LB-2000-3637

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-05-04
Publisert:	LB-2000-03637
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr 00-09305 M/34 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03637 M/03. (Oslo lagsogn)
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Berit Sagfossen) mot A (Forsvarer: Advokat Aase Karine Sigmond).
Forfatter:	Lagdommer Hilde Wiesener Haga, formann. Lagdommer Karin Stang. Lagdommer Hjalmar Austbø. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §54, §127, §257, §260, §317, §352a, §60, §62, §63, Våpenloven (1961) §33, §8, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, §3, §5, Straffeprosessloven (1981) §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Teleloven (1995) §10-4, §5-3

Tiltalte A, bopel - - gata 32, 0479 Oslo, er født den *.*. 1972. Han er ugift og har ikke forsørgelsesbyrde. Han er for tiden uten arbeid og mottar kr 7.000,- pr måned i dagpenger.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 6 november 2000 - og senere rettet - er han satt under tiltale for overtredelse av

I. Straffeloven §127

for ved vold eller å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en sådan.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Lørdag 9. september 2000 ca kl. 1845 på parkeringsplass ved Øvrefoss 2 i Oslo, rygget han Chrysler Voyager stasjonsvogn med reg.nr. BP xxxxx inn i uniformert politibil ført av politikonstabel Wangsmo, som hadde stanset bak ham, for å forsøke å unnslippe politiet.

II. Straffeloven §260 første ledd, jf. tredje ledd

for uten å høre til den berettigdes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt og brukt en motorvogn.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a) Søndag 27. august 2000 i tidsrommet ca kl. 1100 - 1900 i Moltke Moes vei x i Oslo, tok han Bs Volkswagen Golf personbil med reg.nr. DR xxxx, og kjørte med bilen bl.a til Terrasseveien på Stabekk i Bærum hvor han ble pågrepet av politiet tirsdag 29. august 2000.

b) Lørdag 9. september 2000 forut for kl. 1845, antakelig i Nydalen i Oslo, tok han Lease Plan Norge AS Chrysler Voyager stasjonsvogn med reg.nr. BP xxxxx, og kjørte med bilen til han ble pågrepet av politiet til tid og på sted som nevnt i post I.

c) Tirsdag 10. oktober 2000 ca kl. 0203 i Måkeveien x i Oslo, borttok han Cs Ford Escort med reg.nr. DH xxxxx, og kjørte med denne på gater og veier i Oslo til han ble pågrepet av politiet i Åsengata ca kl. 0220.

III. Straffeloven §257

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I tiden mellom mandag 28. august 2000 ca kl. 0000 og tirsdag 29. august 2000 ca kl. 0700, i Blommenholmveien x i Bærum, borttok han 2 stk. kjennetegn tilhørende Ds personbil med reg.nr. DE xxxxx.

IV. Straffeloven §317 første ledd

for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen.

Grunnlag er følgende forhold:

Tirsdag 12. september 2000 ca kl. 1030 i Skovveien x i Oslo, var han i besittelse av en Merida off-road sykkel, til tross for at denne var stjålet.

V. for ulovlig å ha oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika.

jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30 06 78 og Helsedirektørens narkotikaliste

som bl.a bestemmer at diazepam og flunitrazepam skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a) Søndag 20. august 2000 ca kl. 1400 i Johan Selmers gate x i Oslo, oppbevarte han ca 3,4 gram hasjisj.

b) Tirsdag 29. august 2000 ca kl. 0703 i Terrasseveien x i Bærum, oppbevarte han 15,39 gram amfetamin i en personbil med reg.nr. DF xxxxx.

c) Tirsdag 10. oktober 2000 ca kl. 0220 i Åsengata x i Oslo, oppbevarte han 7 valiumtabletter, inneholdende virkestoffet diazepam, og 80 Rohypnoltabletter, inneholdende virkestoffet flunitrazepam.

VI. Vegtrafikkloven §31, annet og tredje ledd, jf. 22 første ledd

for å ha ført eller forsøkt å føre en motorvogn når han var påvirket av alkohol (ikke edru) eller andre berusende eller bedøvende midler.

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 9. september 2000 ca kl. 1835 i Øvrefoss i Oslo, førte han Chrysler Voyager stasjonsvogn med reg.nr. BP xxxxx, til tross for at han var påvirket av berusende eller bedøvende stoffer. Kjøringen førte til et trafikkuhell hvor det oppsto materielle skader.

