LB-2000-2923
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-30 |
| Publisert: | LB-2000-02923 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-10311 M/56 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02923 M/03. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00627. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Erik Førde) mot A (Forsvarer: Advokat Hanne Pentzen). |
| Forfatter: | Lagdommer Steingrim Bull, rettens formann. Lagdommer Wenche Skjæggestad. Byrettsdommer Astrid R. Langaas. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §162, §192, §213, §227, §228, §229, §232, §267, §268, §393, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §3, §5, Legemiddelloven (1992) §14, §31, Politiloven (1995) §30, §5, §7, §257, §258, §23, Straffeprosessloven (1981) §348, §376a, §376c, §434, §24 |
Tiltalte, A, er født *.*. 1966, er kurselev og har ikke formue.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Oslo er han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter
I
Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf. §213,
for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 21. januar 1999 ca kl. 03.00, i - - gaten 37 F i Oslo, tok han tak i håret til B og holdt henne fast. Han tvang henne deretter til å suge sin penis og gjorde samleielignende bevegelser i hennes munn til han fikk sædutløsning. På grunn av frykt for sitt liv våget hun ikke å gjøre motstand.
II
Straffeloven §267, jf. §268 første ledd,
for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
En gang fredag 15. januar 1999 i - - gaten i Oslo bemektiget han seg en lommebok og et nøkkelknippe fra B ved å ta kvelertak på henne og slå henne i ansiktet med knyttet hånd.
III
Straffeloven §229 1. straffalternativ, jf. §232,
for med kniv og for øvrig under særdeles skjerpede omstendigheter å ha skadet en annen på legme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand, eller medvirket til dette. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger er det særlig lagt vekt på at handlingen skjedde uprovosert og/eller hadde karakter av mishandling.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Fredag 17. april 1998 fra ca kl. 08.30 til ca kl. 13.00, i - - gaten 37 i Oslo, slo han B bl.a. i ansiktet og i hodet samt at han tok kvelertak på henne. Hun fikk som følge av dette et kutt over nesen, hudavskrapninger på høyre hånds langfinger og på begge sider av halsen og haken, og hun blødde fra nesen. Hun var nær ved å besvime, og kastet opp.
b) Onsdag 24. juni 1998 ca kl. 01.00, i - - gaten 37 i Oslo, tok han kvelertak på B og slo henne over hele kroppen til hun besvimte.
c) Torsdag 10. september 1998 ca kl. 17.00, i - - gate i Oslo, slo han B flere ganger i ansiktet med knyttet hånd samt at han flere ganger slo hodet hennes mot en betongkant, slik at hun fikk kutt i hodet og ansiktet, som måtte sys, samt at hun fikk hjernerystelse og ble sykmeldt over 10 dager. Hun var flere ganger nær ved å besvime.
d) Torsdag 21. januar 1999 ca kl. 03.00, i - - gaten 37 F i Oslo, slo han B gjentatte ganger i ansiktet og på kroppen med knyttet hånd. Videre slo han henne med en lommekniv i bakhodet og på fingrene. Han brant henne deretter i venstre øye med en sigarett. B mistet en eller flere ganger bevisstheten og hun ble påført hjernerystelse, hornhinneskade og flere kutt og blåmerker. Videre løsnet en fortann. Handlingen hadde til følge at hun måtte ha behandling på legevakten og ble sykmeldt frem til 3. februar s.å.
IV
Straffeloven §228 første ledd,
for å ha øvet vold mot en annens person, eller å ha medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold:
- - - -
b) - - - -
c) Tirsdag 20. mai 1997 ca kl. 03.20, i - - gaten 7 i Oslo, slo han B flere ganger i ansiktet med knyttet hånd.
d) - - -
e) Tirsdag 20. mai 1997 ca kl. 03.50, på loftet i - - gaten 7 i Oslo, slo han B flere ganger i ansiktet med knyttet hånd. Senere i leiligheten til A slo han henne i ansiktet og flere steder på kroppen.
