LB-1999-680
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-02-28 |
| Publisert: | LB-1999-00680 |
| Stikkord: | Kjøpsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sarpsborg byrett Nr 98-00377 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-00680 A/02 og LB-1999-00681 A/02. |
| Parter: | Ankesak nr. 99-00680 A/02. Ankende part: Bjørn Haugom AS (Prosessfullmektig: Advokat Einar Granli). Motpart: HCI Nordic AS (Prosessfullmektig: Advokat Hermann Skard). Ankesak nr. 99-00681 A/02. Ankende part: HCI Nordic AS (Prosessfullmektig: Advokat Hermann Skard). Ankemotpart: Bjørn Haugom AS (Prosessfullmektig: Advokat Einar Granli). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Stousland, formann. Lagdommer Jørgen Fr. Moen. Lagdommer Erik Chr. Stoltz |
| Lovhenvisninger: | Avtaleloven (1918) §33, §36, Kjøpsloven (1988) §32, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, §213 |
Saken gjelder krav om prisavslag i forbindelse med kjøp av virksomhet/ bedrift.
Ved avtale av 16. oktober 1997 kjøpte Superfos Kjemi Norge AS, som senere har endret navn til HCI Nordic AS, nedenfor kalt Superfos, virksomheten til Birger Nilsen AS. Bjørn Haugom eiet samtlige aksjer i selskapet. Etter overdragelsen endret selskapet navn til Bjørn Haugom AS, nedenfor kalt Haugom. I tillegg til varelageret overtok Superfos transportmidler, maskiner, inventar, innredning og lignende samt samtlige aksjer i det heleide datterselskapet Foodpartner AS. Kjøpesummen utgjorde ca 3,7 millioner kroner for varelager etc., 9,4 millioner kroner for goodwill og 100.000 kroner for aksjene i datterselskapet.
I oppgjøret for aksjekapitalen i Foodpartner AS trakk Superfos fra 13.280 kroner som utgjør regnskaps- og stiftelsesomkostningene med fradrag av renteinntekter. På nyåret 1998 krevet Superfos prisavslag i goodwillvederlaget med den begrunnelse at en vesentlig del av omsetningen i var falt bort like før overdragelsen. Partene hadde flere møter om saken, men kom ikke til enighet.
Ved stevning til Sarpsborg byrett av 30. april 1998 reiste Superfos søksmål mot Haugom med krav om prisavslag fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til 6.350.000 kroner. I tillegg til krav om prisavslag for goodwill var også tatt med krav om prisavslag for varelageret. I beløpet var gjort fradrag for 460.217 kroner som Superfos skyldte Haugom.
Haugom påsto seg frifunnet i tilsvar av 9. juni 1998. Ved prosesskrift av 26. august s.å. reiste Haugom motsøksmål med krav om betaling av beløpet Superfos hadde trukket fra ved oppgjøret av aksjekapitalen i Foodpartner AS, videre ble krevet vederlag for byggadministrasjon med 300.000 kroner samt dom for beløpet som Superfors hadde motregnet i sitt prisavslagskrav, til sammen 773.497 kroner. I motsøksmålet nedla Superfors påstand om frifinnelse i tilsvar av 10. september 1998.
Sarpsborg byrett avsa dom i saken 17. november 1998 med slik domsslutning etter rettelse foretatt 21. januar 1999:
I hovedsøksmålet.
1. Bjørn Haugom AS betaler til Superfos Norge AS et beløp stort kr 2. millioner. Kronertomillioner 00/100. Beløpet forfaller til betaling innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
2. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger.
I motsøksmålet.
1. Superfos Kjemi Norge AS betaler kr 473.497,-. Kronerfirehundreogsyttitretusenfirehundreognittisju 00/100 til Bjørn Haugom AS. Beløpet forfaller til betaling innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.
Superfos fikk ikke medhold i kravet om prisavslag for mangler ved varelageret. Byretten fant at det skulle gjøres avslag i goodwillverdien med 2 millioner kroner.
I motsøksmålet fikk Haugom ikke medhold i kravet om vederlag for byggadministrasjonen, for øvrig førte motsøksmålet frem.
Haugom har i rett tid påanket byrettens dom i hovedsøksmålet. Superfos har likeledes i rett tid påanket dommen i motsøksmålet. Begge parter har tatt til motmæle.