VII. Våpenloven §33 første ledd, 1. pkt., jf. §8 første ledd

for å ha innehatt skytevåpen uten å ha tillatelse fra politiet (våpenkort).

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Søndag 20. august 2000 ca kl. 1400 i Johan Selmers gate x i Oslo, var han i besittelse av en boks CS-gass uten at han hadde tillatelse til dette.

VIII. Telekommunikasjonsloven §10-4 første ledd, jf. §5-3

for å ha vært i besittelse av, etablert eller brukt radioutstyr uten tillatelse fra telemyndigheten.

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 9. september 2000 ca kl. 1845 i Øvrefoss x i Oslo, var han i besittelse av en politiscanner uten å ha tillatelse fra telemyndigheten.

IX. Straffeloven §352a

for forsettlig eller grovt uaktsomt, uten aktverdig formål, på offentlig sted å ha båret kniv eller et lignende skarpt redskap som var egnet til bruk ved legemskrenkelser.

Grunnlag er følgende forhold:

- Torsdag 27. januar 2000 ca kl. 0130 i Nordkappgata x i Oslo, var han i besittelse av en «Rigid» foldekniv som ble båret uten aktverdig formål.

- Søndag 20. august 2000 ca kl. 1400 i Johan Selmers gate x i Oslo, var han i besittelse av en samekniv uten at han hadde aktverdig formål for dette.

X. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. pkt

for å ha ført motorvogn uten å inneha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner.

Grunnlag er følgende forhold:

- I tidsrommet søndag 27. - tirsdag 29. august 2000 ca kl. 0730 i Bærum og andre steder, førte han motorvogn personbil med reg.nr. DF xxxxx, til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort for vedkommende gruppe av motorvogner.

- Lørdag 9. september 2000 ca kl. 1845 i Øvrefoss i Oslo, førte han Chrysler Voyager stasjonsvogn med reg.nr. BP xxxxx, til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort for vedkommende gruppe av motorvogner.

XI. Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd

for uten lovlig atkomst å ha brukt eller vært i besittelse av narkotika m.v.

jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30 06 78 og Helsedirektørens narkotikaliste

som bl.a bestemmer at flunitrazepam skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

- Forut for tirsdag 29. august 2000 ca kl. 0730 i Terrasseveien ved nr. x i Bærum, brukte han ca 2 gram heroin, inneholdende virkestoffet flunitrazepam.

- Lørdag 9. september 2000 ca kl. 1910 i Grønlandsleiret x i Oslo, var han i besittelse av ca 0,5 gram amfetamin.

Ved tilleggstiltalebeslutning utferdiget av politiet i Oslo den 8 november 2000 er han satt under tiltale for overtredelse av

I. Vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf. §22 første ledd,

hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.

Grunnlag er følgende forhold:

Tirsdag 10. oktober 2000 ca kl. 0200 på strekningen Bispelokket, Sarsgate, Trondheimsveien, Helgesensgate, Toftesgate, Vogtsgate og Åsengata i Oslo førte han motorvogn personbil med registreringsnr. DH xxxxx til tross for at han var påvirket av amfetamin og flunitrazepam.

II. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3,

hvoretter enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt i post I førte han den der nevnte motorvogn, herunder var han ikke tilstrekkelig aktpågivende og varsom idet han ikke tok hensyn til den øvrige trafikken, kjørte borti en politibil, holdt høy hastighet, mistet bilens venstre fremhjul og mistet kontroll over kjøretøyet slik at han kjørte i en husvegg i Åsengata x.

III. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §5 første ledd,

hvoretter enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking, og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte,

jf. skiltforskriftenes §4, jf. skilt nr. 132

hvoretter enhver skal stanse ved rødt lyssignal.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid som nevnt i post I i krysset Vogtsgate - Marcus Thranesgate kjørte han den i post I nevnte motorvogn mot rødt lyssignal.

Ved tilleggstiltalebeslutning utferdiget av politiet i Oslo den 14 november 2000 er han satt under tiltale for overtredelse av

Straffeloven §162 første ledd,

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

Tirsdag 29. august 2000 ca kl 0750 under inkvirering i arresten på Bærum politistasjon oppbevarte han 20,17 gram amfetamin i en tapet plastpose i sin bukselomme.

