LB-1999-1793

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-06-15
Publisert:	LB-1999-01793
Stikkord:	Selskapsrett, Styremedlems erstatningsansvar
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01793 A/02. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-01093.
Parter:	Ankende part: John Angard (Posessfullmektig: Advokat Jon Tenden). Motpart: Kenwood Electronics Belgium N.V. (Posessfullmektig: Advokat Mimi K. Berdal).
Forfatter:	Lagmann Erik Melander. Lagdommer Jørgen Fr Moen. Herredsrettsdommer Liv Ingunn Mikelsen
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1976) §15-1, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, §317, §15-3, Dekningsloven (1984) §5-5, Agenturloven (1992) §24

Saken gjelder tvist om en styreformann og daglig leder i et aksjeselskap opptrådte erstatningsbetingende etter §15-1 i aksjeloven av 1976 i forbindelse med at selskapet ikke fikk fornyet en kontrakt om distribusjon av Kenwood produkter i Norge. Om det foreligger et ansvarsgrunnlag, er partene dessuten uenige om erstatningens størrelse.

Scan Audio AS ble stiftet i 1974. John Angard var en av to stiftere av selskapet. Fra stiftelsen og frem til 1995 eide Angard 50 % av selskapets aksjer. I 1995 overdro partneren og medeieren sine aksjer til Angard, hvorved Angard en kort periode eide selskapet i sin helhet. I 1995/96 overdro han 40 % av aksjene til Tom Norseth. Norseth hadde arbeidet som selger i selskapet fra det ble stiftet. Fra 1990 var Norseth også medlem av selskapets styre.

Angard hadde stilling i selskapet fra 1979, når det ses bort fra en periode midt på 1980-tallet da han arbeidet i Kværner-konsernet. Angard deltok i selskapets styre fra starten av, og fra 1996 som styreformann. Fra tidlig på 1990-tallet var han selskapets daglige leder.

Scan Audio AS hadde fra første driftsår i 1974 enerett på salg av det japanske konsernet Kenwoods såkalte brunevare-produkter i Norge. Selskapets avtale med Kenwood ble inngått for ett år av gangen. Salget av Kenwood-produktene var fra starten av en hovedinntektskilde for selskapet. Scan Audio AS drev virksomhet som grossist frem til selskapet i slutten av 1997 ble slått konkurs etter begjæring av 4 juli 1997 fra Kenwood Electronics Belgium S.A. Bobehandlingen er ikke avsluttet.

I 1995 gjennomførte Kenwood-konsernet visse organisasjonsendringer. Fra det året av inngikk Scan Audio AS de årlige kontrakter om salg av Kenwood-produkter med Kenwood Electronics Belgium S.A. ( i det følgende ofte benevnt Kenwood). Kontraktene ble nå endret slik at Scan Audio AS ikke lenger hadde enerett for salg i Norge. Den siste kontrakten inngikk partene den 1 april 1996, med varighet frem til 31 mars 1997. Særlig punkt 20 står sentralt i tvisten. Bestemmelsen lyder slik:

a) Within thirty (30) days from the expiration or termination of this Agreement, DISTRIBUTOR shall notify KENWOOD of all PRODUCTS which DISTRIBUTOR then has in inventory. KENWOOD shall then have the option to purchase any or all of such PRODUCTS from DISTRIBUTOR by notice given to DISTRIBUTOR within sixty (60) days after the notice required pursuant to the preceding sentence, on the condition that they are unused and packaged current PRODUCTS.

b) The purchase price to be paid for such PRODUCTS shall be 80 % (eighty percent) of the net purchase price paid by DISTRIBUTOR.

Kenwood ønsket å øke salget i Norge og i den forbindelse å endre selskapets representasjon, bl a ved å gå over til å benytte seg av en handelsagent. Kenwoods ønske om endringer ble diskutert mellom partene i 1996 og begynnelsen av 1997. I et brev til Scan Audio AS den 24 januar 1997 summerte Kenwood opp hvorledes en vurderte markedsutsiktene og samarbeidsmulighetene fremover mellom partene. Kenwood's administrerende direktør Jos Dewinter avsluttet brevet slik:

In a few words, Dear Mr. Angard, we gave some ideas for the creation of a new way of operation and nothing should be considered as being decided or final. Still too many things should be studied in cooperation with Scan Audio, as you are the right person who knows the best way we should go together in Norway.

I do hope you will soon come up with creative and positive ideas so that both companies can take advantage of a bright future.

