LB-2000-2260
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-01-05 |
| Publisert: | LB-2000-02260 |
| Stikkord: | Voldtekt |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ringerike herredsrett Nr 00-00230 M - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02260 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Kristensen) mot A (Forsvarer: Advokat Oscar Ihlebæk). |
| Forfatter: | Lagmann Hans Petter Lundgaard, formann. Lagdommer Einar Kaspersen. Justitiarius Anne Cathrine Frøstrup. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §213, §63, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §434, §63, Teleloven (1995) §10-4, §5-3 |
Tiltalte A er født *.*. 1970 og bor i - - veien 18, X, men er nå undergitt varetektsfengsel.
Han er samboende og har ett barn å forsørge. Han har ingen inntekt og ingen formue. Han har tidligere vært truckfører ved - - fabrikker og studert datafag, men er for tiden arbeidsløs.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo statsadvokatembeter den 27. juli 2000 ble A satt under tiltale for overtredelse av:
I
Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ,
For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
..... og tiltalte nr. 2 A
Søndag 6. februar 2000 ca kl 0500 ved gangstien i Y i X, Ringerike kommune, fulgte han etter og grep tak i B. Han dro henne av gangstien og inn i et buskas hvor han holdt henne nede, alt mens hun gjorde den motstand hun maktet. Da hun skrek, ble hun holdt hardt over nese og munn slik at hun fikk kvelningsfornemmelser. Han sa bl.a til henne at han hadde «lyst til å være inni henne». På stedet tvang han henne til å suge hans penis, samt at han presset en eller flere fingre inn i skjeden hennes. Han kledde også av henne på overkroppen og sugde på den ene brystvorten hennes.
II
Telekommunikasjonsloven §10-4, jf. §5-3,
hvoretter radioutstyr bare kan besittes, etableres eller brukes når telemyndigheten har gitt tillatelse.
Grunnlag er følgende forhold:
For tiltalte nr. 2 A
Mandag 7. februar 2000 på bopel i - - veien i X, Ringerike kommune, var han i besittelse av en Hy-Gain Pro Scan 20D scanner (politiradio).
For tiltalte nr. 2 A kommer straffeloven §63 annet ledd til anvendelse for post II.
Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning til fornærmede B.
Ringerike herredsrett avsa den 29. mai 2000 dom med en slik domsslutning:
1. C, f. *.*..1966 dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 3 -tre- år og 3 - tre - måneder. Til fradrag i straffen går 124 dager for utholdt varetekt.
2. A, f. *.*..1970 dømmes for overtredelse av str. §192, første ledd, 2. straffalternativ og telekommunikasjonsloven §10-4. jf. §5-3 til en straff av fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder. For tiltalens post II får straffeloven §63 annet ledd anvendelse. Til fradrag i straffen går 124 dager for utholdt varetekt.
3. C og A dømmes in solidum til innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen å betale erstatning til B med kr 10.000 - titusenkroner - for økonomisk skade og oppreisning med kr 70.000 - syttitusenkroner.
A har påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I, subsidiært straffutmålingen. Ved beslutning av 27. juli 2000 ble anken henvist til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven §325 og §321 tredje ledd.
Cs anke over straffutmålingen er utsatt til behandling på et senere tidspunkt på grunn av hans forsvarers forfall.
Ankeforhandling ble avholdt i dagene 3. - 5. januar 2001 i Drammen tinghus.
Tiltalte A møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt 7 vitner og en sakkyndig. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Som bistandsadvokat for fornærmede møtte advokat Annie Braseth.
Lagretten ble forelagt 1 hovedspørsmål i samsvar med tiltalebeslutningen. Spørsmålet ble besvart med ja. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn.
A blir etter dette å dømme for et tilfelle av fullbyrdet voldtekt til samleie, jf. straffelovens §213 som likestiller oralt samleie med vaginalt samleie.
Det er på det rene at A ikke selv hadde seksuell omgang med fornærmede. Etter lagrettens kjennelse legger imidlertid lagmannsretten til grunn at han deltok på en slik måte at han må straffes for medvirkning til fullbyrdet voldtekt.
Ved vurderingen av hvilken straff som skal utmåles, legger lagmannsretten til grunn at C og A kom sammen fra sentrum i X etter kl. 0400. De hadde vært på et utested og drukket adskillig. På hjemveien støtte de på B. Hun var alene etter å ha blitt satt av fra en drosje som hun hadde tatt sammen med noen andre fra Z hvor hun hadde vært på en fest.
A og C spurte om hun ville være med på nachspiel, men det ville hun ikke. De fulgte etter henne langs gangveien og tok henne snart igjen. Da hun ikke ville være med dem tok de kraftig tak i henne, hver på sin side. Det er noe uklart om de rev henne over ende, eller om de, alle tre samme, skled over ende, men lagmannsretten legger uansett til grunn at de to mennene ikke på noe tidspunkt slapp henne slik at hun kunne komme seg unna.