Oslo byrett avsa 16 november 2000 dom med slik domsslutning:

1. A, født *.*..72, dømmes for overtredelse av straffeloven §260 første ledd, jfr tredje ledd, straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd, vegtrafikkloven §31, annet og tredje ledd, jf. §22 første ledd, våpenloven §33 første ledd, 1 pkt, jf. §8, første ledd, telekommunkasjonsloven §10-4 første ledd, jf. §5-3, straffeloven §352a, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24, første ledd, legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §5 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder samt en bot til statskassen stor kr 8.000,- åttetusen - subsidiært fengsel i 8 - åtte - dager. Til fradrag i fengselsstraffen går 46 - førtiseks - dager for utholdt varetektsfengsel.

Straffen er fellesstraff med Oslo byretts betingede dom av 3. juni 1999, jf. straffeloven §54, nr. 3.

2. Tiltalte frifinnes for tiltalebeslutning av 6.11.00 postene I, II a), III og X a).

3. Saksomkostninger idømmes ikke.

A har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedrørende post V b i tiltalebeslutningen av 6 november 2000, samt straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 7 desember 2000 ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble avholdt 3 mai 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Om det nærmere saksforhold og tiltaltes personlige forhold vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Tiltalte har ved sin forsvarer i det vesentlige gjort gjeldende:

Den påankede post V b i hovedtiltalen har sammenheng med postene II og III. Byretten har funnet at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at A har borttatt bilen eller tatt skiltene som lå i bilen, og lagmannsretten kan da ikke se bort fra at tiltaltes forklaring også kan være riktig vedrørende post V b. I samme bil ble funnet amfetamin, men det er langt fra tilstrekkelig bevis for at denne tilhørte tiltalte. Amfetaminen som lå i bilen er ikke av samme styrkegrad som den amfetamin han hadde på seg. Det er ingen tekniske funn som for eksempel fingeravtrykk, som viser at han hadde kjennskap til at det lå amfetamin i bilen. Byretten har for amfetaminen stilt andre og lavere beviskrav enn for de bevistilbud som ble gitt for bilen og skiltene. Dette er i strid med uskyldspresumsjonen og kravet om at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode.

Byretten har uriktig utmålt en fellesstraff med Oslo byretts dom av 3 juni 1999 som gjaldt forhold begått i 1996 og 1997, samtidig som den var en fellesstraff med Oslo byretts dom av 8 november 1996. Det burde vært idømt en særskilt dom og det vises til Rt-1987-654 og Agder lagmannsretts dom av 2 februar 2000 saks nr. 00156. ( LA-2000-00156)

Det er videre grunnlag for å idømme samfunnstjeneste eller en betinget dom på vilkår.

A har hatt arbeide hos Veidekke i flere år og har ikke pådratt seg noen straffbare forhold siden 1997, før han sommeren 2000 ble sykmeldt for en ryggskade og på nytt begynte å bruke narkotika. De nye straffbare forhold er alle begått høsten 2000. Han har gode attester fra sin arbeidsgiver og de vil gjerne ha ham tilbake. Det vises i denne anledning til rapporten utarbeidet av KIF, som enten anbefaler deldom på vilkår eller samfunnstjeneste. De vektlegger også samarbeide med arbeidsgiver i forhold til rehabilitering. Ingen av de forhold han nå straffes for innebærer at samfunnstjeneste ikke kan gis. Det vises til Rt-1994-1047 hvor det ble idømt samfunnstjeneste for gjentatte kjøringer i påvirket tilstand. I saker inntatt i Rt-1997-1921 og Rt-1991-365 idømte Høyesterett også samfunnstjeneste for befatning med henholdsvis 26 og 46 gram amfetamin.

Den øvrige kriminalitet som tiltalte nå straffes for ligger innen kjerneområdet for samfunnstjenesten. Samfunnstjeneste er et alternativ til ubetinget fengsel og tidligere domfellelser kan ikke i seg selv være et argument mot dette, jf Ot.prp.nr.72 (1998-1999) som viser at målgruppen er tilbakefallslovbrytere.

Det er lagt ned slik påstand:

Tiltalte frifinnes for tiltalens post V b og anses for øvrig på mildeste måte.

