LB-2000-1651
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-06-21 |
| Publisert: | LB-2000-01651 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksbehandling, Protest mot omkostningsoppgave, Saksfremstilling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-00511 A/42 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01651 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Parkeringssystemer AS (Prosessfullmektig: Advokat Christian Frick v/advokatfullmektig Tone Galaasen). Kjæremotpart: Marie Catherine Voigt (Prosessfullmektig: Advokat Are Zachariassen). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Hein Eriksen. Lagdommer Sveinung Koslung. Lagdommer Agnar A. Nilsen jr |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §181, Rettsgebyrloven (1982) §8 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.
Ved dom av Oslo forliksråd 26. november 1999 ble «Marie Cathrine Voigt v/Harald Voigt» dømt til å betale kr 559,45 med renter og saksomkostninger til Parkeringssystemer AS. Dommen ble påanket av Marie Catherine Voigt til Oslo byrett ved stevning 18. januar 2000. Det var nedlagt påstand om at Voigt skulle frifinnes og at Parkeringssystemer AS skulle betale saksomkostninger for forliksrådet og byretten.
I tilsvar fra Parkeringssystemer AS framgikk at selskapet frafalt sitt krav mot Marie Catherine Voigt i henhold til forliksrådets dom. Videre var det nedlagt påstand om at hver av partene skulle bære sine saksomkostninger.
Oslo byrett avsa hevingskjennelse 28. mars 2000 med slik slutning:
1. Sak nr. 00-511 A/42 heves.
2. Parkeringssystemer AS dømmes til å betale Marie Chaterine Voigt hennes saksomkostninger med 16.100,- - sekstentusenetthundre - kroner innen 14 - fjorten- dager etter dommens forkynnelse.
I byrettens premisser vedrørende omkostningsavgjørelsen het det:
Saksøkers prosessfullmektig har innsendt en omkostningsoppgave på kr 16.100,- hvorav salæret utgjør kr 12.500,- og rettsgebyret kr 3.600,-. Omkostningsoppgaven ble meddelt saksøktes prosessfullmektig ved rettens brev 17. mars. Etter rettens oppfatning er salæret høyt for utarbeidelse av en kortfattet stevning og et ensiders prosesskrift. Saksøktes prosessfullmektig har imidlertid ikke protestert, og retten finner under noen tvil å burde godkjenne oppgaven.
Parkeringssystemer AS har i rett tid påkjært byrettens avgjørelse av saksomkostningene idet det hevdes å foreligge saksbehandlingsfeil. Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Byrettens omkostningsavgjørelse i sak 00-00511 A/42 oppheves.
2. Parkeringssystemer AS tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet med kr 3.200,- -tretusentohundrekroner - pluss rettsgebyr.
Marie Catherine Voigt har inngitt tilsvar til kjæremålet og har nedlagt slik påstand:
1. Byrettens omkostningsavgjørelse i sak 00-00511 A/42 stadfestes.
2. Marie Catherine Voigt tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet med kr 2.600,- - totusensekshundre - pluss rettsgebyr.
Den kjærende part, Parkeringssystemer AS, har i hovedtrekk anført:
Parkeringssystemer AS protesterte i prosesskriv 27. mars 2000 på Voigts om kostningskrav. Det ble gjort gjeldende at salærkravet på kr 12.500 langt oversteg det som er nødvendige og rimelige omkostninger i saken, jf. tvistemålsloven §176. Retten avsa kjennelse 28. mars 2000, dagen etter at prosesskrivet var sendt, men før det var kommet fram til retten.
Det gjøres gjeldende at det er en saksbehandlingsfeil at retten avsa kjennelse i saken uten at Parkeringssystemer AS fikk anledning til å kommentere omkostningsoppgaven.
Selv om det ikke er noe ubetinget krav at en part skal ha hatt slik mulighet, jf. Rt-1987-683, burde det vært gjort i dette tilfellet. Det var nærliggende at det ville komme innvendinger mot oppgaven fordi kravet var svært høyt i forhold til sakens omfang og kompleksitet. I slike tilfeller er det en saksbehandlingsfeil at omkostningsspørsmålet avgjøres uten at motparten har fått uttale seg, jf. Schei: Tvistemålsloven side 588.
Det framgår at retten har lagt avgjørende vekt på at Parkeringssystemer AS ikke protesterte mot omkostningsoppgaven. Dette til tross for at kjennelsen ble avsagt så raskt at den kjærende part ikke ble gitt anledning til å protestere. Det gikk kun fire virkedager fra omkostningsoppgaven ble mottatt ved prosessfullmektigens kontor og til klage ble oversendt retten. Det må i slike tilfeller være et minstekrav at retten setter frist for merknader.
