Rt-1986-1076

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1986-10-16
Publisert:	Rt-1986-1076 (399-86)
Stikkord:	Økonomisk kriminalitet, Saksbehandling, Lovanvendelse, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 16. oktober 1986 i l.nr. 153 B/1986
Parter:	Statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer advokat Hans Stenberg-Nilsen).
Forfatter:	Holmøy, Philipson, Aasland, Michelsen, justitiarius Sandene
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §276, §275, §271, §270, §285, Skattebetalingsloven (1952), Skattebetalingsloven (1952) §51, §4, §5, §10, Regnskapsloven (1977), Regnskapsloven (1977) §23, §5

Dommer Holmøy: Trondheim byrett avsa 13. november 1986 dom med slik domsslutning:

«A, født xx.xx.1921, i X, dømmes for overtredelse av straffeloven §256 jfr. §255, §276, jfr. §275, §271 jfr. §270 og §285 annet ledd, samt skattebetalingsloven av 21. november 1952 nr. 2 §51 nr. 1, jfr. §4, jfr. §5 og §10 og regnskapsloven av 13. mai 1977 nr. 35 §23, annet straffalternativ jfr. §5 første ledd, jfr. straffeloven §62 til en straff av ubetinget fengsel i 1 - ett - år.

Han frifinnes for så vidt angår tiltalens post II b, pkt. 7, og delvis pkt. 11, pkt. 13 og pkt. 14, samt postene II j, III a og III b.

A dømmes til å betale til - - - A/S, dets konkursbo, kr. 168747,40 - etthundreogsekstiåttetusensjuhundreo gførtisju 40/100 - kroner i erstatning innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.

A dømmes til å betale kr. 50000,- - femtitusen - kroner i saksomkostninger til statskassen.»

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.

Domfelte har begjært fornyet behandling for lagmannsretten. Han har subsidiært anket til Høyesterett over saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner, rettsanvendelsen og straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling, men henviste anken til Høyesterett.

Jeg er kommet til at domfeltes anke over saksbehandlingen for to punkters vedkommende må føre frem, og at straffen bør settes noe ned.

Jeg vil innledningsvis bemerke at de straffbare handlinger saken gjelder ble foretatt mens domfelte var daglig leder av selskapet - - - A/S, en bedrift i den grafiske industri. Han hadde i denne tid også aksjemajoriteten i selskapet, og i den største del av tidsrommet - fra april 1980 - var han styreformann. Selskapets bo ble tatt under konkursbehandling 29. november 1982, etter forutgående akkordforhandlinger. Bobehandlingen er ennå ikke avsluttet. I følge byrettens dom har konkursboets revisor, som også har vært oppnevnt som sakkyndig under straffesaken for byretten, opplyst at det er anmeldt fordringer i boet i størrelsesorden ca 17 millioner kroner, at prioriterte krav av klasse I vil bli dekket, og at det vil bli betalt dividende på prioriterte krav i klasse II. Det antas å ville bli en underbalanse i boet på ca 6 millioner kroner.

Byretten har med støtte i revisors vurdering lagt til grunn at domfelte iallfall mot slutten av 1980 må ha vært klar over at det i selskapets regnskaper forelå en betydelig overvurdering av tilgodehavender og en betydelig undervurdering av gjeld. Dette gjaldt særlig for 1980. Allerede i 1979 burde domfelte ifølge revisor ha vært klar over at selskapet «var i ferd med» å bli insolvent. Byretten finner det bevist at domfelte iallfall fra årsskiftet 1980-81 har vært fullstendig klar over at selskapet var insolvent.

Domfelte er kjent skyldig i en rekke tilfeller av underslag, bedragerier og utroskap. I samtlige tilfeller har byretten funnet at henholdsvis underslaget, bedrageriet og utroskapen er grov, og at de derfor må subsumeres under henholdsvis straffeloven §256, §271 og §276. Domfelte har for de fleste av forholdene gjort gjeldende at vilkårene for domfellelse etter disse strengere bestemmelser ikke foreligger. Dette hevdes å gjelde for tiltalens post I b og II a, b, c, d, e, f, g, h og i. For enkelte av postens vedkommende er dette etter domfeltes mening en konsekvens av at de forhold som omfattes, ikke kan anses være en fortsatt forbrytelse, men som isolerte straffbare forhold. Dette gjelder post II b, c og e, for så vidt angår post e, gjøres gjeldende at bedrageriet, som det her er tale om, ikke kan anses som grovt selv om det er en fortsatt forbrytelse.

For enkelte av disse tiltaleposters vedkommende vil straffansvaret være helt eller delvis foreldet dersom forholdene ikke anses som grove. Straffansvaret for simpelt underslag, bedrageri og utroskap foreldes etter fem år, jfr. straffeloven §67 første ledd. Det kan ikke legges til grunn at foreldelsesfristen ble avbrutt før tiltale ble reist 31. mai 1985. Etter domfeltes mening er etter dette straffansvar foreldet for tiltalepostenes II a og d, og delvis foreldet for tiltalepostenes II b, c og e, nemlig for forhold fra tiden før 31. mai 1980. - Spørsmålet om det foreligger simpelt eller grovt underslag, bedrageri eller utroskap har videre betydning for straffutmålingen.

Byretten har gitt følgende begrunnelse for at det for alle forhold under tiltalens poster I og II foreligger grovt underslag, bedrageri eller utroskap:

«. . . Som en felles anvisning fra lovgiverens side av hva det ved vurderingen skal legges vekt på for å fastslå at forbrytelsen er grov, gjelder felles for disse bestemmelser bl.a. om det er ført uriktige regnskaper og om det foreligger misbruk av stilling (§271) eller brudd på særlig tillit (§256 og §276), noe retten vil måtte svare ja på. Hertil kommer at retten også mener at de forbrytelser den finner bevist, i stor grad har et sammenfallende mønster og fremtrer på lang sikt å ha en nærmest systematisk karakter, hvorfor det også kan være spørsmål om å se dem i relasjon en sammenfallende forbrytelse, hvorved beløpene akkumuleres og blir betydelige.»

