Rt-1971-1396

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1971-12-18
Publisert:	Rt-1971-1396
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 190B/1971
Parter:	Statsadvokat Karl Solberg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje)
Forfatter:	Hiorthøy, Stabel, Endresen, Heiberg, Eckhoff
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §263, §64, Løsgjengerloven (1900), §12, §257, §258, §62

Dommer Hiorthøy:I straffesak mot A, født xx.xx.1950, avsa Kristiansand byrett 3. november 1971 dom med domsslutning:

«A, født xx.xx.1950 dømmes for forbrytelse mot strl. §258 jfr. §257, og strl. §257, samt for de forhold han ble dømt for ved Høyesteretts Kjæremålsutvalgs dom av 17. juni 1971, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 1 - en - måned med fradrag av 156 - etthundreogfemtiseks - dager i utholdt varetekt.»

De nærmere omstendigheter i saken og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.

Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Han anfører i ankeerklæringen at straffutmålingen er for streng, idet det etter hans mening foreligger særlige grunner for å gå lavere enn to år, jfr. straffelovens §263 annet ledd i.f. Byretten antas ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på hans unge alder og på den tid han hittil har måttet sone for straffbare forhold.

Jeg er kommet til at domfeltes anke må tas til følge på den måte at det blir fastsatt en lavere straff enn det i straffelovens §263 annet ledd nevnte minimum av 2 års fengsel for de straffbare handlinger som er omhandlet i den foreliggende sak.

I og for seg er jeg enig i byrettens vurdering av domfelte og de av ham begåtte straffbare handlinger, og jeg har heller ikke noe å innvende mot størrelsen av den utmålte straff. Slik som byretten har behandlet saken, er jeg enig i at det ikke er særlige grunner som kan hjemle fravikelse av lovens minstestraff.

Imidlertid har byretten under henvisning til straffelovens §64 idømt en fellesstraff som innbefatter de 5 måneders fengsel domfelte ble idømt ved dom av Høyesteretts kjæremålsutvalg 17. juni 1971. Da vedkommende byrettsdom, som ble forandret i Kjæremålsutvalget, ble avsagt 22. april 1971 - altså forut for de straffbare handlinger i nærværende sak - er dette ikke i samsvar med Høyesteretts praksis, jfr. avgjørelser i Rt-1969-296 og 1970 88. Jeg antar at dette forhold, - at 5 måneders

Side:1397

fengsel kommer i tillegg, - bør kunne tas i betraktning som en særlig grunn i forhold til bestemmelsen i straffelovens §263 annet ledd, slik at det nå fastsettes en særskilt straff som tillagt de 5 måneder ifølge den tidligere dom svarer til den av byretten utmålte straff, - altså en straff av fengsel i 1 år og 8 måneder.

Det er opplyst under forhandlingene for Høyesterett at domfelte ble pågrepet 1. juni 1971 og etter varetekt overført til soning 23. juli samme år. Han tilkommer følgelig bare fradrag for 53 dagers varetektsfengsel, - ikke 156 som anført i byrettens dom.

Jeg bemerker at byretten i domsslutningen har forsømt å henvise til straffelovens §12 nr. 3, §62 og §263 annet ledd.

Jeg stemmer for denne

dom:

A, født xx.xx.1950, dømmes for forbrytelser mot straffelovens §258, jfr. §257 og straffelovens §257, jfr. straffelovens §12 nr. 3 og §263 annet ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 8 - åtte - måneder med fradrag av 53 - femtitre - dager for varetektsfengsel.

Dommer Stabel:Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Endresen, Heiberg og Eckhoff:Likeså.

Av byrettens dom(hjelpedommer Håkon Børresen med domsmenn):

Statsadvokaten i Vest-Agder og Rogaland har den 22. juli 1971 utferdiget tiltalebeslutning mot

A f. 13-7-1950 for overtredelse av:

I strl. §258 jfr. §257

derved at han:

1) natt til onsdag den 19. mai 1971 sammen med B i hensikt å stjele banet seg adgang til en damefrisørsalong i Br. Seidelinsgt. 7 i Hjørring i Danmark ved å knuse en vindusrute og fra salongen borttok de en reiseradio til verdi av ca. kr. 200.00 og en sparebøsse tilhørende salongens innehaver, eller medvirket hertil,

2) natt til onsdag den 19. mai 1971 sammen med B i hensikt å stjele banet seg adgang til en herrefrisørsalong i Br. Seidelinsgate 1 i Hjørring i Danmark ved å knuse en glassrute i porten til forretningens bakerste lokale og deretter åpne porten fra innsiden og fra salongen borttok de kr. 115.00, som tilhørte salongens innehaver, eller medvirket hertil,

3) natt til onsdag den 19. mai 1971 sammen med B i hensikt å stjele banet seg adgang til Vendelbo Cafeteria i Østergade 34 i Hjørring i Danmark ved å bryte opp et vindu og fra kafeteriaen borttok de sigaretter til en verdi av kr. 118.50, og kr. 35.00 som tilhørte kafeteriaens innehaver, eller medvirket hertil,

4) natt til mandag den 31. mai 1971 sammen med C i hensikt å stjele banet seg adgang til forretningslokalet til Hennig Olsen i

Side:1398

Markensgate i Kristiansand ved å bryte opp og beskadige en kjellerlem og inne i bygningen bennet de opp og beskadiget en dør til forretningslokalet og borttok fra forretningen ca. 15 pakker sigaretter og noe tobakk som tilhørte Hennig Olsen, eller medvirket hertil,

