LB-2000-3569
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-08-17 |
| Publisert: | LB-2000-03569 |
| Stikkord: | Narkotika, Innførsel og oppbevaring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03569 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Kristensen) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Benedict de Vibe), 2. B (Forsvarer: Advokat Abdelilah Saeme), 3. C (Forsvarer: Advokat Øystein Storrvik). |
| Forfatter: | Lagdommer Mary-Ann Hedlund. Lagdommer Kjersti Graver. Kst. byrettsdommer Nils Vegard. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §62, Straffeprosessloven (1981) §35 |
A, født *.*. 1977, er norsk statsborger, ugift og har ingen forsørgelsesplikt. Han sitter p.t. i Berg fengsel på foregrepet soning.
B er født *.*. 1979, er norsk statsborger, ugift og har ingen forsørgelsesplikt. Han sitter p.t. i varetekt i Ullersmo fengsel.
C født *.*. 1966, er nederlandsk statsborger, ugift og har ingen forsørgelsesplikt. Han sitter i p.t. i varetekt i Ullersmo fengsel.
Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning av 10. februar 2000 satt A, D, B og C under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av:
Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd,
for ulovlig å ha innført og oppbevart narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirkning til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a) Torsdag 2. september 1999, formentlig via Nederland til Norge, innførte han/hun 28,322 kg hasjisj, 1192,5 gram kokainklorid og 212 gram heroinbaseholdig stoffblanding, eller deler av dette kvantum.
b) Fredag 3. september 1999, i - - vei 2 i Oslo, oppbevarte han/hun 28,322 kg hasjisj, 1192,5 gram kokainklorid og 212 gram heroinbaseholdig stoffblanding, eller deler av dette kvantum.
Oslo byrett avsa dom 28. september 2000 med slik domsslutning:
1. A, f. *.*..1977, dømmes for overtredelse av strl §162 første og annet ledd, jfr femte ledd, sammenholdt med strl §62 første ledd, til fengsel i 7 - sju - år.
Ved fullbyrdelsen av straffen fragår 391 - trehundreognittien - dager for utholdt varetekt.
Saksomkostninger idømmes ikke.
2. D, f. *.*..1974, frifinnes for tiltalebeslutningen av 10. februar 2000.
3. B, f. *.*..1979, dømmes for overtredelse av strl §162 første og annet ledd, jfr femte ledd, sammenholdt med strl §62 første ledd, til fengsel i 7 - sju - år.
Ved fullbyrdelsen av straffen fragår 391 - trehundreognittien - dager for utholdt varetekt.
Saksomkostninger idømmes ikke.
4. C, f. *.*..1966, dømmes for overtredelse av strl §162 første og annet ledd, jfr femte ledd, sammenholdt med strl §62 første ledd, til fengsel i 7 - sju - år og 6 - seks - måneder.
Ved fullbyrdelsen av straffen fragår 391 - trehundreognittien - dager for utholdt varetekt.
Saksomkostninger idømmes ikke.
De domfelte, A, B og C, anket alle dommen. A og B anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen; C anket over straffutmålingen.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 30. november 2000 ble alle ankene henvist til ankeforhandling.
A og B har senere trukket tilbake ankene over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, men har fastholdt ankene over straffutmålingen.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 13. - 15. august 2001. De tiltalte avga alle forklaring. Det ble avhørt to vitner, hvorav ett ved telefonavhør. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvarerne, advokat Benedict de Vibe, advokat Abdelilah Saeme og advokat Øystein Storrvik, nedla påstand om at de tiltalte anses på mildeste måte/at straffen reduseres.
Aktor nedla slik påstand:
1. As anke over straffutmålingen forkastes.
2. Bs anke over straffutmålingen forkastes.
Ved fullbyrdelsen av straffen fragår 712 - syvhundreogtolv - dager for utholdt varetekt.
3. C anke over straffutmålingen forkastes.
Ved fullbyrdelsen av straffen fragår 712 - syvhundreogtolv - dager for utholdt varetekt.
Lagmannsretten bemerker:
A og B er begge norske statsborgere, bosatt i Norge. De er venner fra oppvekst og skolegang i Oslo. C er nederlandsk statsborger og er bosatt i Amsterdam. B og C traff hverandre under et ferieopphold i Marokko sommeren 1999.
På grunnlag av de tiltaltes forklaringer legger lagmannsretten til grunn at C reiste fra Amsterdam til Oslo helgen rundt 20. august 1999. Han tok da fornyet kontakt med B og ble via han også kjent med A.
