Rt-1991-652
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-05-07 |
| Publisert: | Rt-1991-652 (212-91) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 242 K/1991, jnr 136/1991 |
| Parter: | Arnfinn Furdal (advokat Atle Helljesen) mot Norske Fina A/S (Advokatfirma Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/advokat Lars Arentz-Hansen v/advokat Tone Østensen). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tinglysingsloven (1935) §18, §19, Tvistemålsloven (1915) §180, §404 |
Kjennelse:
Ved stevning av 30. oktober 1990 til Stavanger byrett har Arnfinn Furdal gått til søksmål mot Norske Fina A/S med påstand om at Norske Fina A/S dømmes til å overskjøte eiendommen gnr 38 bnr 861 og 1423 i Stavanger vederlagsfritt til ham. På bakgrunn av at Norske Fina A/S hadde satt eiendommen til salgs gjennom megler fremsatte Arnfinn Furdal i prosesskrift 15. november 1990 en begjæring om at stevningen måtte tinglyses på eiendommen, jf tinglysningsloven §19.
Byretten avsa 17. november 1990 kjennelse med slik slutning:
"Stevning av 30. oktober 1990 fra Arnfinn Furdal mot Norske Fina A/S v/styrets formann - Stavanger byretts sak nr. 351-90 A IV - blir å tinglyse på eiendommen g.nr. 38 br.nr. 861 og 1423 i Stavanger."
Norske Fina A/S påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 12 februar 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Arnfinn Furdals krav om at stevning datert 30. oktober 1990 skal tinglyses på eiendom gnr. 38, bnr. 861 og 1423 tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Arnfinn Furdal kr 6.000,- -kronersekstusen 00/100 - til Norske Fina A/S.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Kjennelsen er avsagt med to mot en stemme. Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Arnfinn Furdal har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder tolkingen av tinglysningsloven §19. Det hevdes at lagmannsrettens flertall har stillet et altfor strengt krav for å tillate tinglysning. Under henvisning til Rt-1957-60 kan det ikke kreves at Arnfinn Furdal skal godtgjøre at søksmålet fører frem. Retten skal ikke foreta en bevisvurdering av saken og skal kun tillate tinglysning hvor det finnes sannsynlig at saksøkeren vil få medhold i søksmålet. Begrensingene når det gjelder retten til tinglysning, synes å ligge i at man skal avvise de begjæringer hvor det er usannsynlig at kravet vil føre frem, eller hvor kravet fremstår som utidig eller sjikanøst. Selv i de siste tilfeller kan man tillate tinglysning mot sikkerhetsstillelse. Det må legges vekt på at tinglysning ikke hindrer hjemmelshaveren i å disponere over eiendommen. Tinglysning er kun et varsel overfor godtroende erververe.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 12. februar 1991 oppheves.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og
Høyesteretts Kjæremålsutvalg betaler Norske Fina A/S v/styrets formann til Arnfinn Furdal kr 8.001,00."
Norske Fina A/S har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsrettens flertall ikke har bygget sin avgjørelse på uriktig lovtolkning. Flertallet har riktig lagt til grunn at det avgjørende må være om Arnfinn Furdal har sannsynliggjort sitt krav om vederlagsfri overskjøting av eiendommen. Flertallet har ikke lagt til grunn at Arnfinn Furdal må godtgjøre at søksmålet vil føre frem. Bevisvurderingen kan utvalget ikke prøve i et videre kjæremål.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 12. februar 1991 stadfestes.
2. Norske Fina A/S tilkjennes saksomkostninger med kr 6.000,-."
Arnfinn Furdal har i prosesskrift 27. mars 1991 ytterligere begrunnet kjæremålet, samt protestert mot motpartens omkostningskrav på kr 6.000,- for kjæremålstilsvaret.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og utvalgets kompetanse er derfor begrenset, jf tvistemålsloven §404. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolking av tinglysningsloven §19 første ledd og denne tolking kan utvalget prøve, jf §404 nr 3.
Lagmannsrettens flertall har - på samme måte som byretten - lagt til grunn, at for at stevningen skal kunne tinglyses i medhold av tinglysningsloven §19 første ledd, må saksøkeren sannsynliggjøre sin rett eller han må stille sikkerhet. Det siste alternativ har lagmannsretten ansett uaktuelt etter det syn saksøkeren hadde gitt uttrykk for.
Lagmannsrettens flertall har etter utvalgets mening lagt til grunn en riktig tolking av §19. Krav om sannsynliggjøring eller sikkerhetsstillelse er oppstilt i den beslektede bestemmelse i §18 annet ledd, og det er grunn til å se de to bestemmelser i sammenheng, sml også Rt-1957-60 som inneholder henvisning til lovforarbeidene og Austenå/Harbek/Solem 164. Utvalget kan ikke se at flertallet har tatt feil med hensyn til hva som må anses å ligge i kravet om sannsynliggjøring. Spørsmålet om kravet i det foreliggende tilfelle er sannsynliggjort kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes, og kjæremotparten må tilkjennes saksomkostninger i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Utvalget er enig med den kjærende part i at det fremsatte krav er for høyt. Omkostningsbeløpet settes til 2.500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Arnfinn Furdal til Norske Fina A/S 2.500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.