5) natt til mandag 31. mai 1971 sammen med C og D banet seg adgang til forretningslokalet til Gartnerhallens blomsterforretning i Festningsgaten i Kristiansand ved å bryte opp og beskadige kjøreporten og en dør til ekspedisjonskontoret og borttok fra forretningslokalet ca. kr. 300.-, en malerskrape og et skrujern som tilhørte Gartnerhallen, eller medvirket hertil,

6) natt til mandag den 31. mai 1971 sammen med D gikk inn samme vei i samme forretningslokale som nevnt under punkt I 4) og med en skrutrekker brøt opp et jernskap og borttok ca. kr. 2.300.- hvorav 2 stk. 25-kroners minnemynter, og ca. 35 sigarett-tennere som tilhørte Hennig Olsen, eller medvirket hertil,

7) mandag den 31. mai 1971 banet seg adgang til Christiansand Bryggeris garasje i Kristiansand ved å brekke ut en plate i garasjeveggen og borttok fra garasjen 2 kasser med tils. 48 1/2-flasker eksportøl som tilhørte bryggeriet,

II strl. §257

dervedat han

natt til onsdag den 19. mai 1971 sammen med B i Hjørring i Danmark i tyvs hensikt

1) fra Leif Slotved Sørensens forretningslokale «Mimosa» i Bispensgade 43, borttok kr. 100.00 som tilhørte Sørensen,

2) fra Irma Jepsens forretningslokale «Rex» i Bispensgade 43, borttok kr. 160.00 som tilhørte fru Jepsen, eller medvirket hertil. - - -

Innbruddene og tyveriene er utført etter avtale med tiltaltes medskyldige som alle er dømt for sin befatning med vedkommende forhold, og motivet for handlingene natt til 19. mai 1971 har vært at tiltalte og B skulle skaffe seg midler til hjemreise fra Danmark. De var reist dit ned den 14. mai 1971 med en pengebeholdning på kr. 1.000.- og da det meste av disse penger var forbrukt, vesentlig til drikkevarer, ble innbruddstyveriene valgt som middel til å skaffe ytterligere pengemidler, idet planen var å søke tyvekostene solgt. Imidlertid ble de pågrepet av dansk politi, og de reiste hjem ca. 22.-23. mai 1971. Ved de under pkt. II i tiltalebeslutningen henførte tyverier krøp tiltalte og B inn et åpent vindu. Tyveriene i Kristiansand natt til 31. mai 1971 ble også begått for å skaffe penger til restaurantbesøk og forsåvidt angår forholdene under pkt. I nr. 4,5 og 6 skjedde også disse etter avtale med tiltaltes medskyldige. Han har ved disse handlinger overtrådt strl. §257 og retten er enig i at forholdene under pkt. I i tiltalebeslutningen blir å betrakte som grove tyverier, særlig fordi de er forøvet ved innbrudd i forretningslokale.

Tiltalte er vel 21 år gammel, ugift hjelpearbeider, som er uten formue, uten forsørgelsesplikt og med 6 tidligere straffedommer for tyveri foruten en rekke bøter, vesentlig for overtredelse av løsgjengerloven. - - -

Forsvareren har anført at det her foreligger særlige grunner til å sette straffen lavere enn 2 år, jfr. strl. §263, 2. i.f. Han har i den for-

Side:1399

bindelse særlig pekt på tiltaltes unge alder, at tiltaltes tilbakefall må antas å skyldes samfunnets mangel på egnede virkemidler samt manglende modenhet hos tiltalte.

Rettenhar ikke kunnet tilegne seg den oppfatning at de forhold som forsvareren har pekt på representerer særlige grunner som gjør det riktig å fravike lovens hovedregel om minstestraff. Det er intet holdepunkt for å anta at tiltalte når det gjelder evner og utvikling står tilbake for det som er vanlig hos tilbakefallsforbrytere på dette område. Det er heller ikke grunnlag for å anse hans handlinger som utslag av noen sykelig alkoholtrang, selv om behovet for økonomisk vinning har sammenheng med et stort pengeforbruk til restaurantbesøk. Også dette forhold hører etter rettens vurdering til det typiske vinningsmotiv.

Det tiltalte først og fremst trenger, på samme måte som andre unge vinningsforbrytere, er å forstå det nødvendige i å ernære seg ved ærlig arbeide og å innrette sin adferd etter det. De virkemidler man rår over på dette området innenfor rammen av lovens straffereaksjoner er utvilsomt meget begrensede, men dette forhold kan ikke sees å stille tiltalte i noen særstilling. At tidligere straffer ikke har hatt tilstrekkelig virkning overfor tiltalte er nettopp en forutsetning for at strl. §263, 2 skal bli aktuell.

Retten er etter dette av den oppfatning at straffen må bli å fastsette i samsvar med strl. §263, 2 til minst 2 års fengsel.

Når det gjelder norsk straffelovs anvendelse på de handlinger som er begått i Danmark vises til strl. §12 nr. 3 a og c.

De forhold tiltalte nå skal dømmes for er alle begått forut for Høyesteretts Kjæremålsutvalgs dom av 17. juni 1971. Straffen fastsettes etter strl. §64 til en fellesstraff som passende finnes å kunne settes til 2 år og l måned. - - -