LB-1999-1554

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-11-08
Publisert:	LB-1999-01554
Stikkord:	Erstatningsansvar, Kausjonist, Inngåelse av avtale
Sammendrag:
Saksgang:	Hallingdal herredsrett Nr 98-00205 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01554 A/01. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-00211.
Parter:	Ankende part: Brødrene Thoresen ANS. Motpart: SpareBank 1 Hallingdal (Prosessfullmektig: Advokat Hans Stranderud).
Forfatter:	Lagdommer Agnar A. Nilsen jr., formann. Lagmann Jan Martin Flod. Lagdommer Jørgen Brunsvig
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §180, Foreldelsesloven (1979) §28

Saken gjelder krav om erstatning på bakgrunn av Sparebank 1 Hallingdals fremgangsmåte ved realisasjon av pantsatt driftstilbehør. Som grunnlag for kravet er vist til at banken ikke overholdt aktsomhetsplikten i forhold til Brødrene Thoresen ANS som kausjonist for lånet, og at banken ved avtale hadde forpliktet seg til å varsle Brødrene Thoresen ANS før salg fant sted slik at selskapet kunne gi bud på driftstilbehøret

Brødrene Thoresen ANS eide i 1993 52 prosent av aksjene i eiendomsselskapet Glomsrud Høyfjellseter AS og 50 prosent av aksjene i Golsfjell Apartmenthotel AS, som foresto driften av et leilighetshotell med grunnlag i leieavtale med eiendomsselskapet. Brødrene Glomsrud ANS eide de øvrige aksjene i begge selskaper. Deltakerne i Brødrene Thoresen ANS var Rolf og Terje Thoresen. De deltok ikke i driften av hotellet. Deltakerne i brødrene Glomsrud ANS, Trygve og Arvid Glomsrud, utgjorde styret i, og foresto driften av Golsfjell Apartmenthotel AS.

Etter forutgående gjeldsforhandlinger ble boet til Golsfjell Apartmenthotel AS tatt under konkursbehandling ved Hallingdal skifterett 10. juni 1993. Fokus bank AS avdeling Gol, nå Sparebank 1 Hallingdal, meldte et krav på kr 242.913 med tillegg av renter i boet. Kravet var sikret med pant i leierett med driftstilbehør til Glomsrud Høyfjellseter, gnr. 37 bnr. 48 og 90 i Gol kommune. Som ytterligere sikkerhet for denne gjelden var stilt selvskyldnerkausjon fra Rolf og Terje Thoresen, pant i ulike eiendommer tilhørende familien Glomsrud samt pant i en buss og en snøscooter. Brødrene Thoresen har opplyste at de var største kreditor i boet, med ca 80 prosent av de samlede krav.

Lensmannen i Gol avholdt registreringsforretning i boet 16. juni 1993. Det ble registrert varelager, driftstilbehør samt flere motorvogner. I tillegg til bostyrer, advokat Stein Arne Vedde, var Trygve Glomsrud og Rolf Thoresen til stede under hele eller deler av registreringsforretningen.

Ved brev 21. juni 1993 til bostyrer bød Brødrene Thoresen ANS kr 150.000 for alt driftstilbehør i boet. Brødrene Arvid og Trygve Glomsrud la 28. juni 1993 inn bud på varelager, driftstilbehør samt flere kjøretøyer. Budet var på til sammen kr 230.000, hvorav kr 155.000 gjaldt varelager og driftstilbehør.

Under første skiftesamling i konkursboet 2. juli 1993, hvor blant annet Trygve og Arvid Glomsrud, samt Rolf Thoresen var til stede, foreslo bostyrer abandonering av blant annet driftstilbehøret under henvisning til den foreløpige innberetningen i boet. Det ble besluttet at disse driftsmidlene skulle holdes utenfor bobehandlingen dersom det ikke ble mottatt innvendinger fra kreditorene innen 1. august 1993. Det innkom ikke innvendinger mot abandonering av driftstilbehøret.

Brødrene Arvid og Trygve Glomsrud fremsatte 2 august 1993 samlet bud på varelager, driftstilbehør, snøscooter og en Mercedes turbuss overfor banken. Budet var på kr 180.000. Avtale ble inngått på dette grunnlag 16 august 1993.

Etter fradrag for salgssummen for driftstilbehøret krevet banken halvparten av restgjelden fra henholdsvis brødrene Glomsrud og brødrene Thoresen. Kausjonskravet mot brødrene Thoresen utgjorde pr. 11. november 1993 kr 35.700,90. Brødrene Thoresen betalte ikke. Etter krav fra banken dekket derfor brødrene Glomsrud hele restgjelden, men gjorde regress gjeldende overfor brødrene Thoresen. Etter forlik har Brødrene Thoresen ANS senere betalt kr 22.000 til brødrene Glomsrud.

Hotellvirksomheten er etter konkursen i driftsselskapet blitt videreført av Brødrene Thoresen ANS. I brev 30. mars 1995 til banken hevdet de at bankens fremgangsmåte ved avhendelsen av driftstilbehøret hadde påført selskapet tap. Det ble blant annet vist til at banken ikke hadde sørget for å utarbeide korrekte lister over hvilke gjenstander som inngikk i driftstilbehøret, og at ikke alle interessenter fikk anledning til å inngi bud i åpne, skriftlige budrunder før banken avhendet pantet. Ved forliksklage av 27. mars 1996, og fornyet forliksklage 9. september samme år mot banken, reiste brødrene Thoresen krav om betaling av kr 330.000 med tillegg av renter og omkostninger. Forliksrådet henviste saken til retten ved beslutning 4. november 1996. Det er uomtvistet at et eventuelt erstatningskrav tilkommer Brødrene Thoresen ANS.

Brødrene Thoresen ANS engasjerte deretter advokat Dag Midling. Han kontaktet banken med sikte på å oppnå en minnelig ordning. Det var deretter et møte mellom partene samt brevveksling frem til sommeren 1998. Banken var i denne perioden representert ved advokat Stein Arne Vedde.

Brødrene Thoresen ANS reiste erstatningskrav mot banken ved stevning 28. august 1998 til Hallingdal herredsrett. Sparebank 1 Hallingdal, som på dette tidspunkt het Hallingbanken Aal Sparebank, tok til motmæle.

Hallingdal herredsrett avsa 23. februar 1999 dom med slik slutning:

1. Hallingbanken Aal Sparebank frifinnes.

2. Brdr. Thoresen ANS betaler saksomkostninger til Hallingdal Aal Sparebank med kr 41 600,-, -kronerførtentusensekshundre-, innen 2 to- uker fra forkynnelse av dommen.

Brødrene Thoresen ANS har i rett tid påanket dommen. Ankeforhandling ble holdt 26. og 27. oktober 1999 i kommunestyresalen i Nesbyen. Rolf Thoresen og Terje Thoresen møtte. Rolf Thoresen avga forklaring. Ankemotparten var representert ved sin prosessfullmektig. Banksjef Terje Bale avga forklaring som vitne. Det ble avhørt ytterligere 4 vitner, hvorav to var nye for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Når det gjelder det nærmere saksforhold og partenes anførsler, vises til herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Ved starten av ankeforhandlingen begjærte Brødrene Thoresen ANS saken utsatt under henvisning til at advokat Midling ca en uke tidligere hadde fratrådt som prosessfullmektig. Årsaken ble oppgitt å være at selskapet hadde reist spørsmål om han hadde opptrådt på en slik måte at erstatningskravet kunne ha blitt foreldet. Selskapets nye advokat hadde ikke anledning til å føre saken på kort varsel. Sparebank 1 Hallingdal motsatte seg at saken ble utsatt, blant annet under henvisning til at saken var gammel, og at anførselen om foreldelse hadde vært kjent for Brødrene Thoresen ANS helt siden de mottok tilsvaret til herredsretten. Lagmannsretten avsa deretter beslutning om at saken fremmes.

Den ankende part, Brødrene Thoresen ANS, har i det vesentlige anført:

Brødrene Thoresen ANS er påført tap som følge av at banken solgte driftstilbehøret til for lav pris, og at selskapet ikke fikk anledning til å gi bud. Banken var kjent med at Brødrene Thoresen ANS ønsket å drive virksomheten på Glomsrud Høyfjellseter videre og derfor hadde særlig behov for driftstilbehøret. Selskapet innga bud på driftstilbehøret til bostyrer og var dertil største kreditor i boet til Gol Apartmenthotel AS. Det var åpenbart at ingen andre var i stand til å drive virksomheten videre.

Banken hadde plikt til å sørge for best mulig pris for driftstilbehøret for derved å begrense Brødrene Thoresen ANS ansvar som kausjonist. Salgssummen var så lav at kausjonsansvaret ble aktuelt. Banken unnlot å gjennomføre åpen budrunde, og varslet ikke Brødrene Thoresen ANS om det forestående salget. Selskapet ble dermed ikke gitt anledning til å fremsette nytt bud. Det fremstod som selvsagt at banken hadde plikt til å kontakte brødrene Thoresen ANS før salg kunne finne sted. Aktsomhetskravet må være særlig strengt når salget skjer til personer som satt i styret i det selskap som er slått konkurs. Banken var kjent med motsetningsforholdet mellom brødrene Glomsrud og brødrene Thoresen.

Brødrene Thoresen ANS ble som følge av bankens manglende aktsomhet i forhold til kausjonistens interesser påført et tap på kr 42.000, hvorav kr 20.000 er omkostninger pådratt i forbindelse med tvist med Brødrene Glomsrud ANS i regressomgangen.

Det anføres videre at banken uansett ved muntlig avtale hadde forpliktet seg til å gi Brødrene Thoresen ANS anledning til å by på driftstilbehøret. Banken skulle gi tilbakemelding når den hadde fått rådighet over pantet. Det vises til samtale mellom daværende banksjef Oddbjørn Bergene og Rolf Thoresen utenfor Glomsrud Høyfjellseter tidlig i juli 1993. Samtalen må ses på bakgrunn av tidligere kontakt mellom partene, herunder telefonsamtaler.

Det kan ikke være tvil om at Brødrene Thoresen ANS ville ha gitt vesentlig høyere bud enn salgssummen dersom selskapet var gitt mulighet til dette. Et høyere bud ville ha medført at kausjonsansvaret ikke ble aktuelt, og eventuelt at selskapet, som den dominerende kreditor i boet, ville ha fått tilbakeført store deler av det overskytende beløpet som dividende. Bankens brudd på avtalen om å ta kontakt før salg av driftstilbehøret fant sted medfører erstatningsansvar.

Verdien av driftstilbehøret var betydelig høyere enn salgssummen. Driftstilbehøret omfattet blant annet et kostbart telefonanlegg, fritidsbåter, antikviteter og et skitrekk. Dertil var det inventar og mye utstyr i 46 leiligheter. Slakteverdien var opp mot kr 1 million dersom det ble gjennomført et aktivt salgsarbeid. For den som skulle drive virksomheten videre var verdien større. Drift kunne da ha startet opp igjen umiddelbart, og det ville ikke ha påløpt utgifter til å fjerne driftstilbehør fra anlegget, montere nytt utstyr m.v. Gjenkjøpsverdien for tilsvarende driftstilbehør overstiger kr 1,5 millioner. Verken bostyrer eller banken foretok nærmere vurdering av verdien av driftstilbehøret før salget fant sted.

Tapets størrelse må fastsettes skjønnsmessig. Registreringsforretningen sammenholdt med senere regnskaper hvor kjøp av driftstilbehør fremgår gir tilstrekkelige holdepunkter for skjønnet. Banken må ha bevisbyrden når det gjelder tapets størrelse. Brødrene Thoresen ANS ble som følge av salget av driftstilbehøret fratatt muligheten til å sikre bevis når det gjelder verdien av gjenstandene. Driftstilbehørets betydelige verdi illustreres ved at brødrene Glomsrud krevet erstatning med kr 166 548 fra Norgeskreditt AS for deler av driftstilbehøret som ikke var blitt utlevert, eller som var utelatt i registreringsforretningen.

Det bestrides at erstatningskravet er foreldet. Etter henvisningen av saken fra forliksrådet løp fristen for å reise sak til 4. november 1997. Banken aksepterte ved brev av 30. oktober 1997 at fristen for å inngi stevning ble forlenget til ut november samme år. Etter anmodning fra banken fortsatte forhandlingene ut over dette tidspunkt. Brødrene Thoresen ANS daværende advokat gjorde oppmerksom på at dette forutsatte at banken ikke påberopte foreldelse. Banken må anses å ha akseptert dette. Det ble deretter avholdt møte og utvekslet brev mellom partene, blant annet som følge av at banken ba om å få tilleggsopplysninger.

Banken ga ikke uttrykk for at forhandlingene måtte anses avsluttet, og satte ikke frist for å inngi stevning eller lignende. Det er på denne bakgrunn uhørt senere å gjøre gjeldende at kravet er foreldet. Stevning ble tatt ut innen rimelig tid etter at det var avklart at forhandlingene ikke førte frem. Det siste brevet fra banken kom i sommerferien. Stevning ble tatt ut i slutten av august 1998.

Brødrene Thoresen ANS har nedlagt slik påstand:

1. Sparebank 1 Hallingdal dømmes til å erstatte Brdr. Thoresen ANS tap fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 2.000.000,-.

2. Sparebank 1 Hallingdal dekker sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten.

Ankemotparten, Sparebank 1 Hallingdal, har i det vesentlige anført:

Det må skilles mellom Brødrene Thoresen ANS interesse som kausjonist, og deres forretningsmessige interesse i å drive virksomheten videre. Banken realiserte pantet på en forsvarlig måte i forhold til kausjonisten. Begge de to interessentene til virksomheten ga bud. Budene var betydelig lavere enn effektivt pantekrav. Høystbydende fikk tilslaget. Driftstilbehøret hadde liten verdi for utenforstående. Partene hadde ca en måneds frist til eventuelt å fremme innsigelser mot abandonering. Brødrene Thoresen ANS var kjent med abandoneringen, og at det også forelå bud fra brødrene Glomsrud. Banken prøvde å få kontakt med brødrene Thoresen ANS før salgsavtalen med brødrene Glomsrud ble inngått. For banken fremstod det som om brødrene Glomsrud ønsket å kjøpe driftstilbehøret for å fortsette driften av virksomheten.

Subsidiært, dersom det legges til grunn at banken opptrådte uforsvarlig, gjøres gjeldende at det ikke foreligger noe tap. Som følge av det proratariske ansvar for garantistene, måtte et bud fra brødrene Thoresen ANS ha vært høyere enn pantekravet før eventuelt tap inntrådte. Under enhver omstendighet utgjør et eventuelt tap som kausjonist maksimalt kr 22.000. Prosessomkostningene i forbindelse med tvisten med brødrene Glomsrud i regressomgangen er boet uvedkommende.

Det bestrides at banken forpliktet seg til å gi Brødrene Thoresen ANS anledning til å by på driftstilbehøret. Tidligere banksjef Bergene ga ikke noe slikt løfte. Samtalen på Golsfjellet var utelukkende en sosial prat i forbindelse med en ferietur. Rolf Thoresens notater underbygger at det i liten utstrekning var kontakt mellom partene i perioden rundt konkursen. Anførselen om avtalerettslig forpliktelse ble første gang fremsatt under saksforberedelsen til herredsretten. Tidligere redegjørelser for saksforholdet fra Rolf Thoresen inneholder ikke henvisning til noen slik avtale. Utgangspunktet er at Brødrene Thoresen ANS selv må dra omsorg for sine forretningsmessige interesser. Det må foreligge spesielle grunner for at ansvar skal inntre i et slikt tilfelle.

Subsidiært anføres at det ikke er årsakssammenheng mellom den angivelige erstatningsbetingende opptreden og kravet. Også brødrene Glomsrud kunne ha gitt høyere bud. Atter subsidiært gjøres gjeldende at erstatningskravet som følge av manglende mulighet til å gi nytt bud vil være begrenset til den negative kontraktsinteressen.

Som en ytterligere subsidiær anførsel gjøres gjeldende at det ikke er ført tilstrekkelig dokumentasjon for tapet. Det foreligger ikke tilstrekkelig holdepunkter for skjønnsmessig fastsettelse av eventuelt tap. Omfanget av nyinnkjøp gir ikke tilstrekkelig veiledning. Det fremgår ikke klart hva som er kjøpt, hvorvidt nyinnkjøp innebærer standardheving m.v. Hotellvirksomhet innebærer kontinuerlig behov for kjøp av driftstilbehør som følge av slitasje, skader mv. Under enhver omstendighet må det gjøres fradrag for kjøpesummen dersom Brødrene Thoresen ANS hadde fått akseptert et høyere bud. Selskapet ville ikke oppnådd noen dividende av en høyere salgssum før pantekrav og prioriterte fordringer var dekket.

Kravet er under enhver omstendighet foreldet. Banken aksepterte ikke forlengelse av foreldelsesfristen ut over november 1997. Bankens opptreden i forbindelse med etterfølgende møte og brevveksling kan ikke anses å innebære noen vedtakelse av avtale om forlengelse av foreldelsesfristen i henhold til foreldelsesloven §28. Uansett er kravet foreldet som følge av at stevning ikke ble tatt ut innen rimelig tid etter bankens avvisning av kravet ved brev 25. mai 1998. Det gikk under enhver omstendighet for lang tid fra banken på nytt avslo kravet ved brev 15. juli 1998 og til sak ble reist.

Sparebank 1 Hallingdal har nedlagt slik påstand:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten.

Kreditor har plikt til å opptre aktsomt og lojalt overfor kausjonisten så lenge kausjonsforpliktelsen består, jf blant annet Rt-1988-1078. Etter omstendighetene vil banken kunne holdes erstatningsansvarlig dersom kausjonsansvaret blir aktuelt som følge av at pant stilt som sidesikkerhet blir realisert på en uforsvarlig måte. Ved vurderingen må det også ses hen til om kausjonisten har oppfylt de krav som må stilles til egen aktsomhet og aktivitet.

Banken overdro ved avtale 16. august 1998 driftstilbehør, varelager samt en snøscooter og en turbuss for kr 180.000 til brødrene Glomsrud. Salgssummen tilsvarer brødrenes bud av 2. august samme år. På bakgrunn av bevisførselen er lagmannsretten kommet til at driftstilbehøret ble solgt til en noe lav pris i forhold til markedsverdien.

Spørsmålet om banken opptrådte uforsvarlig må avgjøres på grunnlag av en helhetsvurdering. Ved aktsomhetsvurderingen er det av betydning hvilke muligheter banken hadde sommeren 1993 for å få kunnskap om markedsverdien av driftstilbehøret, og om banken eventuelt kan bebreides for ikke å ha foretatt ytterligere undersøkelser eller salgsfremstøt, herunder overfor Brødrene Thoresen ANS.

Registreringsforretningen av 16. juni 1993 inneholdt liste over driftstilbehøret, men i liten utstrekning opplysninger angående omsetningsverdien av gjenstandene. Det fremgikk imidlertid at bokført verdi av maskiner, inventar o l ved siste årsskiftet var kr 305.000. Da representanter for begge aksjonærene i Golsfjell Apartmenthotel AS, som også utgjorde aksjonærene i eiendomsselskapet, var til stede ved registrerings-forretningen, måtte banken kunne legge til grunn at registreringsforretningen var dekkende når det gjelder omfanget av driftstilbehøret.

Brødrene Thoresen ANS og brødrene Glomsrud var viktige kilder for banken når det gjelder å avklare markedsverdien av driftstilbehøret. I tillegg til sin kunnskap som medeiere i Golsfjell Apartmenthotel AS, var de også garantister for banklånet. Brødrene Thoresen ANS var dertil en betydelig kreditor i boet. Også av denne grunn må det ha fremstått for banken som om selskapet hadde interesse i at driftstilbehøret ble solgt til høyest mulig pris.

Brødrene Thoresen ANS hadde 21. juni budt kr 150.000 for alt driftstilbehøret. Brødrene Glomsrud hadde 28. juni budt kr 155.000 for varelager og driftstilbehør samt i tillegg gitt nærmere spesifisert bud på en del motorvogner. Lagmannsretten finner det sannsynlig at banken antok at begge budene var gitt med tanke på at byderne selv skulle drive virksomheten videre. Da budene lå nær hverandre i pris, ga dette en indikasjon på nivået når det gjelder markedsverdien for driftstilbehøret.

Driftstilbehøret var tilpasset driften. Det må ha fremstått som sannsynlig at verdien var størst for den som eventuelt skulle drive virksomheten videre. På bakgrunn av eierforholdet til eiendomsselskapet samt kjennskapet til driften, må de to byderne også ha fremstått som de sannsynlige alternative fremtidige drivere av virksomheten. Det var mindre sannsynlig at utenforstående ville by høyere for det samlede driftstilbehør.

Slakteverdien av driftstilbehøret kan neppe ha fremstått som høyere enn verdien ved videre drift. Bortsett fra anskaffelsesverdien for telefonanlegget inneholdt registreringsforretningen få opplysninger om antatt verdi av driftstilbehøret. Markedsføring, eventuelt utskillelse samt transport av gjenstandene ville medføre ikke ubetydelige kostnader. Da pantsatt varelager, driftstilbehør og motorvogner besto av mange ulike gjenstander, ville en eventuell taksering måtte bli svært skjønnsmessig og kostbar.

Bankens salg skjedde som følge av at konkursboet besluttet å oppheve konkursbeslaget i driftstilbehøret. Etter forslag fra bostyrer ble det på første skiftesamling 2. juli 1993 besluttet abandonering av driftstilbehøret dersom det ikke var mottatt innvendinger fra noen av kreditorene innen 1. august 1993. Rolf Thoresen møtte på skiftesamlingen for Brødrene Thoresen ANS. Lagmannsretten legger til grunn at boet besluttet abandonering som følge av at driftstilbehøret ble ansett å være uten økonomisk interesse for boet, d.v.s. at det ikke ville innbringe mer enn bankens gjenstående krav. Rolf Thoresen har forklart at han på dette tidspunkt var kjent med størrelsen av bankens effektive krav. Dersom brødrene Thoresen ANS var av den oppfatning at driftstilbehøret hadde salgsverdi som oversteg pantekravet, måtte det forventes at de ga uttrykk for dette overfor bostyret og banken.

Banken måtte også kunne se hen til at bostyrer hadde vært til stede ved registreringsforretningen og dermed hadde skaffet seg et inntrykk av driftstilbehørets verdi i forhold til pantekravet på ca kr 242.000.

På bakgrunn av kunnskapen om fristen for å protestere mot abandonering, at brødrene Glomsrud tidligere hadde gitt bud på driftstilbehøret m.v., måtte det for banken fremstå som overveiende sannsynlig at Brødrene Thoresen ANS hadde tatt kontakt før 16. august 1993 dersom selskapet fortsatt var interessert i å overta driftstilbehøret. Lagmannsretten finner det for øvrig sannsynlig at banken forsøkte å informere Brødrene Thoresen ANS om budet fra brødrene Glomsrud før salgsavtalen ble inngått, men at banken ikke oppnådde kontakt.

Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at banken ikke kan bebreides for erstatningsbetingende uaktsomhet i forhold til kausjonistens interesser ved gjennomføringen av salget av driftstilbehøret. Det forhold at Brødrene Thoresen ANS også var den største kreditoren i boet kan ikke føre til noe annet resultat.

Spørsmålet blir dernest om banken må anses å ha forpliktet seg til å informere Brødrene Thoresen ANS før avtale om salg av driftstilbehøret ble inngått, og om brudd på en eventuell slik plikt medfører erstatningsansvar.

På bakgrunn av bevisførselen er det etter lagmannsrettens oppfatning ikke sannsynlig at banken forpliktet seg til å orientere Brødrene Thoresen ANS slik at selskapet skulle få ny anledning til å gi bud på driftstilbehøret. Banken var kjent med selskapets interesse for driftstilbehøret med sikte på eventuell videre drift. Av Rolf Thoresens notatbok fremlagt under saksforberedelsen for lagmannsretten fremgår at han 18. juni 1993 hadde telefonsamtale med banksjef Bergene vedrørende driftstilbehør hvor det fremgikk at spørsmålet måtte vente til skiftesamlingen 2. juli. Av notatene fremgår videre at Thoresen ved telefonhenvendelse 27. juni ikke oppnådde kontakt med Bergene. Rolf Thoresen har forklart at det var ytterligere kontakt med banken.

Både Rolf Thoresen og banksjef Bergene har forklart at de hadde en lengre samtale utenfor Glomsrud Høyfjellseter en helg tidlig i juli 1993 i forbindelse med at Bergene var på familietur. De utsagn fra banksjef Bergene som ble referert av Rolf Thoresen under ankeforhandlingen, fremstår klart ikke som noe rettslig forpliktende løfte. Omstendighetene rundt samtalen underbygger dette ytterligere.

Etter lagmannsrettens oppfatning fremstår det som om Brødrene Thoresen ANS ikke på tilstrekkelig klar måte formidlet styrken i sine forventninger om å drive virksomheten videre. Av Rolf Thoresens forklaring for lagmannsretten fremgikk at selskapet så seg tjent med å inngå avtale med banken uten boets medvirkning. Det kan ikke utelukkes at tilbakeholdenheten var taktisk motivert. Banken måtte imidlertid forvente at Brødrene Thoresen ANS i det minste utviste ny aktivitet straks fristen for å gjøre gjeldende innvendinger mot abandonering var utløpt dersom selskapet ønsket å gi høyere bud på driftstilbehøret.

Ved bevisvurderingen har lagmannsretten også lagt noe vekt på at anførselen om bankens angivelige løfte om å orientere Brødrene Thoresen ANS før avtale ble inngått med andre ikke fremgikk av redegjørelser for saksforholdet fra brødrene Thoresen ANS i tiden etter at salget til brødrene Glomsrud var gjennomført, men først ble fremsatt under saksforberedelsen for herredsretten flere år senere.

Lagmannsretten har på denne bakgrunn ingen foranledning til å ta stilling til om eventuelt krav mot banken ville ha vært foreldet.

Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste, i det lagmannsretten også er enig i herredsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet.

Anken har vært forgjeves. Brødrene Thoresen ANS ilegges på denne bakgrunn saksomkostninger for lagmannsretten idet det ikke foreligger særlige omstendigheter som tilsier noe annet, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Sparebank 1 Hallingdal har krevet dekket saksomkostninger med kr 42 400, hvorav kr 38.000 utgjør salær. Lagmannsretten har ikke noe å bemerke til omkostningskravets størrelse, og det tas til følge.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Brødrene Thoresen ANS dømmes til å betale Sparebank 1 Hallingdal saksomkostninger for lagmannsretten med kr 42.400 - førtitotusenfirehundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.