotiske virkestoff MDMA.

............

VII

Straffeloven §270 første ledd. nr I

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle en villfarelse. rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold:

nr 2 B

I tidsrommet 2 juni til 25 august 1995, forledet han saksbehandlere ved Arbeidskontoret Majorstuen, Bogstadveien 12 i Oslo, til å anvise seg til utbetaling tilsammen kroner 20 105,- brutto i dagpenger idet han til Arbeidskontoret fylte ut og sendte inn meldekort hvor han unnlot å oppgi at han i samme periode utførte arbeid for Manpower, slik at det oppsto et tap eller fare for tap for det offentlige stort kroner 20.105,-.

VIII

Straffeloven §166 første ledd

for å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold

nr 2 B

Til tid og sted som angitt ovenfor under post VII forholdt han seg som der beskrevet.

Ved tilleggstiltalebeslutning av 22. april 1998 ble B satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter

I

Vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf. §22 første ledd

hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru).

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 14. februar 1998 ca kl. 0315 på Drammensveien ved Sjølyst i Oslo førte han Opel personbil med kjennemerke XX 00000 mens han var påvirket av alkohol.

II

Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum

hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort for vedkommende gruppe motorvogner.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt i post I, førte han den der nevnte personbil til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort for vedkommende gruppe av motorvogner.

Oslo byrett avsa dom den 4. september 1998 med slik domsslutning:

1. A, f. *.*..74 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje jf femte ledd, straffeloven §162 første og tredje jf femte ledd jf §49, straffeloven §162 annet jf første jf femte ledd, §162 første ledd, legemiddell. §31 annet ledd jf §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 12 - tolv - år. Til fradrag i straffen går 597 - femhundreognittisju - dager for utholdt varetekt, straffeloven §60 første ledd.

2. B, f. *.*..71 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje jf femte ledd, straffeloven §162 første og tredje jf femte ledd jf §49, straffeloven §270 første ledd nr. 1, straffeloven §166 første ledd, vtrl. §31 første og tredje ledd jf §22 første ledd, vtrl. §31 første ledd jf §24 første ledd første punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 8 - åtte - år. Til fradrag i straffen går 156 - etthundreogfemtiseks - dager for utholdt varetekt, straffeloven §60 første ledd.

3. C, f. *.*..71 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje jf femte ledd, straffeloven §162 første og tredje jf femte ledd jf §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 7 - sju - år. Til fradrag i straffen går 231 - tohundreogtrettien - dager for utholdt varetekt, straffeloven §60 første ledd.

Om det nærmere saksforhold og de tiltaltes personlige forhold vises til Oslo byretts dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. Det bemerkes at tiltalebeslutningens post III b) ble rettet under hovedforhandlingen i byretten slik at den gjelder overdragelse ved en anledning av til sammen 200 gram amfetamin.

De tiltalte har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. As anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I, II og III a. B og Cs anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I og II.

Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 17. desember 1998 ble ankene henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 29. november - 6. desember 1999. De tiltalte og 11 vitner avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen stillet tre hovedspørsmål og tre tilleggsspørsmål vedrørende A . To hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål er besvart med ja. Ett hovedspørsmål er besvart med nei. Lagretten er stillet to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål for B, og tilsvarende for C. Samtlige spørsmål er for begges vedkommende besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for samtlige tre tiltalte.

De tre tiltalte blir etter dette alle å dømme for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd jf. femte ledd, og straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, jf. §49, jf. straffeloven §12 første ledd nr. 3 a).. A blir å frifinne for det forhold som omhandles i tiltalebeslutningens post III a).

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om straff av fengsel i 15 år for A, fengsel i 9 år for B og fengsel i 7 år for C. Saksomkostninger er ikke påstått.

Forsvarerne har bedt de tiltalte ansett på mildeste måte.

Lagmannsretten legger følgende saksforhold til grunn for straffutmålingen:

B og A møttes ved et par anledninger i 1995/1996. Bekjentskapet ble fornyet omkring årsskiftet 1996/1997, og etter dette hadde de en viss kontakt. På dette tidspunkt arbeidet B som lagersjef i firmaet Office Line i Oslo, med C som sin nærmeste underordnede. I begynnelsen av april 1997 tok A kontakt med B og spurte om han ville reise til Amsterdam i Nederland for å hente «noe», mot en betaling på kr 50.000,-. B skjønte at det dreide seg om ulovlig innførsel av narkotika. B takket nei til oppdraget, men bragte forespørselen videre til C. Etter kort betenkningstid sa C ja til oppdraget, idet han lot seg friste av betalingen. C antok også at det var narkotika som skulle fraktes, men han inntok det standpunkt at han ikke ønsket å vite noe mer, verken om stoffets art eller hvem som ellers var involvert. Hans uttrykkelige forutsetning var at han hele tiden skulle forholde seg til B og ingen andre. B aksepterte dette, og opptrådte deretter som mellommann og formidler av instrukser mellom A og C. Imidlertid møttes alle tre den første uken i april. Første gang var den 3. eller 4. april på Røa, da avreisen til Nederland opprinnelig var planlagt, andre gang da de alle tre mandag 7. april reiste til et bilutleiefirma for å leie den bilen C skulle bruke til Nederland. Deretter møttes de sent samme kveld for å utveksle informasjon om turen. Fortsatt var det slik at all kommunikasjon foregikk mellom A og B, deretter formidlet B beskjedene videre til C, som holdt seg i bakgrunnen.

C reiste alene til Nederland. Stoffet ble pakket i bilen uten hans tilstedeværelse, og han kjørte deretter tilbake mot Norge, via Danmark. Ved ankomst til Frøslev i Danmark torsdag den 10. april 1997 ble han stoppet og pågrepet. Det ble beslaglagt 23,898 kg fuktig amfetaminpulver i bilen. Laboratorieundersøkelser foretatt i Danmark viste at renhetsgraden i det fuktige pulveret tilsvarte 42 %.

Som det fremgår av foranstående, legger lagmannsretten til grunn at det var A som først forsøkte å verve B som kurer. A skal i den forbindelse ved en anledning ha fortalt at han selv skulle ha en viss prosent av utbyttet i fortjeneste. Dette tyder på at han ikke var den egentlige hoved- eller bakmannen, men at han hadde en formidlerposisjon nærmere den egentlige oppdragsgiver enn de to andre. Hans egentlige rolle fremstår som uklar for lagmannsretten, og retten har ikke grunnlag for å tillegge ham noen spesielt sentral posisjon i sakens anledning.

B påtok seg rollen som mellommann eller formidler i forhold til C, og slik at han aksepterte å være Cs eneste kontaktperson. Etter det opplyste var ikke B lovet noen andel i fortjenesten eller annen godtgjøring for sin bistand. Cs aktive kurerinnsats var derimot utelukkende profittmotivert.

Ved straffutmålingen må det tillegges stor vekt at det dreier seg om et meget betydelig kvantum amfetamin til en verdi av nærmere 20 millioner kroner, når man legger verdien ved omsetning på gateplan til grunn Spredningsfaren er betydelig, og at spredning ikke fant sted fordi partiet ble beslaglagt, må tillegges begrenset vekt. I en sak av denne karakter er det lite rom for individualpreventive hensyn, selv om det kan synes som om saken iallfall for B og Cs vedkommende langt på vei fremstår som en personlig tragedie. Det er de almenpreventive hensyn som fremfor alt må tillegges vekt i en sak som denne, noe som ved flere anledninger er klart fastslått av Høyesterett

Lagmannsretten har i liten grad funnet veiledning i Høyesteretts praksis for utmåling av straff for befatning med et amfetaminparti av den størrelsesorden det her gjelder. Det kan imidlertid uten videre fastslås at det må utmåles en ubetinget fengselsstraff av en varighet på flere år for samtlige tre tiltalte. En viss veiledning er å finne i Høyesteretts avgjørelser inntatt i Rt-1990-1343, hvor straffen for erverv av 8,9 kg amfetamin, innførsel av 5,3 kg og salg av 3 kg ble fastsatt til fengsel i 10 år. Det vises også til Rt-1989-723 og Rt-1990-1339. Med utgangspunkt i disse dommer synes det klart at det må utmåles en ubetinget fengselsstraff av betydelig lengde. De foran nevnte dommer ligger imidlertid noe tilbake i tiden. Retten finner derfor grunn til å vise til daværende Eidsivating lagmannsretts dom av 21. september 1994 ( LE-1994-00434) i den såkalte «Flydropp-saken», hvor bl.a medvirkning til innførsel av 20 kg amfetamin ble straffet med 6 års fengsel. Videre vises til Borgarting lagmannsretts dom av 11 april 1997 ( RG-1998-205), der straffen for forsøk på erverv av 22,5 kg amfetamin ble satt til fengsel i 7 år.

Ved straffutmålingen må det tas hensyn til at det dreier seg om forsøk på innførsel, jf. straffeloven §49, og at dette kvalifiserer for en noe lavere straff enn ved fullbyrdet forbrytelse.

