LB-2000-2980
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-04-08 |
| Publisert: | LB-2000-02980 |
| Stikkord: | Salærfastsettelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 98-10560 A/51 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02980 A/01. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Knut Arne Holthe v/advokatfullmektig Gisle Breistein). Motpart: Staten v/Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsedepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Ida Hjort Kraby). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann. Lagdommer Sveinung Koslung. Lagdommer Iver Huitfeldt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §52, Domstolloven (1915) §147, §176, Forvaltningsloven (1967) §36 |
Lagmannsretten avsa 12. november 2001 dom. Byrettens dom ble stadfestet. Staten ble tilkjent dekning av saksomkostninger med kr 71.764.
Advokat Knut Arne Holthe var som As prosessfullmektig under saksforberedelsen og ankeforhandlingen representert ved advokatfullmektig Gisle Breistein. Prosessfullmektigens omkostningsoppgave beløp seg til kr 411.000, herav salær kr 392.000. For fire dagers rettsmøte var beregnet kr 42.000 og for forberedende arbeid kr 350.000. Retten fant salærkravet vesentlig for høyt ansatt og viste i dommen til tvistemålsloven §52. A har ved brev av 18. desember 2001 bedt retten fastsette advokat Holthes salær.
Forberedende dommer reiste spørsmål om begjæringen var rettidig. Advokat Holthe hadde ingen innsigelser. Retten finner ikke grunnlag for å avvise begjæringen, idet forkynnelsen av lagmannsrettens dom 19. november 2001 er ansett som sakens slutning i relasjon til tvistemålsloven §52, jf dstl §147. Kjæremålsutvalgets kjennelse Rt-2001-961 gjaldt et annet spørsmål - om det er tidspunktet for rettskraftig avgjørelse loven sikter til.
Forberedende dommer anmodet prosessfullmektigen om å spesifisere tid medgått til skriftlig saksforberedelse og tid medgått til andre formål, f.eks undersøkelser og korrespondanse. Noen slik redegjørelse er ikke fremlagt.
Ved brev av 8. februar 2002 ble prosessfullmektigen gitt anledning til å uttale seg om rettens bemerkninger til advokatfullmektigens saksforberedelse og forhold under ankeforhandlingen. En salæransettelse til kr 50.000 ble bebudet. Advokat Holthe har ikke gitt noen uttalelse, men advokatfullmektig Breistein har i et notat av 25. februar 2002 fremlagt sine synspunkter. A sluttet seg i brev av samme dato til disse synspunkter.
På bakgrunn av As brev fant forberedende dommer grunn til å søke klarlagt om hennes begjæring var reell og skrev i brev av 28. februar 2002:
Vi har mottatt Deres brev av 25. februar 2002. Brevet etterlater tvil om De har forstått innholdet av tvistemålsloven §52.
Denne bestemmelse gir en klient anledning til å få sitt eget honorar til en advokat fastsatt av retten. Man står jo fritt til å betale hva man ønsker, men noen ganger oppstår det uenighet mellom klient og advokat, og da kan klienten få bistand fra domstolen til å få tvisten avgjort.
Dersom det ikke er noen uenighet mellom Dem og Deres prosessfullmektig, har De full anledning til å trekke Deres begjæring tilbake og betale den sum De blir enig med advokaten om.
A fikk frist til 7. mars 2002 for eventuell tilbakekallelse av begjæringen. Fristen er senere forlenget. Ved brev av 27. mars 2002 har A bekreftet sin begjæring.
Lagmannsretten fastsetter prosessfullmektigens godtgjørelse til kr 60.000.
Ankesaken gjaldt As krav på saksomkostninger etter forvaltningsloven §36, direkte eller analogisk anvendt, etter en avgjørelse om tilståelse av gruppelivsforsikring for hennes avdøde ektefelle, subsidiært erstatning for feil ved saksbehandlingen.
Det avgjørende spørsmål i saken var etter lagmannsrettens resultat hvorvidt en administrativ beslutning om tilståelse av gruppelivsforsikring var å anse som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Av betydning var her om avgjørelser som har grunnlag i Hovedtariffavtalen innebærer utøvelse av offentlig myndighet. Retten måtte også ta stilling til en subsidiær anførsel om erstatningsansvar som følge av en tidligere beslutning om ikke å innrømme gruppelivsforsikring og i denne forbindelse avgjøre om As avdøde ektefelle ved sin død var å anse som ansatt i organisert og regulativlønnet statsstilling omfattet av Hovedtariffavtalen, eventuelt om det forelå særskilt avtale om gruppelivsforsikring mellom avdøde og staten. Det var også reist subsidiært krav om erstatning på grunnlag av saksbehandlingsfeil i forbindelse med omkostningsvedtaket.
Ankeforhandlingen varte fire dager. Under ankeforhandlingen fremkom fra advokatfullmektigens side i stor utstrekning anførsler og argumentasjon som ved avgjørelsen er funnet å være uvesentlig i saken. Advokatfullmektigen ble under ankeforhandlingen ved gjentatte anledninger bedt om å avstå fra å gå inn på forhold av perifer betydning for de spørsmål som forelå til avgjørelse i saken, men tok lite hensyn til disse henstillinger.
