LB-2000-3075
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-16 |
| Publisert: | LB-2000-03075 |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling og sikring. |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen byrett Nr 00-00345 M - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03075 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Berit Sagfossen) mot A (Forsvarer: Advokat Trygve Staff). |
| Forfatter: | Lagdommer Steingrim Bull. Lagdommer Wenche Skjæggestad. Byrettsdommer Morten Bjone. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §213, §212, §39, §60, §62, §64, Straffeprosessloven (1981) §434 |
A er født *.*. 1953. Han bor i X . Han er selvstendig næringsdrivende sjåfør med en inntekt på ca kr 300.000 siste år han var i arbeid, og har ca kr 1.000.000 i gjeld Han er gift.
Drammen byrett avsa 11 september 2000 dom med slik domsslutning:
1. A, f. *.*. 53, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ og annet ledd, jf §213, til en straff av fengsel i 4 -fire- år og 6 -seks- måneder. Til fradrag i straffen går 77 -syttisju- dager for utholdt varetekt. Dommen er etterskuddsdom, jf straffeloven §64 første ledd.
2. A frifinnes for tiltalebeslutningen post b).
3. Påtalemyndigheten gis bemyndigelse overfor A å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr 1 a-f for et tidsrom på 10 -ti- år.
4. ...........
5. ...........
A har anket over straffutmålingen, sikringsbemyndigelsen og erstatningens størrelse.
Ved lagmannsrettens beslutning av 20 oktober 2000 ble anken henvist til ankeforhandling. Under saksforberedelsen ble det klargjort at anken ikke omfattet erstatningen, jf straffeprosessloven §434, annet ledd.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus 14-16 mars 2001.Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt fem vitner. Videre avga de oppnevnte sakkyndige, professor dr med Kjell Noreik og professor dr med Berthold Grünfeldt, forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren, advokat Trygve Staff, nedla slik påstand:
1. Straffen reduseres.
2. Sikringsbemyndigelse gis ikke.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Aktor, statsadvokat Berit Sagfossen, nedla slik påstand:
1. A, f *.*. 53, dømmes for overtredelse av straffelovens §195 første ledd, 2. straffalternativ og annet ledd, jf. §213, til en straff av fengsel i 6 - seks - år. Til fradrag i straffen går 263 dager for utholdt varetekt, jf straffelovens §60.
2. Påtalemyndigheten gis bemyndigelse til overfor A å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av inntil 10 - ti - år.
Saksforholdet og tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Lagmannsretten bemerker:
Domfelte ble kjent med B mens han var plassert i Kriminalomsorg i Frihets hybelhus i Drammen under gjennomføring av et sikringsopplegg. Etter lengstetidens utløp den 3 februar 1997, opprettholdt han kontakten med B og hans familie. B ble ikke løslatt fra soning før i oktober 1998.
Ekteparet A/E holdt kontakten med C og hans mor D mens B sonet. De var bl.a barnevakter for gutten og hadde ham med seg på turer. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn som bevist at de seksuelle overgrepene startet så tidlig som i 1997, antakelig på vårparten - før gutten hadde fylt fem år - og at de pågikk helt frem til 2 oktober 1999, altså i nesten to og et halvt år. Det første overgrepet skjedde ute i skogen under en hyggetur til - - . E kledde da av C og onanerte ham, og A gjorde det samme.
A har erkjent at han i løpet av den perioden overgrepene fant sted, hadde anale samleier med C ved to anledninger. C har i dommeravhør forklart det samme. Det første samleiet fant sted en gang ekteparet var barnevakter for C, antakelig etter nyttår 1999. Gutten ble kledd av og tatt med opp på soverommet av E. Etter at E hadde onanert ham og sugd hans penis kom domfelte opp. Også han onanerte og sugde C penis, og fikk gutten - som da var seks og et halvt år - til å gjøre det samme med seg. Deretter gjennomførte han et analt samleie med gutten.
