LB-1999-3131
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-26 |
| Publisert: | LB-1999-03131 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Halden forhørsrett Nr 99-259 F - Borgarting lagmannsrett LB-1999-03131 K04. |
| Parter: | Kjærende part: Advokat Jon Swensen. |
| Forfatter: | Lagdommer Ragnhild Dæhlin, formann. Lagdommer Sidsel B Lindseth. Kst lagdommer Kirsten Bleskestad |
| Lovhenvisninger: | Tolloven (1966) §66, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, Alkoholloven (1989) §10-1 |
Saken gjelder kjæremål over salærfastsettelse.
Advokat Jon Swensen er oppnevnt som forsvarer for A som er siktet for overtredelse av alkoholloven §10-1 og tolloven §66. Forholdene gjelder innførsel av vel 60.000 liter 96 % sprit.
A ble varetektsfengslet ved Halden forhørsretts kjennelse av 28 april 1999. Han satt i varetekt frem til 28 juni 1999 da Borgarting lagmannsrett løslot ham ved kjennelse av samme dag.
Advokat Swensen innga salæroppgave 22 juni 1999. Oppgaven omfatter tiden fra 27 april 22 juni dette år. Det samlede salærkrav utgjør kr 119.434 (203 time). I tillegg kommer reiseutgifter med kr 6.492.
I brev av 25 juni 1999 til advokat Jon Swensen varslet Halden forhørsrett at man vurderte å sette ned salæret. Det ble i den forbindelse bedt om bemerkninger. Forhørsretten ba også om uttalelse fra Halden politidistrikt. Etter at forhørsretten hadde mottatt uttalelse fra advokat Swensen samt Halden politidistrikt ble det besluttet reduksjon av salæret. Salæret ble fastsatt til kr 68.542,50 og reiseutgiftene ble redusert til kr 4.977 slik at det totalt kom til utbetaling kr 73.519,50. Retten reduserte arbeidsoppgaven skjønnsmessig med 80 timeverk.
Advokat Jon Swensen har i rett til påkjært forhørsrettens avgjørelse, jf salærforskriften §13. Han har nedlagt påstand om at salæroppgaven skal legges til grunn og dekkes i sin helhet med tillegg av morarenter.
Til støtte for sitt syn har han i hovedtrekk gjort gjeldende:
Den innleverte detaljerte timelisten angir oppgaver og tidsbruk for hver dag det er arbeidet med saken. Uvanlig mye arbeid har medgått i form av kontakt med politi- og påtalemyndighet. Det er også medgått tid til henvendelser til forretningsforbindelser.
Det har vært en usedvanlig svak fremdrift i etterforskningen. Siktede er innehaver av en enmannsbedrift, og i en varetektsperiode var han i en svært utsatt økonomisk situasjon. Han var også psykisk presset idet han ikke hadde anledning til kontakt med omverdenen.
Det ble gitt kommentarer til salæroppgaven 4 august 1999. A konto-beløp ble imidlertid ikke utbetalt. I brev av 16 september 1999 ble det purret på utbetalingen, men et redusert beløp kom først til utbetaling noen dager senere. Det kreves morarenter fra 4 september 1999, det vil si 30 dager etter at utfyllende kommentarer ble sendt retten.
Halden forhørsrett har 25 oktober 1999 kommet med bemerkninger til kjæremålet. Forhørsretten har i korthet anført:
Siktede har vært representert av advokat Swensen i hele varetektsperioden. Ved ett rettsmøte møtte imidlertid en annen advokat. Forsvarerens salærkrav på over 200 timer for en fengslingsperiode på ca to måneder er langt over det som er rimelig og nødvendig. Da det ut fra timelisten ikke er mulig å si hvor mye tid som er medgått til hvert enkelt gjøremål, er salæret nedsatt skjønnsmessig. Ved salærfastsettelsen er lagt til grunn at forsvareren i tillegg til tre fengslingsmøter og fire møter i forbindelse med bistand ved avhør/ransaking, får dekket ytterligere tre fengselsbesøk. Tidsbruken ved arbeid med støtteskriv er hensynstatt, og det er også beregnet dekning for ca fem timeverk pr uke for annet saksarbeid (herunder telefoner, brev med mer).