C sa at han hadde lyst på henne, ville inn i henne, men hun ba for seg og ville bare hjem. På et tidspunkt skrek hun så høyt hun kunne med det resultat at A la hånden over munnen hennes. Det forhindret henne i å skrike ytterligere og førte til at hun fikk kvelningsfornemmelser.
Lagmannsretten legger videre til grunn at hun av begge to ble trukket fra den ene siden av veien til den andre hvor det var mer skjul, alt mens A holdt henne så hardt fast at hun ikke kunne gjøre synderlig motstand.
B var livredd for at de skulle gjennomføre vaginalt samleie med henne og forsøkte å få dem bort fra dette ved å tilby seg å gjøre «andre ting», mer konkret sa hun til C at hun kunne suge ham hvis hun bare kunne slippe unna «noe mer».
Det er på det rene at B på et tidspunkt fikk trukket ned strømpebukse og underbenklær og at hun ble befølt med fingre inni i skjeden og kysset på brystet. Det var antakelig etter dette at hun kom med sitt «tilbud» som ble «akseptert».
Lagmannsretten legger til grunn at A aktivt deltok i den voldsutøvelse som førte frem til de seksuelle handlinger, uansett om hans medvirkning opphørte før disse konkret ble utført. Dette er etter lagmannsrettens oppfatning mer enn tilstrekkelig til at det må legges til grunn at han har deltatt på like fot med C i voldtekten.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at det er tale om en grov og uprovosert handling ovenfor en tidligere uberørt ung kvinne. En slik handling er utvilsomt egnet til å påføre offeret store psykiske traumer i lang tid fremover.
Etter vitneførselen for lagmannsretten synes det klart at B har hatt og vil ha psykiske problemer som følge av voldtekten. Disse begrenser hennes fysiske utfoldelse, hun tør ikke lenger å gå ute om kvelden, og har også hatt betydning for hennes videre utdannelse.
Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
1. A, født *.*..1970 dømmes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ og det forhold som er rettskraftig avgjort ved Ringerike herredsretts dom av 09.06.2000 til en straff av 3 - tre - år og 9 - ni - måneder. Til fradrag i straffen går 334 - trehundreogtrettifire - dager for utholdt varetektsfengsel.
Forsvareren nedla slik påstand:
1. A anses på mildeste måte.
2. Kravet om oppreisning fastsettes etter rettens skjønn.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til tre års fengsel. Lagmannsretten er enig med det som uttales i Høyesterettsdom trykt i Rt-1999-919 at det ikke er grunn til når det gjelder straffutmålingen, å trekke noe skille mellom vaginalt og oralt samleie, selv om et vaginalt samleie for B åpenbart fortonet seg som verre.
Lagmannsretten finner for øvrig at denne saken har slike likhetspunkter med saken som ble behandlet i den Høyesterettsdommen at det er naturlig å gi en tilsvarende straff.
I begge tilfelle er det tale om en overfallsvoldtekt mot en ung kvinne sent på natten, og fornærmede og tiltalte er i begge saker fullstendig ukjente for hverandre. Også i denne saken må B ha følt seg fullstendig hjelpeløs, og bare hennes åndsnærværelse førte til at hun ikke kom verre til skade. Lagmannsretten viser her til herredsrettens dom.
Lagmannsretten kan ikke finne at det foreligger særlig formildende omstendigheter i saken som foreligger til pådømmelse her, selv om ikke A selv utførte de seksuelle handlinger.
Straffen settes etter dette til fengsel i 3 år. Til fradrag i straffen kommer 334 dager for utholdt varetektsfengsel. Tiltalens post II som er endelig avgjort ved herredsrettens dom, er å anse som en skjerpende omstendighet, jf. straffeprosessloven §63 annet ledd.
Dommen for så vidt gjelder de borgerlige rettskrav er ikke særskilt påanket.
Forsvareren har likevel bedt om at As ansvar for det oppreisningsbeløp som C og han selv ble dømt til å betale i herredsretten, nedsettes. Lagmannsretten kan ikke se at den har hjemmel for å vurdere en slik nedsettelse så lenge dommen for så vidt gjelder oppreisningsbeløpet ikke er påanket jf. straffeprosessloven §434 første ledd.
Dette kravet må derfor avvises.
Saksomkostninger er ikke påstått, og ilegges etter omstendighetene ikke.
Dommen er enstemmig. Ved vurderingen av det borgerlige rettskrav, har bare de juridiske dommere deltatt.
Domsslutning:
1. A, født *.*..1970 dømmes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ og det forhold som er rettskraftig avgjort ved Ringerike herredsretts dom av 09.06.2000 til en straff av fengsel i 3 -tre- år. Til fradrag i straffen går 334 -trehundreogtrettifire- dager for utholdt varetektsfengsel.
2. As påstand, pkt 2, avvises.