Den 2 oktober 1999 skulle C overnatte hos domfelte og E mens hans mor var en tur på byen. Mens domfelte kjørte henne til - -, kledde E av seg og tok på seg nattkjole. C ble også kledd av, og da domfelte kom tilbake lå E og C i sengen. E hadde fått gutten til å føre sin penis inn i hennes skjede. Domfelte kledde nå av seg. Han gjennomførte deretter at analt samleie med gutten ved å føre sin erigerte penis inn i guttens endetarmsåpning. Dette var smertefullt for gutten, som begynte å gråte. Domfelte trakk seg ut og sprutet sæd ut over guttens rygg og ben. Gutten lå fremdeles plassert på Es mage. Denne episoden førte til at C morgenen etter fortalte sin mor hva som hadde skjedd. Etter noen tid, og etter å ha snakket uformelt med en psykolog og en polititjenestemann, innga hun politianmeldelse den 28 oktober 1999.
Til sammen har domfelte erkjent at han har foretatt 15-20 overgrep, to anale samleier, forholdet beskrevet ovenfor, samt ca 15 tilfeller hvor domfelte befølte, onanerte og sugde guttens penis og/eller hvor gutten måtte gjøre det samme med domfelte. Enkelte av tilfellene skal ikke ha omfattet oralsex. Alle overgrepene, med unntak av de tre som er beskrevet ovenfor, har foregått i guttens hjem på Y gård, og uten foreldrenes viten mens det enkelte overgrep pågikk.
Guttens foreldre har fortalt at de ble oppsøkt av ekteparet A nesten daglig, og noen ganger flere ganger om dagen. En nabo har opplyst til B at domfelte ved enkelte anledninger ikke ga seg til kjenne overfor de voksne, men satt i skjul i sin bil og ventet på at C skulle komme ut. Når det tas i betraktning at overgrepene foregikk over en periode på ca to år, legger lagmannsretten til grunn at det utvilsomt må ha vært flere episoder enn de som er erkjent av tiltalte. Av dommeravhørene fremgår det at C opplevde overgrepene som regelmessige. Det legges etter dette til grunn at det dreier seg om jevnlig misbruk av gutten ca to år. Domfelte har ikke brukt vold eller trusler overfor C, men har kommet i en posisjon der han har tilbudt moren avlastning med gutten. Det er gjennom dette bekjentskapet skapt et tillitsforhold til gutten. Dette har han utnyttet til å begå seksuelle overgrep i situasjoner hvor han vært barnevakt eller vært sammen med gutten på hans rom.
Det er straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ og annet ledd, jf §213 slik de lød før lovendringen av 11 august 2000 nr 76 som kommer til anvendelse i saken. A er domfelt elleve ganger tidligere, hvorav fem ganger for overtredelser av straffelovens kapittel 19. To av dommene gjelder overtredelse av strl §195 første ledd, 1. straffalternativ. Han er ellers domfelt for overtredelse av strl §212. Han har totalt forgrepet seg overfor 20 barn, hvorav tre barn er krenket ved utuktig omgang. Første sedelighetsdom er avsagt av Eiker, Modum og Sigdal forhørsrett 18 desember 1984. Siste dom ble avsagt av Drammen byrett 25 november 1999. Han er i tillegg domfelt seks ganger for vinningskriminalitet.
De forhold saken gjelder er i sin helhet begått før avsigelse av ovennevnte dom av 25 november 1999. Denne dommen omfattet bl a tre tilfeller av overtredelser av straffeloven §212, og straffen lød på fengsel i åtte måneder som i sin helhet er avsonet. Strl §64 første ledd kommer dermed til anvendelse.
Lagmannsretten er av den klare oppfatning at straffen som ble utmålt av Drammen byrett er noe for mild, og fastsetter straffen til ubetinget fengsel i fem år. Utmålingen av straffen er sett i sammenheng med sikringsbemyndigelsen, jf Rt-1999-1895. Ved anvendelse av strl §62 er det de forhold som pådømmes i denne sak som er det dominerende trekk.
I skjerpende retning har lagmannsretten lagt vesentlig vekt på at domfelte er straffedømt for overgrep mot barn fem ganger tidligere. Lagmannsretten anser overgrepene i denne saken for å være særdeles grove. Det vises til at C bare var fem år da overgrepene startet. Overgrepene var til dels smertefulle for gutten. E har forklart at han gråt da domfelte gjennomførte analt samleie med ham. Selv har han forklart at «rompa hans sprakk». Domfelte hadde ved en anledning sædutløsning på guttens kropp. Overgrepene pågikk over lang tid og ved mange av anledningene var ektefellene A/E sammen om overgrepene.
