LB-1999-1059
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-22 |
| Publisert: | LB-1999-01059 |
| Stikkord: | Kjæremål over omkostningsavgjørelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr 98-01356 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01059 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Drikkevannspesialisten (Prosessfullmektig: Advokat Geir Hungnes v/advokatfullmektig Espen Juul Haugan). Kjæremotpart: Jar VVS (Prosessfullmektig: Advokat Dag Holmen). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Eystein F Husebye. Lagdommer Wenche Skjæggestad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §172, §174, §175, §180 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.
Ved stevning innkommet Asker og Bærum herredsrett 16 juni 1998, reiste Jar VVS v/Tor Svein Klevar sak mot Drikkevannspesialisten v/Tom Christiansen. Saken gjaldt et økonomisk oppgjør etter avsluttet samarbeidsforhold.
Det var i stevningen nedlagt slik påstand:
1. Drikkevannspesialisten v/Tom Christiansen betaler til Jar VVS v/Tor Svein Klevar kr 28 800 + mva med tillegg av lovens rente fra 14 dager etter forkynning av stevning, til betaling skjer.
2. Drikkevannspesialisten v/Tom Christiansen erstatter Jar VVS v/Tor Svein Klevar dettes sakskostnader.
I tilsvar og motsøksmål innkommet 23 juli 1998, ble det nedlagt slik påstand:
I hovedsøksmålet:
1. Drikkevannspesialisten v/Tom Christiansen frifinnes.
2. Drikkevannspesialisten v/Tom Christiansen tilkjennes sakens omkostninger.
I motsøksmålet:
1. Jar VVS v/Tor Svein Klevar dømmes til å betale til Drikkevannspesialisten v/Tom Christiansen kr 12.653,- med tillegg av forsinkelsesrenter fra 11.02.97 til betaling skjer.
2. Drikkevannspesialisten v/Tom Christiansen tilkjennes sakens omkostninger.
I tilsvar til motsøksmål innkommet Asker og Bærum herredsrett 26 august 1998, ble det i motsøksmålet nedlagt slik påstand:
1. Jar VVS v/Tor Svein Klevar frifinnes.
2. Drikkevannspesialisten v/Tom Khristiansen erstatter Jar VVS v/Tor Svein Klevar dettes sakskostnader i anledning motsøksmålet.
Saken ble ansett egnet for rettsmekling, og mekling ble følgelig avholdt 3 november 1998. Forlik kom ikke i stand.
Etter ytterligere skriftlig saksforberedelse, ble det inngått utenrettslig forlik i søksmålet og motsøksmålet. Ved felles hevingsprosesskrift innkommet 20 januar 1999, ble det nedlagt slik felles påstand:
1. Sak 98-01356 A/02 heves som forlikt.
2. Sakskostnadsspørsmålet avgjøres av retten i kjennelse i medhold av tvistemålsloven §175 fjerde ledd.
I det samme prosesskrift ba partene om å bli gitt anledning til å prosedere saksomkostningsspørsmålet gjennom ett prosesskrift hver, før retten tok saken opp til avgjørelse.
Etter dette innkom prosesskrift fra begge parter.
25 februar 1999 avsa Asker og Bærum herredsrett kjennelse med slik slutning:
1. Drikkevannspesialisten v/Tom Christiansen betaler saksomkostninger i hovedsøksmålet til Jar VVS v/Tor Svein Kleve(a)r, med kr 14 000 fjortentusen innen 2 to uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
2. Drikkevannspesialisten v/Tom Christiansen betaler saksomkostninger i motsøksmålet til Jar VVS v/Tor Svein Kleve(a)r, med kr 11 000 ellevetusen innen 2 to uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
3. Saken heves.
Kjennelsen ble i rett til påkjært til Borgarting lagmannsrett. Kjæremotparten har tatt til motmæle.
