LB-1999-1382
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-03 |
| Publisert: | LB-1999-01382 |
| Stikkord: | Omkostningsavgjørelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr 97-01324 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01382 K/04. |
| Parter: | Den kjærende part: Staten v/kommunekassereren i Bærum (Prosessfullmektig: Advokat Jan Grønnerud). Kjæremotparter: Christiania Eiendomsselskap AS, Esperanza AS, Skips AS Tropic, Otto Alsnes, Åse Arnesen, Per O Bermann, Steinar Bjørnenak, Gordon Bore, Øyvind Breda, Rolf Brun, Dag Dillner, Bjørn H Drangsholt, Jan Erik Elgesem, Kåre Engelsvoll, Invar Espedal, Einar Falkeid, Ragnar Folkven, Terje Fredstie, Harry Gjeitnes, Geir Aage Grimsrud, Arne Haug, Torfinn Haugstad, Arne Hegreberg, Lars Erik Hjertaas, Alf J Jakhelln, Harald A Jakhelln, Sigurd Nicolai Jakhelln, Kjell Johannessen, Bjørn J Jæger, Egil Jørgensen, Kåre Kalsveen, Jan Kjellerød, Inger E Kristiansen, Håkon Krogh, Oddvar Larsen, Ove Lindahl, Jan E Linderud, Erik Must, Harald Mæland, Egil Mølstad, Terje Nesse, Kurt Nordheim, Kjell I Olsen, Terje Olsen, Øyvind Ottessen, Odd G Simensen, Alf Terje Skjæveland, Erik Skaarup, Lars Stokka, Per Søiland, Gunstein Sønnesyn, Gunnar Sønsteby, Thor Søreide, Kjell Chr Ulrichsen, Jostein Voll, Ruth Aina Ytrestøyl, Torbjørn Ødegård, Sigurd Olav Øiamo, Inger Lise Aaby, Svein Pettersen, Henning Lindberg, Arne Mortensen (Prosessfullmektig: Advokat Kåre Aasen Tveit). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Eystein Husebye. Lagdommer Wenche Skjæggestad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §172, §176, §181 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.
Asker og Bærum herredsrett avsa 9 april 1999 dom i saken med slik slutning:
1. Staten v/kommunekassereren i Bærum frifinnes.
2. Staten v/kommunekassereren i Bærum tilkjennes sakens omkostninger med kr 25.440,- - kronertjuefemtusenfirehundreogførti00/100.
Dommen ble påkjært i rett tid for så vidt angår saksomkostningsavgjørelsen. Kjæremotpartene har tatt til motmæle.
Den kjærende part, Staten v/kommunekassereren i Bærum, har i det vesentlige anført:
Saken som ble avgjort ved den ovennevnte dom, gjaldt rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av skatt for inntektsåret 1988. Tilbakebetalingen fant sted i 1997. Herredsretten har nedsatt salæret med den begrunnelse at advokat Grønnerud har vært prosessfullmektig i en annen sak med parallelle problemstillinger, og at særlig omfattende forberedelsene av nærværende sak derfor ikke var nødvendig.
Herredsretten har korrekt lagt til grunn at endringsforskriften av 17 12 93 nr 1147 kommer til anvendelse, slik det var anført av staten. Dette rettslige spørsmål var ikke direkte avgjort tidligere av Borgarting lagmannsrett ved dommen av 30 11 96. Forskrift av 20 03 92 nr 186 var ikke tema i lagmannsrettens dom. Tema var derimot den hovedhjemmel som var påberopt av kjæremotpartene. Det vises til prosesskrift, dok nr 7 s 3. Kjæremotpartene hadde også subsidiære anførsler. Anførselen om tidspunktet for det ordinære skatteoppgjøret for inntektsåret 1993 som skjæringstidspunkt ble heller ikke rettslig begrunnet av lagmannsretten. Anførselen om at rentereduksjonen ikke i noe tilfelle kan gis virkning før kunngjøring av opphevelsen av 1992-forskriftens bestemmelse om månedlig rentesats på 0,7% for inntektsåret 1990 og tidligere, dvs for rentemåneder påbegynt før 14 september 1994, var heller ikke tema for lagmannsretten.
Herredsretten har også korrekt lagt til grunn at den tapende part skal betale saksomkostninger til motparten, jf tvistemålsloven §172 første ledd. Etter den kjærende parts oppfatning er det også korrekt at §172 annet ledd ikke ble anvendt.
Kjæremålet begrunnes med at herredsrettens lovanvendelse er feil og at begrunnelsen for omkostningsavgjørelsen er mangelfull. Mangelen relaterer seg både til vilkårene for tilkjennelse av saksomkostninger og utmålingen av det tilkjente beløp. Saksomkostningene i saken er tilkjent med vel halvparten av omkostningskravet på kr 49 500.