Kjæremotparten, Marie Catherine Voigt, har i hovedtrekk anført:
Det er ingen saksbehandlingsfeil at retten avsa kjennelse i saken uten å ha mottatt motpartens kommentarer til saksomkostningsoppgaven. Scheis uttalelse, som det er henvist til, gjelder de tilfeller der den tapende part ikke er gitt mulighet for å kommentere omkostningsoppgaven, jf. Rt-1987-683. Fra omkostningsoppgaven ble mottatt av motpartens prosessfullmektig gikk det her én uke før det ble protestert på oppgaven. Hun hadde således god tid til å gjøre dette. Det kan ikke være rettens oppgave å påse at en part rent faktisk velger å kommentere omkostningsoppgaven.
Det bestrides at omkostningskravets størrelse er spesielt høyt. Kravet har vært forsøkt inndrevet via inkassobyrå uten hensyn til de innvendinger som er kommet. Voigt har følt behov for særlig grundighet, noe som har vært ressurseffektivt, idet motparten har trukket sitt krav.
Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsretten kan prøve om byrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet er i strid med loven, herunder byrettens saksbehandling, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd.
Parkeringssystemer AS gjør gjeldende som saksbehandlingsfeil at retten avsa kjennelse i saken uten at selskapet fikk anledning til å kommentere motpartens omkostningsoppgave.
Ved byrettens brev 2. mars 2000 ble Voigts prosessfullmektig gitt frist for bemerkninger til saksomkostningsspørsmålet samt for å inngi omkostningsoppgave.
Advokat Zachariassens omkostningsoppgave er datert 15. mars 2000 og ble meddelt advokatfullmektig Galaasen ved byrettens ekspedisjon fredag 17. mars 2000 sammen med prosesskriv av samme dato. Byretten satte ikke frist for merknader. Advokatfullmektig Galaasens prosesskriv, hvor blant annet omkostningskravets størrelse er kommentert, er datert mandag 27. mars og stemplet innkommet byretten 29. mars 2000.
Lagmannsretten bemerker at det ikke er noe absolutt krav at en part skal ha hatt anledning til å kommentere motpartens omkostningsoppgave. Dersom det er nærliggende at det er innvendinger mot oppgaven, må det imidlertid være en saksbehandlingsfeil å avgjøre saksomkostningsspørsmålet uten at motparten har fått uttale seg, jf. Schei: Tvistemålsloven side 588, med henvisninger til rettspraksis.
Etter lagmannsrettens vurdering foreligger det her ingen saksbehandlingsfeil.
Som byretten selv er inne på i kjennelsen, var omkostningskravet etter forholdene høyt, og det hadde ikke vært overraskende om motparten hadde protestert. Ved byrettens oversendelse av advokat Zachariassens omkostningsoppgave til advokatfullmektig Galaasen ble imidlertid Parkeringssystemer AS rent faktisk gitt anledning til å fremme innvendinger mot oppgaven. Byrettens ekspedisjon av fredag 17. mars innkom trolig advokatfullmektig Galaasens kontor senest tirsdag 21. mars 2000. Rettens kjennelse ble avsagt en uke senere, tirsdag 28. mars 2000, uten at retten da hadde mottatt merknader til oppgaven fra prosessfullmektigen. Når det i forbindelse med byrettens ekspedisjon av 17. mars ikke ble satt noen frist for merknader, måtte det oppfattes slik at byretten anså saken klar for avgjørelse. Den kjærende part hadde da oppfordring til å reagere med det samme dersom man ønsket å fremme merknader vedrørende omkostningsoppgaven.
Spørsmålet blir så om det representerer en feil ved saksbehandling at byretten avsa kjennelse uten at man hadde undersøkt nærmere hvorvidt innvendinger ville komme, eventuelt at det skulle vært satt en uttrykkelig frist for merknader til omkostningsoppgaven. Lagmannsretten kan ikke se at så er tilfelle. Det klare utgangspunktet må være at eventuelle innvendinger mot motpartens omkostningsoppgave må framsettes uten opphold. Dersom advokaten er forhindret fra å protestere umiddelbart etter at hun har blitt kjent med oppgaven, må man i tilfelle be om rettens uttrykkelige samtykke til å vente med å fremme innsigelsen. Det kan etter lagmannsrettens oppfatning ikke kreves at retten anstiller nærmere undersøkelser for å få avklart hvorvidt innvendinger mot oppgaven ønskes framsatt. Det må være tilstrekkelig at retten, når oppgaven er oversendt prosessfullmektigen per post, venter med å treffe avgjørelse til det tidspunkt da en eventuell protest, som advokaten sender straks oppgaven er mottatt, etter normal postgang vil være innkommet retten.
Lagmannsretten finner for øvrig grunn til å nevne at rettsgebyret som er innbefattet i de totale saksomkostningene byretten har tilkjent Voigt, trolig er beregnet for høyt. Lagmannsretten antar at det ved gebyrberegningen skal tas hensyn til at saken endte uten realitetsavgjørelse, jf rettsgebyrloven §8 fjerde ledd første punktum.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålet har ikke ført fram. Parkeringssystemer AS pålegges å erstatte Voigts saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
Omkostningsbeløpet settes til kr 2.600.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Parkeringssystemer AS betaler til Marie Catherine Voigt 2.600 - totusensekshundre - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.