Scan Audio AS hadde forretningslokale i Oslo. I begynnelsen av 1997 var det klart at gårdeiendommen som forretningslokalet lå i skulle rives, slik at selskapet måtte se seg om etter andre lokaler. Lageret ble flyttet til Langkaia i Oslo i januar måned. Pr 20 februar 1997 var det fortsatt ikke truffet beslutning om nye forretningslokaler. Den 20 februar arrangerte Kenwood et salgsmøte i Brüssel. Norseth deltok i møtet for Scan Audio AS. Under salgsmøtet ble Norseth anmodet av Kenwoods administrerende direktør om å etablere et aksjeselskap som skulle tildeles handelsagenturet for Kenwoods produkter i Norge. Norseth informerte Angard om det passerte i Brüssel straks han var tilbake. Deretter stiftet Norseth selskapet Audionor AS med forretningslokale i Oslo. Som planlagt i Brüssel-møtet, inngikk Kenwood avtale med Audionor AS som handelsagent med virkning fra 1 april 1997.

I et brev til Kenwood den 24 februar 1997 fra Scan Audio AS går det frem at Angard var gjort kjent med det passerte i Brüssel fire dager tidligere. Fra brevet hitsettes:

Upon Mr. Norseth's arrival after his second visit to Brussels, I am told that:

- you will immediately rent your own premises and set up your own logistics, operative from 1 April.

- you will be taking over one of our customers from the same date.

- your stock will be kept in Norrkøping.

- our stock will shortly ble reduced to NOK 200.000,-.

- all contact between Scan Audio and Kenwood will discontinue as ofødt xx.xx.1998.

Videre i brevet ga Angard uttrykk for at han var sterkt uenig i det som var blitt avtalt i Brüssel. Han avsluttet brevet slik:

Still under contract you will no doubt, as already indicated, inform me in details of your plans.

Kenwood besvarte brevet pr telefaks samme dag. Her heter det avslutningsvis bl a:

If Scan Audio is willing to co-operate with us in the future, we think it can be fruitful for both companies, but this can be only reached with a constructive attitude.

I am prepared to come to Oslo whenever you think it is necessary, but this should be in the very near future as I want to see clear which way to go in Norway, before the present contract is expired.

Den 3 mars 1997 fant det sted et møte i Oslo der Kenwoods ledelse deltok sammen med Angard. Deretter tilskrev Kenwood Scan Audio AS den 10 mars 1997, der det innledningsvis bl a heter:

After our meeting of 03rd March and your subsequent fax of the next day, and having considered the events and our discussions since the beginning of this year, we have come to the conclusion that a continuation of our relationship beyond 31st March 1997, is simply not possible...

I brevet gjennomgikk Kenwood en del punkter som hadde blitt diskutert i tiden forut for brevet, og som Kenwood var misfornøyd med Scan Audio ASs oppfølging av, herunder spørsmålet om nytt forretningslokale. I brevet ble det avslutningsvis reist spørsmål om hvorledes det skulle forholdes med Scan Audio ASs lagerbeholdning, som er det sentrale punkt i tvisten her. Om dette het det i brevet:

As to your stock of Kenwood products, we draw your attention to your obligations to inform us by 30th April 1997 about your inventory, and to our rights to purchase back any or all current products. Although our contract provides that the purchase price is 80 % of your net purchase price, we are prepared to pay 100 %, provided of course that you pay all our invoices in due time.

Forhandlinger om bl a forlengelse av kontrakten, eventuelt om kompensasjon til Scan Audio AS for kontraktsbortfallet, førte ikke frem. Kenwoods siste leveranse til Scan Audio AS, til kostpris på ca 400.000 kroner, ble ekspedert i slutten av mars 1997.

Partene er uenige om Scan Audio AS ga opplysninger om lagerbeholdningen slik som Kenwood utba seg i brevet den 10 mars 1997. Scan Audio AS søkte å avhende lageret av Kenwood-produkter i det norske markedet. Norseth bisto selskapet i den forbindelse, noe som lagmannsretten nedenfor kommer tilbake til. Om lag fra månedsskiftet april/mai 1997 fikk Norseths selskap Audionor AS leveranser fra Kenwood. Audionor AS kunne som handelsagent, uten lagerkostnader m.v., tilby disse produktene i det norske markedet til betydelig lavere priser enn Scan Audio AS, nærmere bestemt priser som lå 20 - 30 % under prisene fra Scan Audio AS. Fra Audionor AS startet salgsvirksomhet, kunne ikke Scan Audio AS lenger selge Kenwood-produkter fra lager til det norske markedet til annet enn tapspriser.

Den 16 mai 1997 inngikk Scan Audio AS avtale om salg bl a av selskapets restlager av Kenwood-produkter, herunder lageret til de to detaljistselskapene EMPE Sound AS og Lydhjørnet AS. Kjøper var Gøte Lundblad AS. Lydhjørnet AS var søsterselskap til Scan Audio AS og dets viktigste detaljist for Kenwood-produktene. Norseth var kjent med salget til Gøte Lundblad AS, og hadde i den forbindelse foretatt varetellingene som ble lagt til grunn ved 16 mai-avtalen.