Ankeforhandling ble holdt i Sarpsborg tinghus 16. - 23. januar 2000. Bjørn Haugom møtte og avga forklaring. For Superfos møtte administrerende direktør Petter Michelsen som fikk tillatelse til å overvære forhandlingene i sin helhet, jf. tvistemålsloven §213 annet ledd. Han avga vitneforklaring. I tillegg ble det avhørt 13 vitner, hvorav 5 er nye for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Ankesaken er begrenset i forhold til sakens behandlingen i byretten. Hovedsøksmålet gjelder bare krav om prisavslag for redusert goodwillverdi og kravet er utvidet til å gjelde hele vederlaget på 9,4 millioner kroner. Anken i motsøksmålet omfatter ikke kravet om vederlag for byggadministrasjon.
Bjørn Haugom AS har i det vesentlige anført:
Hovedsøksmålet.
Byretten har tatt feil når den har funnet at Haugum ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger om omsetningsreduksjonen i 1997. Slik informasjon ble gitt ved flere anledninger.
Nedgangen i salget av Phos BN 5 på grunn av at det inneholder karragenan, ble tatt opp i møte med Gilde sentralt i august 1997 hvoretter kundeforholdet fortsatte som før, med unntak av Fellesslakteriet i Sarpsborg som hang noe igjen. Dette ble det ordnet opp i i et møte mellom Superfos og bedriften i desember 1997.
Bortfall av salget av Protevit S til Stabburet skyldes at man ikke lenger kunne konkurrere på pris, idet Norske Meierier leverte et norskprodusert produkt som ikke var pålagt toll og avgifter. Et annet tilsvarende og rimeligere produkt var tilbudt Stabburet, men dette ble også utkonkurrert etter pålagt beskyttelsestoll. Dette forhold var vel kjent i bransjen.
Nedgangen i salget av krydderproduktene kaliumlaktat, smaksaroma og Denox stabilo til Gilde Hed-Opp dreide seg ikke om større mengder og må regnes som en ordinær markedstilpasning.
Bjørn Haugom orienterte salgssjef Sindre Øversjøen om samtlige forhold i møter 9. september og 2. oktober 1997.
Superfoss fikk utlevert regnskapet pr. 31. desember 1996 og halvårsregnskapet pr. 30. juni 1997. Halvårsregnskapet viste nedgang i både omsetning og resultat i forhold til regnskapet for 1996. I møte 24. september 1997 ble det opplyst at selskapet ikke hadde tjent penger i juli og august.
De budsjetter Superfos utarbeidet våren og høsten 1997 må fullt ut stå for Superfos egen regning. Kommentarene som man ble bedt om å gi til disse budsjettene kan ikke tas til inntekt for at man innestod for riktigheten av anslagene. Bedriftens budsjett ble utarbeidet i april/mai i forbindelse med en lånesøknad og ble ikke overlevert Superfos, men det budsjetterte overskudd ble opplyst i møte 24. september 1997 og i brev til Superfoss dagen etter. Den justering i anslaget for omsetning og resultat som opplysningen om den ytterligere omsetnings- og resultatnedgangen i juli og august nødvendiggjorde, måtte gjøres i forhold til dette budsjett. Dersom det legges til grunn at økonomiansvarlig Øyvind Hansen ga uttrykk for en resultatnedgang på 500.000 kroner, hvilket er usikkert, medfører dette et resultat for året som helhet på ca 1 million kroner. I innstillingen til morselskapet benyttet Superfos egne tall som var høyere enn Haugoms anslag.
Etter overtakelsen av virksomheten pr. 20. oktober 1997 hadde Superfos anledning til å skaffe seg full oversikt over den økonomiske situasjon, men noen egentlig reklamasjon fant ikke sted før ved månedskiftet februar/mars 1998 og det er for sent, jf . kjøpsloven §32 første ledd.
Motsøksmålet.
Beløpet som Superfos har motregnet, 460.217 kroner, er uomtvistet. I henhold til avtalen mellom partene punkt 3E skulle aksjene i Foodpartner AS overdras til reell verdi som partene var enige om tilsvarte aksjekapitalen på 100.000 kroner. Det er da ikke grunnlag for å trekke fra netto regnskaps- og stiftelsesomkostninger.
