LB-1999-458

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-09-30
Publisert:	LB-1999-00458
Stikkord:	Strafferett, Narkotika
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr 98-02258 M/20. Borgarting lagmannsrett LB-1999-00458 M/01.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Kst. statsadvokat Bjørn Rudjord) mot Nr. 1. A (Forsvarer: Advokat Øystein Storrvik) Nr. 2. B (Forsvarer: Advokat Sigurd Klomsæt).
Forfatter:	Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann. Sorenskriver Arnfinn Agnalt. Skifterettsjustitiarius Anne Cathrine Frøstrup. 4 lagrettemedlemmer/meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §34, §350, §37d, §61, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §321, §436, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31

A er født xx.xx.1968, for tiden arbeidsledig, samboende. Han har ingen forsørgelsesbyrde og har ikke hatt inntekt siste år, har heller ikke formue. Han er ikke tidligere straffedømt eller botlagt.

B er født xx.xx.1965. Han er blikkenslager, enslig, uten forsørgerplikter, tidligere straffedømt i 1983, 1986, 1988 og 1990, siste gang for overtredelse av straffeloven §162 annet og tredje ledd til fengsel i 6 år og 6 måneder (fellesstraff), med prøveløslatelse 23 mars 1994. 1 desember 1996 ble han botlagt for overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24 første ledd og straffeloven §350 annet ledd.

Ved tiltalebeslutning av 20 januar 1998 utferdiget av statsadvokatene i Oslo ble A og B sammen med britisk statsborger C satt under tiltale ved Oslo byrett. For A og B gjaldt tiltalen:

I

Straffeloven §162, første og annet ledd, jf femte ledd

for ulovlig å ha innført stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette,

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

nr 2 A og nr 3 B

b) Søndag 7. september 1997 i Oslo i en personbil med britiske kjennetegn - - - oppbevarte han 47,8 kg hasjisj.

nr 2 A

c) Fredag 20. juni 1997 i Maridalen i Oslo, ervervet han med tanke på videresalg 1,136 kg hasjisj.

nr 2 A

d) Fredag 20. juni 1997 ca kl 19.45 ved Carl Berners plass i Oslo, oppbevarte han 1,136 kg hajsisj.

II

Straffeloven §162, første jf femte ledd

for ulovlig å ha innført, ervervet eller oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste,

nr 2 A

a) Mandag 26. mai 1997 ca kl 09.40 på Oslo lufthavn Fornebu, i Bærum, innførte han 13 tabletter inneholdende det narkotiske stoffet Metadon.

nr 2 A

b) Mandag 23. juni 1997, ca kl 14.00 i - - -gate 47 B, i Oslo, oppbevarte han 18,448 gram hajsisj.

nr 2 A

c) I begynnelsen av september 1997 på Grünerløkka i Oslo, kjøpte han ca 5 gram hasjisj.

nr 2 A

d) Søndag 7. september 1997 i Oslo sentrum, kjøpte han ca. 1/2 gram heroin.

nr 2 A

e) Mandag 8. september 1997, i - - - 13, på Nesodden, oppbevarte han i underkant av 1/2 gram heroin og 2-3 gram hasjisj.

nr 2 A

f) Mandag 8. september 1997, i - - -gate 47 B, i Oslo oppbevarte han 0.459 gram pulver inneholdende det narkotiske virkestoffet MDMA (metylen-dioksy-metamfetamin).

nr 3 B

g) En gang forut for 4. februar 1997, i Oslo, kjøpte han ca. 10 gram hasjisj.

nr 3 B

h) Tirsdag 4. februar 1997, ca kl. 02.00, utenfor - - -veien 23, i Oslo, oppbevarte han ca. 10 gram hasjisj.

III

Legemiddelloven §31, første ledd, jf §24, første ledd

for ulovlig å ha brukt narkotika

Grunnlag er følgende forhold:

for tiltalte nr 2 A

a) I perioden sommeren 1996 til september 1997 brukte han jevnlig hasjisj og/eller heroin.

for tiltalte nr 3. B

b) I 1997 frem til september 1997 brukte han jevnlig heroin og/eller hasjisj.

Straffeloven §62 og §63, annet ledd kommer til anvendelse for tiltalte nr 2 A og nr 3 B.

Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.

Oslo byrett avsa dom den 9 oktober 1998, for A og B med slik domsslutning:

3. A født xx.xx.68, dømmes for overtredelser av strl §162 første jfr annet ledd og femte ledd, av strl §162 første ledd samt legemiddellovens §31 første ledd jfr §24 første ledd. Straffen fastsettes til fengsel i 3 år og 6 måneder. Til fradrag i straffen går 44 dager for varetekt.

Strl §62 og §63, annet ledd er gitt anvendelse.

4. A født xx.xx.68 dømmes til å tåle inndragning av NK 10.000,-, jfr strl §34 jfr §37d første ledd.

5. B født xx.xx.65 dømmes for overtredelse av strl §162 første jfr annet ledd og femte ledd, strl §162 første ledd samt legemiddellovens §31 første ledd jfr §24 første ledd. Straffen fastsettes til fengsel i 3 år og 6 måneder. Til fradrag i straffen går 24 dager for varetekt.

Strl §62 og §63 annet ledd er gitt anvendelse.

Om det nærmere saksforhold vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I b. Anken fra B gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen vedrørende samme post, subsidiært straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 4 februar 1999 ble ankene henvist til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §321 tredje ledd.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 28 og 29 september 1999. De tiltalte avga forklaring. Det ble avhørt 3 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagretten ble for begge tiltalte forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål.

For As vedkommende er begge spørsmål besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn. Han skal da i tillegg til de forhold som er endelig pådømt ved Oslo byretts dom av 9 oktober 1998 dømmes for grov narkotikaforbrytelse, jf straffeloven §162 annet ledd. For Bs vedkommende er hovedspørsmålet besvart med ja, tilleggsspørsmålet med nei. Også her legges lagrettens kjennelse til grunn. For B kommer da overtredelse av straffeloven §162 første ledd i tillegg til de forhold som er endelig pådømt ved Oslo byretts dom av 9 oktober 1998.

Aktor la ned slik påstand:

1. A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd samt for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 9.10.98, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder. Han tilkommer fradrag for 44 -førtifire- dager utholdt varetekt.

2. A dømmes til å tåle inndragning av beslaglagte kroner 10.000 med hjemmel i straffeloven §34 jf §37d første ledd.

3. B, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd samt for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 9.10.98, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 år. Han tilkommer fradrag for 24 -tjuefire- dager utholdt varetekt.

Forsvareren for tiltalte nr 1 - A, advokat Øystein Storrvik, la ned slik påstand:

A, født xx.xx.1998 anses på mildeste måte.

Forsvarer for tiltalte nr 2 - B, advokat Sigurd Klomsæt, la ned slik påstand:

B, født xx.xx.1965 anses på mildeste måte.

Lagmannsretten legger for de forhold ankene gjelder til grunn at A høsten 1997 av en bekjent i Spania ble anmodet om å hjelpe to engelske venner av denne som var på besøk i Norge. Det ble ikke sagt hva hjelpen skulle gå ut på; A ble bare bedt om å søke kontakt med de to i et nærmere angitt bevertningslokale i Oslo. A bega seg til avtalt sted lørdag 6 september 1997 og traff de to. Engelskmennene spurte om A kunne være behjelpelig med å flytte en bil fra et parkeringshus på Sjølyst ved Skøyen til Majorstua - ingen nærmere angivelse av bestemmelsesstedet ble gitt. Bilen skulle etterlates ulåst med nøklene anbragt under gulvmatten ved førersetet. Bakgrunnen for anmodningen var ifølge A at engelskmennene manglet førerkort. For denne bistand skulle A få en godtgjørelse på 20.000 kroner, 10.000 kroner straks og resten etter utført oppdrag. A har forklart at han stusset over beløpet og ringte sin venn i Spania, som gikk god for sine to venner. Etter As forklaring følte han seg da beroliget. Ettersom A ikke selv har førerkort, ringte han B og spurte om denne kunne kjøre -B skyldte ham, etter hva A har forklart, en tjeneste, og B fikk dessuten tilbud om slettelse av en del av den gjeld han hadde til A. B aksepterte, A sa ja til engelskmennenes anmodning og fikk utbetalt de første 10.000 kroner.

Søndag 7 september 1997 ca kl 21 dro A og B til parkeringshuset på Skøyen. Der sto den omtalte bil, en Fiat Punto med britisk registreringsnummer - - - i annen etasje, ulåst, med nøklene under gulvmatten ved førersetet. Bilen var på dette tidspunkt under overvåking av politiet etter at det dagen før ved tollvisitasjon var funnet betydelige mengder hasjisj gjemt i karrosseriet. A og B merket imidlertid ikke noe til dette, og B kjørte ut av parkeringshuset med A i passasjersetet. De svingte inn på Drammensveien og kjørte innover mot sentrum. B har, støttet av A, forklart at han under kjøreturen følte seg ille til mote, han hadde skjønt at noe var galt og følte seg forfulgt. Han insisterte derfor på å avbryte kjøreturen og svingte inn i Nobels gate, der han stoppet bilen lengst nede i gaten. Bilen ble parkert og nøklene gjemt i nærheten. De to forlot stedet.

A, som hadde lovet de to engelskmenn å sette bilen fra seg i nærheten av Majorstua, ba B dagen etter, mandag 8 september 1998, om å fullføre oppdraget, men B nektet. A dro da ved 2-3 tiden om ettermiddagen på sykkel til stedet hvor bilen var parkert, syklet litt rundt i strøket og gikk så og hentet nøklene. Han la sykkelen inn i bagasjerommet og startet opp. Politiet var på stedet, og etter en kortere kjøretur ble A stoppet og pågrepet. På grunnlag av hans foreløpige politiforklaring ble B pågrepet på bopel tirsdag 9 september 1997.

I bilens vegger, bak førersetet, befant det seg 47,8 kg hasjisj fordelt på 50 pakninger, i alt 239 plater med gjennomsnittlig vekt ca 200 g. Det foreligger «haltbestämning» utført ved Statens Kriminaltekniska Laboratorium i Sverige, som viser ca 7% THC - dette er uimotsagt opplyst å være gjennomsnittsstyrke.

For As vedkommende legger retten ved straffutmålingen særlig vekt på at han ved sin rolle i transportkjeden medvirket til å skjerme videre mottakere av en større stoffmengde med stor spredningsfare. Retten har ikke grunnlag for å trekke den slutning at A var kjent med den nøyaktige stoffmengde, men legger under iakttakelse av strafferettslig bevisbyrde til grunn at han utfra den lovede godtgjørelse og transportopplegget regnet med at det dreide seg om et større parti, iallfall 20-30 kg, dersom det var tale om hasjisj. Det er under enhver omstendighet tale om en narkotikaforbrytelse av betydelig objektiv grovhet, og retten viser til Rt-1991-600. A må også belastes for å ha trukket B inn i forholdet. Han regnet med at B ville ha vanskelig for å nekte ham en vennetjeneste; B skyldte pengeproblemer. Retten legger for As vedkommende også betydelig vekt på at han bare to og en halv måned tidligere var tatt for erverv av 1,136 kg hasjisj.

I formildende retning er det intet av betydning å bemerke for A. Han har nå sluttet å bruke stoff, har etablert et nytt samboerskap og opplyser at han har fått arbeid igjen, men i betraktning av forgåelsens grovhet finner ikke retten å kunne legge vesentlig vekt på disse personlige forhold.

De øvrige forhold A er dømt for fremgår av byrettens dom. Det dreier seg også her om narkotikaovertredelser. Den felles straff for disse forhold og de nå pådømte settes for A i samsvar med påtalemyndighetens påstand og byrettens dom til fengsel i 3 år og 6 måneder. Herfra går 44 dager for utholdt varetekt. Straffeloven §62 er gitt anvendelse, likeså §63 annet ledd for tiltalebeslutningens post III a.

Det er påstått inndragning av kr 10 000,- som vinning oppnådd ved straffbar handling. A har samtykket i dette, og kravet tas til følge, jf straffeloven §34 og §37d første ledd.

Bs rolle i transporten var mer beskjeden enn As, han hadde ingen kontakt med oppdragsgiverne og han er dessuten ikke funnet skyldig i overtredelse av straffeloven §162 annet ledd. Han må derfor bedømmes noe mildere enn A for det forhold anken gjelder. I skjerpende retning må det imidlertid legges vekt på at den stoffmengde hans forsett av lagretten er funnet å dekke, etter rettens mening - under iakttakelse av strafferettslig bevisbyrde - ligger helt opp til grensen mot grov narkotikaforbrytelse. Handlingens objektive grovhet blir for ham den samme som for A, og retten legger vekt på at B ikke på noen måte har søkt å skaffe seg kjennskap til stofftype og mengde, jf Rt-1991-600. Han innlot seg på oppdraget i bevissthet om at det dreide seg om stofftransport og trakk seg først ut da han ble redd for at de var forfulgt av politiet. Det må også i sterkt skjerpende retning legges vekt på en betydelig kriminell belastning fra tidligere, B sonet inntil mars 1994 en dom på 6 år og 6 måneder, bl a for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd. Han er nå etter hva han forklarer stoff-fri og har arbeid, men retten finner - her som for A - ikke å kunne legge vesentlig vekt på disse personlige forhold. Det er for begges vedkommende utfra almenpreventive hensyn nødvendig, å reagere meget strengt på transport av et så vidt stort stoffkvantum under forhold som medfører skjerming av mottakere her i landet.

Fellesstraffen for de nå pådømte forhold og de forhold som er endelig pådømt av Oslo byrett settes for B til fengsel i 2 år og 6 måneder. Herfra går 24 dager for utholdt varetekt. Straffeloven §62 er gitt anvendelse, likeså §63 annet ledd for tiltalebeslutningens post III b. Meddommer Ståhl stemmer her for fengsel i 2 år.

Saksomkostninger er ikke påstått for noen av de tiltalte, og idømmes ikke, jf straffeprosessloven §436 og §437.

Dommen er avsagt under dissens, jf ovenfor.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd samt for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 9 oktober 1998, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 3 -tre- år og 6 -seks- måneder.

Han tilkommer fradrag for 44 -førtifire- dager for utholdt varetekt.

2. A dømmes til å tåle inndragning av 10.000 -titusen -kroner, jf straffeloven §34, jf §37d første ledd.

3. B, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd samt for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 9 oktober 1998, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §61 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 6 -seks- måneder.

Han tilkommer fradrag for 24 -tjuefire- dager for utholdt varetekt.