Den kjærende part, Drikkevannspesialisten v/ Tom Christiansen, har i det vesentlige anført:
Grunnlaget for kjæremålet er at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Prinsipalt anføres det at det foreligger feil i lovanvendelsen. Subsidiært anføres det at retten har begått en saksbehandlingsfeil. Atter subsidiært anføres det at skjønnet er klart urimelig eller vilkårlig.
Det er en lovanvendelsesfeil å trekke inn Klevars forlikstilbud av mai 1998 som argument for at Christiansen skal dekke alle sakens omkostninger. Herredsretten har her behandlet søksmål og motsøksmål under ett. Det er sikker rettspraksis for at søksmål og motsøksmål skal bedømmes uavhengig av hverandre når det gjelder saksomkostninger.
Det er Klevar som har bragt saken inn for retten. Tvistemålsloven §174 annet ledd, alternativet om at «han ikke har vundet mer, end han vilde ha faat ved at ta i mot et forlikstilbud» passer ikke for Christiansens vedkommende når det gjelder hovedsøksmålet. Det er Klevar som ikke har vunnet noe ved saksanlegget og pådratt saken unødige omkostninger. Klevar kunne ha tilbakelevert filterne på et tidlig stadium og saken ville da vært avsluttet.
Loven er etter dette tolket feil, og kjennelsen må oppheves.
Subsidiært anføres at det hefter feil ved saksbehandlingen. Det vises til Schei s 569, jf Rt-1993-348.
Det fremgår ikke av kjennelsen om herredsretten har vurdert anførselen om at Klevar bare i liten grad har vunnet frem med sitt søksmål, jf tvistemålsloven §174 annet ledd, 2 pkt, 1. alt. Klevar har faktisk ikke vunnet noe med saksanlegget.
Hadde disse alternativene vært vurdert av retten, og retten hadde holdt fast på å fravike hovedregelen om delte omkostninger, ville resultatet lett kunne ha blitt det omvendte av det som fremgår av kjennelsen.
Retten burde for øvrig ha drøftet saksomkostningsspørsmålet separat for søksmål og motsøksmål.
Den kjærende parts syn er at avgjørelsen er vilkårlig eller klart urimelig. Dette kan lagmannsretten prøve, jf Rt-1958-571. Det var Klevar som gikk til søksmål mot Christiansen, og ikke omvendt. Klevar har ikke oppnådd noe. Slik sett fremstår søksmålet som unødvendig. Det har påført helt unødvendige ekstra omkostninger.
Det hevdes at Christiansen ikke har oppnådd mer i forliket enn han ville ha oppnåd ved å akseptere Klevars forslag til minnelig ordning av 13 mai 1998. Til dette bemerkes at Christiansen på dette tidspunkt hadde brukt adskillig tid og omkostninger for å få tilbake de åtte drikkevannsfilterne som Klevar urettmessig tilbakeholdt. Christiansen ønsket på dette tidspunkt en rettslig avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet.
Tilbudet ble først fremsatt da saken hadde versert i to år og det var påløpt adskillige utgifter til inndrivelse av utestående. Da forlikstilbudet ble fremsatt var allerede omkostningene pådratt. De etterfølgende omkostninger ble pådratt pga Klevars saksanlegg.
Klevar ville på sin side oppnådd det samme som i forliket ved å levere tilbake de åtte drikkevannsfilterne på et langt tidligere tidspunkt. Det er Klevar som ikke har akseptert Christiansens forslag til oppgjør, ikke motsatt.
Påstandene sett opp mot hverandre tilsier at saksomkostningsavgjørelsen er grovt urimelig.
Det ble nedlagt slik påstand:
1. Asker og Bærum herredsretts saksomkostningsavgjørelse i sak 98-1356 A, oppheves.
2. Jar VVS v/Tor Svein Klevar betaler saksomkostningene for lagmannsretten med tillegg av 12 % morarente fra forfall til betaling skjer.
I saksomkostninger for lagmannsretten kreves så langt salær med kr 2 800 med tillegg av rettens gebyr.