Den 26 mai 1997 tok Kenwood ut stevning mot Scan Audio AS ved Oslo byrett med påstand om fullbyrdelsesdom på DM ca 604.000 samt renter for ubetalte vareleveranser. Scan Audio AS bestred ikke kravet i stevningen, men krevde i motsøksmål at selskapet skulle tilkjennes erstatning med ca 2,8 millioner kroner for erstatningsbetingende opptreden fra Kenwoods side. Byretten avsa 16 desember 1998 dom overensstemmende med Kenwoods påstand i stevningen, jf tvistemålsloven §317 fjerde ledd. Motsøksmålet ble avvist med den begrunnelse at en slik tvist var voldgitt i partenes avtale av 1 april 1996. Byrettens dom er rettskraftig.

Kenwood fremsatte den 4 juli 1997 begjæring om konkurs åpnet i Scan Audio AS. Ved Borgarting lagmannsretts kjennelse den 17 desember 1997 ble konkursbegjæringen tatt til følge.

Ved brev til Angard den 29 oktober 1997 fra Kenwoods advokat i Norge ble det varslet at selskapet ville holde Angard ansvarlig for tap bl a ved at varelageret til Scan Audio AS ble solgt i markedet til «betydelig underpris». Det ble anført at salget var i strid med avtale og påminnelsen om den i brevet den 10 mars 1997. Om ansvarsgrunnlag ble det vist til (dagjeldende) aksjeloven §15-1.

Etter forutgående forliksrådsbehandling tok Kenwood den 9 mars 1998 ut stevning mot Angard med påstand om erstatning for tap selskapet ville lide ved ikke å få fullt oppgjør for dets tilgodehavende hos Scan Audio AS. Angard tok til gjenmæle. Under saksforberedelsen endret Kenwood påstanden, og krevet nå fullbyrdelsesdom for et erstatningsbeløp tilsvarende differansen mellom selskapets samlede utestående i Scan Audio AS og det beløp som utbetales Kenwood i dividende i Scan Audio AS, dets konkursbo. Oslo byrett avsa den 17 mars 1999 dom med slik domsslutning:

1. John Angard dømmes til å betale til Kenwood Electronics Belgium N.V. 1.445.436 - enmillionfirehundreogførtifemtusenfirehundreogtrettiseks - kroner med tillegg av 12 % rente p.a. fra 01.06.97 til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.

2. John Angard dømmes til å betale Kenwood Electronics Belgium N.V. i omkostninger for utenrettslig inndrivelse med 5.000 - femtusen - kroner, med tillegg av lovens rente regnet fra 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av denne dom.

3. John Angard dømmes til å betale Kenwood Electronics Belgium N.V. i saksomkostninger 89.508 - åttinitusenfemhundreogåtte - kroner med tillegg av lovens rente regnet fra 14 - fjorten - dager fra denne doms forkynnelse.

Byretten kom til at Scan Audio AS hadde plikt til å sørge for innsendelse til Kenwood av lagerlister senest den 30 april 1997, at slike lister ikke var innsendt og at det utgjorde et mislighold. Kenwood ble hindret i å gjøre gjenkjøpsrett gjeldende. Scan Audio AS solgte i stedet restlageret til tapspriser. Når det gjelder ansvarsgrunnlag, så byretten det slik at Angard var den som traff beslutningene på vegne av Scan Audio AS og at han i forbindelse med misligholdet hadde opptrådt grovt uaktsomt. Angard kunne ikke høres med at et eventuelt salg av restlageret til Kenwood ville innebære forfordeling av selskapskreditorene eller være i strid med bankens panterett i varelageret.

Om saksforholdet vises det ellers til byrettens dom og lagmannsrettens fremstilling i det følgende.

John Angard har i rett tid påanket byrettens dom i sin helhet. Kenwood Electronics Belgium N.V. har tatt til gjenmæle. Ankeforhandling ble avholdt i Oslo den 26 april 2000 og påfølgende to dager. John Angard møtte og forklarte seg. For Kenwood møtte administrerende direktør Jos Dewinter. Han forklarte seg etter reglene for vitner. Tom Norseth forklarte seg som vitne. Om dokumentasjonen vises det til rettsboken. Saken står i hovedtrekk i samme stilling for lagmannsretten som for byretten.

John Angard v/ advokat Jon Tenden har for lagmannsretten særlig anført:

Hovedanførslene:

Det bestrides at det foreligger ansvarsgrunnlag etter §15-1 i aksjeloven av 1976. Det anføres prinsipalt at kontrakten med Kenwood ikke ble misligholdt. Subsidiært gjør Angard gjeldende at han ikke har opptrådt uaktsomt. I alle fall foreligger det ikke årsakssammenheng mellom Angards eventuelt uaktsomme opptreden og det tap som Kenwood krever erstattet. Byrettens erstatningsutmåling er uriktig. Under enhver omstendighet er vilkårene for lempning av ansvaret etter aksjeloven §15-3 til stede.

Hovedanførslene er nærmere begrunnet som følger:

Scan Audio AS sendte hver måned oppgave over varelageret til Kenwood. For mars og april 1997 ble slik informasjon sendt til Norseth, som var Kenwoods nye agent i Norge og som Kenwood må identifiseres med.