Jeg er i det vesentlige enig i den vurdering som byretten her har gitt uttrykk for.

Jeg mener således at det ved vurderingen av om underslaget, bedrageriet eller utroskapen i dette tilfelle er «grov», ikke kan legges vekt på det enkelte forhold isolert sett. Jfr. også avgjørelsen i Rt-1984-904. Det må få betydning at det er tale om en rekke forbrytelser som domfelte har forøvet i kraft av sin stilling i - - - A/S. Videre må det få betydning at samtlige forhold er rettet mot - - - A/S idet domfelte har beriket seg på selskapets bekostning, og at det samlet er tale om et betydelig beløp.

Etter dette finner jeg at samtlige tilfeller av underslag, bedrageri og utroskap som domfelte kjennes skyldig i, må anses som «grove», uten hensyn til om beløpet i det enkelte tilfelle kan være beskjedent. Etter forholdene i dette tilfelle kan det etter min mening heller ikke få noen betydning at det er tale om forskjellige kategorier av straffbare forhold.

Jeg nevner videre at det for det spørsmål som her vurderes, heller ikke kan få noen avgjørende betydning om dommen for et par av tiltalepostenes vedkommende må oppheves, slik at man må se bort fra disse. Dette forhold kommer jeg tilbake til ved vurderingen av de andre innsigelser som domfelte har gjort gjeldende.

I og med at jeg bygger på at samtlige tilfeller av underslag, bedrageri og utroskap som domfelte kjennes skyldig i, må anses som «grove» uten hensyn til størrelsen av beløpet i det enkelte tilfelle, finner jeg ikke grunn til å gå inn på om det for enkelte tiltaleposters vedkommende foreligger ett eller flere straffbare forhold. Spørsmålet får etter mitt syn ingen selvstendig betydning for foreldelsesspørsmålet. Jeg finner at spørsmålet heller ikke har betydning for straffutmålingen.

Til de øvrige innsigelser som domfelte har gjort gjeldende for Høyesterett, skal jeg bemerke:

Til tiltalens post I a.

Domfelte er kjent skyldig i grov utroskap - straffeloven §276 jfr. §275 - ved at han en gang i 1982 overdro - - - A/S' aksjer i - - - Kunstforlag A/S pålydende 82000 kroner til sin sønn. Jeg nevner i denne sammenheng at domfelte var disponent og styreformann også i - - - Kunstforlag A/S, og at han ved overdragelsen hadde aksjemajoriteten i dette selskap. Domfelte har gjort gjeldende at byrettens domsgrunner for denne tiltalepost er mangelfulle, idet de ikke inneholder noe grunnlag for å vurdere om sønnen ved overdragelsen fikk noen økonomisk vinning, og heller ikke om - - - A/S ble påført noe økonomisk tap. Aksjene ble overdradd til pålydende verdi, og kjøpesummen ble oppgjort ved kompensasjon med et krav som sønnen hadde mot - - - A/S. Det er ikke opplyst at aksjenes verdi var høyere enn pålydende. Tvert om har byretten i forbindelse med en annen tiltalepost - post III a - ikke lagt til grunn at aksjene i - - - Kunstforlag hadde en høyere verdi enn pålydende. Domsgrunnene kan heller ikke forstås slik at sønnens motkrav ikke var reelt. - At aksjeoverdragelsen eventuelt kan omstøtes etter konkursloven, kan etter domfeltes mening ikke gi grunnlag for domfellelse etter straffeloven §276 jfr. §275.

Jeg finner at dommen for denne tiltalepost må oppheves, idet jeg slutter meg til domfeltes angrep på domsgrunnene. Byretten uttaler at «det i utgangspunktet foreligger grov utroskap ved å trekke aksjene som hadde økonomisk verdi for - - - A/S ut av firmaet, hvorved han handlet mot - - - A/S' tarv, og at A var klar over at - - - A/S' økonomiske stilling ved dette ble betydelig forverret . . .» For å kunne vurdere om aksjeoverdragelsen er straffbar etter straffeloven §276 jfr. §275, er det nødvendig å ha opplysninger om aksjenes verdi i forhold til verdien av den motytelse som ble ytet. Byrettens dom inneholder ikke opplysninger om disse spørsmål. - At aksjeoverdragelsen eventuelt innebar en forfordeling av de øvrige kreditorer, kan gjøre forholdet straffbart etter straffeloven §284, men ikke etter utroskapsbestemmelsene. Aktor for Høyesterett har i denne sammenheng vist til Høyesteretts dom i Rt-1928-1171 der en bostyrer i et likvidasjonsbo ble dømt for utroskap mot kreditorene fordi han hadde foranlediget at en enkelt kreditor fikk dekning. Jeg finner at saksforholdet, blant annet på grunn av den domfeltes spesielle stilling, ikke er parallell med den foreliggende sak. - Straffeloven §284, har ikke vært påberopt i saken, og Høyesterett har etter min mening ikke tilstrekkelig grunnlag til å ta standpunkt til straffansvar etter denne bestemmelse.

Til tiltalens post I b.

Domfelte er kjent skyldig i grovt underslag - straffeloven §256, jfr. §255 - ved at han i august 1982 tilegnet seg 10000 kroner som - - - A/S mottok i bankremisse. Domfelte gjør gjeldende at dommen på dette punkt må oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner, idet retten ikke har vurdert domfeltes anførsel om at overføringen var et delvis oppgjør for hans tilgodehavende. Det fremgår av byrettens rettsbok at domfelte for byretten fremla en oppgave over sine krav.

Jeg finner at byrettens dom på dette punkt må oppheves, idet jeg slutter meg til domfeltes innsigelser mot domsgrunnene. Man har etter min mening ikke tilstrekkelige holdepunkter for å forutsette at byretten har vurdert domfeltes krav.

Til tiltalens post II b.