I løpet av dette helgebesøket ble det - på initiativ fra C - lagt planer for innførsel av narkotika til Norge. Planene ble først diskutert på kafe og deretter i As leilighet i - - vei. Det legges til grunn at det der ble satt opp et regnestykke som viser utgifter og inntekter ved innførsel av et parti narkotika som etter sammenhengen må dreie seg om 20 kg hasjisj. I regnestykket er det operert med forkortelsene KA/HO og MO/ARA. Lagmannsretten legger til grunn at KA/HO er forkortelser for henholdsvis A og B og at MO/ARA refererer seg til C og en ukjent person som C har navngitt som Ara. Regnestykket viser en antatt innkjøpspris på kr 17.300 pr kg og en antatt salgspris for samme kvantum på kr 35.000. Fratrukket utgifter til transport med kr 40.000 - det vil si godtgjørelse til kurer - viser regnestykket et nettobeløp på kr 314.000 som delt på fire ville gi en fortjeneste på kr 78.500 til hver av de involverte. En annen oppstilling viser de samme tallene, og lagmannsretten legger til grunn at denne siste oppstillingen er skrevet av B i begynnelsen av september, da narkotikapartiet var på vei til Norge. Arket med disse regnestykkene er beslaglagt av politiet i leiligheten til D. Hun var tiltalt i saken, men ble frifunnet i byretten.
Etter at C var reist tilbake til Nederland, fortsatte planleggingen. A og B fremskaffet hver kr 20.000 for å betale kureren. A skaffet også en garasje som kunne brukes ved selve overleveringen.
C kom 2. september 1999 på ny til Oslo. Narkotikapartiet var da på vei fra Nederland til Norge. A, B og C møtte kureren utenfor Oslo. De kjørte deretter samlet til Oslo, til den garasjen som A hadde skaffet tilgang til. Inne i garasjen ble narkotikaen funnet frem fra hjemmestedet i bilen, og ble deretter lagt over i den bilen som de tiltalte disponerte. C hadde kontakten med kureren. A, B og C fraktet deretter den narkotikaen de hadde mottatt til As leilighet i - - vei.
Utpakkingen viste at de hadde mottatt mer enn 28 kg hasjisj, og i tillegg bortimot 1,2 kg kokain og ca 200 gram heroin. De tiltalte har alle forklart at de ble overrasket og forskrekket over at de hadde mottatt mer enn 20 kg hasjisj. De valgte imidlertid å la all narkotikaen bli værende i leiligheten og forlot denne. Sent på kvelden eller natten kom de tilbake sammen med D som etter de tiltaltes forklaringer hadde forbindelser med et mottakerapparat. Hun skal da ha røkt noe av heroinen, angivelig for å teste kvaliteten. D fikk med en prøve av hasjisjpartiet. Hun var om natten inne i en leilighet på Sandaker mens A og B ventet i bilen, og neste formiddag oppsøkte hun, sammen med de andre tiltalte, en leilighet i Konows gate i Oslo. Etter besøket der ble de pågrepet av politiet, og et mindre parti hasjisj ble funnet i Ds veske. Dette partiet antas ut fra tekniske undersøkelser å stamme fra det hasjisjpartiet som var innført, og som ble oppbevart i As leilighet.
A, B og C har for lagmannsretten alle erkjent skyld for oppbevaring av hele det narkotikapartiet som ble innført, slik dette er spesifisert i tiltalebeslutningen. De har imidlertid ikke erkjent straffeskyld for innførsel av mer enn 20 kg hasjisj. For lagmannsretten blir spørsmålet etter dette om det er bevist at de tiltalte var kjent med innholdet i det narkotikapartiet som faktisk ble innført, og som de senere oppbevarte. Spørsmålet om de kan gjøres strafferettslig ansvarlig for hele partiet har bare betydning for straffutmålingen. Beviskravet er imidlertid her like strengt som der hvor kvantum og type stoff har betydning for subsumsjonen. Det vises til avgjørelsen i Rt-1998-1945 hvor det uttales at i narkotikasaker må beviskravet til kvantum i prinsippet være det samme uansett om kvantumet har betydning for hvilken straffebestemmelse handlingen skal henføres under eller bare for straffutmålingen. Lagmannsretten legger til grunn at dette strenge beviskrav også gjelder type stoff, og at beviskravet også gjelder den subjektive siden - det vil si hva slags stoff og hvilket kvantum som omfattes av de tiltaltes forsett. I dette spørsmål har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet - lagdommer Graver, kst. byrettsdommer Vegard og 3 av meddommerne - finner på grunnlag av bevisene at det må sondres mellom C på den ene side og A og B på den annen