LB-1999-3056
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-18 |
| Publisert: | LB-1999-03056 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eiker, Modum og Sigdal namsrett Nr 98-00961 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-03056 K04. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Jon Holte, Larvik). Kjæremotpart: Hokksund kurbad (Prosessfullmektig: Advokat Jan Erik Hoslemo, Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Anne-Lise Rønneberg, formann. Lagdommer Hjalmar Austbø. Lagdommer Hilde Wiesener Haga |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153 |
Kjæremålet gjelder namsrettens avgjørelse om ikke å ta til følge begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefrist, jf domstolloven §153.
I søksmål mot Hokksund Kurbad har A krevet fastsettelsesdom for at kurbadet plikter å betale henne erstatning for skade benbrudd under rekonvalesensopphold. Ved dom 11 januar 1999 av Eiker, Modum og Sigdal herredsrett ble kurbadet frifunnet. Etter forkynnelse den 15 juni 1999 utløp ankefristen for A den 15 august 1999.
Ankeerklæring med begjæring om oppreisning fra A prosessfullmektig, advokat Jon Holte, er datert 18 august og mottatt av Eiker, Modum og Sigdal herredsrett den 20 august 1999.
Advokat Holte opplyste i begjæringen at i brev den 15 juni 1999 til A gjorde han oppmerksom på at ankefristen var to måneder, og i brev av 1 juli 1999 opplyste han at ankefristen utløp den 15 august 1999.
A skrev i brev den 4 august 1999 til advokat Holte at «Det er sikkert at jeg ønsker å anke dommen». Lenger nede skrev hun «Fri rettshjelp vil være en vesentlig forutsetning for å kunne å anke». Dagen etter, den 5 august reiste A til Danmark og kom ikke tilbake før natt til 16 august.
I brev den 9 august sendt til A hjemmeadresse, ga advokat Holte uttrykk for at det kunne være tvil om A ville få fri sakførsel og at det ville ta tid å få dette avklart. Han nevnte at ankefristen utløp «denne uken» og ba om forholdsordre.
Herredsretten kom til at det forelå uaktsomhet fra den ankende parts side, og fant ikke særlig omstendigheter som taler for oppreisning. Oppreisningsbegjæringen ble derfor ikke tatt til følge.
A har påkjært kjennelsen og lagt ned påstand om at oppreisning gis.
Hun har anført at det foreligger særlige omstendigheter som taler for oppreisning. Det var ferietid. Dette sammen med partens medisinske handikap gjorde kommunikasjon om saken vanskelig. Fristoversittelsen skyldes en misforståelse som følge av at advokat Holtes brev den 9 august ble feiladressert til A hjemmeadresse. Derfor fikk hun ikke brevet før hun kom hjem fra Danmark den 16 august. Hun fikk derfor ikke oppklart den misforståelse som var oppstått om hennes ønske om å anke, uavhengig av om hun fikk fri sakførsel.
A livskvalitet og forutsetninger ble betydelig redusert ved uhellet på kurbadet og gjør hennes øvrige medisinske handikap tyngre å bære. Det betyr derfor mye for henne å få saken prøvet.
Hokksund kurbad har tatt til motmæle og har påstått at herredsrettens kjennelse «opprettholdes». Kurbadet er enig med herredsretten i at det ikke foreligger særlige omstendigheter som taler for å gi oppreisning.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten.
Fristoversittelsen er ikke forsettlig, men både A og hennes prosessfullmektig kan lastes for at ankeerklæringen ikke ble inngitt rettidig. I brevet den 1 juli fikk A klar orientering fra advokat Holte om at ankefristen utløp den 15 august. Først vel en måned senere, den 4 august, dagen før hun reiste til Danmark, svarte A i brev til advokat Holte at hun ønsket å anke. Imidlertid gjorde hun det til en vesentlig forutsetning at hun fikk fri rettshjelp. Etter dette fremsto hennes standpunkt til ankespørsmålet tvetydig og dermed uklart. Det var situasjonen da hun reiste til Danmark, hvor hun ble til ankefristen var utløpt. Det er ikke opplyst at hun oppga telefonnummer hvor hun kunne treffes i Danmark. Hennes uklare standpunkt og fravær i den kritiske tiden da ankeerklæringen måtte inngis, må i denne sammenheng sies å være klart uaktsom. Advokatens forsøk på avklaring ved brevet den 6 august førte ikke frem, fordi hun da var bortreist. Etter de opplysninger som foreligger kan både parten og prosessfullmektigen lastes for at anken ikke ble sendt til riktig tid.
Når dette er situasjonen kan oppreisning bare gis hvis særlige omstendigheter taler for det, jf domstolloven §153 første ledd i.f. En misforståelse av den art det her dreier seg om er i utgangspunktet ikke en slik særlige omstendighet. Misforståelsen har preg av å være selvforskyldt, og det må antas at den kunne blitt avklart dersom partene hadde konferert i telefon umiddelbart før fristen utløp.
Ved vurderingen kan retten foreta en viss interesseavveining. Den kan blant annet se hen til hvilke muligheter anken har for å vinne frem. Jf Rt-1995-631, Rt-1991-185 og Rt-1994-445. Lagmannsretten kan ikke se at en slik interesseavveining i denne saken tilsier at det bør gis oppreisning. Herredsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Herredsrettens kjennelse stadfestes.