Domfelte er dømt for grov utroskap ved at han belastet - - - A/S med utgiftene til en del reiser som ble funnet å være av privat karakter. I ankeerklæringen er det gjort gjeldende at forholdene i denne tiltalepost ikke kan ses som en fortsatt forbrytelse, at det derfor ikke foreligger grov utroskap, og at de eldste poster er foreldet. Om disse spørsmål viser jeg til mine tidligere, generelle bemerkninger. Forsvareren for Høyesterett har dessuten gjort gjeldende at domsgrunnene er mangelfulle når det gjelder begrunnelsen for at domfeltes reise til Milano sammen med en fiolinmaker var av privat karakter. Jeg er enig i at byrettens begrunnelse for denne reises vedkommende ikke er helt tilfredsstillende, men etter forholdene finner jeg ikke grunnlag for rimelig tvil om at også denne reise var av privat karakter.

Jeg finner etter dette at anken på dette punkt må forkastes.

Til tiltalens post II f.

Domfelte er dømt for grovt bedrageri - «alternativt grovt underslag» ved at han har foranlediget at - - - A/S betalte en regning på kr. 7890,-, angivelig for «hyller, reoler m.m.» mens regningen i virkeligheten gjaldt et fargefjernsyn til hans private bruk. Domfelte har også for denne post gjort gjeldende at forholdet ikke er grovt, og at det derfor er foreldet. Om dette viser jeg til min generelle vurdering. Domfelte har videre hevdet at domsgrunnene er mangelfulle.

Jeg er enig i at domsgrunnene på dette punkt er uklare. Det fremgår imidlertid av byrettens domsgrunner at - - - A/S etter foranledning av domfelte har betalt en regning for et privat TV-apparat, og at regningen uriktig gjaldt «hyller og reoler m.m.». Jeg mener etter dette at domsgrunnene inneholder tilstrekkelig opplysninger til å begrunne en domfellelse for bedrageri, som etter forholdene må anses som grovt. At TV-apparatet etter en tid ble levert tilbake av domfeltes sønn, og at det derfor er uklart hvilket oppgjør som i den forbindelse er gitt, kan etter min mening ikke få noen avgjørende betydning.

Til tiltalens post II k.

Domfelte er dømt for grovt bedrageri ved at han har foranlediget at en ansatt i - - - A/S i oktober 1982 krediterte hans private konto med 60000 kroner som et boligtilskudd for årene 1978-81, noe byretten har funnet han ikke hadde krav på. Forsvareren for Høyesterett har utenom anken gjort gjeldende at byretten har sett bort fra at beløpet ikke kom til utbetaling. Dette er også lagt til grunn i en kjennelse av ligningsnemnda. Når beløpet ikke kom til utbetaling, foreligger det iallfall ikke fullbyrdet bedrageri. Det er videre en åpenbar feil at byretten har tatt de 60000 kronene det her gjelder med i den erstatning som domfelte er dømt til å betale.

Jeg må etter det opplyste legge til grunn at beløpet på 60000 kroner ikke ble utbetalt domfelte. Dette forhold burde vært nevnt i byrettens dom. Jeg mener imidlertid at det forelå et fullbyrdet bedrageri ved at beløpet etter domfeltes foranledning ble kreditert hans private konto i selskapet. Allerede ved dette oppstod en fare for tap for selskapet.

Vilkårene foreligger etter dette for domfellelse for bedrageri, som etter forholdene må anses som grovt. Det er derfor ikke grunnlag for å oppheve dommen på dette punkt.

Jeg er enig i at det må være en åpenbar feil at de 60000 kroner er tatt med i erstatningsbeløpet, men dette kan ikke rettes opp av Høyesterett i den foreliggende straffesak.

Til tiltalens post IV.

Domfelte er som følge av sine pengeuttak i 1981 og 1982 også kjent skyldig i forbrytelse mot straffeloven §285, annet ledd.

Byretten har lagt til grunn at domfelte ved de forhold han er kjent skyldig i under tiltalens poster I b og II som gjelder 1981 og 1982, har tatt ut ca 114500 kroner av - - - A/S. Videre er det tatt i betraktning at han i disse to år har hevet lønn med tilsammen vel 310000 kroner. Byretten har ikke ved denne beløpsberegning tatt hensyn til tiltalens post I a, til tross for at den under behandlingen av denne post har gitt uttrykk for at forholdet også rammes av straffeloven §285.

Jeg har for min del kommet til at byrettens dom må oppheves for så vidt angår tiltalens post I a og b. Den beløpsmessige reduksjon som dette innebærer når det gjelder størrelsen av tiltaltes uttak, kan i seg selv ikke føre til at straffeloven §285, annet ledd ikke får anvendelse.

Domfelte har gjort gjeldende at det i forhold til straffeloven §285 annet ledd ikke skulle ha vært tatt hensyn til lønnsutbetalinger til domfelte. Det innrømmes at også lønnsutbetalinger kan tas i betraktning i forhold til denne bestemmelse, men dette spørsmål må - hevdes det - bero på en individuell vurdering. Det må gjøres «fradrag» for verdien av arbeid og andre verdier som er blitt tilført bedriften. Det må derfor også tas i betraktning et konsernbidrag fra - - - Kunstforlag til - - - A/S på 900000 kroner.

Jeg finner det ikke tvilsomt at det i dette tilfelle må tas hensyn til lønnsutbetalinger til domfelte i 1981 og 1982 ved vurderingen av om straffeloven §285 får anvendelse. Disse lønnsutbetalinger fant sted etter at domfelte måtte vite om selskapets dårlige økonomi. Jeg viser til hva jeg tidligere har nevnt om byrettens bevisvurdering på dette punkt. - Det såkalte konsernbidrag fra - - - Kunstforlag finner jeg ikke å kunne legge noen vesentlig vekt på. Der er for Høyesterett bekreftet at det er tale om to beløp på henholdsvis 500000 og 400000 kroner som byretten også har vurdert i forbindelse med overtredelsene av regnskapsloven. Begge beløp ble bokført som forskudd på arbeid, og iallfall for beløpet på 400000 kroner er det på det rene at det ikke kom til utbetaling.

Jeg finner etter dette at vilkårene for domfellelse etter straffeloven §285 annet ledd er tilstede.

Tiltalens post VI.

