LB-1998-602
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-06 |
| Publisert: | LB-1998-00602 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 96-07098 A/37 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-00602 K /04 |
| Parter: | Kjærende part: Stefan Posavec (Prosessfullmektig: Advokat Arne H Trollstøl). Kjæremotpart: Mohammed Aslam (Prosessfullmektig: Advokat Per Flatabø). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Egil F Jensen 2. Lagdommer Magne Spilde 3. Lagdommer Vibecke Groth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §181, §180, §384, §403 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.
Stefan Posavec disponerer lokaler i Grønlandsleiret 39 i Oslo, som har vært benyttet til restaurantvirksomhet. I 1994 kom Mohammed Aslam inn som leietaker. Forholdet ble avsluttet etter mindre enn et år. Ved stevning av 12 september 1996 til Oslo byrett reiste Posavec sak mot Aslam med krav om erstatning for manglende inventar, ødelagt/nedtatt bygningsmessig innredning og for tap som følge av at lokalene var blitt stående ledige. I stevningen var nedlagt påstand om en samlet erstatning med kr 439 320. Senere ble beløpet angitt til kr 439 000, og det ble under hovedforhandlingen nedlagt påstand om erstatning etter rettens skjønn, begrenset oppad til sistnevnte beløp. Aslam tok til motmæle og nedla påstand om frifinnelse.
Oslo byrett avsa den 19 desember 1997 dom med slik domsslutning:
1. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler Mohammed Aslam kr 68 222,- - kronersekstiåttetusentohundreogtjueto - i erstatning til Stefan Posavec.
2. Partene bærer sine egne omkostninger.
Byretten la til grunn at ingen av partene hadde vunnet saken, og at de hver måtte bære egne kostnader i medhold av tvistemålsloven §174 første ledd, idet unntakene i annet ledd ikke kom til anvendelse.
Om sakens nærmere enkeltheter vises for øvrig til byrettens dom og lagmannsrettens merknader nedenfor.
Stefan Posavec har i rett tid påkjært omkostningsavgjørelsen til lagmannsretten og ved sin prosessfullmektig i det vesentlige gjort gjeldende:
Som grunnlag for kjæremålet anføres tvistemålsloven §174 annet ledd, idet det hevdes at avgjørelsen bygger på en uriktig forståelse av denne bestemmelse, jf §172.
Påstanden ble bevisst formulert slik at erstatning skulle tilkjennes etter rettens skjønn. Dette ble særlig gjort fordi postene inventar og utstyr krevde nærmere skjønnsmessig vurdering. Dommen viser for øvrig at saksøkeren var berettiget til å anlegge søksmål. Omkostningsavgjørelsen er derfor lite rimelig.
Tvistemålsloven §174 gir hjemmel for unntak i annet ledd. Byretten nøyde seg med å konstatere at denne bestemmelsen ikke får anvendelse. Dette gir ikke grunnlag for å etterprøve rettens nærmere skjønnsutøvelse, herunder om den er vilkårlig eller urimelig. Dette må anses som en saksbehandlingsfeil.
I byrettens dom fikk den kjærende part fullt medhold på ett punkt og delvis medhold på et annet. Dette må det legges vekt på. På to punkter ble han derimot ikke hørt. Avslutningsvis anføres:
Etter ordlyden i §174, annet ledd må det derfor grunnlag for å fastsette omkostninger ut fra dette forholdsmessig.
I forhold til det maksimale påstandsbeløpet utgjør dette ca 17,5%. Ut fra de betraktninger som ovenfor er knyttet til påstandsrammen er det åpenbart en større del av kostnadene som knytter seg til de punkter som saksøker har vunnet frem på.
Ved fastsettelse av den del av tapet som knytter seg til utstyr og løsøre vil det rimeligvis være vanskelig å oppnå påstandsbeløpet, da bla. disse aktivas reelle verdi på tidspunktet for borttakelsen fra restauranten må være avgjørende.
De punkter som saksøker har vunnet frem på er isolert sett av en slik størrelsesorden at de hadde gitt grunnlag for en separat søksmål. Initialkostnadene for et slikt søksmål er de samme, selv om tidsbruken åpenbart ville vært mindre.
Anslagsvis ville kostnaden på saksøkersiden ved en slik prosess ligget på ca 15 - 20 000,- inkl. rettsgebyr.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Byrettens dom oppheves forsåvidt gjelder omkostningsspørsmålet.
