LB-2000-3146
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-27 |
| Publisert: | LB-2000-03146 |
| Stikkord: | Strafferett, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 99-11266 M/43 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03146 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Berit Sagfossen) mot A (Forsvarer: Advokat John Elden). |
| Forfatter: | Lagdommer Einar Kaspersen, formann. Lagdommer Vibecke Groth. Lagdommer Ola Dahl. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §64, §60, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Oslo byrett avsa 29 september 2000 dom med slik domsslutning:
A, født *.*..54, dømmes for overtredelser av straffeloven §162 første og annet ledd, straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §64, til en straff av fengsel i 1 ett år og 3 tre måneder, med fradrag av 1 -en- dag for utholdt varetektsfengsel, jf. straffeloven §60.
Om det nærmere saksforholdet vises det til byrettens dom.
Tiltalte har i rett tid påanket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 27 oktober 2000 ble saken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus 27 mars 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne, og foretatt slik dokumentasjonen som fremgår av rettsboken.
Forsvareren gjorde gjeldende at byrettens dom er for streng. Det er ikke lagt tilstrekkelig vekt på at heroinen var ment til eget bruk og ikke til salg, jf bl a Rt-1999-33 og Rt-2000-1446. Da handlingene ble begått brukte tiltalte heroin og var i et misbrukermiljø, men nå har han vært rusfri siden februar 2000, han har ikke lenger kontakt med sitt gamle miljø og han har en ordnet tilværelse. I formildende retning må det også legges vekt på at saken er blitt to og et halvt år gammel uten at det kan bebreides tiltalte.
Forsvareren nedla påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.
Aktor visste til byrettens begrunnelse for straffutmålingen og nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. A ilegges saksomkostninger, utmålt etter rettens skjønn.
Lagmannsretten bemerker:
Tiltalte er en 46 år gammel mann som opprinnelig kommer fra Iran, men som siden 1985 har vært bosatt i Norge som flyktning. Han er skilt og har to barn. I den senere tid har han mottatt sosial stønad. Tiltalte er straffedømt fire ganger tidligere for narkotikaforbrytelser.
Tiltalte skal straffes for kjøp av ca 20 g heroin og oppbevaring av ca 18,865 g av det samme stoffet og videre for kjøp og oppbevaring av fire flasker med 50 ml metadonklorid. Stoffet ble kjøpt av en ikke navngitt person, og han betalte kr 17.000,- for heroinet og kr 1.600,- for metadonkloridet. Det ble oppbevart i kjelleren på hans bopel.
Ved Oslo byretts dom 2 mars 1999 ble han dømt til fengsel i åtte måneder for bl a kjøp og oppbevaring av små doser med hasj og heroin og et forsøk på salg av ca ett g heroin. De handlingene han nå skal straffes for ble begått før denne domfellelsen, og det fastsettes således en straff i denne saken som om alle forholdene hadde blitt pådømt samtidig, jf strl §64 første ledd.
Kjøp av 20 g heroin ved samme anledning er en relativt alvorlig narkotikaforbrytelse, og det må som utgangspunkt reageres med ubetinget fengsel av en ikke ubetydelig lengde. I nyere rettspraksis, jf bl a Rt-1999-33 og Rt-2000-1446, er det slått fast at det skal sees lempeligere på narkotikasaker der det bare er tale om kjøp og oppbevaring til eget forbruk. I likhet med byretten legger lagmannsretten til grunn at det ikke foreligger tilstrekkelig bevis for at heroinen ble kjøpt og oppbevart med tanke på videresalg. Men selv om det ikke kan legges til grunn at stoffet var ment til videresalg, er kvantumet så stort at det foreligger en klar spredningsfare. At det forelå en konkret spredningsfare underbygges også av at tiltalte selv har forklart at han spanderer heroin på venner, og av at han tidligere er domfelt for forsøk på salg av heroin. I skjerpende retning må det videre legges vesentlig vekt på at tiltalte er domfelt fire ganger tidligere for narkotikaforbrytelser.
I formildende retning har retten lagt en viss vekt på at saken nå er to og et halvt år gammel uten at det er klarlagt om tiltalte er noe å bebreide for det. For øvrig finnes ingen formildende omstendigheter.
Når det gjelder den konkrete straffutmålingen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, lagdommerne Kaspersen, Groth og Dahl og 3 av meddommerne har kommet til at straffen må settes noe ned. Med utgangspunkt i den rettspraksis som foreligger settes straffen passende til ubetinget fengsel i ett år. Flertallet bemerker spesielt at hensynet til strl §64 første ledd tilsier en reduksjon av den straffen byretten hat fastsatt. Mindretallet, en meddommer, viser særlig til at det nå er femte gang tiltalte dømmes for narkotikaforbrytelser, og slutter seg til byrettens straffutmåling.
Tiltalte blir etter dette idømt straff som fastsatt av flertallet til ubetinget fengsel i ett år.
Strl §62 første ledd er gitt anvendelse. Forholdet i tiltalens pkt III ville islort sett gitt en bot, og strl §63 annet ledd er gitt anvendelse.
Anken har ført til et gunstigere resultat for tiltalte, og han ilegges derfor ikke saksomkostninger for lagmannsretten, jf strpl §436 annet ledd.
Dommen er avsagt med den dissens som fremgår av ovenstående.
Domsslutning
I byrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 1 -ett- år. Til fradrag kommer 1 -en- dag for utholdt varetekt.