Domfelte er kjent skyldig i overtredelse av regnskapsloven med tilhørende bestemmelser, jfr. loven §23. Byretten har funnet at det her foreligger særlig skjerpende omstendigheter slik at den forhøyede strafferamme på fengsel i tre år får anvendelse.

Domfelte gjør gjeldende at det ikke foreligger særlig skjerpende omstendigheter i denne forbindelse. Han mener derfor at straffansvaret etter regnskapsloven §23 er foreldet.

Etter byrettens bevisvurdering har domfelte forsettlig gjort seg skyldig i en rekke grove brudd på bestemmelsene om regnskapsføring, slik at regnskapet ble systematisk misvisende. Jeg finner det ikke tvilsomt at det i denne forbindelse foreligger særlig skjerpende omstendigheter i loven forstand. Vilkåret for domfellelse etter det kvalifiserte alternativ i regnskapsloven §23 er derfor til stede.

For så vidt angår straffutmålingen, vil jeg først peke på at domfelte i tillegg til de straffbare forhold som er vurdert i forbindelse med anken over saksbehandlingen og rettsanvendelsen, også er kjent skyldig i å ha unnlatt forskuddstrekk med vel 295000 kroner av lønninger utbetalt i 1982.

Generelt vil jeg bemerke at jeg finner domfeltes forhold, særlig når de vurderes under ett, meget graverende. Jeg kan i det vesentlige slutte meg til de enkelte momenter som byretten har anført i forbindelse med straffutmålingen, herunder at det i en sak som denne ikke kan legges noen vesentlig vekt på at det er gått relativt lang tid siden de straffbare handlinger ble begått. Etter en totalvurdering finner jeg likevel at byrettens straffutmåling er noe streng. Det må videre tas hensyn til at byrettens dom oppheves for så vidt angår tiltalens poster I a og b.

Jeg finner at straffen for de forhold domfelte kjennes skyldig i passende kan settes til fengsel i åtte måneder.

Jeg stemmer for denne dom:

I byrettens dom gjøres disse endringer:

1. Byrettens dom oppheves for så vidt angår en forbrytelse mot straffeloven §276, jfr. §275, og en forbrytelse mot straffeloven §256, jfr. §255, se postene I a og b i tiltalebeslutningen.

2. Straffen for de øvrige forhold settes til fengsel i 8 - åtte - måneder.

Dommer Philipson: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Aasland, Michelsen og justitiarius Sandene: Likeså.

Av byrettens dom (dommer Bernt Aug. Jensen med domsmenn):

Tiltalte, A er født xx.xx.1921 i X og bor i - - -vegen 7, Y. Han sier seg for tiden uten lønnet arbeide og oppgir sin formue til ca kr. 500000,- (i felleseie), han er uten forsørgelsesbyrde idet hans kone er selvforsørget (adjunkt). Han har av utdannelse artium og i 1944 fullført handelsgymnasium, ansatt som assistent i Vegdirektoratet i 2 år, deretter fra sommeren 1945 i nesten 2 år ved Oslo Kripo, og deretter til 1952 innkjøpssjef i forlaget B & Sønn, hvorunder han tok grafisk utdannelse, fra 1952 var han disponent i - - - A/S. Han er ikke tidligere straffedømt, men bøtlagt i 1979 med bot stor kr. 250,- for overtredelse av vegtrafikkloven §5 første ledd og i 1980 med bot stor kr. 1000,- for overtredelse av bygningsloven §110 nr. 2 og 3.

Statsadvokaten i Trondheim har den 31. mai 1985 satt A under tiltale ved Trondheim byrett for overtredelse av

I. straffeloven §256, jfr. §255, - - -

subsidiært:

straffeloven §276, jfr. §275, - - -

ved en gang i løpet av 1982, å ha overført - - - A/S aksjer i - - - Kunstforlag A/S, pålydende kr. 82000,-, til C, hvorved han handlet mot firmaets tarv,

b) ultimo august 1982, å ha tilegnet seg kr. 10000,- som tilhørte - - - A/S, og som - - - Services Ltd. hadde sendt pr. bankremisse som slutt-oppgjør for oppdrag utført av - - - A/S, ved å overføre beløpet fra bankremissen, som han hadde i sin besittelse, til sin konto 1201026 i Forretningsbanken A/S, og senere forbruke pengene til egne eller andre formål,

II. straffeloven §271, jfr. §270, - - -

ved

a) i tiden juli 1979 til februar 1982, ved 4 anledninger å ha forledet en ansatt ved - - - A/S til å belaste firmaet med i alt kr. 9079,- som ble betalt til Forenede Skadeforsikring A/S i forsikringspremie, idet han fortiet at premien gjaldt en privat ulykkesforsikring for familien A og således ikke skulle vært belastet firmaet, hvorved han voldte tap eller fare for tap for - - - A/S, således:

1. i juli 1979 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 2104,-,

2. i april 1981 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 2325,-,

3. i juni 1981 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 2325,-,

4. i februar 1982 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 2325,-,

- - -

Ytterligere subsidiært:

straffeloven §276, jfr. §275, - - -

ved i tiden juli 1979 til februar 1982, ved de 4 ovennevnte anledninger å ha belastet firmaet med i alt kr. 9079,-, som ble betalt til Forenede Skadeforsikring A/S i premie for ulykkesforsikring for familien A, hvorved han handlet mot firmaets tarv,

b) i tiden juli 1979 til mars 1982, ved 15 anledninger å ha forledet en ansatt ved - - - A/S til å belaste firmaet med ialt kr. 35564,-, som var private utgifter forbundet med reiser foretatt av medlemmer av A's familie og i ett tilfelle av D, hvilket han fortiet, hvorved han voldte tap eller fare for tap for - - - A/S, således:

1. i juli 1979 å ha forledet en ansatt til å

belaste firmaet med kr. 2802,- reise til Manchester

2. i aug 1979 -»- kr.461,- » » Oslo

3. i sept. 1979 -»- kr. 477,- » » Oslo

4. i des. 1979 -»- kr. 5459,- » » Milano

5. i mai 1980 -»- kr. 502,- » » Oslo

6. i sept. 1980 -»- kr. 226,- » » Oslo

7. i okt. 1980 -»- kr. 452,- » » Oslo

8. i nov. 1980 -»- kr. 3768,- » » London

9. i des. 1980 -»- kr. 2608,- » » London

10. i febr. 1981 -»- kr. 568,- » » Oslo

11. i juli 1981 -»- kr. 6646,- » » Wien

12. i nov. 1981 -»- kr. 3926,- » » Paris

13. i mars 1982 -»- kr. 6808,- » » USA

14. i mai 1982 -»- kr. 577,- » » Oslo

15. i juni 1982 -»- kr. 284,- » » Oslo

- - -

Ytterligere subsidiært:

straffeloven §276, jfr. §275, - - -

ved i tiden juli 1979 til mars 1982, ved de 15 ovennevnte anledninger å ha belastet firmaet med i alt kr. 35564,-, som var utgifter forbundet med reiser foretatt av medlemmer av A's familie og i ett tilfelle av D, hvorved han handlet mot firmaets tarv,

b) i tiden april 1980 til jan. 1981, ved 3 anledninger å ha forledet en ansatt ved - - - A/S til å belaste firmaet med i alt kr. 13108,-, som var private utgifter til kjøp av fremmed valuta, hvilket han fortiet, hvorved han voldte tap eller fare for tap for - - - A/S, således:

1. i januar 1981 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 3009,- kjøp av GBP

2. i april 1980 -»- kr. 1783,- kjøp av DM

3. i mai 1980 -»- kr. 8316,- kjøp av DM

- - -

Ytterligere subsidiært:

straffeloven §276, jfr. §275, - - -

ved i tiden april 1980 til jan. 1981, ved de 3 ovennevnte anledninger å ha belastet firmaet med i alt kr. 13108,-, som var utgifter til kjøp av fremmed valuta til egne formål, hvorved han handlet mot firmaets tarv,

d. i februar 1980 å ha forledet en ansatt ved - - - A/S til å belaste firmaet med kr. 4000,-, som ble betalt til Z Flyklubb, idet han fortiet at beløpet gjaldt utgifter til flyundervisning for C og således ikke skulle vært betalt av firmaet, hvorved han voldte tap eller fare for tap for - - - A/S, - - -

e) i tiden mai 1980 til mai 1982, ved 8 anledninger å ha forledet en ansatt ved - - - A/S til å belaste firmaet med i alt kr. 24388,-, som ble betalt til Eurocard Norge A/S for private innkjøp foretatt forskjellige steder i utlandet, hvilket han fortiet, hvorved han voldte tap eller fare for tap for - - - A/S, således:

1. i mai 1980 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 3967,- for innkjøp foretatt i EMI Record Shop, Jaeger Ltd og Dickens & Jones, London,

2. i des. 1980 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 3089,- Jaeger Ltd, London,

3. i jan. 1981 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 718,- Selfridges, London,

4. i mars 1981 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 3745,- Cleo og Diemlite, Paris,

5. i jan. 1982 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 8248,- Nouvelle du Gr. Primtempx Haus og Windsor Arlay, Paris,

6. i mars 1982 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 1868,- Paris Stylos og Nouvelle de Gr., Paris,

7. i mai 1982 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 1541,- Stern Juwelen,

8. i mai 1982 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 1212,- Rosenthal Studio,

f. i august 1980, å ha forledet en ansatt ved - - - A/S til å betale kr. 7890,- til Christian Rian A/S, ved å anvise en regning fra Christian Rian A/S til - - - A/S vedrørende kjøp av hyller, reoler m.m. og derved gi inntrykk av at regningen skulle betales av firmaet, trass i at regningen i virkeligheten gjaldt privat anskaffelse av en Bang & Olufson Beovisjon farge-tv, hvilket han fortiet, hvorved han voldte tap eller fare for tap for - - - A/S,

g) i april 1981 og mars 1982, ved 2 anledninger å ha forledet en ansatt ved - - - A/S til å belaste firmaet med i alt kr. 11508,-, som ble betalt til Forenede Skadeforsikring A/S i forsikringspremie, idet han fortiet at premien gjaldt forsikring av A's bolig i - - -svingen 19, hvorved han voldte tap eller fare for tap for - - - A/S, således:

1. i april 1981 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 4.572,-

2. i mars 1982 å ha forledet en ansatt til å belaste firmaet med kr. 6936,-

- - -

h) i oktober 1981, å ha forledet en ansatt ved - - - A/S til å belaste firmaet med kr. 3276,-, som ble betalt til E. Fjeldseth A/S for en Elfunk dypfryser anskaffet av A til privat bruk, hvilket han fortiet, hvorved han voldte tap eller fare for tap for - - - A/S, - - -

i) i mars 1982, å ha forledet en ansatt ved - - - A/S til å belaste firmaet med kr. 1094,40, som ble betalt til - - - Transport, idet han fortiet at beløpet gjaldt transport av en safe for A eller - - - Kunstforlag A/S fra - - - Allé 71 til - - -svingen 19, og således ikke skulle vært belastet firmaet, hvorved han voldte tap eller fare for tap for - - - A/S, - - -

k) i oktober 1982, å ha forledet en ansatt ved - - - A/S til å kreditere sin konto i firmaet med kr. 60000,- ved å presentere en regning for boligtilskudd for årene 1978-1981, trass i at boligtilskuddet var inkludert i hans lønn og oppgjort i sin helhet, hvilket han fortiet hvorved han voldte tap eller fare for tap for - - - A/S. - - -

IV. straffeloven §285 annet ledd, - - -

ved i tiden 1980 til november 1982, som disponent for - - - A/S, ved de i post I og II omhandlede forbrytelser og ved å heve ca kr. 618000,- i lønn, til fordel for seg eller andre å ha tatt penger eller varer til en samlet verdi av ca kr. 885000,- ut av firmaet, eller ved noen av disse handlinger å ha tatt en del av nevnte beløp ut av firmaet, når virksomheten gikk med tap eller ikke hadde tilstrekkelig overskudd til dekning av det som ble uttatt, og han burde innse at formuesstillingen ble betydelig forverret og at fordringshaverne ikke ville kunne tilfredsstilles,

