Hopp til innhold

LB-1999-3127

Fra Rettspraksis


Instans: Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato: 2000-01-25
Publisert: LB-1999-03127
Stikkord: Straffutmåling, Narkotika
Sammendrag:
Saksgang: Oslo byrett Nr 99-05368 M/68 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-03127 M/03.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bente Roshauw) mot A (Forsvarer: Advokat Harald Grape).
Forfatter: Førstelagmann Nils Erik Lie. Lagdommer Ola Dahl. Kst lagdommer Berit Sollie. 4 meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §64, §62, Straffeprosessloven (1981) §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31


I straffesak mot A, f. *.*..69, avsa Oslo byrett 17 september 1999 dom med slik domsslutning:

1. A, f. *.*..1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf. første ledd og legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 2-to-år og 6-seks-måneder. I straffen fragår 199 - etthundreognittini-dager for utholdt varetekt.

2. Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 5.000-femtusen-kroner.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.

Domfelte har i rett tid anket over byrettens straffutmåling. Anken er henvist til ankeforhandling ved beslutning av 28 oktober 1999.

Ankeforhandling er holdt i Oslo 25 januar 2000. Domfelte har møtt og avgitt forklaring. Det har vært foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Domfelte er en 30 år gammel iransk statsborger som kom til Norge i 1992. Han har forklart at han som 14-åring ble sendt i krigen mot Irak. Da han kom tilbake, sluttet han seg til en motstandsbevegelse. Som 16-åring ble han og forloveden pågrepet. De ble torturert, og forloveden døde. Domfelte flyktet til Pakistan, hvor han levde på eksistensminimum i ca 3 år, før han kom til Norge som flyktning.

Han tilbrakte først ett år i Nord-Norge, og kom til Oslo i 1993. Han hadde store psykiske problemer som følge av krigsopplevelsene og torturen, fikk ikke psykiatrisk hjelp, og begynte å benytte piller og narkotika - først amfetamin og deretter heroin - for å bekjempe søvnvanskeligheter, mareritt og angst.

Han er domfelt tre ganger for narkotikaforbrytelser, sist ved Borgarting lagmannsretts dom av 28 juni 1999, jfr Oslo byretts dom av 14 januar 1999, til en straff av fengsel i 3 år. Han soner nå denne dommen i Ringerike kretsfengsel.

De straffbare forhold han nå dømmes for, er begått 10 dager etter Oslo byretts dom av 14 januar 1999. Hans anke over denne dommen gjaldt straffutmålingen. Skyldspørsmålet ble således endelig avgjort ved byrettens dom. Dette innebærer at strl §64 ikke får anvendelse, jfr Andenæs: Alminnelig strafferett, 4. utgave, s 407, Rt-1956-801 og Rt-1971-1396. Ved straffutmålingen må det imidlertid tas hensyn til lengden av den samlede straff ved de to dommer som nå vil bli sonet i sammenheng, jfr Rt-1991-1483.

Ved straffutmålingen må det i skjerpende retning legges vekt på domfeltes tidligere dommer, og på at han gjentatte ganger har påbegynt ny narkotikakriminalitet kort tid etter løslatelse fra varetektsfengsel eller soning. Den heroin han nå dømmes for befatning med, hadde en renhetsgrad på 26 %. Stoffets styrkegrad tillegges da begrenset vekt ved straffutmålingen, jfr Rt-1995-238. Heroin er et farlig narkotikum, og et så stort kvantum som 46 gram av dette stoffet representerer en betydelig spredningsfare. At domfelte har fastholdt at stoffet var til eget bruk og ikke skulle omsettes, kan det i denne forbindelsen ikke legges vesentlig vekt på.

I formildende retning må det legges en viss vekt på domfeltes vanskelige bakgrunn, og på at han åpenbart fortsatt har betydelige psykiske problemer, som det er vanskelig å få adekvat behandling for i den aktuelle soningssituasjon. På den annen side synes domfelte selv å ha gjort lite for å få psykiatrisk hjelp i de perioder han har vært på frifot. I stedet har han valgt å benytte narkotika.

Etter en samlet vurdering har lagmannsretten kommet til at den reaksjon byretten har fastsatt, er noe streng. Det legges da særlig vekt på at de to dommer blir å sone i sammenheng. Straffen settes passende til fengsel i 2 år.

Anken har medført et gunstigere resultat for domfelte, og han ilegges derfor ikke saksomkostninger for lagmannsretten, jfr straffeprosessloven §436 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I byrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 2 - to - år. I straffen fragår 199 - etthundreognittini - dager for utholdt varetektsfengsel.