LB-2000-2826
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-08-16 |
| Publisert: | LB-2000-02826 |
| Stikkord: | Vold, Narkotika, Sikring, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-00047 M/11 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02826 M/01. (Oslo lagsogn). |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politiinspektør Anne Karin Blanck) mot A (Forsvarer: Advokat Ole Petter Drevland). |
| Forfatter: | Lagdommer Agnes Nygaard Haug, formann. Ekstraordinær lagdommer Johannes Smit. Herredsrettsdommer Tore Hagen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §39, §162, §192, §228, §230, §257, §390a, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, §3, §5, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
A er født *.*. 1960. Han er uten fast arbeid og har bopel i - - 5 A, X. A er ugift, og har bidragsplikt for en datter på 11 år. Han er uten inntekt og formue, og mottar sosialhjelp med kr 3.600 pr. mnd.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 19. november 1999, rettet av møtende aktor under hovedforhandlingen i byretten, ble A satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
I
Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ,
for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag er følgende forhold:
Mandag 19. oktober 1998 ca kl. 0400 i - - veien 23 A i Oslo holdt han en kniv opp mot B og ba henne om å ta av seg klærne. Han stakk deretter en eller flere fingre inn i hennes skjede, dyttet henne ned i sofaen, tok tak rundt strupen hennes samtidig som han uttalte at dersom hun skrek slik at naboene våknet, ville det bli siste gang hun kom til å skrike. Han hadde deretter samleie med henne.
II
Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf. §232
for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand, og handlingen har karakter av mishandling.
Grunnlag er følgende forhold:
I dagene forut for søndag 5. april 1999 ca kl. 0700 i Oslo-området slo og/eller sparket han C gjentatte ganger i ansiktet og på kroppen samt at hun i en kortere tidsperiode ble lukket inne i en bils bagasjerom. Som følge av dette ble hun påført skjelettskader rundt høyre øye, kraftige blodutredelser rundt venstre øye og en rekke blodutredelser ellers i ansiktet og på kroppen.
III
Straffeloven §229, 2. straffalternativ, jf. §232,
for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand, og legemsbeskadigelsen hadde til følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varte over 2 uker, og handlingen har karakter av mishandling.
Grunnlag er følgende forhold:
I perioden onsdag 28. april 1999 til lørdag 1. mai 1999 på forskjellige steder på Øst- og Sørlandet slo og sparket han C gjentatte ganger i ansiktet og på kroppen slik at hun ble påført brudd i venstre øyehule som måtte opereres, samt kraftige blodutredelser i mellomansiktet og flere steder på kroppen. Som følge av dette ble hun sykmeldt for et lengre tidsrom, hadde dobbeltsyn noen tid samt påført psykiske lidelser.
IV
Straffeloven §228 annet ledd, 1. straffalternativ, jf. første ledd
for å ha øvet vold moe en annens person med skade eller betydelig smerte til følge.
Grunnlag er følgende forhold
Torsdag 24. juni 1999 ca kl. 0100 utenfor leilighet i - - veien 42 i Oslo, tok han tak rundt hals og/eller nakken til C, dro henne etter håret mot en bil og/eller slo henne flere ganger i ansiktet. Dette medførte at hun fikk kvelningsfornemmelser, ble påført en rekke blodutredelser i hals/nakke samt smerter i kjevepartiet.
V
Straffeloven §228 første ledd,
for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold:
Mandag 19. oktober 1998 forut for kl. 0400 i nærheten av Hydro/Texaco stasjon ved Oppsal senter i Oslo slo han B i ansiktet mens hun var passasjer i en bil han disponerte.
VI
Straffeloven §162 første ledd,
for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 24. juni 1999 ca kl. 0300 i - - gate i Oslo, oppbevarte han i en bukselomme til sammen ca 32 gr. amfetamin.
VII
Straffeloven §257,
for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold:
Mandag 5. april 1999 ca kl. 0700 i - - veien 14 i Oslo, borttok han nøkler til inngangsdøren til villaen. Nøklene tilhørte C som er datter av villaeieren.
VIII
Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3,
hvoretter enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §5 første ledd,
hvoretter enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte.
Grunnlag er følgende forhold:
Onsdag 19. mai 1999 ca kl. 0015 på strekningen fra Storo via E6 til Løkenåsveien i Lørenskog som fører av Opel Astra ..... var han ikke tilstrekkelig aktpågivende og varsom og rettet seg ikke etter trafikkskiltingen på stedet idet han på flere gater og veier kjøret mot skiltet enveiskjøring, kjørte i motsatt kjøreretning av øvrig trafikk og holdt en vesentlig høyere hastighet flere steder enn angitt ved offentlig trafikkskilt.
Straffeloven §62, §63 og §230 kommer til anvendelse.