side. Flertallet finner det bevist ut over rimelig og forstandig tvil at C, på tidspunktet for innførselen, hadde konkret kjennskap til innholdet i det partiet som ble innført, det vil si ca 28 kg hasjisj, ca 1,2 kg kokain og vel 200 gram heroin. C hadde en sentral rolle i forbindelse med innførselen. Det var han som hadde den direkte kontakt med avsenderen i Nederland. På grunnlag av det som er blitt opplyst under ankeforhandlingen, legges det til grunn at omsetningsverdien av det som ble innført utover 20 kg hasjisj klart oversteg omsetningsverdien av en slik leveranse. Det fremstår som i praksis utenkelig at avsenderapparatet skal ha sendt et så mye større parti narkotika til det norske markedet enn det som skulle ha vært avtalt uten at C var klar over dette. Hans adferd i forbindelse med mottakelsen av narkotikapartiet underbygger at han hadde kunnskap om hva som ble innført. Han gjorde ikke noe for å kontakte sin oppdragsgiver i Nederland, til tross for at han hevder å ha blitt overrasket over at leveransen omfattet langt mer hasjisj enn 20 kg og dessuten betydelige mengder heroin og kokain. Det er, på grunnlag av bevisførselen, heller ingen holdepunkter for at han ble kontaktet av sin oppdragsgiver etter at narkotikapartiet var kommet inn i landet. At han var klar over hvor mye og hva slags narkotisk stoff som ble innført, styrkes også av den forklaring B ga til politiet i november 1999. I følge B skal C, i forbindelse med at narkotikapartiet ble pakket ut, ha opplyst at det kom om lag 29 kg hasjisj, 1,2 kg kokain og ca 200 g heroin. På grunnlag av en en samlet bevisvurdering finner flertallet å kunne se bort fra som en mulighet at C ikke hadde kjennskap til de typer narkotiske stoffer som ble innført og de aktuelle kvanta. Ved straffutmålingen legger flertallet til grunn at han er skyldig i innførsel av hele partiet slik dette er angitt i tiltalebeslutningen, og at han også har hatt senere befatning med dette i form av medvirkning til oppbevaring.
For A og B har flertallet kommet til at det foreligger en slik grad av tvil at de ved straffutmålingen ikke kan holdes ansvarlige for mer enn innførsel av 20 kg hasjisj, som i seg selv representerer en meget alvorlig narkotikaforbrytelse. Ved innførsel av narkotika er det i utgangspunktet en presumsjon for at de som står for innførselen mottar det som er avtalt. For A og B er det imidlertid omstendigheter i saken som tilsier at det er tvil om deres forsett har omfattet mer enn 20 kg hasjisj. Det regnskap som ble funnet i Ds leilighet, underbygger deres forklaringer om at de trodde de var med på innførsel av 20 kg hasjisj. Det forhold at de valgte å være med på oppbevaring av stoffet, kan - slik forholdene ligger an i denne sak - ikke gi grunnlag for den slutning at de også var kjent med innholdet i det narkotikapartiet som faktisk ble innført. De hadde selv ingen direkte kontakter til avsenderapparatet. Selv om de ikke synes å ha hatt motforestillinger mot å involvere seg i narkotikatrafikk, er det også en viss forskjell på befatning med hasjisj og hardere stoffer som heroin og kokain. På dette grunnlag finner flertallet at det ikke kan ses bort fra den mulighet at de forklarer seg riktig når de sier at de hadde avtale om å være med på innførsel av 20 kg hasjisj og at det resterende kom overraskende på dem ved utpakking. Ved straffutmålingen legges det etter dette til grunn at A og B har medvirket til innførsel av 20 kg hasjisj og at de har oppbevart/medvirket til å oppbevare hele partiet, slik dette er beskrevet i tiltalebeslutningen.
For C legges det ved straffutmålingen i skjerpende retning vekt på at han er funnet skyldig i innførsel av hele partiet - i underkant av 1,2 kg kokain, 212 gram heroin og ca 28 kg hasjisj. Narkotikaen representerte en stor spredningsfare. Hertil kommer at innførselen var planlagt og at den hadde et profesjonelt preg. Han hadde ikke selv befatning med selve grensepasseringen, som ble foretatt av en kurer. Han hadde gitt beskjed om at det måtte fremskaffes en garasje der bilen kunne tømmes. Det anses også utvilsomt at han hadde et klart profittmotiv. Formildende omstendigheter foreligger ikke.
Flertallet finner at straffen for C passende kan settes til fengsel i 7 år. Til fradrag kommer 714 dager for utholdt varetekt.
