LB-2000-1246
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-05-30 |
| Publisert: | LB-2000-01246 |
| Stikkord: | Tinglysing |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Fredrikstad byrett Nr 00-00274 A - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01246 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: A. Kjæremotpart: B. |
| Forfatter: | Lagdommer Karl E. Sundt-Ohlsen. Lagdommer Hans Kristian Bjerke. Lagdommer Steingrim Bull |
| Lovhenvisninger: | Tinglysingsloven (1935) §19 |
Saken gjelder tinglysing av stevning i sivil sak på faste eiendommers grunnboksblad.
Ved stevning til Fredrikstad byrett av 12. mars 2000, innkommet 13. mars 2000, anla B sak mot sin tidligere ektefelle A med krav om fastsettelsesdom for at han eier 50 % av eiendommene X og Y i Fredrikstad kommune. B begjærte stevningen tinglyst på samtlige gårdsnummer og bruksnummer som søksmålet gjelder.
Fredrikstad byrett avsa 13. mars 2000 kjennelse med slik slutning:
Bs stevning av 12 mars 2000, innkommet Fredrikstad 13 mars 2000 med krav om å være eier av 50 % av eiendommene gnr - - - bnr -, gnr - - - bnr - og - - - bnr - -, - -, - - og - - - blir å tinglyse på disse i medhold av tinglysingsloven §19.
A har i rett tid påkjært kjennelsen. B har ikke inngitt tilsvar til kjæremålet.
A innga ikke tilsvar til stevningen, og Fredrikstad byrett avsa 14. april 2000 uteblivelsesdom med domsslutning i overensstemmelse med påstanden i Bs stevning.
A har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
Kjennelsen av 13.03.2000 er feil pga. falskt dokument og feil fremstilling som derfor blir å annulere/stryke.
A har i kjæremålserklæringen i hovedsak gjort gjeldende:
«Avtalen» som B legger til grunn for sitt krav om rettigheter vedrørende As eiendommer finnes ikke, da den ble makulert (revet i stykker) like etter at den ble skrevet. Det fremgår tydelig av den fremlagte kopi at B i ettertid har klart å sette dokumentet sammen og ta kopi.
Avtalen var ulovlig, og B prøver nå å få A som medskyldig i ulovlige handlinger overfor hans konkursbo og kreditorer. Straffansvar for disse handlinger hviler på ham.
Eiendommene er dessuten belagt med urådighetserklæringer og kan således ikke beheftes.
B okkuperer As eiendommer.
Lagmannsretten skal bemerke:
Tinglysingsloven §19 foreskriver at når et søksmål som er brakt inn for herreds- eller byrett, gjelder en rettighet over fast eiendom, kan den rett som har saken, ved kjennelse beslutte at stevningen eller et utdrag av den kan tinglyses.
Reglene i §19 skal tjene til sikkerhet for at ingen skal lide rettstap fordi vedkommende ikke får tinglyst et dokument på grunn av forhold på utstederens side. Ifølge «Tinglysingsloven med kommentarer» av Ole F. Harbek og Erik Solem, 9. utg. ved Torgeir Austenå side 164 må forutsetningen for en beslutning om tinglysing av stevning være at saksøkeren har sannsynliggjort sin rett. Utidige eller sjikanøse tinglysinger må ikke besluttes.
Det fremgår også av Rt-1991-652 at saksøkeren må sannsynliggjøre sin rett eller stille sikkerhet for at stevning skal kunne tinglyses i henhold til tinglysingsloven §19.
Kravet til sannsynliggjøring innebærer ikke at det må godtgjøres at saksøkerens krav vil vinne frem. Retten kan bare foreta en foreløpig prøving av saksøkerens krav ut fra de foreliggende opplysninger. Det er tilstrekkelig for å tillate tinglysing at det ved denne foreløpige prøving finnes mer sannsynlig at saksøkeren har det påståtte krav enn at han ikke har det. Er situasjonen således bevismessig slik at en dom i saken på det nåværende tidspunkt, og i den bevismessige stilling saken nå står, ville gitt saksøkeren medhold, må han sies å ha sannsynliggjort sin rett, jf kjennelse i Rt-1967-124. Nevnte kjennelse gjaldt arrest, men tilsvarende krav til sannsynliggjøring gjelder etter lagmannsrettens vurdering for tinglysing av stevning.
Sikkerhetsstillelse er i denne sak ikke tilbudt og ikke krevet, og lagmannsretten anser det som uaktuelt.
B har fremlagt for byretten en omfattende «forliksavtale» datert 3. oktober 1995 undertegnet av både A og B foruten Avanti AS og Harald Ellefsen. Avtalen gjelder en lang rekke aktiva og passiva deriblant eiendommene X og Y som stevningen i denne sak gjelder.
Videre har B fremlagt kopi av en avtale mellom A og ham om at de har 50/50 eierandel i felles aktiva. Denne avtale hevdes av A å være forfalsket. Lagmannsretten kan ikke umiddelbart se av kopien - slik A hevder - at den er laget av sammenklistrede deler av en istykkerrevet avtale.
Videre er det opplyst at A ikke har inngitt tilsvar til stevningen og at den derfor er blitt lagt til grunn for Fredrikstad byretts uteblivelsesdom av 14. april 2000.
A har også gjort gjeldende at tinglysing ikke kan skje på grunn av urådighetserklæringer som hviler på eiendommene. Lagmannsretten kan ikke se at slike erklæringer eventuelt hindrer tinglysing av stevning. Stevningen får i tilfelle prioritet etter heftelser som er tinglyst før stevningen.
Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at B har sannsynliggjort at han har rettigheter i de eiendommer saken gjelder og at byrettens kjennelse derfor blir å stadfeste.
B har ikke inngitt tilsvar i kjæremålssaken, og han antas ikke å ha hatt noen omkostninger i anledning av kjæremålet. Saksomkostninger tilkjennes derfor ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Fredrikstad byretts kjennelse av 13. mars 2000 i sak nr. 00-00274 A stadfestes.