Bjørn Haugom AS har nedlagt slik påstand:
I hovedsøksmålet:
1. Bjørn Haugom AS frifinnes.
2. HCI Nordic AS dømmes til å betale saksomkostninger til Bjørn Haugom AS for byretten og lagmannsretten.
I motsøksmålet:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. HCI Nordic AS dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten til Bjørn Haugom AS.
HCI Nordic AS (Superfos) har i det vesentlige anført:
Hovedsøksmålet.
Byretten har riktig lagt til grunn at det kan bebreides Haugom for ikke å ha gitt opplysninger om omsetnings- og resultatnedgangen i 1997. Omsetningssvikten utgjør vel 9 millioner kroner eller 44% av omsetningen i 1996, mens reduksjonen i dekningsbidrag utgjør ca 1,2 millioner kroner. Dette er så vesentlig at avtaleloven §33 får anvendelse. I stedet for å kreve ugyldighet, må det mindre kunne kreves, nemlig avtalerevisjon i henhold til avtaleloven §36.
I 1998 krevde revisor hele vederlaget for goodwillen avskrevet som verdiløst. Det er årsaken til at kravet er utvidet for lagmannsretten.
Bortfallet av salget av Protevit S til Stabburet skyldes en politisk beslutning i landbrukssamvirket. Man skulle kjøpe et norsk produkt og ikke et importert. Det noe rimeligere produktet som Haugom kunne tilby var derfor ingen egentlig realitet. Bortfallet var derfor permanent.
Det samlede omsetningsbortfall medførte ingen kostnadsbesparelse. Lønnskostnadene etc. kunne ikke reduseres fordi salgsarbeidet måtte intensiveres. To nye salgsmedarbeidere ble ansatt, en før og en etter overdragelsen. Den eneste posten hvor omsetningsnedgangen kunne ha betydning, er transportkostnadene i og med at transportvolumet gikk ned. Det foreligger ingen opplysninger for så vidt, men må antas bare å ha helt marginal betydning. Omsetningsreduksjonen og den reduksjon i dekningsbidraget som dette medførte, hadde derfor direkte utslag på overskuddet.
Bortfallet av salget til Gilde Fellesslakteriet i Sarpsborg skjedde som følge av en betydelig tillitssvikt. Tilsetningsstoffet Phos BN 5 hadde Haugom solgt til Gilde i mange år uten å deklarere at det inneholdt fortykningsmiddelet karragenan. I henhold til gjeldende forskrifter er dette tilsetningsstoffet bare tillatt i begrenset utstrekning. I de produkter Gilde Fellesslakteriet brukte stoffet var det ikke tillatt. Denne årevise ulovlige leveranse skjedde med Haugoms vitende og vilje, og skapte betydelig oppsikt da det ble oppdaget.
Det er ikke ført bevis for at Haugom orienterte Øversjøen om salgssvikten i møtene 9. september og 2. oktober 1997. Det er feil oppfatning eller en misforståelse at Øversjøen utarbeidet et notat fra møtene.
Omsetningssvikten har medført behov for refinansiering av Superfos. Det må kunne antas at Haugom hadde gått konkurs om ikke virksomheten var blitt solgt.
Superfos var kjent med regnskapet for 1996. Utfra dette la man inn en meget nøktern utvikling i analysen av selskapet våren 1997. Tallene ble korrigert etter opplysninger fra Haugom og hans økonomiske medarbeider. Således må en omsetning på 23 millioner kroner i 1997 med et dekningsbidrag på 1,8 millioner kroner, åpenbart ha fremkommet etter opplysninger fra Haugom.
Disse budsjettallene bygget man videre på da forhandlingene fortsatte høsten 1997. Tallene ble korrigert da det svake halvårsregnskapet forelå. I analysen/presentasjonen som ble sendt til morselskapet, er omsetningen i 1997 anslått til 20 millioner kroner og dekningsbidraget til 1,3 millioner kroner.
Øyvind Hansens brev av 25. september 1997 er uklart og ga ikke foranledning til å justere ned dekningsbidraget til ca 1 million kroner.
Ingen av årsakene til omsetningssvikten i forhold til 1996 ble meddelt Superfos før avtaleinngåelsen. Bortfallet av Protevit S etc ble først kjent etter overtagelsen.
Superfos håndtering av virksomheten etter overtagelsen har ingen betydning for avgjørelsen av prisavslagsspørsmålet. Superfos har imidlertid fulgt opp og intensivert salgsarbeidet ved blant annet å ansette en ny selger.
I prisavslagskravet skal det gjøres fradrag for det beløp Superfos skylder Haugom.
Reklamasjonen er ikke skjedd for sent. Det var nødvendig å bruke relativt lang tid til intern vurdering av hva som skulle gjøres.
Motsøksmålet.
I henhold til salgsavtalen skal aksjekapitalen i Foodpartner AS være intakt. Etter overtagelsen viste det seg at deler av aksjekapitalen var benyttet til dekning av regnskaps- og stiftelsesomkostningene. Det var derfor berettiget å trekke dette fra ved oppgjør av kjøpesummen.
HCI Nordic AS har nedlagt slik påstand:
I hovedsøksmålet.
1. Bjørn Haugom AS betaler til HCI Nordic AS et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 8.939.783, - med tillegg av lovens rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer.
2. Bjørn Haugom AS dømmes til å betale sakens omkostninger til HCI Nordic AS for byrett og lagmannsrett.
I motsøksmålet.
1. HCI Nordic AS frifinnes.
2. Bjørn Haugom AS dømmes til å betale sakens omkostninger til HCI Nordic AS for byrett og lagmannsrett.
Lagmannsretten skal bemerke:
Hovedsøksmålet.
Bjørn Haugom kjøpte samtlige aksjer i Birger Nilsen AS i 1992. Selskapet solgte tilsettingsstoffer til næringsmiddelindustrien. Produktene ble hovedsakelig importert og solgt videre dels i bearbeidet stand og dels ubearbeidet. Fra og med 1993 til og med 1996 økte omsetningen fra 16,9 millioner kroner til 20,8 millioner kroner, og overskuddet før skatt fra 1,583 millioner kroner til 1,822 millioner kroner.
Selskapet var ett av flere små salgsselskap på markedet. Det var og er et konkurransemarked. Det konkurreres på pris. De produktene selskapet førte var undergitt toll, til dels beskyttelsestoll, og konkurrerte delvis med norske produkter uten toll og avgifter. Produkter som ikke lenger var konkurransedyktige på pris ble skiftet ut med tilsvarende rimeligere produkter. Produktsortimentet svingte derfor, mens kundene stort sett var stabile. De produktene som ble omsatt i store mengder, var det som regel liten fortjeneste på, mens fortjenesten var god ved de bearbeidede produktene, men disse ble ikke solgte i store kvanta. For å holde på kundene var det nødvendig å føre begge typer produkter.
Haugom solgte i mange år natriumkasinat under navnet Protevit S til Stabburet i Fredrikstad og Brumunddal. På forsommeren 1997 besluttet Stabburet å kjøpe et norskprodusert natriumkasinat fra Norske Meierier og som ikke var pålagt toll og avgifter. Protevit S var etter dette ikke lenger konkurransedyktig på pris. Et annet og rimeligere natriumkasinatprodukt ble tilbudt Stabburet, men heller ikke dette var konkurransedyktig etter at også dette ble pålagt toll og avgifter. Kasinat er et produkt som omsettes i store kvanta og hvor fortjenesten er liten.
Det legges til grunn etter bevisførselen at omleggingen av Stabburets kjøp av natriumkasinat fra importert vare til norskprodusert vare, var vel kjent i bransjen. Således også av Superfos igjennom ansettelsen av salgssjef Sindre Øversjøen.
14. mai 1996 inngikk Haugom avtale med en del slakterier om salg av krydder, hjelpe- og tilsettingsstoffer. I møte 2. juni 1997 mellom Gilde Hed-Opp og Haugom ble varespekteret gjennomgått og noen produkter registrert utgått eller i ferd med å utgå. Det legges til grunn at dette skyldes pris og ikke kvalitet eller forhold på Haugoms side. Dette var produkter med relativt god fortjeneste, men omsatt i små mengder. Avtalen løp i to år, men ble ikke fornyet av Superfos.
Da Bjørn Haugom overtok aksjene i selskapet i 1992 overtok han også salget av Phos BN 5 til Gilde Hed-Opp, AL Hedmark og Oppland slakterier samt Gilde Fellesslakteriet i Sarpsborg. Phos BN 5 inneholder blant annet stoffet karragenan som er et vannbindingsmiddel fremstilt av tang/tare. Fra tiden før Haugoms overtagelse forelå det avtale med Gilde om ikke å deklarere at Phos BN 5 inneholder karragenan. Som følge av at Haugom ble ISO-sertifisert i 1996, sendte selskapet ut nye datablad blant annet for Phos BN 5 med angivelse av det rette innehold. Dette ble etter en stund oppdaget av en Gildebedrift i Trondheim og forholdet ble tatt opp internt i Gilde. Gilde Fellesslakteriet i Sarpsborg tok direkte kontakt med Haugom hvoretter en av de ansatte, Morten Bull, på eget initiativ sendte ut ny deklarasjon uten angivelse av karragenan. Det ble etter dette en del oppstyr i Gilde. Bjørn Haugom og styrets leder hadde deretter i august 1997 møte med Gilde sentralt hvor forholdet ble forklart. Begge parter anså deretter saken ute av verden. Gilde Hed-Opp fortsatte å kjøpe produktet fra Haugom, mens Gilde Fellesslakteriet i Sarpsborg stoppet videre kjøp, men fortsatte som kunde på andre produkter. Phos BN 5 er av de produkter som omsettes i store kvanta, men med liten fortjeneste.
Lagmannsretten legger ingen avgjørende vekt på den omsetnings- og resultatnedgang som det her er redegjort for. Etter lagmannsrettens vurdering ligger dette i det vesentlige innenfor den variasjon som konkurransen i markedet medførte. Under enhver omstendighet finner lagmannsretten bevist at omsetningsnedgangen ble nevnt av Haugom i møtet partene hadde 24. september 1997. Uten at produktene eksplisitt ble nevnt, ble det opplyst at det var bortfall av bulkvarer, det vil si varer omsatt i store kvanta med liten fortjeneste.
Avgjørende for kravet om prisavslag er hva partene opplyste eller ba opplyst om salgs- og resultatutviklingen i 1997. Lagmannsretten legger liten vekt på de analyser og budsjetter som Superfos utarbeidet våren og høsten 1997. De ble forelagt Haugom og kommentert av ham, men ikke godkjent av ham.
Forhandlingene mellom Superfos og Haugom startet våren 1997 uten at partene kom til enighet om prisen. Det var da tale om kjøp av aksjene i selskapet. Superfos fikk overlevert regnskapet for 1996 (og 1995). Forhandlingene startet igjen i september 1997. I møtet 24. september fikk Superfos overlevert regnskapet pr. 30. juni 1997, hvor omsetnings- og resultatnedgangen fremgikk, samt opplyst at selskapet ikke hadde tjent penger i juli og august.
Etter dette nedjusterte Superfos sitt budsjett fra før sommeren 1997 til en omsetning på 20 millioner kroner og til et resultat på ca 1,3 millioner kroner. I henhold til vitneforklaring fra Øyvind Hansen, som både var styremedlem og regnskapsfører for Haugom, ga han uttrykk for at nedjusteringen i resultatet måtte foretas med utgangspunkt i selskapets budsjett fra april/mai med anslått driftsresultat før skatt på 1,5 millioner kroner. Han mener ikke å ha angitt noe konkret tall i denne forbindelse, men under vitneforklaringen motsatte han seg ikke at han kan ha sagt en nedjustering på 0,5 millioner kroner, det vil si et driftsresultat for 1997 på ca 1 million kroner. Halvårsregnskapet viser et resultat på ca 770.000 kroner.
Superfos foretok ingen nærmere undersøkelser eller stilte Haugom spørsmål om årsaken til omsetnings- og resultatnedgangen. Budsjett og verdianslaget fra før sommeren ble justert uten at Haugom ble gjort kjent med resultatet. Haugom har således ikke gått god for de nye tallene i Superfos analyse som ble sendt til morselskapet i Danmark før beslutningen om overtagelsen ble tatt. I ettertid har det vist seg at anslagene var for optimistiske. Feilvurderingen, må Superfos selv ta følgen av.
Etter å ha nedjustert verdianslaget som nevnt, fremsatte Superfoss nytt tilbud om å betale 9 millioner kroner for goodwill, hvoretter enighet ble oppnådd om 9,4 millioner kroner.
Slik saken foreligger opplyst er det lagmannsrettens vurdering at Haugom verken har holdt tilbake opplysninger om salgs- og resultatutviklingen eller gitt uriktige opplysninger. Superfos har tatt høyde for omsetnings- og resultatnedgangen ved sitt siste tilbud til Haugom.
Under enhver omstendighet er det etter lagmannsrettens vurdering reklamert for sent. I henhold til vitneforklaringen fra Jens Henriksen, som den gang var ansatt som controller i Superfos, Danmark og hadde ansvaret for den økonomiske vurderingen av Haugom, ville de påberopte forhold vært oppdaget innen en eller to uker etter overtagelsen om man hadde gått inn og foretatt en fullstendig gjennomgang av virksomheten, som var vanlig når Superfos overtok bedrifter. Her nøyet man seg bare med å foreta opptelling av varelager og utstyr. Reklamasjonen ble fremsatt i månedsskiftet januar/februar 1998 og er da ikke fremsatt innen rimelig tid, jf prinsippet i kjøpslovens §32 første ledd. Dommen i Rt-1959-581, som Superfos har vist til, gir ingen veiledning fordi selgeren i den saken hadde gitt kjøperen garanti for en viss omsetning.
Haugoms anke i hovedsøksmålet har etter dette ført frem.
Motsøksmålet.
Haugoms tilgodehavende på 460.217 kroner er ikke omtvistet og legges til grunn.
Når det gjelder regnskaps- og stiftelsesomkostningene som er betalt med aksjekapitalinnskuddet i Foodpartner AS, var partene etter lagmannsrettens vurdering enige om at dette beløp ikke skulle ha betydning for verdien av aksjene i selskapet. Det fremgår av avtalen punkt 3E at partene var enige om at det skulle legges til grunn at aksjekapitalen var intakt. Bestemmelsen i punkt 4, som Superfos har henvist til, ble inntatt av den grunn at Superfos var engstelig for og ville gardere seg mot at noen del av aksjekapitalen ble brukt til byggesaken. Dette er bekreftet av både advokat Borg, som utarbeidet avtalen, og av administrerende direktør Michelsen. Når selskapet ikke har driftsinntekter, er det ingen annen måte å dekke regnskaps- og stiftelsesomkostningene på enn å benytte innbetalt aksjekapital. Det kunne derfor ikke komme som noen overraskelse på Superfos at aksjekapitalen var noe redusert som følge av disse kostnadene.
Anken i motsøksmålet har etter dette ikke ført frem.
Saksomkostninger.
Haugoms anke i hovedsøksmålet har ført frem og selskapet bør tilkjennes saksomkostninger såvel for byrett som for lagmannsrett etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd og §180 annet ledd. Til byretten leverte advokat Granli omkostningsoppgave på 125.294 kroner, hvorav salær utgjør 120.000 kroner. Saksomkostningene fastsettes i overenstemmelse med oppgaven.
For lagmannsretten har advokat Granli innlevert omkostningsoppgave på 212.811 kroner, hvorav salær utgjør 170.00 kroner. Retten finner omkostningene nødvendige for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Det bemerkes at den annen parts prosessfullmektig ikke har hatt bemerkninger til oppgaven. Omkostningene fastsettes i overenstemmelse med oppgaven.
Anken i motsøksmålet har ikke ført frem og Haugom bør tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. I henhold til advokat Granlis omkostningsoppgave utgjør saksomkostningene for motsøksmålet 3.000 kroner, som alt utgjør salær og legges til grunn ved omkostningsavgjørelsen. Lagmannsretten har ingen bemerkninger til byrettens omkostningsavgjørelse i motsøksmålet.
Dommen er enstemmig. Domsavsigelsen er blitt forsinket på grunn av dommernes forskjellige reisefravær.
Domsslutning:
Hovedsøksmålet.
1. Bjørn Haugom AS frifinnes.
2. I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler HCI Nordic AS til Bjørn Haugom AS 338.105 - trehundreogtrettiåttetusenetthundreogfem - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
Motsøksmålet.
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler HCI Nordic AS til Bjørn Haugom AS 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.