V
Straffeloven §227 første ledd
for i ord eller handling å ha truet med et straffbart foretakende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under sådanne omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Onsdag 24. juni 1998 ca kl. 03.00, i - - gaten 37 F i Oslo, uttalte han til B at han skulle drepe henne. Trusselen var fremsatt på en slik måte at den var egnet til å skape alvorlig frykt.
b) Torsdag 10. september 1998 ca kl. 17.00, i - - gate i Oslo, uttalte han at han skulle drepe B. Trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
c) Torsdag 21. januar 1999 ca kl. 03.00, i - - gaten 37 F i Oslo, uttalte han til B at han skulle drepe henne. Trusselen var etter omstendighetene egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
VI
Straffeloven §258, jf. §257,
for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden. Tyveriet er grovt fordi det er forøvet overfor en person på offentlig sted.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post I tok han fra Bs jakkelomme kr 4.000,- i kontanter samt et bankkort.
VII
Straffeloven §162 første ledd,
for ulovlig å ha ervervet og/eller oppbevart narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
Onsdag 29. oktober 1997 i Kirkegaten i Oslo ervervet han 1,510 gram hasjisj.
VIII
Legemiddelloven §31 annet ledd, jfr §24 første ledd,
for ulovlig å ha vært i besittelse av og brukt narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Torsdag 16. oktober 1997 ca kl. 10.55, i - - veien 64 i Oslo, var han i besittelse av hasjisj.
b) Torsdag 30. oktober 1997 ca kl. 06.30, i - - gaten 37 i Oslo, var han i besittelse av 1,510 gram hasjisj.
c) Onsdag 24. juni 1998 ca kl. 01.00, i - - gaten 37 i Oslo, var han i besittelse av ca 0,7 gram hasjisj.
IX
Vegtrafikkloven §31, jf. §22 første ledd,
for å ha ført eller forsøkt å føre en motorvogn når han var påvirket av alkohol (ikke edru) eller andre bedøvende eller berusende midler.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 16. oktober 1997 ca kl. 10.55, i - - veien 64 i Oslo, førte han personbil med registreringsnummer DH ***** til tross for at han var påvirket av alkohol. Alkoholutåndingsprøve tatt av ham kl. 12.36 og 12.37 viste en alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften på 0,486.
X
Vegtrafikkloven §31, jf. §3,
for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke voldes skade eller oppstår fare.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 16. oktober 1997 ca kl. 10.55, i - - veien 64 i Oslo, førte han personbil med registreringsnummer DH ***** uten å være tilstrekkelig aktpågivende og varsom, idet han ikke var oppmerksom på trafikken foran og kjørte inn i en Toyota Hiace. Begge kjøretøyene ble som følge av kollisjonen skadet.
XI
- - - -
XII
Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §5 første ledd,
hvoretter enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking, og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte, jf. skiltforskriftene §23,
hvoretter kjørende ikke må passere hovedsignal eller stopplinje ved rødt lys.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 16. oktober 1997 ca kl. 10.55, i - - -veien 64 i Oslo, førte han personbil med registreringsnummer DH ***** og unnlot å stanse til tross for at det var varslet med rødt trafikklys.
XIII
- - - -
XIV
Straffeloven §393,
for rettsstridig å ha brukt eller forføyet over en løsøregjenstand som tilhørte en annen, slik at den berettigede ble påført tap eller uleilighet.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 16. oktober 1997 ca kl. 10.55, i - - -veien 64 i Oslo, førte han personbil med registreringsnummer DH ***** til tross for at han hadde leid den fra Bislet bilutleie og etter avtalen skulle ha levert den tilbake 6. oktober 1997.
XV
Politiloven §30, jf. §5, jf. §7,
hvoretter enhver straks skal rette seg etter de tegn og pålegg som politiet gir når politiet griper inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller ivareta enkeltpersoners sikkerhet.
Grunnlag er følgende:
Onsdag 23. desember 1998 ved - - gaten 37 i Oslo unnlot han å etterkomme politiets pålegg som var gitt for å ivareta enkeltpersoners sikkerhet og stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, ved at han kl. 08.45 oppsøkte sin ekskone Bs bolig hvor han ropte og ringte på ringeklokken, til tross for at han kl. 07.30 av politiet var på lagt å fjerne seg fra stedet og ikke komme tilbake, da han forsøkte å ta seg inn til sin ekskone.