Skrivet fra Kenwood av 10 mars 1997 inneholdt et betinget tilbud om gjenkjøp, nemlig at Scan Audio AS betalte sine uteståender ved forfall. Betingelsen har ikke grunnlag i kontrakten mellom partene. Den var dessuten umulig å oppfylle på grunn av den økonomiske situasjon som Scan Audio AS befant seg i på den tid. Insolvens forelå da det var klart at Kenwood ikke ville fornye kontrakten med Scan Audio AS. Plikten på Scan Audio AS etter kontraktens punkt 20 var å gi Kenwood en liste for kurante varer innen 30 dager fra kontraktens opphør. Scan Audio AS hadde ikke påtatt seg en generell plikt til å tilby varelageret til Kenwood. Heller ikke hadde Scan Audio AS påtatt seg å tilby Kenwood restlageret slik det forelå pr ca 10 mai 1997, straks før en bloc-salget ble gjennomført.

Kenwood må anses kjent med informasjonen om varelageret som Scan Audio AS ga til Norseth, herunder at Scan Audio AS løpende solgte fra lageret i tiden fra mars 1997 og at selskapet vurderte og deretter foretok en bloc-salget i mai måned. Det vises til at Norseths selskap, som Kenwoods agent i Norge med virkning fra 1 april 1997, overtok personene som tidligere hadde stått for salget i Scan Audio AS. Norseth selv bidro aktivt ved salgene, også når det gjelder en bloc-salget. Prinsippet i agentloven §24 må slå gjennom her, selv om loven ikke kan anvendes direkte. Scan Audio AS måtte gå ut fra at informasjon gitt til agenten, gikk videre til Kenwood.

Kenwood må anses å ha vedtatt salgene fra lager ved stilltiende samtykke eller ved konkludent adferd. Det vises til at Kenwood må ha vært kjent med salgene fra lager. Selskapet protesterte aldri. Scan Audio AS måtte etter omstendighetene gå ut fra at Kenwood ikke lenger var interessert i en særskilt lagerliste som foreskrevet i kontraktens punkt 20.

En bloc-salget ble nødvendiggjort ved det forhold at Kenwood pr 1 mai 1997 foretok en prisreduksjon på ca 30 % på dets produkter i Norge for salg gjennom dets nye agent-selskap. Da var det ikke lenger mulig for Scan Audio AS å selge produktene til annet enn tapspriser. Om Kenwood mente å ha krav på å bli tilbudt lageret straks før en bloc-salget ble gjennomført, burde Kenwood ha sagt uttrykkelig fra om det.

Et salg av varelageret tilbake til Kenwood ville innebære betaling fra Scan Audio AS med usedvanlige betalingsmidler. Det vises til insolvenssituasjonen. Scan Audio AS kunne ikke møte betingelsen om rettidig oppgjør av alle uteståender i skrivet fra Kenwood den 10 mars 1997, uten å forfordele selskapskreditorene. En sto derfor tilbake med betalingsregelen om 80 % av kostpris i kontraktens punkt 20. Kenwoods interesse ville eventuelt ligget i å få gjennomført motregning. Slik ble dette også vurdert fra Scan Audio ASs side, jf for øvrig dekningsloven §5-5.

Scan Audio AS hadde pantsatt varelageret til Den norske Bank ASA. Kenwood var kjent med det. Banken ble i mars 1997 varslet om at fornyelse av kontrakten med Kenwood ikke var aktuelt. Banken og Scan Audio AS avtalte at selskapet skulle selge varelageret til best mulig pris. Også en bloc-salget samtykket banken i. Et salg av lageret til Kenwood etter vilkårene i kontraktens punkt 20, ville vært i strid med bankens panterett, som i kollisjonstilfellet må anses å gå foran Kenwoods eventuelle rett etter kontrakten.

Angard konkluderer med at det ikke foreligger kontraktsmislighold. Resultatet må da bli frifinnelse.

Når det subsidiært gjelder Angards subjektive forhold, bestrides at det i dette tilfellet er presumsjon for culpa om retten skulle komme til at det objektivt sett foreligger mislighold på Scan Audio ASs hånd. Dermed gjelder hovedregelen om en objektivisert culpanorm.

Det er ikke grunnlag for å bebreide Angard. Han gikk ut fra at Kenwood fikk alle relevante opplysninger om varelageret og at selskapet kjente til og samtykket i salget fra lageret. Han måtte dessuten forholde seg til selskapets økonomiske stilling og til DnB som panthaver i varelageret. En helhetlig vurdering tilsier at Angard handlet overensstemmende med kravene som bør oppstilles til en bonus pater familias i tilsvarende situasjon.

Angard bestrider at det foreligger årsakssammenheng mellom hans handlemåter og tapet som Kenwood gjør gjeldende.