2. Kjæremotparten dekker omkostninger knyttet til kjæremålet.
Mohammed Aslam har inngitt tilsvar der det fremholdes at omkostningsspørsmålet er riktig avgjort og der det for øvrig i hovedtrekk anføres:
I stevningen ble krevet kr 439 000, mens den kjærende part i dommen ble tilkjent kr 68 222, som utgjør ca 16%. Dette er det helt sentrale moment i saken.
For så vidt angår de punkter som ga grunnlag for kravet knyttet til utstyr og inventar, fant byretten at det ikke var handlet culpøst. Den kjærende part fikk heller ikke fullt medhold når det gjelder to punkter der ansvar ble fastslått. Etter kjæremotpartens oppfatning burde tvistemålsloven §174 annet ledd vært anvendt til fordel for kjæremotparten.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Byrettens dom fastholdes forsåvidt gjelder saksomkostningsspørsmålet.
2. Den kjærende part, Stefan Posavec, erstatter Mohammed Aslams saksomkostninger ved kjæremålet med inntil kr 2 000,- fastsatt etter rettens skjønn.
Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsrettens prøvingsadgang er begrenset av tvistemålsloven §181 annet ledd. I utgangspunktet kan lagmannsretten bare prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, og lagmannsretten er herunder bundet av byrettens bedømmelse av sakens bevisligheter i tilknytning til avgjørelsen av det omtvistede krav. Men bestemmelsen må suppleres med tvistemålsloven §384 annet ledd nr 5, jf §403 annet ledd, hvoretter en avgjørelse må oppheves dersom den lider av slike feil at lovanvendelsen ikke kan prøves. Det vises blant annet til Rt-1985-236.
Byretten anvendte tvistemålsloven §174 idet retten la til grunn at saken var dels vunnet og dels tapt. Det er noe uklart om den kjærende part gjør gjeldende at omkostningsspørsmålet i stedet skulle vært avgjort etter §172. Etter lagmannsrettens vurdering er byrettens lovanvendelse på dette punkt korrekt. Den kjærende part nedla rett nok en påstand om utmåling av erstatning etter rettens skjønn, men realiteten var at det ble krevet erstatning for en lang rekke nærmere angitte gjenstander som var verdsatt til ca kr 240 000 i henhold til en spesifisert oppstilling. I tillegg kom så blant annet tap ved at lokalene ble stående tomme. I en situasjon der den kjærende part tilkjennes ca kr 68 000, kan saken for hans del ikke anses fullt ut vunnet. Lagmannsretten finner støtte for dette i Rt-1996-1622.
Hovedregelen i henhold til tvistemålsloven §174 første ledd er at hver av partene skal bære sine egne omkostninger. Etter annet ledd kan det gjøres unntak i en del nærmere angitte tilfelle, blant annet dersom en av partene bare har fått medhold i tvistepunkter av liten betydning. Oppregningen er ikke uttømmende, jf Schei: "Tvistemålsloven" bind I side 358. Retten må foreta en konkret vurdering av hvorvidt det er på sin plass å gjøre unntak fra hovedregelen. Er dette gjort, stilles det normalt beskjedne krav til begrunnelsen, jf Rt-1995-1094. Langt på vei vil spørsmålet om tilkjennelse av omkostninger etter §174 annet ledd bero på et konkret skjønn som kjæremålsinstansen ikke kan overprøve.
Det fremgår at byretten uttrykkelig vurderte å gjøre unntak fra hovedregelen i §174 første ledd. Begrunnelsen for ikke å nytte unntaksmuligheten er knapp, men lagmannsretten kan ikke se at byretten etter omstendighetene hadde foranledning til å redegjøre nærmere for den vurdering som ble foretatt. Etter det resultat byretten var kommet til forelå et forholdsvis klart tilfelle av en sak som var dels vunnet og dels tapt, og det var ikke fremkommet momenter som særlig pekte i retning av en mulig anvendelse av §174 annet ledd. Lagmannsretten finner etter dette at byrettens avgjørelse er tilstrekkelig begrunnet til at lovanvendelsen kan prøves, og videre til at det ikke hefter feil ved lovanvendelsen eller rammene for skjønnsutøvelsen. Den nærmere skjønnsutøvelse kan lagmannsretten ikke prøve.
Kjæremålet blir således å forkaste.
Kjæremålet har vært forgjeves. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd vil den kjærende part bli pålagt å dekke motpartens nødvendige omkostninger for lagmannsretten. Disse settes skjønnsmessig til kr 1 000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Stefan Posavec til Mohammed Aslam 1 000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.