Kjæremotparten, Jar VVS v/Tore Svein Klevar, har i det vesentlige anført:
Partene har inngått utenrettslig forlik og i medhold av tvistemålsloven §175 fjerde ledd bedt retten avgjøre saksomkostningsspørsmålet «etter skjønn».
Retten har da et vidt spillerom ved sin skjønnsutøvelse. Det gjelder i enda større grad her enn ved avgjørelser etter §175 tredje ledd. Herredsrettens merknader gir uttrykk for en helt korrekt rettsoppfatning.
Rettens saksomkostningsavgjørelse vil i følge Schei «i prinsippet kunne påkjæres, men kjæremål er lite praktisk» (bind I side 579). Bakgrunnen for denne uttalelse er det som fremgår av (endrings)lovens forarbeider, Ot.prp.nr.49 (1986-87) side 46 - 48. I tillegg kommer den alminnelige kompetansebegrensning ved saksomkostningskjæremål i §181 annet ledd.
Den kjærende part anfører at saksomkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Kjæremotparten er ikke enig i det. Partene var enige om å overlate avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet til retten, jf tvistemålsloven §175 fjerde ledd. Rettens kommentarer i kjennelsen levner ingen tvil om at avgjørelsen er truffet etter skjønn. Herredsrettens henvisning til §174 annet ledd kan ikke forstås annerledes enn at retten ser hen til prinsippet i denne bestemmelse ved skjønnsutøving etter §175 fjerde ledd.
Det er heller ikke begått noen rettsanvendelsesfeil i relasjon til tvistemålsloven §175 fjerde ledd når retten har trukket inn prinsippet i §174 annet ledd ved skjønnsutøvingen. Selve henvisningen til §174 annet ledd er i og for seg unødvendig, idet rettens begrunnelse for sin skjønnsutøvelse ville vært like holdbar uten henvisningen.
Det er ikke holdepunkter for å hevde at retten har behandlet søksmål og motsøksmål under ett. I slutningen er det to punkter vedrørende dette. Herredsretten har imidlertid ved sin skjønnsutøving lagt vekt på Klevars forlikstilbud av 13 mai 1998 i relasjon til så vel søksmål som motsøksmål. Det må det være rettslig adgang til, siden forlikstilbudet omfatter begge tvistegjenstander.
Hadde forlikstilbudet blitt akseptert av Christiansen, ville man ha unngått både hovedsøksmål og motsøksmål. Det må man kunne legge vekt på ved skjønnsutøvingen etter §175 fjerde ledd. Kjæremålsinstansen kan ikke prøve den konkrete skjønnsmessige vurderingen som herredsretten har foretatt.
Det som er sitert fra Schei i den ankende parts prosesskrift, er uttalt i tilknytning til §174, og ikke til §175 fjerde ledd. Det kan ikke oppstilles en tilsvarende regel for §175 fjerde ledd.
Omkostningsavgjørelsen fremstår heller ikke som «klart urimelig». Saksomkostningene overstiger ikke tvistegjenstandenes verdi.
Det ble nedlagt slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Drikkevannspesialisten v/Tom Christiansen erstatter Jar VVS v/Tor Svein Klevar dennes sakskostnader for lagmannsretten med kr 3000.
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten har ikke full prøvelsesrett ved kjæremål over saksomkostningsavgjørelser, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Det som kan prøves, er om herredsrettens avgjørelse er i strid med loven, eller om det er begått saksbehandlingsfeil, herunder om begrunnelsen for avgjørelsen er tilstrekkelig.
Saken har sin bakgrunn i uenighet mellom partene om et oppgjør etter avsluttet samarbeide om salg av drikkevannsfiltere. De konkrete pengebeløp som det var uenighet om, var relativt beskjedne. I tillegg kom verdien av åtte drikkevannsfiltere som Klevar skal ha oppbevart i sin garasje, og som han ikke leverte tilbake til Christiansen da samarbeidet opphørte.
