LB-1999-1751
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-12-20 |
| Publisert: | LB-1999-01751 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 99-01919 M/13 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01751 M/03 og LB-1999-03449 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Konstituert statsadvokat Kim Sundet) mot A (Forsvarer: Advokat Per Reehorst). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag A. Minsaas, formann. Lagdommer Eystein F. Husebye. Kst. lagdommer Jacob Aars-Rynning. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1992) §31, §35, §53, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §13, §436, §24 |
Oslo byrett avsa dom den 11. mai 1999 med slik domsslutning:
1. A, f. *.*..58, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første og femte ledd, straffeloven §162 første ledd jf femte ledd og legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf 24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 og 63 annet ledd hva gjelder tiltalens post III, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder. Ved soning fragår 18 - atten - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å tåle inndragning av 2 pesolavekter, jf straffeloven §35 annet ledd.
3. A dømmes til å betale sakens omkostninger med kr 3.000 - kronertretusen.
Oslo forhørsrett avsa dom den 5. november 1999 med slik domsslutning:
A, f. *.*. 58, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf. første ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks måneder. Til fradrag kommer 112 - etthundreogtolv - dager for utholdt varetekt.
Om det nærmere saksforhold vises til byrettens og forhørsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Domfelte har erklært anke over straffutmålingen i begge avgjørelsene. Lagmannsretten henviste ankene til ankeforhandling ved beslutninger av henholdsvis 16. juni og 23. november 1999.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 17. desember 1999. Lagmannsretten besluttet å forene de to ankesakene til felles forhandling, jf straffeprosessloven §13. Det fremkom ingen innvending mot dette. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren har nedlagt påstand om at domfelte blir å dømme på mildeste måte.
Aktor har nedlagt slik påstand:
1. A, f. *.*. 58, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, annet ledd jf første ledd (2 tilfelle), straffeloven §162 første ledd jf femte ledd og legemiddelloven §31 annet ledd jf §24, sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år.
Varetektsfradraget er i alt 130 dager pr. 17. desember 1999.
2. A dømmes til å tåle inndragning av 2 pesolavekter, jf straffeloven §35, annet ledd.
3. A dømmes til å betale sakens omkostninger med kr 3000,-
Lagmannsretten bemerker:
A er tømrer av yrke, og han er bosatt i Oslo. Etter eget utsagn begynte han å bruke narkotiske stoffer i 1989, da han var 31 år gammel. Han opplyser å ha brukt heroin siden 1991, i de senere år med et så høyt gjennomsnittlig forbruk som ca 1 gram pr dag. Han sier han har vært i arbeid i hele tiårsperioden, at han har finansiert heroinkjøpet ved arbeidsinntekt, og at han ikke har videresolgt narkotika for å finansiere eget forbruk.
Av strafferegisteret fremgår at han er domfelt 5 ganger siden 1990, hvorav 4 ganger for overtredelse av narkotikalovgivningen. Ved den siste dom av 6 januar 1997 ble han domfelt for bl annet grov narkotikaforbrytelse. Straffen utgjorde fengsel i 1 år og 6 måneder, og er sonet.
A er nå domfelt for nye narkotikaforbrytelser begått i 1998 og 1999. Den første domfellelsen omfatter kjøp av henholdsvis 3,985 gram og 18,5 gram heroin, foretatt henholdsvis den 18. september og den 21. september 1998 i Oslo. Domfellelsen omfatter videre oppbevaring av tilnærmet samme kvanta heroin med henholdsvis 18,234 gram og 3,985 gram heroin. Heroinen ble tatt i beslag av politiet de angjeldende dager. Den andre domfellelsen omfatter oppbevaring av 17,2 gram heroin den 16. juni 1999. Han ble da pågrepet av politiet med heroinen i sokkene. Tiltalen og domfellelsen omfatter her bare oppbevaring.
Den første domfellelsen omfatter også overdragelse av et ikke nærmere angitt mindre kvantum heroin til en bekjent av domfelte som var på besøk hos ham. Lagmannsretten legger til grunn at det dreier seg om ca 1 brukerdose. Domfellelsen omfatter også overtredelse av legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd ved å ha brukt heroin jevnlig høsten 1998 til 21. september 1998, samt for å ha vært i besittelse av 0,433 gram hasjisj da beslaget ble foretatt.
Renhetsgraden på heroinen som domfelte har hatt befatning med har, i følge analyser foretatt av Kriminalpolitisentralen, ligget på fra ca 30% til ca 35%, med unntak for den siste oppbevaringen i juni 1999, der et mindre parti på 1,793 gram inneholdt heroin med renhetsgrad på ca 5%.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at straffeloven §62 kommer til anvendelse.
Lagmannsretten finner at aktors påstand om 3 års fengsel er for streng. Til sammenligning vises det til Rt-1991-826 og Rt-1995-1453 der salg av ca 40 gram heroin i begge tilfelle ble straffet med 3 års ubetinget fengsel. Selv om det samlede kvantum i saken her ligger opp mot 40 gram heroin, dreier det seg ikke om ett enkeltforhold, og det er ikke funnet bevist at heroinen var beregnet for videresalg. Domfelte har videre gitt uttrykk for et sterkt ønske om å komme ut av narkotikamisbruket. Lagmannsretten finner derfor at straffen bør settes lavere enn i de to refererte avgjørelsene, og finner at den passende kan settes til fengsel i 2 år og 6 måneder. I den videre vurdering av om det er grunnlag for å avsi en delvis betinget dom, har retten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet - formannen, lagdommer Husebye og meddommerne - er kommet til at det ikke er tilstrekkelig holdepunkt i rettspraksis for å avsi en deldom der en del av fengselsstraffen gjøres betinget i dette tilfellet. Flertallet peker på at domfelte er dømt for grove narkotikaforbrytelser, hvorav den siste ble begått bare ca 1 måned etter at han ble dømt i byretten. Flertallet finner at det gjør seg gjeldende sterke almenpreventive grunner for at straffen i sin helhet gjøres ubetinget. Det dreier seg i denne saken om enkeltkjøp av relativt store kvanta heroin, som i seg selv representerer en betydelig objektiv spredningsfare. Denne faren foreligger selv om domfelte bare er domfelt for 1 mindre overdragelse av heroin, og selv om flertallet ikke finner bevist at den heroinen han for øvrig hadde befatning med var bestemt for videresalg. Det er videre et moment av vekt mot en deldom at A er dømt fire ganger tidligere for narkotikaovertredelser, siste gang i januar 1997, og at han kort tid etter byrettens dom på nytt ble tatt med et større kvantum heroin. Selv om A har forklart at han har forsøkt å komme ut av narkotikamisbruket og at det nå, under soningen i fengsel, er blitt klart for ham at han virkelig vil ut av misbruket, finner flertallet at det ved fastsettelsen av fengselsstraffens lengde er tatt tilbørlig hensyn til dette forhold, og til det forhold at domfelte selv mener å være i en rehabiliteringssituasjon.
Mindretallet - konstituert lagdommer Aars-Rynning - finner at det bør avsies en deldom der 1 år av fengselsstraffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, og på det vilkår at domfelte skal stå under tilsyn i hele prøvetiden, jf straffeloven §53 nr 2. Mindretallet finner at det gjør seg gjeldende sterke individualpreventive grunner som trekker i retning av en slik deldom. Mindretallet peker på at stikkprøver av domfelte tatt under soningen har gitt negative utslag med hensyn til narkotika i urinen. Mindretallet fester lit til at domfelte nå har tatt et oppgjør med sitt eget rusmisbruk, og at han mener alvor når han har forklart at han vil søke seg inn på et rehabiliteringssenter for narkomane. I den situasjonen domfelte befinner seg mener mindretallet at sjansene for at domfelte skal lykkes i sitt forsett med å komme ut av rusmisbruket øker dersom det gis en forholdsvis kort ubetinget fengselsstraff på 1 år, og at domfelte så snart som mulig gis opphold i et rehabiliteringshjem for narkomane.
Dommen blir å avsi i samsvar med flertallets stemmegivning.
Det fragår 130 dager for utholdt varetektsfengsel.
Saksomkostninger blir ikke å idømme for lagmannsretten, jf straffeprosessloven §436 annet ledd. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse, hvilket medfører at domfelte skal betale 3 000 kroner i saksomkostninger for byretten.
Lagmannsretten finner det hensiktsmessig å formulere en ny domsslutning.
Domsslutning:
1. A, f. *.*. 58, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd (2 tilfelle), straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd og legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24, sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.
Varetektsfradraget er i alt 130 dager.
2. A dømmes til å tåle inndragning av 2 pesolavekter, jf. straffeloven §35 annet ledd.
3. A dømmes til å betale sakens omkostninger med 3.000 - tretusen - kroner.