XVI
Drukkenskapsloven §17,
for forsettelig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt under post I forholdt han seg som der beskrevet i beruset tilstand.
Ved tilleggstiltalebeslutning av 31. mars 2000 utferdiget av Statsadvokatene i Oslo er han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
I
Straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ,
for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, og legemsfornærmelsen hadde skade på legeme eller helbred eller betydelig smerte til følge, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold:
Mandag 23. august 1999 ca kl. 03.30 på - - - plass i Oslo, tok han kvelertak rundt Bs hals og tildelte henne deretter flere slag med knyttet hånd mot hodet og kroppen, alt med betydelig smerte til følge.
II
Straffeloven §267, jf. §268 første ledd,
for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen eller tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt han seg som der beskrevet, og tok deretter kr 3.000,- i kontanter tilhørende B fra hennes venstre brystlomme, samt at han tok et minibankkort fra henne.
Oslo byrett avsa 25. april 2000 dom med slik domsslutning:
1. Saken heves med hensyn til hovedtiltalen post IV a og d.
2. A, født *.*..1966, dømmes for overtredelse av strl §192 første ledd, 2 str. alt. jf §213, strl §267, jf §268 første ledd, strl §229, 1. str. alt., jr §232, strl §228 annet ledd, 1. str. alt., strl §228 første ledd, strl §227 første ledd, strl §162 første ledd, strl §393, legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24 første ledd, vegtrafikkloven §31, jf §22 første ledd, vegtrafikkloven §31, jf §3, vegtrafikkloven §31, jf §5 første ledd, politiloven §30, jf §5, jf §7 og drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med strl §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 3 tre år og 9 ni måneder.
Til fradrag i straffen går 275 tohundreogsyttifem dager for utholdt varetektsarrest.
A, født *.*..1966, frifinnes for hovedtiltalen post IV b, XI og XIII.
3. A, født *.*..1966, tilpliktes å betale erstatning til B kr 197.000 etthundreognittisjutusen med tillegg av 12 % årlig rente fra 2 to uker etter dommens forkynnelse.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.
Tiltalte har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I, II, III, IV b, c og e, V og VI samt tilleggstiltalens post I og II, subsidiært straffutmålingen.
Ved lagmannsrettens beslutning av 5. oktober 2000 ble anken over tiltalens post I, III d, V c og VI samt tilleggstiltalens post I henvist til ankeforhandling. For øvrig ble anken nektet fremmet.
Ankeforhandling ble avholdt 27. - 29. mars 2001 i Oslo. Lagretten ble forelagt fem hovedspørsmål som i det vesentlige samsvarte med formuleringene i tiltalens punkter I, III d, V c og VI og tilleggstiltalens punkt I. Vedrørende punkt I i tiltalen var momentet med samleielignende bevegelser tatt ut, vedrørende punkt III d var momentet med tap av bevisstheten tatt ut samt de to siste setningene om løsnet fortann og sykemelding. I tilknytning til punkt I i tilleggstiltalen ble det stilt et tilleggsspørsmål om legemsfornærmelsen hadde betydelig smerte til følge. Spørsmålet i tilknytning til tiltalens punkt VI ble besvart med nei. Ellers ble alle spørsmålene besvart med ja. Lagmannsretten la lagrettens kjennelse til grunn, jf. straffeprosessloven §376a - §376c.
Aktor har lagt ned denne påstand:
1. A f. *.*. 1966 frifinnes for tiltalens post VI
2. A f. *.*. 1966 dømmes for overtredelse av strl §192 første ledd, 2. str. alt., jf §213, strl §229, 1. str. alt., jf §232, straffeloven §228 annet ledd, 1. str. alt., strl §227 første ledd, samt de forhold han ble funnet skyldig i ved Oslo byretts dom av 25. april 2000, jf strpl §348, alt sammenholdt med strl §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 5 fem år.
Til fradrag i straffen går 275 tohundreogsyttifem dager for utholdt varetektsarrest.
3. I byrettens dom av 25. april 2000 gjøres den endring at erstatningen settes til 193.000,- etthundreognittitretusen kroner.
Forsvarer har lagt ned denne påstand:
1. Tiltalte frifinnes for tiltalens post VI.
2. Tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Ved straffutmålingen legges til grunn at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i de spørsmål som lagretten har besvart med ja, og den beskrivelse som byretten har gitt i den påankede dom av de forhold hvor skyldspørsmålet er blitt rettskraftig avgjort ved den dommen. Dessuten legges til grunn utover enhver rimelig tvil at fornærmede, nedenfor omtalt som B, besvimte en eller flere ganger under overfallet 21. januar 1999. Det er lagt vekt på hennes egen forklaring. Det er videre på det rene at hun ble sykmeldt for to uker, og at det under overfallet løsnet en tann.
Etter bevisførselen må det sies å knytte seg en viss tvil til spørsmålet om B 21. januar 1999 ble oppsøkt av tiltalte og hans kamerat etter at hun alt var kommet til leiligheten, slik som B selv har forklart, eller om hun kom sammen med dem til leiligheten denne natten, slik de to har forklart. Slik saken er opplyst, er imidlertid lagmannsretten kommet til at detaljene omkring hvordan det ble til at tiltalte kom til leiligheten denne natten, ikke kan tillegges stor vekt ved straffutmålingen. B var klar over at tiltalte seks dager tidligere blant annet hadde tilranet seg hennes nøkkelknippe, og derved antok hun at han hadde muligheten for urettmessig å komme seg inn dit. Etter at hun og tiltalte var flyttet fra hverandre, var hun av ham flere ganger blitt utsatt for alvorlig vold og trusler. Hun hadde to barn sammen med ham og følte derved fortsatt å ha visse bånd til ham. Både på grunn av tiltaltes tidligere voldelige opptreden og på grunn av de her nevnte bånd oppfattes hun å ha ansett det som problematisk å bryte enhver kontakt med tiltalte. Hun oppfattes mer eller mindre motvillig eller tvungent å ha sett seg best tjent med å imøtekomme hans ønsker et stykke på vei.
Det står videre som noe uklart for lagmannsretten hvor lenge selve mishandlingen pågikk 21. januar 1999. B selv har anslått den til å ha vart i flere timer, at den varte helt til tiltalte sovnet, og at det først var da hun torde og hadde anledning til å forlate leiligheten sin, hvilket vil si ca kl 1100. Denne usikkerheten kan heller ikke få vesentlig betydning for straffutmålingen. Tatt i betraktning Bs egen forklaring, naboens forklaring og de tekniske funn må det under enhver omstendighet legges til grunn at mishandlingen pågikk over lang tid, men trolig ispedd en god del pauser. Dette forhindrer ikke at det utvilsomt må legges til grunn at B selv i ettertid har opplevd å være utsatt for et sammenhengende angrep i mange timer. Det meste av voldsutøvelsen antas å ha skjedd forut for voldtekten.
Ved straffutmålingen må det legges til grunn at den samlede voldsutøvelse har påført B betydelige psykiske skader. Dels har hun i flere år levd med frykt for hva tiltalte ville gjøre med henne, dels har det fått alvorlige konsekvenser for hennes liv etter avslutningen av de forhold som er omhandlet i tiltalen. Den 21. januar 1999 var barna plassert i fosterhjem, men barnevernstjenesten anså det som realistisk at hun skulle få barna tilbake etter at hun fikk etablert seg i ny leilighet. De anså henne å ha omsorgsevne. Etter hendelsen 21. januar 1999 ble hun rådet av barnevernstjenesten til å flytte til en annen by for å komme unna tiltalte, og i mars 1999 flyttet hun med barnevernets hjelp med barna til Trondheim. Derved sa hun opp sin jobb som hjelpepleierassistent i Oslo, og hun har siden ikke fått noe arbeid. Tiltaltes mishandling har imidlertid svekket hennes psykiske helse og bidradd til å redusere hennes generelle omsorgsevne - iallfall på kortere sikt. Etter å ha flyttet til Trondheim har hun derfor sett seg best tjent med å la barna bo hos henholdsvis hennes bror i England og mor i Canada. I den første tiden etter flytting til Trondheim følte hun et stort savn etter det somaliske miljøet i Oslo.
Ved straffutmålingen er det voldtekten og den vold og trussel som ved samme anledning den 21. januar 1999 ble utøvd, (tiltalens punkter I, III d) og V c) - som utgjør det dominerende trekk. Bare det som skjedde denne dagen ville trolig ha kvalifisert til en straff av fengsel i om lag tre år. Det vises blant annet til forholdet pådømt i Rt-1999-919 som ikke synes vesentlig forskjellig hva straffverdighet angår. Det er imidlertid vanskelig på denne måten å foreta sammenligninger, idet skadevirkningene i nærværende sak ikke ville ha vært akkurat de samme uten at tiltalte hadde utøvd all den mishandlingen han for øvrig domfelles for.
Ved straffutmålingen må det også legges betydelig vekt på de lovovertredelser som knytter seg til den øvrige mishandling som tiltalte i denne saken er kjent skyldig i å ha begått overfor sin tidligere ektefelle. Det vil si tre tilfeller av legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter begått 17. april 1998, 24. juni 1998 og 10. september 1998, to overtredelser av bestemmelsen om trusler i straffeloven §227 begått ved de to siste anledningene, to ran begått henholdsvis 15. januar 1999 og 23. august 1999 (tiltalens punkt II og tilleggstiltalen, som også omfatter legemsfornærmelse med betydelig smerte til følge ved sistnevnte anledning) og to legemsfornærmelser 20. mai 1997 (tiltalens punkter IV c) og e)). I straffskjerpende retning må det videre legges betydelig vekt på at tiltalte tidligere er dømt for vold mot fornærmede i denne saken. Således ble han 22. april 1997 i Toronto dømt for «assault (spousal)» til fengselsstraff i «1 day & (57 days pre-sentence custody)». Ved Oslo byretts dom av 14. oktober 1993 ble han domfelt for henholdsvis legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse med betydelig skade til følge overfor to andre personer.
Ved straffutmålingen er for øvrig straffeloven §62 anvendt, idet de fleste av forbrytelsene og forseelsene hver for seg ville ha kvalifisert til straff av fengsel. Tatt i betraktning tiltaltes økonomiske forhold har lagmannsretten ikke funnet grunn til å idømme ham bøter for noen av forholdene. I stedet er de forhold som er beskrevet i tiltalens punkter VII, VIII, XV og XVI, ansett som skjerpende omstendigheter, jf. straffeloven §63 annet ledd.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at straffen passende kan settes til fengsel fire år og seks måneder. Til fradrag i straffen går 275 dager for utholdt varetekt.
Lagmannsretten - de tre juridiske dommerne - er kommet til at aktors påstand vedrørende reduksjon av den idømte erstatningen til B med kr 4.000 bør tas til følge. Aktor har begrunnet reduksjonen i frifinnelsen for tyveriet, og at byretten har økt erstatningsutmålingen med kr 4.000 som følge av at den fant det bevist at tyveriet er begått. Under forutsetning av at tiltalte skulle frifinnes for noen av postene i tiltalen, varslet aktor allerede ved innledningen av ankeforhandlingen at erstatningen ville bli påstått redusert dersom tiltalte ble frifunnet for noen av postene. Verken bistandsadvokaten eller forsvarer hadde innvendinger til dette. Lagmannsretten har da anledning til å behandle erstatningsspørsmålet selv om denne delen av byrettens dom ikke er påanket, jf. straffeprosessloven §434 første ledd 2. punktum. Lagmannsretten er enig i at det ikke kan anses bevist at tiltalte har fratatt B penger 21. januar 1999.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke ilagt tiltalte.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, jf. §213, straffeloven §229 1. straffalternativ, jf. §232, straffeloven §227 første ledd, straffeloven §228 første og annet ledd 1. straffalternativ og de forhold som han rettskraftig er funnet skyldig i ved Oslo byretts dom av 25. april 2000, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 4 -fire- år og 6 -seks- måneder. Til fradrag i straffen går 275 -tohundreogsyttifem- dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for punkt VI i tiltalen av 2. september 1999.
3. I byrettens domsslutning punkt 3 gjøres den endring at hovedstolen for erstatningen reduseres til 193.000 -etthundreognittitretusen- kroner.