Når det gjelder A, vises til rettens foranstående bemerkninger om hans noe uklare rolle. Men i forhold til B og C er det han som har vært formidleren av oppdraget, og den som har gitt de nødvendige opplysninger og instrukser om reisen til Amsterdam og oppholdet der. I motsetning til de to andre skal han nå idømmes straff for ytterligere forhold som bl.a gjelder amfetamin. Det vises til at han ved den påankede dom også ble domfelt for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, for overdragelse av 200 gram amfetamin til mottager i Trondheim, jf .tiltalebeslutningen post III b). Videre ble han domfelt for overtredelse av samme bestemmelses første ledd, for overdragelse av ca 20 gram amfetamin og 60 tabletter Ecstasy til en mottager i Stavanger, jf. tiltalebeslutningen post V a). Han ble også domfelt for overtredelse av straffeloven §162 første ledd for oppbevaring av 45 tabletter Ecstasy, og for senere kjøp av 75 slike tabletter. Videre ble han domfelt for overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24 første ledd, for bruk av amfetamin, kokain og Ecstasy. Forholdene fant sted i 1995 og 1996. Disse forhold omfattes ikke av anken og er rettskraftig avgjort ved byrettens dom. Det skal derfor utmåles en fellesstraff med disse forhold, jf straffeprosessloven §348 første ledd. Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at straffen for A passende kan settes til fengsel i 9 år. Til fradrag i straffen går 797 dager for utholdt varetekt.

Når det gjelder B, må det tillegges en viss vekt at han etter det opplyste utelukkende har handlet for å bistå kollegaen C, og ikke hatt tilsagn om noen personlig vinning. Også for hans del skal det fastsettes en fellesstraff med forhold som allerede er rettskraftig avgjort ved byrettens dom, jf tiltalebeslutningen post VII og VIII, for bedrageri av dagpenger overfor arbeidskontoret og falsk forklaring i den anledning, jf straffeloven §270 første ledd nr 1 og straffeloven §166 første ledd. Han ble videre domfelt for promillekjøring og kjøring uten gyldig førerkort, overtredelse av vegtrafikkloven §31 jf. §22 første ledd og §24 første ledd første punktum. Ved straffutmålingen finner lagmannsretten grunn til å ta et visst hensyn til at B ved sin bistand til politiet på et tidlig tidspunkt ga opplysninger som bidro til oppklaring med hensyn til andre involverte personer.

På samme måte som B ved sin mellommannsvirksomhet har vært et nødvendig ledd, har også C i egenskap av kurer hatt en rolle som er helt nødvendig for innførsel av narkotika. C har også vist vilje til samarbeid med politiet, selv om hans bistand ikke har bidratt til samme avklaring av andres roller slik Bs forklaring har gjort.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at det bør fastsettes samme straff for B og C. B dømmes riktignok for flere forhold, jf. ovenfor, men hans bistand til politiet har etter lagmannsrettens oppfatning hatt større betydning enn Cs. Straffen settes for begges vedkommende til fengsel i 7 år. C har krav på fradrag i straffen med 231 dager for utholdt varetekt.

For B er straffen en fellesstraff med de forhold som er avgjort ved Oslo byretts dom av 4. september 1998, jf. straffeprosessloven §348 første ledd. Til fradrag i straffen går 156 dager for utholdt varetekt for hans del.

Straffeloven §62 kommer til anvendelse for samtlige tiltalte.

Etter ankesakens utfall finner lagmannsretten ikke grunn til å ilegge de tiltalte saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, og straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, jf. §49, sammenholdt med straffeloven §12 første ledd nr. 3 a) og straffeloven §62, til en straff av fengsel i 9 - ni - år. Til fradrag i straffen går 797 - syvhundreognittisyv - dager for utholdt varetekt. Straffen er en fellesstraff med de forhold han er domfelt for ved Oslo byretts dom av 4. september 1998, jf. straffeprosessloven §348 første ledd.

2. A frifinnes for det forhold som omhandles i tiltalebeslutningen post III a).

3. B, født *.*. 1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, og straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, jf. §49, sammenholdt med straffeloven §12 første ledd nr. 3 a) og straffeloven §62, til en straff av fengsel i 7- syv - år. Til fradrag i straffen går 156 - etthundreogfemtiseks - dager for utholdt varetekt. Straffen er en fellesstraff med de forhold han er domfelt for ved Oslo byretts dom av 4. september 1998, jf. straffeprosessloven §348 første ledd.

4. C, født *.*. 1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, og straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd, jf. §49, sammenholdt med straffeloven §12 første ledd nr. 3 a) og straffeloven §62, til en straff av fengsel i 7 - syv - år. Til fradrag i straffen går 231 - tohundreogtrettien - dager for utholdt varetekt.

5. Saksomkostninger idømmes ikke for noen av de domfelte.