Det maksimale tap som kan kreves erstattet må eventuelt ha utgangspunkt i verdien av varelageret til Scan Audio AS pr 31 mars 1997. Lageret til selskapet Lydhjørnet AS kan ikke medregnes. Etter kontrakten skulle Kenwood bare betale 80 % av lagerverdien. Også det må tas i betraktning. Til fradrag ved erstatningsberegningen kommer for øvrig utgifter til lager, salg og transport. Dessuten må det tas hensyn til at Scan Audio AS er konkurs. Bostyret anslår en dividende på ca 25 %.

Angard anfører endelig at det eventuelt må foretas lempning av ansvaret i medhold av l976-lovens §15-3. Angard prioriterte selskapet og selskapskreditorene fremfor Kenwood. Han kan ikke bebreides sterkt for å ha gjort det i den foreliggende situasjon. Angard er i dag alderspensjonist. Han må eventuelt selge fast eiendom for å kunne møte kravet som Kenwood gjør gjeldende. Kenwoods opptreden må tas i betraktning, herunder beslutningen om den betydelige prisreduksjonen pr 1 mai 1997.

John Angard har for lagmannsretten lagt ned slik endelig påstand:

John Angard frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for byretten med tillegg av 12 % rente fra 14 dager etter forkynnelse av byrettens dom og saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 % rente p.a. 14 dager etter forkynnelse av lagmannsrettens dom.

Kenwood Electronics Belgium N.V. v/advokat Mimi K Berdal henholder seg til byrettens dom og kan dessuten i det vesentlige slutte seg til byrettens domsgrunner. For lagmannsretten har selskapet særlig gjort gjeldende:

Selskapets hovedanførsler:

Scan Audio AS misligholdt plikten etter kontrakten til å tilby restvarelageret til Kenwood. Angard var selskapets beslutningstaker. Hans opptreden må minst bedømmes som uaktsom, jf 1976-lovens §15-1. Det foreligger ikke relevante unnskyldende grunner som kan frita Angard for ansvar. Kravet til årsakssammenheng er til stede. Det er ikke grunnlag for lempning av ansvaret etter §15-3.

Kenwood har nærmere grunngitt sitt syn på saken slik:

Innholdet i kontraktens punkt 20 må naturlig fortolkes ut fra bestemmelsens formål. Kenwood ønsket en form for realsikkerhet i restvarelageret, kontroll over konsernets varemerke og dessuten å opprettholde produktenes goodwill i markedet. Det kan ikke være tvilsomt at kontraktsbestemmelsen påla Scan Audio AS en ubetinget plikt å tilby restvarelageret for gjenkjøp av Kenwood. Et slikt tilbud mottok Kenwood aldri. Det er tilstrekkelig til å konstatere kontraktsmislighold. Skrivet den 10 mars 1997 var en påminnelse om kontraktsplikten til Scan Audio AS.

Det bestrides at Kenwood frafalt kravet på å bli tilbudt restvarelageret. Heller ikke kan kravet anses bortfalt ved stilltiende aksept eller ved konkludent adferd.

Salget fra lager som Scan Audio AS foretok i april 1997 var i begge parters interesse, jf formålsbetraktningene foran som ble ivaretatt ved dette salget. Annerledes stilte det seg ved en bloc-salget, hvormed Kenwood-produktene ble solgt i markedet til betydelige underpriser. Kenwoods forhold til det norske markedet ble betydelig skadet ved dette salget. I stedet for å selge restlageret en bloc til underpriser, skulle Scan Audio AS etter kontraktens punkt 20 tilbudt det til Kenwood. Også hensynet til lojal opptreden i kontraktsforhold taler til støtte for at en slik plikt legges på Scan Audio AS.

Kenwood kunne ved månedsskiftet april/mai 1997 levere produkter til sin nye agent i Norge, Audionor AS. Kort etter startet salget gjennom denne agenten opp. Det forhold at Kenwood-produktene nå kunne tilbys til lavere priser i markedet, skyldtes reduserte kostnader ved at et salgsledd ble borte. Det kunne umulig komme overraskende på Scan Audio AS.

Det er ikke grunnlag for identifikasjon mellom Kenwood og Audionor AS eller mellom Kenwood og Norseth, heller ikke når det gjelder salget en bloc til Gøte Lundblad AS. Kenwood var uten opplysning om varelageret til Scan Audio AS i tiden fra mars 1997. Det forhold at Norseth og Audionor AS faktisk sett var ajour med lagerbeholdningen til Scan Audio AS fra mars måned og utover, er uten betydning.

Kenwood var ukjent med at Scan Audio AS sto svakt økonomisk sett, og dessuten med pantsettelsen av varelageret til DnB. Det bestrides at et gjenkjøp ville innebære betaling med usedvanlige betalingsmidler. Forholdet til banken som panthaver i varelageret kan heller ikke få betydning ved bedømmelsen av om det foreligger kontraktsmislighold.

Kenwood konkluderer at det foreligger kontraktsmislighold fra Scan Audio ASs side.

