LB-2000-3478
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-05 |
| Publisert: | LB-2000-03478 |
| Stikkord: | Innførsel av kokain |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-07542 M/22 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03478 M/02. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00869. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer: Advokat Ole Petter Drevland). |
| Forfatter: | Lagdommer Iver Huitfeldt, formann. Kst. lagdommer Hedda Remen. Byrettsdommer Anders Stilloff. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §37d, Straffeprosessloven (1981) §437 |
A er født *.*. 1945. Hans boligadresse er - - str. 118, - - Nederland, for tiden i varetekt Oslo fengsel, avdeling A, gift, ingen forsørgelsesbyrde, uføretrygdet, netto gylden 2.100 pr. mnd., ingen formue.
Oslo byrett avsa dom den 4 oktober 2000 med slik domsslutning:
1. A, født *.*..45, frifinnes for tiltalebeslutningen av 03.07.00 post I a) og post II.
2. A, født *.*..45, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 andre ledd, jf. første ledd, til en straff av fengsel i 4 -fire- år. Ved fullbyrdelse av straffen skal gå i fradrag 215 -tohundreogfemten- dager for utholdt varetekt.
Inndragning
3. I medhold av straffeloven §34, jf. §37d), inndras hos A, født *.*..45, til fordel for statskassen norske kr 5.000 -femtusen-, nederlandske gylden 400 -firehundre- og tyske mark 1.750 -ettusensjuhundreogfemti-.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises det til byrettsdommen og lagmannsrettens redegjørelse i dommen her.
A har i rett tid påanket dommen. Anken gjelder straffutmålingen.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 24 november 2000 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 5 juni 2001. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren har gjort gjeldende at byrettens dom er for streng i forhold til det alminnelige straffenivå i sammenlignbare saker, i forhold til det faktum byretten har funnet bevist og den utviste skyld som ligger på grensen mot uaktsomhet, og i forhold til hans helseplager etter en alvorlig ulykke i 1973 som gjorde at han måtte slutte i yrkeslivet og som har medført betydelige plager fra bevegelsesorganene. Fengselsoppholdet vil derfor være mer belastende for ham på grunn av innskrenkete bevegelses- og behandlingsmuligheter. Det må også legges vekt på at hans hustru er syk og at ektefellens fengselsopphold er en stor belastning også for henne. Han har nedlagt påstand om at A anses på mildeste måte og at han ikke ilegges saksomkostninger.
Aktor har gjort gjeldende at As individuelle plager og forhold for øvrig har begrenset betydning da det er almenprevensjonen som bærer straffenivået i narkotikasaker. Den utmålte straff er i samavar med rettspraksis i sammenlignbare saker. Han har påstått anken forkastet og at A ilegges saksomkostninger etter rettens skjønn.
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten legger ved straffutmålingen til grunn faktum slik det er beskrevet av byretten og som ikke har vært omstridt under ankeforhandlingen.
Ved Oslo byretts dom 4 oktober 2000 er A funnet skyldig i den 4 mars 2000 ca klokken 1030 å ha innført med M/S Prinsesse Ragnhild fra Kiel til Norge 1,998 kg kokain med en renhetsgrad på 86 prosent. Han var kurer og mottok i vederlag nederlandske gylden tilsvarende 19.000 kroner.
Lagmannsretten legger til grunn at han ved pågripelsen ikke samarbeidet med politiet, men i stedet advarte kontaktmannen i Nederland som igjen advarte mottakeren i Norge, og at han for øvrig ikke har gitt opplysninger som har vært egnet til å avdekke øvrige impliserte. Ved hans egen forklaring og med støtte i opplysninger kommet frem under etterforskningen legger lagmannsretten til grunn at han mot samme betaling har hatt oppdrag i Norge fire ganger tidligere hvor han tre ganger har brakt pakker fra Norge til Nederland og en gang fra Nederland til Norge. Han har i følge byrettens dom forklart at en av pakkene fra Norge til Nederland inneholdt Viagra-piller, men at han for øvrig ikke hadde kjennskap til innholdet. Etter byrettens frifinnende dom kan det ikke legges til grunn at pakkene har hatt tilknytning til narkotika eller narkotikaomsetning og disse turene kan ikke tillegges vekt i skjerpende retning. På den annen side kan det ikke i formildende retning legges til grunn at hans samtykke til å ta den aktuelle tur 4 mars 2000 skyldtes et tilfeldig innfall.
Lagmannsretten har ikke funnet å kunne tillegge det noe særlig formildende vekt at A har problemer i bevegelsesorganene etter en alvorlig trafikkulykke i 1973 hvor han fikk bruddskader i hofte- og lårpartiet, nesebenet, høyre overkjeve, ben rundt venstre øye og venstre kraveben, og som førte til at han falt ut av arbeidslivet. Det kan også bare tillegges begrenset vekt at han under soningen har smerter i nakken og er plaget av hodepine og at fengselsoppholdet er ugunstig for hans lidelser i bevegelsesorganene. Lagmannsretten er enig med det som er anført fra aktor at det alminnelige straffenivået i narkotikasaker først og fremst er begrunnet i almenpreventive hensyn og at individuelle forhold knyttet til slike helseproblemer A har, ikke kan tillegges stor vekt.
Lagmannsretten har funnet at den straff byretten har fastsatt er passende. Det vises til Rt-1991-360, Rt-1996-1726, Rt-1997-1574 og side 1576 og til Borgarting lagmannsretts avgjørelser av 19 februar 1999 i sak LB-1998-03487, 9 februar 2000 i sak LB-1999-02552 og 8 mars 2001 i sak LB-2000-02698, uten at lagmannsretten finner grunn til å gå nærmere inn på de momenter som ble tillagt betydning i disse saker.
Anken blir etter dette å forkaste.
Aktor og forsvarer er enige om at varetektsfradraget i alt er 459 dager medregnet 5 juni 2001.
Lagmannsretten finner ikke å ville ilegge saksomkostninger, da det på grunn av tiltaltes økonomi ikke antas mulig å oppnå betaling, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. A tilkommer et samlet varetektsfradrag på 459 - firehundreogfemtini- dager.
3. Saksomkostninger ilegges ikke.