LB-1999-3684 - RG-2001-20
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-05-26 |
| Publisert: | LB-1999-03684 - RG-2001-20 (3-2001) |
| Stikkord: | Bedrageri, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-09509 M/95 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-03684 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politifullmektig Beate Brinch Sand) mot A (Forsvarer: Advokat Vidar Lind Iversen). |
| Forfatter: | Lagdommer Eystein F Husebye. Lagmann Berit Fosheim. Ekstraordinær lagdommer Finn Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §271, §162, §183, §185, §257, §258, §263, §279, §317, §34, §352a, §35, §391a, §49, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §10, §22, §24, §31, §5, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Oslo byrett avsa 29 oktober 1999 dom med slik domsslutning:
1. A født *.*..71 dømmes for overtredelse av straffeloven §271 jf. §270, straffeloven §271 jf. §270 jf §49, straffeloven §391a jf. §270, straffeloven §258 jf. §257, straffeloven §257, straffeloven §317,første ledd, straffeloven 260, første og fjerde ledd, straffeloven §183, strl §185 annet ledd, straffeloven §162 første ledd jf femte ledd, straffeloven §352a, legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd jf §24 første ledd og vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd jf. §22 første ledd, §5 første ledd, §10 og §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd §263 og §279 til en straff av fengsel i 1 ett - år og 10 - ti - måneder. Til fradrag i straffen går 194 - etthundreognittifire dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for tiltalens poster II a, II k, II m, II n, II o, III f, III g, III h, IV b og XIV.
3. A dømmes i medhold av straffeloven §34 til å tåle inndragning av kr 22.660,- og i henhold til straffeloven §35 av en samekniv. Han frifinnes for kravet om inndragning av et haglgevær.
4. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale nedenstående beløp til de respektive fornærmede/forsikringsselskaper: Til Sparebanken NOR kr 55.000,-. Til Gjensidige Bank A/S kr 32.998,-. Til Storebrand kr 120.000,-. GE Capital Bank kr 28.225,-. Til Den norske Bank kr 18.500,-.
5. Saksomkostninger idømmes ikke.
Siktede har i rett tid påanket byrettens dom. Anken gjaldt saksbehandlingen (mangelfulle domsgrunner), bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen og straffutmålingen.
Ved lagmannsrettens beslutning av 17 desember 1999 ble anke henvist for så vidt gjelder lovanvendelsen under tiltalens poster II b, c, d, e, g h, i, j, p og III a, b, c, d, og e.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 26 mai 2000. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Forsvareren anførte at ingen av ovennevnte bedragerier eller forsøk på bedragerier i tiltalens post II og III gjelder så store beløp at de skal vurderes som grove. Forholdene må derfor vurderes som simple bedragerier jf straffeloven §270. Den utmålte straff er for høy hensett til rettspraksis. Det ble nedlagt påstand:
A anses på mildeste måte.
Aktor anførte at byrettens dom er korrekt både når det gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen. Det ble nedlagt påstand:
1. Anken forkastes.
2. A, født *.*. 1971 dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten med 3.000 - tretusen - kroner.
Saksforholdet og tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Lagmannsretten bemerker:
Lovanvendelsen.
Siktede ble i byretten dømt for en rekke grove bedragerier og forsøk på slike. Beløpene var kr 15.000, kr 10.000, kr 17.000, kr 15.000, kr 120.000 (ikke påanket), kr 28.000, kr 20.000, kr 28.225, kr 17.998, kr 5.500, kr 26.000 og kr 68.521. I tre tilfelle av forsøk var det ikke oppgitt noe beløp. Bedrageriene ble begått fra september 1998 til mai 1999. Ved flere anledninger brukte han stjålne og forfalskede førerkort tilhørende forskjellige personer som legitimasjon og tok ut penger på rette eiers bankkonto. I andre tilfelle opprettet han ved hjelp av den samme type legitimasjon kontokreditt i forskjellige forretninger og tok ut varer der. Det fremgår av byrettens dom at den voldte skade for de fullbyrdede bedrageriene var til sammen kr 290.000 og skadepotensialet for forsøkene minst kr 94.000.
Lagmannsretten er ikke enig med byretten i at det enkelte bedrageri og forsøk anses som grovt. Utgangspunktet må være at hvert enkelt punkt i tiltalen vurderes for seg. Etter rettspraksis går grensen mellom simpelt og grovt bedrageri ved i overkant av kr 70.000 når det er spørsmålet om betydelig økonomisk skade som er vurderingstemaet. Bortsett fra tiltalens post II f, som ikke er påanket, ligger beløpene under dette.