Ser man bort fra spørsmålet om avdødes tjenestlige status reiste saken ikke faktiske spørsmål av noen rekkevidde og heller ikke tvilsomme juridiske spørsmål. Retten kom til at avgjørelser som har grunnlag i Hovedtariffavtalen, ikke innebærer utøvelse av offentlig myndighet og at den administrative beslutning om tilståelse eller ikke-tilståelse av gruppelivsforsikring derfor ikke var å anse som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Det var etter rettens mening ikke begått saksbehandlingsfeil som med noen rimelighet kunne tillegges erstatningsrettslig betydning. For disse spørsmåls vedkommende ville, med den nødvendige konsentrasjon fra advokatfullmektigens side, én dags ankeforhandling vært tilstrekkelig for bevisførsel og prosedyre.
Drøftelsen av avdødes tjenesteforhold ble av advokatfullmektigen gjort meget vidløftig. Dokumentasjon og eksaminasjon var i stor utstrekning viet forhold av liten betydning for den foreliggende sak. De relevante sider av saken kunnet vært forsvarlig behandlet i løpet av én rettsdag. Det vises til rettens domspremisser. Rettens forsøk på å få konsentrert bevisførsel og argumentasjon førte heller ikke her frem.
Advokatfullmektigens begrunnelse for opplegget indikerte i det hele et sterkt ønske om å få frembragt kritikk overfor staten vedrørende forhold som er ment å være av betydning i andre tvister vis à vis staten, og prosessfullmektigens personlige engasjement bidro ytterligere til å vanskeliggjorde konsentrasjon om den foreliggende sak. En del av de rettslige anførsler var etter rettens mening lite kritisk forhåndsvurdert.
Ved ankeforhandlingen fremmet prosessfullmektigen i tillegg et krav om dom for utbetaling av gruppelivsforsikring. Utbetaling har faktisk funnet sted, men rettens forsøk på å veglede advokatfullmektigen med påstandsutforming nådde ikke frem.
Under den skriftlige saksforberedelse fremla prosessfullmektigen i tillegg til anken ni prosesskrift. Noen av disse inneholdt omfattende skriftlig prosedyre, delvis vedrørende nevnte utenforliggende spørsmål. Forberedende dommer bemerket på denne bakgrunn i brev av 14. desember 2000:
Det er for øvrig grunn til å minne den ankende part om at en sak utelukkende kan pådras omkostninger som er nødvendige for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Størrelsen av Deres omkostningskrav for byretten sammenholdt med det omfattende arbeid som foreløpig er nedlagt under ankeforberedelsen, og som planlegges gjennomført forut for og under ankeforhandlingen, indikerer at endelig omkostningskrav kan komme til å overstige det som kan påregnes godkjent. Mye kan også tyde på at saksomkostningene vil bli uforholdsmessig store ut fra tvistegjenstandens størrelse.
Omkostningene ved saken vil påføre A stor økonomisk risiko såfremt hun ikke vinner frem med saken i lagmannsretten med tilkjennelse av saksomkostninger. Advokat Knut Arne Holthe bør overveie disse forhold nøye i den videre saksforberedelse og gjennomføring av ankeforhandlingen.
Det er prosessfullmektigens salær i den pådømte ankesak lagmannsretten her skal fastsette. Hvorvidt advokatfullmektigen har utført arbeid som kommer klienten til gode i andre forbindelser er da uten betydning. I forhold til de rettsspørsmål denne saken reiste utviste advokatfullmektig Breistein samlet sett en aktivitet som klart oversteg det nødvendige for en betryggende utførelse.
I relasjon til tvistemålsloven §52 må det imidlertid i tillegg til utgifter som kan kreves godtgjort etter tvistemålsloven §176 første ledd også legges en viss vekt på prosessoppdraget og det gjensidige kontaktbehov mellom prosessfullmektig og part. A var sterkt følelsesmessig engasjert i saken - hun opplevet statens håndtering av ektefellens personalsak som sterkt urettferdig. Dette engasjement syntes å ha smittet over på advokatfullmektigen, noe som førte til omfattende undersøkelser og et stadig voksende dokumentomfang. Andre sider av klientens interesser synes til slutt å ha overskygget de rettsspørsmål som forelå til avgjørelse her i saken. Statens prosessfullmektig måtte i en viss utstrekning følge opp advokatfullmektigens utvidelser. Dette førte i sin tur til nye runder med utvidelser.
Retten finner at prosessfullmektigen som et utgangspunkt bør kunne beregne seg godtgjørelse for tre rettsdager med tillegg for 6 dagers forberedende arbeid. Det er da lagt vekt på at advokatfullmektigen kjente saken fra sitt tidligere arbeid med forhandlinger og byrettsbehandling. Skjønnsmessig gjøres et tillegg på 50% for ekstrainnsats i klientens interesse. Advokatfullmektigens arbeid var ikke preget av spesiell kvalitet eller kompetanse. Retten legger derfor til grunn den timesats som i det aktuelle tidsrom gjaldt for benefiserte saker, i gjenomsnitt ca kr 680. Godtgjørelsen settes da avrundet til kr 60.000. Regjeringsadvokatens salærkrav, kr 70.000 må antas for en ikke ubetydelig del betinget av ekstraarbeid som følge av advokatfullmektigens vidløftiggjøring.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
I medhold av tvistemålsloven §52 fastsettes advokat Knut Arne Holthes godtgjørelse for arbeid med ankesak 00-2980 A/01 til 60.000 - sekstitusen - kroner.