Angard var både reell og formell beslutningstaker i Scan Audio AS i forhold til aksjeloven §15-1. Han var betydelig aksjonær, styreformann og daglig leder i selskapet. Lovbestemmelsen sondrer ikke, når det gjelder rettsstridsbedømmelsen, mellom tilfellene der enten selskapets egne interesser, kreditorinteressene eller interessen til selskapets medkontrahent blir krenket. Angard må i subjektiv henseende anses å ha handlet forsettlig i forhold til beslutningen om kontraktsmislighold, som her er den rettsstridige handling. Når det gjelder den subjektive bedømmelse i forhold til skadeforvoldelsen, tapet som Kenwood ble påført, er det etter loven tilstrekkelig å konstatere uaktsomhet. Kenwood slutter seg, når det gjelder dette spørsmålet, til byrettens syn om at det foreligger grov uaktsomhet. Når det - som her - må konstateres at en rettsstridig handling er begått, foreligger det for øvrig presumsjon for culpa. Det vises til Kristin Normann Aarum: Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper (1994) side 221.

Kenwood bestrider at det foreligger unnskyldende omstendigheter som kan begrunne ansvarsfritak for Angard. Han har bevisbyrden på dette punkt, og den har han ikke oppfylt.

Generelt må eventuelle unnskyldende grunner foreligge på relevant tidspunkt, i dette tilfellet da kontrakten ble misligholdt.

Det er ikke holdepunkter i saken til støtte for at Angard bedømte Scan Audio AS som insuffisient før en bloc-salget ble gjennomført. Han innga aldri oppbudsbegjæring på selskapets vegne. Det må legges til grunn at Kenwood ville svart 100 % av kostpris for restlageret, overensstemmende med skrivet den 10 mars og oppgjørspraksis fra tilsvarende forhold i Sverige som Angard var kjent med. Ved å gjennomføre tilbakesalg til Kenwood, ville Scan Audio AS unngått insuffisiens og den påfølgende insolvens. Betaling med usedvanlige betalingsmidler er dermed et uaktuelt tema.

Angard burde informert Kenwood om forholdet til DnB som panthaver i varelageret. Alminnelige lojalitetsplikter i kontraktsforhold tilsier det. Både banken og Kenwood ville fått full dekning, med margin, om Angard hadde valgt å selge restlageret til Kenwood. For øvrig må det antas at salget til Gøte Lundblad AS er omstøtelig som gavesalg.

Det bestrides at Kenwood på noen måte var i mislighold overfor Scan Audio AS. Det vises om dette til Borgarting lagmannsretts kjennelse den 17 desember 1997 i konkurssaken, som Kenwood slutter seg til.

Kenwoods erstatningskrav har utgangspunkt i verdien av restvarelageret. Det må legges til grunn at også lageret som befant seg i Lydhjørnet AS reelt tilhørte Scan Audio AS, noe som Angard bekreftet i forbindelse med konkurssaken. Kenwood finner støtte for dette syn i avgjørelsen i Rt-1981-619.

Angards anførsel om fradrag i erstatningen for eventuell dividende i konkursboet til Scan Audio AS, kan ikke føre frem. Det vil ikke under noen omstendigheter bli tale om en dividende i konkursboet som vil gi Kenwood betaling i størrelse 1,4 millioner kroner eller mer.

Kenwood anfører at det utvilsomt er påregnelig årsakssammenheng mellom Angards beslutning om kontraktsmislighold, og det oppståtte tap.

Lempning av ansvaret etter den tidligere lovs §15-3 kan ikke komme på tale. Kenwood viser til anførslene vedrørende Angards subjektive forhold gjengitt foran. Angard har en solid privatøkonomi.

Kenwood Electronics Belgium N.V. har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

1. Byrettens dom i sak nr. 98-02088 A/43 stadfestes.

2. Kenwood Electronics Belgium N.V. tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 % p.a. rente fra oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og bemerker:

Grunnlaget for erstatningskravet er i dette tilfellet bestemmelsen i §15-1 i aksjeloven av 1976. Bestemmelsen lyder slik:

Stifter, styremedlem, medlem av bedriftsforsamling eller representantskap samt administrerende direktør plikter å erstatte skade som han under utførelsen av sin oppgave forsettlig eller aktløst volder selskapet, aksjeeier eller andre. Det samme gjelder den som i egenskap av aksjeeier forsettlig eller aktløst medvirker til slik skade.

John Angard var både aksjonær, styreformann og daglig leder i Scan Audio AS. Spørsmålet er om hans handlinger eller unnlatelser på selskapets vegne i april/mai 1997 voldte skade på Kenwood, jf alternativet «andre» i første punktum. Bestemmelsen krever i subjektiv henseende uaktsomhet. Som ellers i erstatningsretten, skal det oppstilles et vilkår om påregnelig årsakssammenheng mellom den skadevoldende handling eller unnlatelse og skaden som er påført.