V. skattebetalingsloven §51 nr. 1, jfr. §4 - - -

ved i Æ, som disponent for - - - A/S, å ha unnlatt å foreta forskuddstrekk for tidsrommet fra og med 1. termin 1982 til og med 4. termin 1982 med tilsammen kr. 295120,-, som utgjør det skattetrekkbeløp som skulle ha vært trukket og innbetalt av de netto lønnsbeløp som sto til disposisjon,

VI. regnskapsloven §23, annet straffalternativ,

for vesentlig å ha tilsidesatt eller medvirket til å tilsidesette bestemmelser gitt i eller i medhold av regnskapsloven, idet det forelå særlig skjerpende omstendigheter, jfr. §5 første ledd, hvoretter regnskapsbøkene skal gi så fullstendige og spesifiserte opplysninger om forretningens gang som tilsies av hensyn til virksomhetens fordringshavere, eier og deltager, virksomhetens ledelse og de ansatte, samt av hensyn til den oppgave- og opplysningsplikt som følger av lov eller er pålagt i medhold av lov,

ved i tiden 1979-1982, som disponent for - - - A/S, i firmaets regnskaper å ha inntektsført forskuddsfakturaer for - - - Kunstforlag A/S for ikke utført arbeid med i alt kr. 900000,-, å ha ført reskontro feil, idet tilgodehavende hos debitor var overvurdert mens gjeld til kreditorer var undervurdert, videre å ha overvurdert varebeholdningen, omstendigheter som førte til at regnskapsbøkene ikke ga så fullstendige og spesifiserte opplysninger om forretningens gang som tilsies av hensyn til bl.a. virksomhetens fordringshavere m.v. - - -

Det firma saken gjelder, - - - A/S, ble etablert i 1919 som trykkeribedrift i den grafiske industri og hadde i 1982 vel 30 ansatte i produksjon og 4 i administrasjonen. Aksjekapitalen var siden 1970 tilsammen kr. 300000,- og hovedaksjonær til 1977 var Nidar/Erbe med 35% av aksjekapitalen. Det året ble disse aksjer solgt til ansatte i - - - A/S. A's eierandel hadde vært ca 5%, men i 1977 ble han største aksjonær med 37% av aksjene og siden 1978 eide han ca 60% av aksjene, mens de øvrige 40% eides av en rekke små aksjonærer. Ved konkursens åpning eide A m/fam. 64% av aksjene. Noen aksjeprotokoll er ikke funnet. Da A ble ansatt som disponent i selskapet i 1952 hadde han ingen eierinteresse. Han fungerte frem til månedsskiftet oktober/november 1982. På generalforsamlingen i bedriften den 25. april 1980 ble han styreformann, etter å ha fungert som viseformann. De øvrige 2 styremedlemmer var ansatte, G og H, hvorav sistnevnte ble avløst av en annen ansatt, J i august 1982, mens A og G fortsatte som før.

Uheldig økonomisk utvikling i firmaet resulterte i at det ble åpnet akkordforhandlinger 10. november 1982 og konkurs åpnet 29. november 1982.

Den av konkursboet oppnevnte revisor, statsautorisert revisor Trygve Wik, er i straffesaken uten innsigelse fra partene beskikket som sakkyndig revisor. Han har i retten opplyst at konkursboet ennå ikke er sluttet, at det er anmeldt fordringer i størrelsesorden ca 17 mill. kr., hvorav fra vareleverandører ca 2,5 mill. kr., at prioriterte krav av klasse I blir dekket og dividende på prioriterte i klasse II. Det regnes med en underbalanse på vel ca 6 mill. kr. idet aktiva antas å dekke nær 10 mill. kr.

A var med fra starten i 1956 som disponent i - - - Kunstforlag A/S og hvor - - - A/S var hovedaksjonær, således med 70% av aksjekapitalen på kr. 100000,- i 1976 og 82% fra 1977, mens A eide 6%. Ved utvidelse av aksjekapitalen i - - - Kunstforlag A/S den 24. oktober 1981 til det dobbelte tegnet A seg for 88%, mens de to andre aksjonærer som fra før eide 6% hver tegnet seg for 6% hver av den nye aksjekapital. Den 22. juni 1982 overtok imidlertid A disse aksjer og hadde dermed alene aksjemajoriteten i - - - Kunstforlag, hvor han den hele tid hadde vært disponent og styreformann.

A har således i hele den tid saken gjelder hatt aksjemajoriteten, vært styreformann og vært disponenten i såvel - - - A/S som - - - Kunstforlag. - - - Kunstforlag - som jo fremtrer som et datterselskap av - - - A/S - er ikke trukket inn i konkursen og A opplyser at familien A solgte kunstforlaget i 1984. Bobestyreren i - - - A/S' konkursbo har imidlertid i retten opplyst at han har tatt ut stevning mot tiltaltes sønn, C, for å søke omstøtt aksjeoverdragelsen i tiltalens post I a.

Retten vil som utgangspunkt, før den behandler de enkelte tiltaleposter, anføre at den i samsvar med det syn den oppnevnte sakkyndige revisor har lagt til grunn - finner bevist at ledelsen i - - - A/S - d.v.s. disponenten/styreformannen, A, må ha vært klar over, i hvert fall mot slutten av 1980, at det forelå i selskapets regnskaper en betydelig overvurdering av tilgodehavender og en betydelig undervurdering av gjeld. Dette gjaldt særlig for 1980, idet kjøp og kostnader foretatt i dette året først ble bokført i 1981 og på samme måte gjelder forsinkelser av posteringer av arbeidsavgift for 1979 (kr. 62000,-) først utgiftsført neste år, rentekostnader samme år (kr. 120000,-) bokført neste år, opptjente provisjoner oppfylt først neste år. Allerede i 1979 burde A iflg. revisor være klar over at - - - A/S var i ferd med å bli insolvent, og med den gode oversikt han etter revisors oppfatning hadde til selskapets økonomi, finner retten det bevist at han ihvertfall fra årsskiftet 1980/81 har vært fullstendig klar over at - - - A/S var insolvent.

