LB-1998-559
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-02-23 |
| Publisert: | LB-1998-00559 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 97-06894 A/14 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-00559 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Stadshypotek AB (Prosessfullmektig: Advokat Trond Ellingsen, Oslo). Kjæremotparter: 1. Jorun Arnesen 2. Trond Arnesen (Prosessfullmektig: Advokat Ådne Jareld, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Hans Petter Lundgaard, 2. Lagmann Anne Lise Rønneberg, 3. Lagdommer Lars Jorkjend |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §174, §176, §180 |
Oslo byrett avsa dom i saken den 23 desember 1997 med slik domsslutning:
1. Jorunn Arnesen og Trond Arnesen dømmes til - en for begge og begge for en - å betale til Stadshypotek AB SEK 111.245 - ethundreogelvetusentohundreogførtifem - med tillegg av 12,25 - tolvkommatjuefem - % rente fra forfallsdato til betaling skjer. Betalingsfrist er 14 - fjorten dager.
2. Stadshypotek AB erstatter Jorunn Arnesen og Trond Arnesen saksomkostninger med NOK 100.190 - ethundretusenethundreognitti -. Betalingsfrist er 14 - fjorten - dager.
Den kjærende part, Stadshypotek AB har påkjært byrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens punkt 2. I kjæremålet er det anført at salæroppgaven ikke ble forelagt motparten før domsavsigelsen. Den ble sendt pr telefaks til advokat Ellingsen den 23 desember kl 1448, på et tidspunkt da kontoret hadde avsluttet sitt arbeid før jul, og salæroppgaven ble først funnet den 29 desember 1997, som var den første arbeidsdag i romjulen. Den protest som ble sendt til byretten i prosesskrifts form samme dag kom imidlertid etter at dommen var avsagt i byretten.
Etter den kjærende parts mening er det i strid med tvistemålsloven §176 annet ledd å avsi dom på lille julaften når kjæremotpartenes prosessfullmektig først pr telefaks på denne dag kl 1448 har meddelt sin salæroppgave til sin motpart. På dette tidspunkt må det påregnes at man kan ha avsluttet for julen. Salæroppgaven kunne ha vært innlevert på et vesentlig tidligere tidspunkt.
Når det gjelder størrelsen, påpeker den kjærende part at salærkravet på kr 76 700 er urimelig høyt i forhold til eget salærkrav på kr 30 000. Det dreide seg om en hovedforhandling på n dag i Oslo byrett, og det forelå ikke en slik stor mengde prosesskrifter eller bevisdokumenter at et beløp i denne størrelsesorden kan la seg forsvare. Dessuten har Oslo byrett hensyntatt tre fakturaer som er sendt fra advokat Jareld til Jorun Arnesen, og fremlagt under hovedforhandlingen på til sammen kr 21 350. Slike fakturaer, så lang tid forut for stevningen, kan ikke tas med i omkostningsoppgaven etter den kjærende parts oppfatning.
I kjæremålet konkluderes det med at Oslo byretts domsslutning, punkt 2 må oppheves og at lagmannsretten etter skjønn må kunne fastsette passende omkostningsbeløp i saken. Det er imidlertid nedlagt slik påstand:
1. Oslo Byretts dom av 23.12.97, pkt. 2 oppheves.
2. Stadshypotek AB tilkjennes sakens omkostninger med kr 2500,- med tillegg av rettsgebyr for dette kjæremål.
Kjæremotpartene, Jorunn og Trond Arnesen har tatt til gjenmæle. De mener at det ikke foreligger noen feil ved byrettens omkostningsavgjørelse. Retten har ut fra de konkrete omstendigheter i saken valgt å tilkjenne kjæremotpartene saksomkostninger med hjemmel i tvistemålsloven §174 annet ledd og begrunnet dette.
Kjæremotpartene kan heller ikke se at det foreligger noen feil ved byrettens skjønnsmessige vurdering i henhold til tvistemålsloven §176 første ledd. Rettens begrunnelse viser at spørsmålet har vært nøye vurdert av retten. Rettens konkrete skjønnsanvendelse kan ikke prøves av lagmannsretten.
Det er ikke motpartens salærkrav som har betydning, men hva som har vært nødvendig for å få saken betryggende gjennomført. Utgifter som ikke har hatt noe med denne saken å gjøre er ikke tatt med i omkostningsoppgaven.
Det vises for øvrig til kjæremålstilsvaret.
I tilsvaret er det nedlagt slik påstand:
1. Oslo byretts dom stadfestes.
2. Jorun Arnesen og Trond Arnesen tilkjennes sakens omkostninger med kr 4900,-.
Lagmannsretten bemerker:
Ved kjæremål over saksomkostningsavgjørelser er lagmannsrettens kompetanse begrenset, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. I tillegg til at lagmannsretten kan prøve lovanvendelsen, er det sikker praksis for at lagmannsretten også kan prøve byrettens saksbehandling, derunder spørsmålet om saksomkostningsavgjørelsen er tilstrekkelig begrunnet, jf for eksempel Rt-1996-1786, hvor det også vises til at det forhold at saksomkostningene er svært store kan tilsi at kravet til begrunnelse skjerpes. Det er på den annen side på det rene at loven ikke stiller noe ubetinget krav om at retten skal påse at den ene part får se den annens omkostningsoppgave før retten avgjør saken, jf for eksempel Rt-1977-706 og Rt-1987-683. Den omstendighet at dom ble avsagt før byretten hadde mottatt saksøktes eventuelle protest mot saksomkostningsoppgaven er ikke i seg selv en saksbehandlingsfeil som tilsier opphevelse. Det kan bare være tilfelle dersom motpartens eventuelle anførsler må antas å ville ha hatt betydning for avgjørelsen. Det kan de ikke sees å være tilfellet i denne saken.
Lagmannsretten kan heller ikke se at det er grunnlag for å oppheve byrettens omkostningsavgjørelse fordi den er mangelfullt begrunnet. Det fremgår at retten har mottatt saksøkers omkostningsoppgave, og at retten har vurdert denne, spesielt på bakgrunn av at salærkravet syntes relativt høyt. Kravet var begrunnet med at det var nødvendig med et nitidig arbeid for å bringe klarhet i de underliggende forhold, herunder svensk og norsk rett på området, og retten konkluderer med at den hadde forståelse for at saken medførte mye arbeid. "Retten har også selv funnet det vanskelig og tidkrevende å forsøke å komme til klarhet i de ulikt beregnede økonomiske krav som har vært fremmet fra saksøktes side". Dette er bakgrunnen for at retten finner at omkostningskravet på vel kr 100 000 må bli å ta til følge.
Lagmannsretten finner at denne begrunnelse er fullt ut tilstrekkelig, selv om kravet, som nevnt, synes å være høyt. Byrettens konkrete vurdering av hvorvidt omkostningene har vært nødvendige, kan lagmannsretten ikke prøve.
Etter dette blir kjæremålet å forkaste. Kjæremotpartene må etter tvistemålsloven §180 første ledd tilkjennes saksomkostninger i anledning av kjæremålet. Advokat Jareld har oppgitt sine omkostninger til kr 4 900. Han har inngitt et omfattende og grundig kjæremålstilsvar, og lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Stadshypotek AB innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen 4 900 - firetusennihundre - kroner til Jorun og Trond Arnesen.