Spørsmålet er så om det foreligger brudd fra Scan Audio ASs side på punkt 20 i partenes kontrakt av 1 april 1996.

Bestemmelsen i punkt 20 bokstav a, dets første punktum, pålegger Scan Audio AS å gi Kenwood en skriftlig oppgave over dets lagerbeholdning av Kenwood-produkter. Oppgaven skal foreligge innen 30 dager regnet fra kontraktens utløp eller fra når kontrakten ble terminert. Det er det første alternativet som er aktuelt her, slik at etter ordlyden utløp fristen for Scan Audio AS den 30 april 1997. Bestemmelsen legger ellers et ubetinget pålegg på Scan Audio AS til å inngi oppgaven. Eksempelvis kreves det ikke noen form for forutgående aktivitet fra Kenwoods side for at oppgaveplikten skal utløses. Skrivet fra Kenwood av 10 mars 1997 var for så vidt uten betydning for Scan Audio ASs plikt etter punkt 20 bokstav a første punktum.

Bestemmelsene videre i punkt 20, dets bokstav a annet punktum og bokstav b - c, angir Kenwoods opsjon til å kjøpe fra restlageret, og vilkårene for et eventuelt tilbakekjøp. Lagmannsretten peker særlig på bestemmelsen i bokstav c om at Kenwood ikke plikter å betale mer enn 80 % av netto innkjøpspris for Scan Audio AS. Disse bestemmelsene kaster også lys over formålet med plikten som er pålagt Scan Audio AS i bokstav a første punktum. Lagmannsretten kommer nedenfor tilbake til betydningen av disse øvrige bestemmelsene i punkt 20.

Plikten for Scan Audio AS til å inngi skriftlig oppgave til Kenwood over lagerbeholdningen senest den 30 april 1997 må anses klar. Det er på det rene, og Scan Audio AS har for så vidt erkjent, at slik oppgave verken i mars/april 1997 eller for den saks skyld senere ble sendt til Kenwood. Scan Audio AS anfører at plikten ble imøtekommet ved at Torseth og det nye agentselskapet Audionor AS fikk full informasjon om utviklingen i varelageret, og at det etter omstendighetene var tilstrekkelig. Anførselen kan ikke føre frem. Scan Audio AS pliktet etter kontrakten å sende oppgaven til Kenwood. Også på dette punkt er bestemmelsen klar. Om det kan utledes et generelt prinsipp fra bestemmelsen i agentloven §24, er det i dette tilfellet å strekke et slikt prinsipp for langt om agentselskapets kunnskap anses likestilt med at Kenwood hadde fått rett oppgave over varelageret fra Scan Audio AS.

Spørsmålet blir etter dette om det skal tillegges virkning at Scan Audio AS unnlot å overholde oppgaveplikten.

Det må legges til grunn at Kenwood var kjent med at Scan Audio AS solgte fra lageret i tiden fra 1 april 1997, etter at kontrakten var utløpt. Kenwoods administrerende direktør har i sin vitneforklaring bekreftet det, og at en anså salget å være i begge parters interesse. Kjernen i Kenwoods anførsler for lagmannsretten er at Scan Audio AS medio mai 1997 skulle ha varslet særskilt om planen å gjennomføre en bloc-salget, med tilbud om at Kenwood kunne kjøpe restlageret i stedet for Gøte Lundblad AS. Kenwood ville i så fall, anføres det, gjort kjøpsopsjonen gjeldende for å hindre at Kenwood-produktene ellers ville bli solgt nærmest til dumpingpriser, med betydelige skadevirkninger for selskapets goodwill i det norske markedet til følge. Det er, anføres det videre, Kenwoods interesse i å hindre en slik utvikling som utgjør et sentralt formål med bestemmelsene i kontraktens punkt 20 bokstav a annet punktum flg.

Det sentrale formål med bestemmelsen om oppgaveplikt i punkt 20 bokstav a må være at Kenwood, gjennom informasjonen en da eventuelt fikk, ble satt i stand til å vurdere om selskapet burde gjøre bruk av kjøpsopsjonen. Dersom Kenwood skaffet seg slik informasjon som kontrakten forutsetter at Scan Audio AS skulle gi, på annet vis, må kontrakten forstås slik at Kenwood når som helst kunne gjøre dets opsjon gjeldende. Det er med andre ord, slik lagmannsretten ser det, ikke grunnlag for å innfortolke som en kontraktsforutsetning for utøvelse av opsjonen at Scan Audio AS på forhånd hadde oppfylt oppgaveplikten. I vår sak må det således få betydning at Kenwood i faktisk henseende var kjent med salgene fra lager som Scan Audio AS gjennomførte i tiden fra kontrakten hadde utløpt. Slik informasjon kunne Kenwood på den tid bare få gjennom Norseth og hans nyopprettede agentselskap Audionor AS. Agentselskapet hadde som nevnt også overtatt det øvrige salgspersonell som tidligere var ansatt i Scan Audio AS, og det må legges til grunn at agentselskapet sterkt bisto Scan Audio AS ved lagersalget som løpende fant sted.