Hva firmaets regnskaper angår, så har de tre personer som har ført regnskapene - K, L og M - alle møtt som vitner i retten og har alle erklært at samtlige av de posteringer og overføringer som er omhandlet i tiltalens pkt. II - i alt 37 - er skjedd etter direkte ordre eller anvisning fra A og retten finner det bevist at så er tilfelle og at han ikke kan høres med en påstand om at det foreligger feilføringer som kan skyldes misforståelser fra kontorfolkets side. Det var A som åpnet posten, noe som er bekreftet av de 3 av kontorpersonalet som hadde med regnskapsførselen å gjøre, og retten finner ingen tiltro til en påstand fra tiltalte under hovedforhandlingen om at feilføringer kan tilskrives noen av hans underordnede i firma - - - A/S.

Før retten går over til å behandle de enkelte tiltaleposter, finner den grunn til generelt å anføre:

Samtlige punkter i tiltalens poster I og II er av påtalemyndigheten henført under grove forbrytelser, grovt bedrageri (§271), grovt underslag (§256) eller grov utroskap (§276). Som en felles anvisning fra lovgiverens side av hva det ved vurderingen skal legges vekt på for å fastslå at forbrytelsen er grov, gjelder felles for disse bestemmelser bl.a. om det er ført uriktige regnskaper og om det foreligger misbruk av stilling (§271) eller brudd på særlig tillit (§256 og §276), noe retten vil måtte svare ja på. Hertil kommer at retten også mener at de forbrytelser den finner bevist, i stor grad har et sammenfallende mønster og fremtrer på lang sikt å ha en nærmest systematisk karakter, hvorfor det også kan være spørsmål om å se dem i relasjonen sammenfallende forbrytelse, hvorved beløpene akkumuleres og blir betydelige. - - -

I a. Retten finner bevist at tiltalte på det tidspunkt i 1982 da - - - A/S' aksjer pålydende kr. 82000,- angivelig skal ha blitt overdratt til hans sønn C, kun var eier av høyst 62% av aksjene i - - - A/S (og sønnen 2%), mens resten eides av småaksjonærer. De øvrige styremedlemmer i - - - A/S, som var G, H (inntil juli 1982) og J (fra juli 1982) har alle i retten erklært at de ikke har deltatt i noe styremøte hvor det ble besluttet å overdra aksjene for kr. 82000,- til C. Noen aksjeprotokoll som viser en slik overdragelse foreligger ikke og noen bokføring i selskapets bøker om dette foreligger ikke før den 11. november 1982. Foruten aksjer til den pålydende verdi av kr. 82000,- skal C etter sin rettslige forklaring ha fått overdratt til seg en gammel lastebil og en del verktøy tilhørende - - - A/S - alt som kompensasjon for tilgodehavende - angivelig provisjon på 6% av salg han hadde foretatt til - - - Magasin. Det er opplyst at konkursboet har utferdiget stevning mot C for å få omstøtt denne transaksjon, basert på betaling med uvanlige betalingsmidler.

Retten finner - uavhengig av hvorvidt et omstøtelsessøksmål vil føre frem - at det i utgangspunktet foreligger grov utroskap ved å trekke aksjene som hadde økonomisk verdi for - - - A/S ut av firmaet, hvorved han handlet mot - - - A/S' tarv, og at A var klar over at - - - A/S' økonomiske stilling ved dette ble betydelig forverret slik at forholdet også rammes av straffeloven §285 annet ledd og dermed inngår under det straffbare forhold beskrevet i tiltalens post IV, ved siden av forbrytelse mot straffeloven §276 jfr. §275.

Slik tiltalen er formulert vil ikke retten også kunne pådømme spørsmålet om straffbar kreditorbegunstigelse etter straffeloven §284.

I b. Retten finner bevist at tiltalte - vitende om at pengene skulle tilfalle - - - A/S - tilegnet seg personlig kr. 10000,- som ble mottatt i en bankremisse fra - - - Services Ltd. ved skriv av 18. august 1982 fra Bærum Sparebank, og som han satte inn på sin private konto i august 1982. Han finnes for dette straffskyldig for grovt underslag, straffeloven §256 jfr. §257. Det bemerkes at lovgjengivelsen i tiltalebeslutningen på dette punkt er ufullstendig idet det ikke dreier seg om en løsøregjenstand, men «eller rettsstridig forføyer over penger han har innfordret for en annen eller som på annen måte er betrodd ham» - en tilføyelse som ble inntatt i §255 ved lov av 11. mai 1951 nr. 2. - - -

II f. Det er på det rene at et Bang & Olufsen Beovisjon farge-tv apparat den 27. mars 1980 fra Chr. Rian A/S til verdi kr. 7890,- ble mottatt og kvittert for denne dag av tiltaltes sønn, C, og hvor - - - A/S står anført som mottaker. Videre er det på det rene at nøyaktig dette beløp ble betalt av - - - A/S i august 1980, til Chr. Rian A/S, men hvor betalingen etter tiltaltes ordre ble bokført som betaling til Chr. Rian A/S for hyller og reoler, og ikke for TV-apparatet. Det er konstatert at hverken hyller/reoler eller dette TV-apparatet er tilført - - - A/S. Sønnen har i retten opplyst at han, etter sin fars ordre, leverte TV-apparatet tilbake til radioforretningen mens familien for øvrig var på påskeferie. Retten finner det utenkelig at firmaet - - - A/S etter en tilbakelevering kan ha stått bokført som skyldig beløpet for apparatet. Når det så allikevel 5 mnd. senere betales for apparatet, og da kamuflert som betaling for hyller og reoler, finner retten bevist, at det her foreligger grovt bedrageri mot - - - A/S - alternativt grovt underslag av et TV-apparat til nevnte pris. Tiltalte har selv i retten forklart at han aldri har bestilt noe TV-apparat eller hyller/reoler fra Chr. Rian A/S, men regnskapssjefen i - - - A/S (M) har i retten forklart at hun har fått ordre av tiltalte om å belaste firmaet for beløpet til Chr. Rian A/S. - - -

IV. Tiltalepunktet gjelder betydelig forverring av - - - A/S' økonomiske stilling ved å ta ut penger eller varer ut av virksomheten på et tidspunkt han måtte være klar over at firmaet gikk med tap.

Retten har, som tidligere anført, ved bevisbedømmelsen kommet til at - - - A/S var insolvent pr. 1. januar 1981. Objektivt sett kreves det for anvendelse av straffeloven §258 annet ledd at formuesstillingen blir betydelig forverret og at fordringshaverne ikke lengre fullt ut vil kunne tilfredsstilles, og at gjerningsmannen «er klar over at virksomheten går med tap eller ikke har tilstrekkelig overskudd, men det kreves bare uaktsomhet med hensyn til følgende for formuesstillingen og kreditorenes dekningsadgang» (Andenæs: Formuesforbrytelsene, 3. utg. 149.)

De forhold i tiltalens pkt. I b og pkt. II retten finner at tiltalte er straffskyldig i, og som er begått i årene 1981 og 1982 utgjør tilsammen kr. 114577,- som han ved underslag, bedrageri eller utroskap har forringet selskapets formuesstilling med (under forutsetning av pari kurs for aksjer i - - - Kunstforlag).

Retten legger videre til grunn at tiltalte for 1981 har hevet kr. 154995,- i lønn og for 1982 kr. 158064,-. I og med at skyldgraden er uaktsomhet og det for retten står klart at tiltalte pr. 1. januar 1981 burde ha gjort oppbud blir disse personlige gasjeuttak å regne med ved overtredelsen.

Retten finner dermed tiltalte straffskyldig etter straffeloven §258 annet ledd for en forringelse overfor fordringshaverne på tilsammen kr. 427636,-. - - -

VI. Det er etter den sakkyndige revisors utredning for retten på det rene at tiltalte, som disponent og strafferettslig ansvarlig for at det i - - - A/S ble ført et riktig regnskap, grovt har gjort seg skyldig i overtredelse av regnskapsloven §23, ved bl.a. å sørge for at reskontro ble feilført med for små debitorposter for store aktivaposter og med overvurdering av varebeholdningen, slik at den økonomiske situasjon fremtrådte som sterkt misvisende i firmaets favør. Således er tap på fordringer i 1980 og 1981 som gjaldt 1980 og 1981 først ført i 1982 og gjelder beløp på henholdsvis kr. 200000,- og kr. 125000,- i alt kr. 325000,-. Hva overvurderingen av varebeholdningen angår - hvor vanskeligheter med vurderingen skyldes manglende varetellingsliste - anslår revisor overvurderingen ved utgangen av 1979 til kr. 575000,-, i 1980 til kr. 850000,- og i 1981 til kr. 1900000,-.

Regnskapsopplegget var at det her som aksjeselskap forelå pålegg om å føre dette etter «regnskapsprinsippet» d.v.s. at inntektene skal bokføres etter hvert som de er inntjent, uavhengig av om de blir betalt eller ei, og kostnadene skal også bokføres etter hvert som de påløper, uavhengig av om de er betalt.

Av formelle krav som ikke ble overholdt i firmaet - - - A/S gjelder: at innbundet hovedbok ikke ble ført etter 1977, at statusbok med regnskap underskrevet av styret ikke ble ført etter 1979 og at varetellingslister ikke ble ført i de siste 3 år.

Når det i tiltalen er nevnt et beløp på kr. 900000,- kan dette ifølge den sakkyndige revisor misforståes - reelt sett dreier det seg om kr. 500000,- i 1981. Riktignok ble det tidligere anført kr. 400000,- som salg fra - - - A/S til - - - Kunstforlag og som på bilagene er anført som forskudd på utført arbeide og som ga et uriktig bilde i regnskapet slik det ble ført, idet det fremkommer der som driftsresultat. Det ble aldri utført noe arbeide, men det ble heller ikke innbetalt dette beløp fra - - - Kunstforlag til - - - A/S. Forholdet ga imidlertid ikke fordringshavere de opplysninger de etter regnskapsloven hadde krav på. I 1981 ble så inntektsført kr. 500000,- som arbeider for - - - Kunstforlag og som først ble utført i 1982, og hvorved - - - A/S' regnskap for 1981 for denne posten ble kr. 500000,- for godt.

Ved konkursåpningen sto kr. 350000,- anført som tilgodehavende overfor kunder på en differansekonto, hvor det ble stående og figurere uten at firmaet hadde noe tilgodehavende. Samtidig ble en rekke påløpne kostnader av forskjellig art ikke registrert, eksempelvis arbeidsgiveravgift for 1979 på kr. 62000,- ble først ført i 1980, rentekostnader i 1979 på kr. 120000,-, først bokført i 1980 og C's opptjente provisjon for 1981 først oppfylt i 1982 (foruten at hans krav for angivelig utførte arbeide på årene 1979, 1980 og 1981 først ble fremsatt ved konkursen og bostøttekrav for tidligere år først gjort gjeldende like før konkursen).

Virkningene av det hele var at aksjeselskapet i årene 1979 og 1980 opererte med et overskudd som medførte at det ble utdelt 10% utbytte til aksjonærene, og at regnskapet for 1981 viste en balanse på kr. 93,- i overskudd etter betalt skatt og med en egenkapital på kr. 481000,- (aksjekapital kr. 300000,-, reservefond kr. 159000,- og disposisjonsfond kr. 22000,-), mens det faktiske forhold var at egenkapitalen ved utgangen av 1981 iflg. revisor «var betydelig negativ». Ved utgangen av 1980 var egenkapitalen allerede tapt, noe som ville fremgått av et riktig ført regnskap, og som revisor tilføyer: «A burde etter min oppfatning allerede i 1979 være klar over at selskapet var på veg til å bli insolvent.»

Retten finner etter dette at tiltalte forsettlig har latt føre uriktige og ufullstendige regnskaper i - - - A/S i årene 1979-1982 og at dette har skjedd i så stor grad at særlig skjerpende omstendigheter ansees å foreligge, hvorfor han på dette punkt blir å straffedømme for overtredelse av regnskapsloven av 13. mai 1977 nr. 35 §23, annet straffalternativ, jfr. §5 første ledd. - - -