Påtalebegjæring foreligger for post IV og V. Almene hensyn krever også påtale for begge poster.
Det tas forbehold om nedleggelse av påstand om erstatning og oppreisning til B og C.
Det vil i tillegg til straffepåstand også nedlegges påstand om sikring.
Denne tiltalebeslutning kommer i tillegg til tiltalebeslutning uttatt av politimesteren i Sarpsborg 18. juli 1999.
- * *
Ved Sarpsborg politidistrikts tiltalebeslutning av 18. juli 1999, som det er vist til ovenfor, ble A satt under tiltale for overtredelse av
1. Straffeloven §390a, for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred.
Grunnlag er følgende forhold:
I perioden februar til 12. august 1998 på Momarken i Mysen i forbindelse med D i firmaet - - A/S lovlige kjøp av en motorsykkel som tidligere hadde tilhørt As far ringte han til D og beskyldte ham for å drive med svindel og bedrageri og uttalte at han holdt D ansvarlig for at han var uten motorsykkel og videre at «det kom til å hende noe hvis sykkelen ikke ble fremskaffet». Han ringte dessuten en gang til og krevde at D fremskaffet motorsykkelen, samt at han oppsøkte D i forretningen og uttalte at han «skulle få angre» og at han skulle «selge» motorsykkelen til noen andre som kunne inndrive gjelden. D oppfattet hans uttalelser og væremåte som reelt truende.
2. Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv.
Grunnlag er følgende forhold:
Forut for lørdag 22. august 1998 kl. 11.15 i Hemnes i Aurskog Høland brukte han amfetamin.
3. Vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf. §22 første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
Grunnlag er følgende forhold:
Lørdag 22. august 1998 ca kl. 11.15 i Dalsroen i Hemnes i Aurskog Høland førte han personbil med kjennetegn ..... til tross for at han var påvirket av narkotika.
4. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum, hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post III førte han den der nevnte personbil til tross for at han ikke hadde førerkort for vedkommende gruppe motorvogn.
Straffeloven §63 annet ledd kommer til anvendelse.
Fengselsloven §41, jf. straffelovens §54 nr. 3 kommer til anvendelse.
Oslo byrett avsa dom den 2. juni 2000 med slik domsslutning:
1. A, født *.*..60, frifinnes for post I og VII i tiltalebeslutningen av 19. november 1999 fra Statsadvokatene i Oslo.
2. A, født *.*..60, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 2. straffalternativ jf. 232 (2 overtredelser), straffeloven §228 annet ledd 1. straffalternativ jf. første ledd, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §162 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3, vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §5 første ledd, straffeloven §390a, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf. §24 første ledd, vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd jf. §22 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §24 første ledd 1. punktum, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §230, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 6 -seks- måneder som fellesstraff med resttid på 123 dager etter prøveløslatelse den 26. mai 1998, jf. fengselsloven §41 jf. straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag i kommer 211 dager for utholdt varetekt.
3. Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler i medhold av straffeloven §39 nr. 1 a) og b) samt d) og e) for et tidsrom inntil 3 -tre- år
4. A frifinnes for Bs oppreisningskrav.
5. A dømmes til å betale til C 75.000 -syttifemtusen- kroner i erstatning for ikke økonomisk skade. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
6. Saksomkostninger ilegges ikke.
A og påtalemyndigheten erklærte anke over byrettens dom. As anke gjaldt straffutmålingen, herunder bemyndigelsen til å anvende sikringsmidler.
Påtalemyndighetens anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I og oppreisningskravet knyttet til samme post.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 26. september 2000 ble påtalemyndighetens anke henvist til ankeforhandling. Domfeltes anke ble nektet fremmet.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 13., 14., 15., og 16. august 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Retten mottok i tillegg forklaring fra 7 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten ble stilt ett spørsmål og dette spørsmål ble besvart med nei. Retten la lagrettens kjennelse til grunn, dog slik at herredsrettsdommer Tore Hagen ønsket protokollert at han for sitt vedkommende fant det utvilsomt at A er skyldig.
Etter at lagretten var dimittert ble oppreisningskravet fra B prosedert av den oppnevnte bistandsadvokat, advokat Petter Sørensen og av forsvareren advokat Ole Petter Drevland. Aktor nedla deretter slik påstand:
A dømmes til å betale oppreisning til B fastsatt etter rettens skjønn.
Forsvareren nedla slik påstand:
A frifinnes for oppreisningskravet, subsidiært anses på mildeste måte.
Lagmannsretten skal bemerke:
Det er fra bistandsadvokaten gjort gjeldende at vilkårene for å tilkjenne B oppreisning, er oppfylt i denne sak, selv om A nå frifinnes for voldtekten. Høyesterett har ved flere anledninger gjort det klart at det gjelder andre bevisvurderingsregler for borgerlige rettskrav enn de vanlige strenge bevisbyrderegler som gjelder i straffesaker. Det vises særlig til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1996-864, der Høyesterett fant at det forelå en klar sannsynlighetsovervekt for at et overgrep hadde funnet sted, og der fornærmede ble tilkjent oppreisning til tross for at tiltalte var frifunnet i straffesaken. Etter bistandsadvokatens mening foreligger det en slik klar sannsynlighetsovervekt også i nærværende sak. Som vanlig i saker om seksuelle overgrep står påstand mot påstand, men det er en rekke andre momenter i saken som viser at fornærmedes forklaring må være riktig. Bistandsadvokaten nevnte blant annet den forklaring som fornærmede umiddelbart avga til politiet; de fysiske skader hun ble påført, og først og fremst de opplysninger som foreligger og som er dokumentert om hennes psykiske reaksjoner etter episoden. Som tidligere heroinmisbruker var B i en meget sårbar situasjon, og det er på det rene at hun fikk tilbakefall etter overgrepet og at hun sto i fare for å bli fratatt omsorgen for sitt mindreårige barn. Når det gjelder størrelsen på et eventuelt oppreisningsbeløp har bistandsadvokaten vist til en rekke avgjørelser i lignende saker, fra avgjørelsen i Rt-1988-532 og fremover til den nettopp nevnte avgjørelse i Rt-1996-864. Bistandsadvokaten viste også til en avgjørelse i Borgarting lagmannsrett av 1. mars 2001 i sak nr. LB-2000-02223, der oppreisningsbeløpet ble satt til kr 100.000,-.
Forsvareren viste til at lagretten hadde svart nei på skyldspørsmålet. Han kunne ikke se at det i denne sak forelå noen klar sannsynlighetsovervekt for at en voldtekt har funnet sted, og påsto A frifunnet for oppreisningskravet
Lagmannsretten finner enstemmig at det i nærværende sak er klart mer sannsynlig at voldtekten har funnet sted enn det motsatte. Vilkårene for å tilkjenne B oppreisning er derfor oppfylt.
Når det gjelder beløpets størrelse legger lagmannsretten til grunn at det i de senere år har funnet sted en økning eller «oppjustering» i de oppreisningbeløp som er tilkjent i voldtektssaker. I tillegg til de avgjørelser som allerede er nevnt vises også til Hålogaland lagmannsretts dom av 8. februar 1999 sak nr. LH-1998-00675. I nærværende sak dreier det seg ikke om en overfallsvoldtekt, men snarere om et meget grovt tillitsbrudd overfor en bekjent. B har hatt store psykiske problemer i tiden etter overgrepet, psykiske problemer som er vel kjent fra andre voldtektssaker. Hun har hatt angstproblemer, selvbebreidelser, og problemer med å ferdes ute blant andre mennesker. Som tidligere heroinmisbruker har hun vært i en uhyre sårbar situasjon, med tilbakefallsrisiko og med en stadig redsel for å bli fratatt omsorgen for sitt lille barn. Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at oppreisningsbeløpet passende kan settes til kr 75 000,-. Avgjørelsen er enstemmig.
I samsvar med den «silingsbeslutning» som ble truffet 26. september 2000 i nærværende sak, der As anke over straff og sikringsbemyndigelse ble nektet fremmet, har det ikke vært noen prosedyre om straffutmålingen m.v. vedrørende de forhold der skyldspørsmålet er endelig avgjort ved byrettens dom. Lagmannsretten finner det mest naturlig at straffutmålingen og reaksjonene for øvrig for disse forholds vedkommende kommer til uttrykk i den dom som nå avslutter saksbehandlingen i lagmannsretten. Også denne avgjørelse er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1960, frifinnes for post I i tiltalebeslutningen av 19. november 1999 fra Statsadvokatene i Oslo.
2. A dømmes for overtredelse av straffeloven §229 2. straffalternativ jf. §232 (2 overtredelser), straffeloven §228 annet ledd 1. straffalternativ jf. første ledd, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §162 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3, vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §5 første ledd, straffeloven §390a, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf. §24 første ledd, vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd jf. §22 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §24 første ledd 1. punktum, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §230, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder som fellesstraff med resttid på 123 dager etter prøveløslatelse den 26. mai 1998, jf. fengselsloven §41 jf. straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag kommer 211 - tohundreogelve - dager for utholdt varetekt.
3. Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler i medhold av straffeloven §39 nr. 1 a) og b) samt d) og e) for et tidsrom inntil 3 - tre - år.
4. A dømmes til å betale til B 75.000 - syttifemtusen - kr. i erstatning for ikke-økonomisk skade. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
5. A dømmes til å betale til C 75.000 - syttifemtusen - kr. i erstatning for ikke-økonomisk skade. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
6. Saksomkostninger ilegges ikke.