Etter dette legger lagmannsretten til grunn at Kenwood når som helst i tiden fra kontrakten løp ut 31 mars 1997 kunne gjøre kjøpsopsjonen i kontraktens punkt 20 gjeldende. Lagmannsretten finner at Kenwood hadde tilstrekkelig oversikt over lagersituasjonen til Scan Audio AS gjennom informasjonen som selskapet fikk fra Audionor AS, selv om informasjonen ikke ble gitt fra Scan Audio AS slik som forutsatt i punkt 20 bokstav a. Videre må det legges til grunn at Scan Audio AS gikk ut fra - for øvrig altså med rette - at adekvat informasjon om utviklingen i dets lagerbeholdning kom frem til Kenwood.

Kenwood må anses når som helst - i alle fall fra 30 april 1997 - å ha kunnet påberope kjøpsopsjonen. Når Kenwood ikke benyttet seg av opsjonen, var det selskapets eget valg. Lagmannsretten kan ikke se at det i den forbindelse var av betydning, faktisk eller rettslig, for Kenwoods valg at en manglet Scan Audio ASs notis om lagerbeholdningen. Det avgjørende er om Scan Audio AS pliktet å fremsette et særskilt tilbud til Kenwood om å kjøpe restlageret før det ble solgt en bloc til Gøte Lundblad AS. Lagmannsretten kan ikke se at Scan Audio AS hadde plikt til det.

Etter ordlyden i kontrakten pålegges ikke Scan Audio AS mer enn å gi notis om varelageret på et tidspunkt fra 31 mars til 30 april. Valget av tidspunkt innenfor denne perioden må naturlig forstås å være Scan Audio ASs. Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å innfortolke noen plikt for Scan Audio AS til å orientere Kenwood på forhånd om enkeltsalg fra lageret. Utgangspunktet må være at Kenwood selv skulle sørge for å holde seg ajour med spørsmål av betydning for om selskapet ønsket å utøve kjøpsopsjonen eller ikke. Det er betydelig støtte for dette i det forhold at vilkårene som Kenwood pliktet å svare ved å utløse opsjonen, jf punkt 20 bokstav b og c, ensidig favoriserte Kenwood. Lojalitetspliktene på Scan Audio AS kan i denne situasjon ikke gi et annet tolkningsresultat.

Lagmannsretten konkluderer at det etter partenes kontrakt ikke er grunnlag for å legge ansvar på Scan Audio AS for at en bloc-salget til Gøte Lundblad AS ble gjennomført, uten særkilt forutgående notis til Kenwood. Unnlatelsen av å gi notis etter kontraktens punkt 20 a er i den forbindelse, slik lagmannsretten ser det, uten rettslig betydning.

Anken har ført frem. Det er unødvendig å drøfte Angards ytterligere anførsler til støtte for et frifinnende resultat.

John Angard bør tilkjennes sakens omkostninger for begge retter, for byretten etter tvistemålsloven §172 første ledd og for lagmannsretten etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd. Lagmannsretten kan ikke se at det er grunn til å anvende unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd for noen instans.

Advokat Tenden har inngitt omkostningsoppgave som for lagmannsretten viser 238.500 kroner hvorav 221.000 kroner er salær. Salæret inkluderer arbeid utført av advokat Ege, som på Angards vegne tok ut anken og dessuten bisto ham i den første del av saksforberedelsen for lagmannsretten. Advokat Ege var Angards prosessfullmektig for byretten. Advokat Berdal har reist innvendinger til advokat Tendens salæroppgave for lagmannsretten. Hun gjør gjeldende at salæret er vesentlig for høyt. Til sammenligning utgjør hennes salæroppgave for lagmannsretten 125.423 kroner hvorav 106.000 kroner er salær. Lagmannsretten finner at advokat Tendens omkostningsoppgave for lagmannsretten ikke kan legges til grunn, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Det må antas at det i salærkravet ligger et betydelig merarbeid forbundet med skiftet av prosessfullmektig etter at anken var tatt ut, som det ikke er grunn til å pålegge Kenwood å betale. Lagmannsretten finner at Kenwoods omkostningsansvar for lagmannsretten kan settes til 150.000 kroner inklusive gebyr, utlegg og omkostninger for øvrig.

Omkostningsoppgaven fra advokat Ege for byretten viser 70.576 kroner hvorav 70.000 kroner er salær. Oppgaven kan legges til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. John Angard frifinnes.

2. Kenwood Electronics Belgium N.V. dømmes til å betale John Angard sakens omkostninger for byretten med 70.576 - syttitusenfemhundreogsyttiseks - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p.a. fra 2 - to - uker etter forkynnelse av byrettens dom og for lagmannsretten med 150.000 - etthundreogfemtitusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p.a. fra 2 - to - uker etter forkynnelse av lagmannsrettens dom.