Etter at Christiansen hadde engasjert advokat, og etter utveksling av en rekke brev, tilbød Klevar seg ved brev 13 mai 1998 å trekke tilbake en faktura, samt å levere tilbake fem stk drikkevannsfiltere som han fremdeles hadde i sin besittelse. Tilbudet ble fremsatt for å «unngå å bry Retten med bagatellmessige konflikter».
Tilbudet, som langt på vei dekket Christiansens opprinnelige krav, ble ikke godtatt, fordi Christiansen på dette tidspunkt hadde pådratt seg advokatutgifter som han også ønsket dekket. Det ble fremsatt mottilbud i tre alternativer ved brev av 27 mai 1998, Mottilbudene gikk i korthet ut på at Klevar skulle dekke påløpte advokatutgifter med kr 11 000,- samt tilbakelevere de åtte drikkevannsfilterne eller dekke verdien av dem etter forskjellige alternativer.
Klevar svarte ikke på tilbudet, men reiste i stedet søksmål ved Asker og Bærum herredsrett. Christiansen reiste på sin side motsøksmål.
Lagmannsretten konstaterer etter dette at til tross for at de omtvistede beløp er beskjedne, begge parter har vært representert ved advokat og saken har vært forsøkt løst ved rettsmekling, lyktes det ikke å komme frem til et forlik i saken før 15 januar 1999. Partene kom heller ikke denne gang frem til full enighet, idet forliket overlot til Asker og Bærum herredsrett å fatte en avgjørelse vedrørende saksomkostningene.
Herredsretten har begrunnet sin avgjørelse av omkostningsspørsmålet slik:
«Ved utenrettslig forlik som her, vil rettens grunnlag for å foreta en vurdering av saksomkostningsspørsmålet være dårligere enn når det er inngått rettsforlik. Retten vil derfor stå temmelig fritt i sin vurdering av om saksomkostninger helt eller delvis bør tilkjennes.
Retten finner å måtte legge vekt på det forhold at Tom Christiansen allerede 13 mai 1998 før saken ble reist, fikk et tilbud fra Klevar som i alle fall i det vesentlige ville gitt ham det samme som partene nå har inngått forlik om. Han har således ikke vunnet mer enn han ville fått ved å ta imot dette forlikstilbudet, og i medhold av tvistemålsloven §174 andre ledd, pålegges Tom Christiansen å erstatte Tor Klevars saksomkostninger i hovedsøksmålet med kr 14 000 og i motsøksmålet med kr 11 000.»
Lagmannsretten finner at denne begrunnelse er for knapp til at det er mulig å se om loven er riktig anvendt.
Det er ganske riktig innledningsvis gitt uttrykk for at retten vil stå temmelig fritt i sin vurdering av om saksomkostninger helt eller delvis bør tilkjennes. Men deretter er bare ett moment omtalt og tillagt avgjørende betydning, nemlig Klevars forlikstilbud av 13 mai 1998. Omtalen av dette ene moment er dessuten i seg selv uheldig, idet retten forankrer utfallet «i medhold av tvistemålsloven §174 andre ledd».
Etter lagmannsrettens oppfatning hadde herredsretten en klar oppfordring til å omtale iallfall de mest sentrale av de øvrige anførslene som ble fremført i de prosesskriftene som ble utvekslet før retten avgjorde saksomkostningene, eller til eventuelt å gi klart uttrykk for at ingen av disse øvrige anførslene ble vurdert å være av betydning.
Herredsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve og å hjemvise til ny behandling i herredsretten.
Kjæremålet har ført frem. I medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd, bør Tore Svein Klevar betale Tom Christiansens saksomkostninger for lagmannsretten. Det er krevet kr 2 800 i salær samt rettsgebyret, stort kr 3 180. Retten tar kravet til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Asker og Bærum herredsretts kjennelse av 25 februar 1999 oppheves og hjemvises til ny behandling i herredsretten.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Tor Svein Klevar 5.980 -femtusennihundreogåtti- kroner til Tom Christiansen innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse.