LB-1999-2604
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-13 |
| Publisert: | LB-1999-02604 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 96-09176 A/63 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-02604 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Nemesis AS (Prosessfullmektig: Advokat Tom Riisa). Kjæremotpart: Jon Olav Halgunset (Prosessfullmektig: Advokat Kjell-Ove Engeseth). |
| Forfatter: | Lagdommer Trygve Schiøll. Lagdommer Dag A Minsaas. Lagdommer Ola Dahl |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §179, §181, §388 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.
Jon Olav Halgunset har saksøkt Nemesis med påstand om at avskjedigelse av Halgunset var uberettiget og kjennes ugyldig og erstatning fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til 300.000 kroner.
Oslo byrett avsa 22 juni 1999 dom i saken med slik domsslutning:
1. Nemesis AS frifinnes.
2. Nemesis AS frifinnes mot innen to uker fra dommens forkynnelse å betale 27.000 tjuesju tusen- kroner til Jon Olav Halgunset.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Nemesis AS har i rett tid påkjært slutningens punkt 3, saksomkostningsavgjørelsen. Halgunset har tatt til motmæle.
Den kjærende part har i hovedsak gjort gjeldende:
Sakens forberedelse og hovedforhandlingen vedrørte nærmest utelukkende spørsmålet om avskjedens rettmessighet. Det ble ikke fremlagt noe bevis som vedrørte økonomisk tap før hovedforhandlingens siste dag, og da i form av brev mellom partene og Halgunsets egne utregninger av lønnskrav, dvs skriftlig dokumentasjon som ikke var presentert så snart det var anledning til det, men som likevel ble tillatt ført.
Det beløp Halgunset ble tilkjent er bagatellmessig i forhold til det anførte erstatningskravet. Det tilkjente beløp, 27.000 kroner, er så lite at det ikke kan få betydning for saksomkostningsavgjørelsen, når hovedspørsmålet er avgjort til Nemesis AS fordel og saksforberedelse og hovedforhandling nærmest utelukkende vedrørte hovedspørsmålet. Saken er i all hovedsak vunnet.
Retten skulle ha brukt tvistemålsloven §174 annet ledd. Det tilkjente beløp er et tvistepunkt av liten betydning. Det tvistepunkt som var årsak til at det kom til sak er tapt, og de vesentligste utgifter er voldt ved tvistepunktet hvor Halgunset har tapt.
Disse forhold ga en spesiell grunn for retten til å drøfte anvendelsen av tvistemålsloven §174 annet ledd, og dermed å pålegge Halgunset å betale Nemesis AS saksomkostninger. Det er en saksbehandlingsfeil at dette ikke skjedde, jf Rt-1975-971, Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 19 september 1975, lnr 243 K/1975.
Etter tvistemålsloven §388 kan lagmannsretten selv treffe ny avgjørelse, jf Rt-1982-1093.
Saksomkostningsavgjørelsen er feil i forhold til anvendelsen av rettsregler og konkret urimelig overfor Nemesis AS som har vunnet frem i hovedspørsmålet.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
1. Nemesis AS tilkjennes sakens omkostninger med kr 109.450,-.
2. Nemesis AS tilkjennes sakens omkostninger for kjæremålssaken med kr. 1.500,- i honorar med tillegg av rettens omkostninger.
Subsidiært:
1. Oslo byretts saksomkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Nemesis AS tilkjennes sakens omkostninger for kjæremålsretten med kr 1.500,- i honorar med tillegg av rettens omkostninger.
Kjæremotparten har i det vesentlige gjort gjeldende:
Byrettens omkostningsavgjørelse er riktig.
Spørsmål om betaling av ikke oppgjort provisjonslønn var reist alt i stevningen. Spørsmålet om utbetaling av opptjent lønn var gjenstand for særskilt behandling både under hovedforhandlingen og i prosedyren.
Det tilkjente beløp er ikke bagatellmessig i forhold til den nedlagte påstand om erstatning. Det skjønn retten viser i så henseende, har kjæremålsretten ikke anledning til å overprøve. Ved vurderingen av om saken er dels vunnet dels tapt, kan det også ha betydning at dommen er avsagt under dissens, idet en av meddommerne ville gi Halgunset medhold i hans krav. Det vises til avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg 29 oktober 1998, l nr 616 K/1998.
Siden Halgunset ikke har krevet å få stillingen tilbake, men kun krever å få økonomisk erstatning, og oppnår slik erstatning, er det korrekt at saken er dels vunnet, dels tapt. Den begrunnelse som gis av retten inneholder ikke er skjønn som er grovt urimelig eller vilkårlig. Den er kun rettsanvendelsen, ikke bevisvurderingen som kan prøves.
Det er ingen saksbehandlingsfeil at retten ikke har drøftet anvendelsen av tvistemålsloven §174 annet ledd. Det legges opp til en bred rimelighetsvurdering av forholdet mellom de krav som er fremsatt og den endelige dom. Kjæremålsrettens kontroll vil i så henseende langt på vei være en vilkårlighetskontroll. Siden det tilkjente krav var nevnt i stevningen og drøftet under hovedforhandlingen kan det ikke være vilkårlig når retten har lagt til grunn at §174 første ledd er dekkende for omkostningsavgjørelsen i saken.
Det var ikke feil at byretten ikke vurderte §174 annet ledd. Det er ikke adgang for lagmannsretten til selv å ta opp saken og treffe ny avgjørelse. Saksomkostnings-avgjørelsen har rot i en skjønnsmessig vurdering av hele sakskomplekset slik det startet og slik de opprinnelige krav ble nedlagt og slik saken endte med den dissens som fremkom.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
I begge tilfelle:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Nemesis betaler kr 1.500,- til Jon Olav Halgunset i saksomkostninger for Borgarting lagmannsrett, kjæremålsutvalget.
Lagmannsretten bemerker:
Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan lagmannsretten bare prøve om saksomkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Lagmannsretten er også bundet av byrettens bedømmelse av sakens bevisligheter.
Byretten har i dette tilfelle kun uttalt at saken er dels vunnet, dels tapt, og at hver av partene bør bære sine egne omkostninger i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd. Det punkt Halgunset vant frem med gjaldt et tidligere erkjent krav om lønn, hvor motregningsrett var gjort gjeldende. Det kan ikke stilles store krav til byrettens begrunnelse, men lagmannsretten finner det i denne saken dårlig i samsvar med de reelle forhold uten nærmere begrunnelse å følge regelen i §174 første ledd. Lagmannsretten finner at den manglende begrunnelse for ikke å anvende §174 annet ledd er en saksbehandlingsfeil. Byrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves derfor og saken hjemvises til ny behandling for byretten. Det vises til avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg 18 juli 1975, lnr 198 K/1975, og 19 september 1975, lnr 243 K/1975 ( Rt-1975-971).
Lagmannsretten finner det riktig å utsette spørsmålet om saksomkostninger til den kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens dom, slutningens punkt 3, oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utsettes til den kjennelse som avslutter saken.