Til spørsmålet om morarenter er bemerket at det ved salærnedsettelsen har vært nødvendig med en grundig gjennomgang av saken og koordinering med andre dommere som har behandlet fengslingssaker mot siktede. Saksbehandlingen tatt noen tid blant annet som følge av ferieavvikling
Advokat Swensen har avgitt uttalelsen til forhørsrettens bemerkninger i brev av 1 november 1999. Her understrekes at det har negativ virkning om det blir foretatt en skjønnsmessig nedsettelse av salæret, spesielt i saker som denne der etterforskningen har vært ubalansert og sendrektig. Siktede har aldri tidligere vært i fengsel, og han hadde behov for hyppig kontakt.
Lagmannsretten skal bemerke:
Det følger av salærforskriften av 3 desember 1997 §7 første ledd at salæret skal settes ned om den salærfastsettende myndighet finner «at det er benyttet lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig». Det følger av dette at retten ikke uten videre skal godta det faktiske antall timer som er oppført av en advokat, selv om retten ikke finner grunn til å betvile fremlagt timeliste. Retten må på bakgrunn av sitt kjennskap til saken og dens omfang utøve et visst skjønn. I denne forbindelse skal også bemerkes at heller ikke en advokat kan nøye seg med å notere det antall timer som er medgått. Også advokaten må styre arbeidets omfang og utføre dette innenfor rammen av det rimelige og nødvendige, jf Rt-1992-1705.
Ved kjæremål etter salærforskriften har lagmannsretten full kompetanse. Imidlertid skal det utvises varsomhet med å overprøve underordnet domstols skjønnsutøvelse. Det vises til Rt-1991-1245. Det fremgår her at tilsidesettelse av den skjønnsmessige vurdering som er utøvet ved nedsettelse av salæret, vanskelig kan komme på tale hvis skjønnet ikke fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig. Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til hva som måtte fremstå som forsvarlig ivaretagelse av klientens interesse på det tidspunkt arbeidet ble utført.
I saken her synes ikke forhørsretten å ha vært i tvil om at faktisk medgått timeantall er som anført av forsvareren, og lagmannsretten har heller ikke grunn til å betvile dette.
Lagmannsretten finner ikke å kunne underkjenne den skjønnsmessige vurdering som forhørsretten har foretatt. Forhørsretten har, slik lagmannsretten ser det, foretatt en grundig vurdering av hva som er rimelig og nødvendig arbeid å utføre for en forsvarer i en fengslingsperiode der den siktede er selvstendig næringsdrivende og ikke tidligere har vært undergitt varetektsfengsel. Dette fordrer kontakt mellom siktede og forsvareren også utenom fengslingsmøtene. I tillegg skal det ytes ønsket bistand i forbindelse med avhør med mer. Dette har forhørsretten tatt tilstrekkelig hensyn til, og herunder foretatt en totalvurdering som lagmannsretten ikke har merknader til.
Etter dette blir forhørsrettens salærfastsettelse å stadfeste.
Det er krevet morarenter fra 4 september 1999. Etter det opplyste fra advokat Swensen fant utbetaling sted «noen dager senere» etter innsendt purreskriv datert 16 september 1999. Det vil si at det kreves forsinkelsesrenter for ca 14 dager.
Man kan vanskelig si at advokatens krav er brakt til forfall umiddelbart etter innsendelse av utfyllende opplysninger selv om saken da fremsto som ferdig forberedt og var klar til at avgjørelse kunne treffes. Kravet forfaller først til utbetaling når salærfastsettende myndighet har truffet vedtak, jf Rt-1987-351. Etter morarenteloven §2 første ledd er det en forutsetning for morarente at kravet på hovedstolen er forfalt.
Etter salærforskriften §6 skal salær så vidt mulig utbetales innen 30 dager fra det tidspunkt den salærfastsettende myndighet har fått seg forelagt alle nødvendige opplysninger til vurdering av salærkravet. Som fremholdt foran skal det etter forskriften §7 foretas en grundig vurdering av det fremsatte salærkrav før godtgjøringen fastsettes. Saken fremstår ikke som kurant, og tilleggsopplysninger måtte innhentes. Slike opplysninger forelå ved advokat Swensens brev av 4 august 1999. Brevet er mottatt ved Halden sorenskriverembete dagen etter. Betalingsplikten inntrer først når forhørsretten har hatt rimelig tid til nødvendig saksbehandling, og i mer kompliserte saker vil saksbehandlingstiden kunne overstige en måned, jf forannevnte høyesterettsavgjørelse fra 1987. Rentekravet tas etter dette ikke til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Forhørsrettens salærfastsetting stadfestes.