Påtalemyndigheten har i det vesentlige gjort gjeldende:

Påtalemyndigheten mener at Oslo byretts dom er riktig, og at det er bevist over en hver rimelig og forstandig tvil at tiltalte hadde kjennskap til de 15,39 gram amfetamin som post V b omfatter. Stoffet lå i billommen nærmest føresetet hvor tiltalte satt da han ble pågrepet, og bilen var stjålet to dager før. Tiltalte var alene i bilen, og han sa rett etter pågripelsen til politikonstabel Hadler-Olsen at han selv hadde kjørt bilen til stedet og at han hadde vært alene i den. At en tiltalt for å slippe straff oppdikter å ha være sammen med en annen person er ikke uvanlig, og det styrker ikke hans troverdighet at han ikke vil oppgi den andres navn.

Det antas riktig å gi en samlet dom da alle de nye forhold er begått i prøvetiden. Han dømmes for vedvarende kriminalitet, og det er likeartede forhold som i dommen fra mars 1999. Det kan ikke være grunnlag for å benytte samfunnstjeneste i det tiltalte ikke er i en rehabiliteringssituasjon og mange av de positive forhold i personundersøkelsen er ikke lengre til stede. Almenpreventive hensyn veier tungt i denne sak.

Det er lagt ned slik påstand:

A, født *.*..72, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 16 november 2000, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder, samt en ubetinget bot stor kr 8 000,- subsidiært 15 dager fengselsstraff, som fellesstraff med Oslo byretts betingede dom av 3 juni 1999, jf straffeloven §54 nr 3. Straffeloven §62 og §63 annet ledd er anvendt. Til fradrag for utholdt varetekt kommer 79 - syttini - dager, jf straffeloven §60.

Lagmannsretten skal bemerke:

Når det gjelder hendelsesforløpet for forholdet under tiltalens post V b legger lagmannsretten etter bevisføringen følgende faktum til grunn:

Tiltalte satt den 28 august 2000 ca kl 07 00 om morgenen og sov i en bil som var parkert utenfor Terrasseveien x i Bærum. Politiet hadde fra eierne av nevnte eiendom fått melding om dette, og vekket tiltalte ved å banke på bilruten. Han satt på førersetet å sov, og posen med amfetamin lå i lommen på bildøren ved førersetet. Bilen var låst. Det var intet annet i denne dørlommen. Tiltalte ble umiddelbart pågrepet og satt inn i politibilen, mens politiet gikk igjennom bilen han hadde sittet i. Posen med amfetaminen ble straks funnet av politikonstabel Hadler-Olsen. Den var på størrelse med en plomme og innpakket i to gjennomsiktige plastposer. I tillegg til dette fant han flere engangssprøyter på gulvet i bilen foran føresetet. Det ble også funnet en rekke andre gjenstander, herunder en lommebok inneholdende kr 4 600,-, en ryggsekk med en pesola vekt, samt 2 bilskilter med registreringsnummer DE xxxxx, jf tiltalens post III. På Asker- og Bærum politistasjon fant man ytterligere en rull med et hvitt pulver i tiltaltes bukselomme. Videre ble det funnet et åpent plaststykke med rester av amfetamin på og rester av stoffet også i siktedes bukselomme. Alt ble sendt til analyse og posene inneholdt henholdsvis 15, 39 gram amfetamin av en renhet på 31 % og 20,17 gram av en noe høyere renhet. Bilen som tiltalte satt i var en Wolksvagen Golf, som viste seg å være meldt stjålet to dager tidligere.

Tiltalte har i retten forklart at han sammen med en venninne, som hadde lånt bilen av noen venner, dro til Bærum for å selge en kassettspiller. Tiltalte husker ikke om de fikk bilen kvelden før. Han forklarte videre at de begge ruset seg på forskjellig stoff, herunder amfetamin. Det ble ikke noe av salget, fordi de begynte å krangle. Venninnen forlot siden bilen, og han tenkte derfor selv å kjøre hjem og satte seg på føresetet. Han var imidlertid for sterkt påvirket til å kunne kjøre og falt i søvn. Han forklarte videre at han på dette tidspunkt var inne i en dårlig periode og benyttet opp til 5 gram amfetamin daglig til å ruse seg. Han ruste seg på alle de stoffer han kunne få tak i, også heroin. Tiltalte ville ikke fortelle hvem venninnen var, og fastholdt at han ikke kjente noe til den amfetamin som ble funnet i bilen. Han erkjente at han først også hadde benektet kjennskap til den amfetamin som ble funnet på ham. Han forklarte at dette bare var til eget forbruk.