For A og B legges det i skjerpende retning vekt på at de har vært med på innførsel av et stort parti hasjisj og at dette også representerer en stor spredningsfare. De har handlet ut fra et profittmotiv og har dessuten vært med på planlegging og skaffet til veie penger til å betale kureren. B var den som formidlet kontakt mellom C og A. A sørget for å stille til disposisjon et sted hvor narkotikaen kunne tas ut av kurerens bil uten at det ble oppdaget og han har, i samarbeid med B, etablert kontakt med et mottakerapparat. Den etterfølgende oppbevaring er også en alvorlig forbrytelse, men det legges i den sammenheng til grunn at denne handlingen i noen grad - for den delen som oversteg 20 kg hasjisj - må anses som en konsekvens av at narkotikapartiet faktisk kom til Norge, og at mengde og type stoff først ble avklart da det kom inn i leiligheten.
Flertallet finner at straffen for A og B passende kan settes til fengsel i 5 år. For B kommer 714 dager for utholdt varetekt i fradrag. Etter det opplyste sitter A på foregrepet soning og varetektfradrag fastsettes derfor ikke av retten.
Mindretallet- lagdommer Hedlund og en meddommer - er kommet til at det for alle de tre tiltalte foreligger en slik tvil knyttet til deres forsett at de ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig for innførsel av mer enn 20 kg hasjisj. Mindretallet kan i det vesentlige slutte seg til flertallets vurderinger og konklusjoner for så vidt gjelder A og B og viser her til flertallets merknader.
I motsetning til flertallet finner mindretallet det ikke bevist ut over rimelig tvil at C hadde kjennskap til at narkotikapartiet omfattet heroin og kokain og mer enn ca 20 kg hasjisj da det ble innført til Norge. C deltok i planleggingen da han var i Oslo i august. Han var med på å sette opp begge de regnestykkene som viser antatte utgifter, inntekter og fortjeneste ved innførsel av 20 kg hasjisj. På samme måte som for A og B trekker dette i retning av at også C forsett var begrenset til innførsel av 20 kg hasjisj. Det er etter mindretallets vurdering heller ikke kommet frem noe som med tilstrekkelig grad av sikkerhet beviser at han - i motsetning til de to andre tiltalte - kjente til forsendelsens nærmere innhold. Han transporterte ikke selv stoffet og det er ingen opplysninger i saken om at han for eksempel skal ha hatt noen konkret, fysisk befatning med narkotikapartiet før det ble sendt. Bevisførselen gir ingen holdepunkter for at at han før utpakkingen i As leilighet har sagt noe til de øvrige som kunne indikere at det kom noe annet eller mer enn 20 kg hasjisj. Dette bestyrkes av det regnestykket som ble satt opp på det tidspunkt narkotikapartiet var under veis til Oslo. Etter mindretallets syn kan det ikke trekkes noen sikre slutninger av den forklaring B ga til politiet i november 1999. På dette tidspunkt var det gått lang tid siden pågripelsen og B hadde dessuten på annen måte fått kunnskap om type narkotisk stoff og kvantum. For mindretallet fremstår det dessuten som noe eiendommelig at C på tidspunktet for utpakkingen skal ha gitt opplysninger om hva som faktisk kom dersom han var med på et opplegg som innebar at A og B skulle føres bak lyset når det gjaldt type narkotisk stoff og kvantum.
Mindretallet finner at det knytter seg så vidt mye tvil til spørsmålet om hvilken konkret kunnskap C hadde om det narkotikapartiet som faktisk ble innført at han - som de to øvrige tiltalte - bare kan holdes strafferettslig ansvarlig for innførsel av 20 kg hasjisj.
Alle de tre tiltalte blir i tillegg å domfelle for oppbevaring/medvirkning til oppbevaring av hele det narkotikapartiet som ble innført, slik dette er beskrevet i tiltalebeslutningen.
Mindretallet slutter seg til flertallet om at straffen for A og B settes til fengsel i 5 år. C har etter mindretallets vurdering hatt en en mer sentral rolle i forbindelse med innførselen enn de to andre. Mindretallet stemmer for at straffen for C settes til fengsel i 5 år og 6 måneder.
Ankene har ført frem, og saksomkostninger ilegges ikke.
Dom avsies i samsvar med flertallets konklusjoner, jf straffeprosessloven §35.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres følgende endringer:
1. For A settes straffen til fengsel i 5 - fem - år.
2. For B settes straffen til fengsel i 5 - fem - år.
Til fradrag kommer utholdt varetekt med 714 -sjuhundreogfjorten - dager.
3. For C settes straffen til fengsel i 7 - sju - år.
Til fradrag kommer utholdt varetekt med 714 - sjuhundreogfjorten - dager.