I Rt-1984-904 og Rt-1986-1076 er det gjengitt to høyesterettsdommer der det ble gjort en samlet vurdering av bedrageriene som førte til at det enkelte bedrageri ble ansett som grovt selv om det isolert sett ikke fylte kravet. Begrunnelsen var i begge sakene at bedrageriene var forøvet ved misbruk av domfeltes stilling og at de var preget av nærhet i tid og ensartethet i forøvelsesmåte. Det bemerkes for øvrig at vurderingen av om overtredelsene var grove i de sakene kom opp i forbindelse med spørsmålet om foreldelse.
I nærværende sak ligger forholdene noe annerledes an. Riktignok er det flere likhetstrekk ved fremgangsmåten i de foretatte bedrageriene. De er imidlertid begått overfor forskjellige fornærmede og ved bruk av stjålne og forfalskede førerkort tilhørende forskjellige personer. Siktede har heller ikke misbrukt sin stilling i et ansettelseforhold. På denne bakgrunn finner ikke lagmannsretten at det er riktig å gjøre unntak fra utgangspunktet om at hvert forhold skal vurderes for seg, når tiltalen ikke lyder på fortsatt forbrytelse.
Anken over lovanvendelsen blir tatt til følge slik at de påankede poster henføres under straffeloven §270.
Straffutmåling.
Siktede er nå dømt for bedragerier og forsøk på bedragerier for til sammen ca kr 380.000, et grovt tyveri der verdien av tyvegodset var kr 164.798, en rekke helerier, bilbrukstyverier, forfalskninger, kjøring i påvirket tilstand, kjøp og oppbevaring av 13 gram amfetamin samt en rekke mindre overtredelser. Forholdene er begått fra august 1998 til mai 1999 da siktede ble pågrepet og fengslet.
Lagmannsretten viser til at selv om en rekke av bedrageriene nå er vurdert som simple, får det ikke betydning for vurderingen av straffen. Selv om det enkelte forhold ikke gjaldt et stort beløp, må det legges vekt på at det er en rekke banker, forretninger og enkeltpersoner som er påført tap og besvær og at det samlede beløp er betydelig.
Siktede er tidligere dømt syv ganger for tilsvarende overtredelser, senest ved Indre Follo herredsretts dom av 5 desember 1997 der han ble dømt til fengsel i ett år og fire måneder som fellesstraff med en dom på samfunnstjeneste av 5 september samme år.
Siktede har gjort seg skyldig i gjentatt og omfattende vinningskriminalitet. Etter Høyesteretts praksis slik den fremkommer i Rt-1997-1976 og 1999 side 1509 må det reageres med en lengre ubetinget fengselsstraff.
Når det gjelder siktedes personlige forhold er det ikke noe å bemerke i formildende retning. Han har ikke vist tegn til rehabilitering. Etter at han ble løslatt fra varetektsfengsel 22 desember 1999, er han igjen pågrepet og fengslet for nye, tilsvarende forhold i april 2000.
Siktede er tidligere dømt for tyveri og bedrageri. Straffeloven §263 og §279 får anvendelse. Videre er straffeloven §62 første ledd iakttatt og straffeloven §63 annet ledd for postene X, XI, XII, XIII og XIV.
Lagmannsretten er enig med byretten i at straffen passende kan settes til fengsel i ett år og ti måneder.
Siktede tilkommer fradrag for 248 dager utholdt varetektsfengsel.
Siktede fikk medhold i sin anke over lovanvendelsen og saksomkostninger skal ikke idømmes.
Byrettens dom, domsslutningens poster 2-5 er rettskraftige. Det blir utformet ny post 1.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1971 dømmes for overtredelse av straffeloven §271 jf §270, straffeloven §270, straffeloven §270 jf §49, straffeloven §391a jf §270, straffeloven §258 jf. §257, straffeloven §257, straffeloven §317 første ledd, straffeloven 260 første og fjerde ledd, straffeloven §183, straffeloven §185 annet ledd, straffeloven §162 første ledd, straffeloven §352a, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd og vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd jf §22 første ledd, §5 første ledd, §10 og §24, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd, §263 og §279 til en straff av fengsel i 1 ett - år og 10 - ti - måneder.
Til fradrag i straffen går 248 - tohundreogførtiåtte - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.