Overgrepene har hatt store skadevirkninger for C. Han går i dag i terapi ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Vest-Agder sentralsykehus. Han har store atferdsproblemer og er selvdestruktiv. Han har dessuten hyppige mareritt og sover dårlig. Hans behandlende psykolog anslo at han antakelig vil være i behov av behandling i flere år fremover. Dertil kommer at prognosen er usikker. Overgrepene innebærer også et grovt tillitsbrudd - både overfor gutten selv og overfor hans foreldre - som var i en vanskelig situasjon som domfelte utnyttet på det groveste.
I formildende retning legges det en viss vekt på at domfelte tilsto i alle fall det vesentlige av overgrepene da han ble pågrepet.
Lagmannsretten har - som byretten - kommet til at påtalemyndighetens begjæring om sikringsbemyndigelse må tas til følge. Det vises til at domfelte tidligere har vært ilagt sikring for to perioder på fem år. Sikringen utløp 3 februar 1997. Allerede før utløpet begikk han nye sedelighetsforbrytelser. I følge rettspsykiatrisk tilleggserklæring til Drammen forhørsrett av 2 oktober 1998 hadde han regelmessig behandlingskontakt med psykiater i to år mens han satt i Ila fengsel og sikringsanstalt. Videre hadde han fra høsten 1996 og i ca seks måneder deltatt i en behandlingsgruppe i regi av Institutt for sexologi v/psykolog Atle Austad. Det han måtte ha fått ut av dette har ikke gitt seg utslag i økt impulskontroll.
Domfelte er judisielt observert fem ganger. Alle de sakkyndige har konkludert med at han har mangelfullt utviklede sjelsevner. Det er også konkludert med at det som følge av de mangelfullt utviklede sjelsevner er fare for gjentakelse av straffbare handlinger. De fem tidligere sedelighetsdommene viser også dette. Han blir beskrevet som emosjonelt umoden med store personlighetsmessige avvik. Han er benektende og bagatelliserende og evner ikke å sette seg inn i den lidelse han påfører andre. Han har klare pedofile driftstendenser, selv om han også praktiserer vanlig hetrofilt samliv med sin psykisk utviklingshemmede hustru. De sakkyndige var dog av den oppfatningen at det var denne spesielle konstellasjonen som gjorde at samlivet fungerte. Hvis domfelte skal kunne fungere i samfunnet vil han etter de sakkyndiges vurdering trenge langvarig terapi, og det vil neppe hjelpe uten med en kombinasjon av kjemiske midler. Han vil i mange år trenge tette rammer og hyppig oppfølging. Hans hustru kan ikke virke korrigerende på hans atferd, muligens snarere det motsatte. En seksualdriftsavflatning p g a alder kan ikke forventes på mange år. Den kontroll og mulighet til behandling som sikringsinstituttet innebærer vil derfor være et nyttig og helt nødvendig virkemiddel i forhold til tiltalte. Lagmannsretten finner ikke grunn til å begrense sikringsalternativene.
Når det gjelder sikringstidens lengde har lagmannsretten delt seg. Den samlede lagmannsrett finner at sikringstiden bør være lenger enn fem år, som oppfattes å være det vanlige i denne typen saker. Flertallet, byrettsdommer Bjone og meddommerne finner at byrettens sikringsbemyndigelse på ti år bør bli stående. Lagdommerne Bull og Skjæggestad finner at sikringstidens lengde bør begrenses til syv år. Sikringstidens lengde blir etter dette å fastsette til ti år.
Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger. Hensett til at siktede har dårlig økonomi og nå er idømt en lang ubetinget straff med sikring, finner lagmannsretten at saksomkostninger ikke bør idømmes.
Dommen er avsagt med den dissens som fremgår ovenfor.
Domsslutning:
1. I Drammen byretts dom av 11 september 2000 gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 5 - fem - år med fradrag av 263 - tohundreogsekstitre - dager for utholdt varetekt.
2. For øvrig forkastes anken.