Det anføres at dersom en part taper saken fullstendig og tvistemålsloven §172 første ledd kommer til anvendelse, er det ikke hjemmel for å tilkjenne delvise saksomkostninger, jf Rt-1975-793. Fulle saksomkostninger må tilkjennes med mindre unntaksreglene i annet ledd kommer til anvendelse. Herredsretten sier uttrykkelig at tvistemålsloven §172 annet ledd ikke kommer til anvendelse. Ved å tilkjenne kun ca 50% av det beløp som var oppgitt i omkostningsoppgaven, har herredsretten lagt en alt for streng og helt uriktig vurdering til grunn.
På grunn av sakens tema, var det helt nødvendig å ha utstrakt kontakt med Skattedirektoratet, utføre utstrakt arbeid for ankemotpartene, og å forberede spørsmål som motpartene hadde reist, men som ikke ble noe tema under hovedforhandlingen. Videre ble det gitt fyldige redegjørelser om rettsreglene på området. Det ble utarbeidet både faktisk og juridisk utdrag.
Når herredsretten sammenligner omkostningsoppgaven med Norweld-Holding-saken, må det presiseres at det ikke var behov for så mye forarbeide i den saken.
Salærkravet baserer seg på dataførte timelister fra 15 desember 1998, og på manuelt førte lister før denne dato. Listen følger vedlagt. Det er totalt anvendt 52 timer på saken, og det er beregnet kr 950 pr time, noe som ikke kan sies å være spesielt høyt.
Det nedlegges slik påstand:
1. Saksomkostninger for Asker og Bærum herredsrett i sak nr 97-1324 A tilkjennes med kr 49.500,-.
2. Staten v/kommunekassereren tilkjennes sakskostnader for dette kjæremål, fastsatt til kr 2.000,- med tillegg av rettsgebyret.
Kjæremotpartene, Christiania Eiendomsselskap AS m fl har i det vesentlige anført:
Det er ikke grunnlag for å sette til side Asker & Bærum herredsretts skjønnsmessige vurdering angående hvilke kostnader som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Herredsretten har foretatt et rimelig skjønn, og kjæremotpartene slutter seg til den begrunnelse som er gitt for dette i dommen. Skattemyndighetenes arbeid med å finne den aktuelle delegasjonsfullmakt og innbetalingsdato de 63 saksøkerne hadde benyttet, kan heller ikke begrunne saksomkostninger ut over det tilkjente.
Både juridisk og faktisk utdrag ble utarbeidet av kjæremotpartene. Advokat Grønnerud fikk materialet til gjennomsyn. Det juridiske utdraget bygget i stor grad på det som var utarbeidet i Norweld Holding-saken, der advokat Grønnerud representerte staten.
Avslutningsvis nevnes at det er skattemyndighetene selv som har skapt uklarhet om rentesatsenes virke i tid og rom. Det er derfor overraskende at Staten velger å påkjære herredsrettens vurdering av de nødvendige omkostningers størrelse.
Det ble nedlagt slik påstand:
1. Asker og Bærum herredsretts saksomkostningsavgjørelse i sak nr 97-01324 A/01 stadfestes.
2. Christiania Eiendomsselskap AS m fl tilkjennes saksomkostninger for dette kjæremål, fastsatt til kr 2.000.
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten har begrenset kompetanse i saken. Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan en saksomkostningsavgjørelse bare påkjæres på det grunnlag at den er i strid med loven. Etter rettspraksis kan også saksbehandlingen prøves.
Herredsretten har korrekt lagt til grunn at saksøkerne som tapte saken fullstendig skulle dekke motpartens saksomkostninger, jf tvistemålsloven §172 første ledd.
Ut fra herredsrettens premisser kan det ikke ses at avgjørelsen om å nedsette salæret i forhold til omkostningsoppgaven i medhold av tvistemålsloven §176 første ledd fremstår som vilkårlig eller klart urimelig, eller er i strid med loven. Herredsretten har ved avgjørelsen om å nedsette salæret, lagt til grunn at advokat Grønnerud, som var statens prosessfullmektig både for herredsretten og lagmannsretten i Norweld Holding-saken, ikke hadde behov for en særlig omfattende saksforberedelse i saken. Den skriftlige saksforberedelse var etter herredsrettens vurdering heller ikke omfattende, men besto i utarbeidelse av tilsvar og ett prosesskrift. Hovedforhandlingen varte i 6 time. Både faktisk og juridisk utdrag ble utarbeidet av ankemotpartene. Herredsrettens skjønn kan lagmannsretten ikke prøve.
Etter dette har kjæremålet vært forgjeves. Når det gjelder saksomkostninger for lagmannsretten, får tvistemålsloven §181 første ledd anvendelse. Lagmannsretten finner at staten v/kommunekassereren i Bærum bør betale kjæremotpartenes saksomkostninger. Disse fastsettes til kr 2 000 i samsvar med nedlagt påstand.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler staten v/kommunekassereren i Bærum til Christiania Eiendomsselskap AS m fl 2.000 -totusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse.