Rt-1991-826
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-05-03 |
| Publisert: | Rt-1991-826 (276-91) * |
| Stikkord: | Narkotika, Promillekjøring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 63B/1991, snr 40/1991 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Bjørn Kristensen mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Halvorsen, Tjomsland, Lund, Bugge, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Legemiddelloven (1964) §22, §43, Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §162, §35, §35d, §52, §53, §54, §60, §62, §63, §64, §31 |
Dommer Halvorsen: Trondenes forhørsrett avsa 16. november 1990 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første ledd, legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd og vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 7 - syv - måneder, hvor 2 - to - dagers utholdt varetekt kommer til fradrag, jfr. straffeloven §60 første ledd.
Fullbyrdelsen av straffen, med unntak av 30 - tredve - dager, utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. I tillegg idømmes han en ubetinget bot stor 7.000 - syvtusen - kroner, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.
3. Til fordel for statskassen inndras 2 - to - Pepsolavekter, jfr. straffeloven §35, jfr. §35d."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har anket til skjerpelse av straffen.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte, som tidligere er ustraffet, er dømt for å ha kjøpt til sammen ca 770 gram hasjisj av forskjellige selgere ved en rekke anledninger i tidsrommet høsten 1988 til han ble pågrepet 11. januar 1990, og for salg av ca 131 gram av dette kvantum til mellom 30 og 40 kjøpere, samt for et par mindre narkotikaovertredelser. Videre er han dømt for daglig bruk av hasjisj fra høsten 1988 til januar 1990 og for kjøring i påvirket tilstand ved én anledning etter å ha røkt hasjisj.
Forhørsretten har ved straffutmålingen særlig lagt vekt på at domfelte var kommet i en rehabiliteringssituasjon blant annet ved at han etter pågripelsen ikke har brukt mer narkotika. Imidlertid hadde han allerede 11. juli 1990 i politiforklaring til et annet politikammer tilstått omfattende narkotikaovertredelser som han hadde begått etter at han ble løslatt fra varetekt i januar samme år. Dette førte til en siktelse datert 19. november 1990, tre dager etter forhørsrettens dom, og siktede erkjente i politiforklaring den 30. samme måned straffskyld for disse forhold og sa seg villig til å ta dom i forhørsrett. I hovedtrekk gjaldt overtredelsene nå kjøp av ca 35 gram amfetamin og 80 gram cannabisharpiks ved en rekke anledninger og videresalg av noe over 30 gram amfetamin og ca 90 "beiser" cannabisharpiks til en rekke kjøpere, samt oppbevaring av 75 gram cannabisharpiks, daglig bruk av cannabisharpiks frem til juli 1990 og bruk av amfetamin en rekke ganger i dette tidsrom.
De nye, alvorlige narkotikaforbrytelsene domfelte er siktet for, og som han har tilstått, må antas å lede til at disse forhold vil bli innbragt for retten og ny dom avsagt. Ved straffutmålingen må retten da anvende straffeloven §64 første ledd. Under disse omstendigheter er det min oppfatning at de nye forhold må tas i betraktning ved valget av reaksjonsform i vår sak for de overtredelser forhørsrettens dom gjelder. Ved en samlet vurdering av disse narkotikaforbrytelser og de forbrytelser han har tilstått, men ennå ikke er dømt for, kan jeg ikke se annet enn at de nye forhold må være til hinder for en helt ut betinget reaksjon eller en deldom, slik forhørsretten har fastsatt. Heller ikke kan jeg se at det her foreligger slike spesielle forhold som i rettspraksis har begrunnet betinget dom på samfunnstjenestevilkår i narkotikasaker av et såvidt stort omfang. På bakgrunn av den beskrivelse jeg har gitt av domfeltes forhold, kan det ikke legges avgjørende vekt på opplysningene om at han under den pågående militærtjeneste skal ha skikket seg vel og frivillig tilbudt seg å ta urinprøver for kontroll av at han ikke fortsetter sitt narkotikamisbruk. Noen annen rehabiliteringssituasjon foreligger ikke. Han har hatt normale oppvekstforhold og skolegang med derpå følgende fast arbeid til han begynte i det militære. Økonomien har vært god. De momenter som har vært utslagsgivende for bruk av samfunnstjeneste i narkotikasakene i Rt-1989-342 og Rt-1990-340, som forsvareren har vist til, har etter min mening vært av klart mer tungtveiende karakter enn her.
Etter dette er jeg kommet til at fengselsstraffen må gjøres ubetinget i sin helhet, men at den etter omstendighetene kan settes noe kortere. Jeg finner at fengsel i fem måneder kan være passende. Boten blir stående.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fengselsstraffen settes til 5 - fem - måneder med fradrag av 2 - to - dager for varetektsfengsel.
2. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av en del av fengselsstraffen går ut.