Lagmannsretten fester ikke lit til tiltaltes forklaring om at han ikke har kjennskap til posen med amfetaminen som den påankede post gjelder. Han har selv forklart at han i denne periode etter et opphold på ca 2 1/2 år var sprukket og brukte narkotika daglig i stort omfang. Han hadde samme natt ruset seg på flere forskjellige medikamenter blant annet satt en sprøyte med amfetamin og husker meget lite av det som hendte. Lagmannsretten finner bevist ut over rimelig tvil at han kjente til amfetaminen. Den lå lett synlig i lommen på bildøren helt inn til der tiltalte satt. Det var ikke på noen måte forsøkt å skjule posen, og det er etter rettens oppfatning helt usannsynlig at den tilhørte andre. Narkomane passer meget godt på sitt stoff, og ville neppe gått fra amfetamin til en verdi på ca kr 6.000,-. Lagmannsretten viser også til de tomme sprøyter på gulvet under føresetet hvor tiltalte satt, og til at det ble funnet en lommebok med et kontantbeløp på kr 4.600,- i bilens baksete. Retten fester ikke lit til hans forklaring om at verken lommeboken eller ryggsekken tilhørte ham. I ryggsekken lå også en pesola vekt av den typen som benyttes av narkomane til å veie opp narkotika. Til dette kommer at bilen viste seg å være stjålet. I den bilen lå også to registreringsskilter som var stjålet fra en bil parkert i Blommenholm kvelden/natten før tiltalte ble pågrepet. Dette underbygger politikonstabel Hadler-Olsens forklaring om at tiltalte til ham forklarte at han var alene i bilen, og at han hadde kjørt denne fra Sandvika. Det var også en rekke andre gjenstander i bilen som tilhørte tiltalte, herunder mobiltelefoner, mobiltelefonbatterier, sim-kort til mobiltelefon, kalkulator, et nøkkelknippe, cd-bok inneholdene 5 cd-plater og en jaktkniv. Uansett om tiltalte eventuelt var sammen med en venninne i bilen, får dette her ingen betydning. Det er klart at de da har vært sammen om å oppbevare amfetamin i bilen. Det må utelukkes at amfetaminen kan ha tilhørt andre. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at tiltalte forsettlig har oppbevart amfetamin eller medvirket til dette, jf straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd. Han blir derfor å domfelle i samsvar med post V b i hovedtiltalen av 6 november 2000.

Lagmannsretten har først vurdert om det bør reageres med samfunnstjeneste. Det er ikke fremkommet opplysninger under ankeforhandlingen om at tiltalte har noen aktuelle muligheter for å få behandling for sine rusproblemer, og han virket lite motivert for dette. Lagmannsretten finner at tiltalte for tiden ikke er i en rehabiliteringssituasjon. Den fremlagte personundersøkelse er avgitt 11 november 2000. Forholdene for tiltalte har siden forandret seg vesentlig. Han har ikke villet ta tilbake sin stilling i Veidekke, hvor han hadde arbeidet de siste 2 1/2 år. Der fungerte han bra og hadde to personer som fulgte ham opp samtidig som han gikk på en AKAN-kontrakt. Veidekke ville gjerne ha ham tilbake, men da han 18 desember 2000 ble løslatt valgte han ikke å ta i mot tilbudet. Han har siden vært arbeidsløs, men sier selv at han har klart delvis å holde stoffmisbruket under kontroll. Det er imidlertid opplyst at han ble pågrepet i mars og på nytt 2 mai i år. Lagmannsretten har på denne bakgrunn ikke funnet det riktig å benytte samfunnstjeneste.

Oslo byretts dom av 3 juni 1999 gjelder samme type straffbare forhold som tiltalte nå skal dømmes for, og tiltalte fikk da en betinget straff på 75 dager med en prøvetid på 2 år. Samtlige av de forhold som lagmannsretten skal utmåle straff for er begått i prøvetiden. Det kan da etter lagmannsretten oppfatning ikke legges avgjørende vekt på at de forhold han ble dømt for i 1999 skriver seg fra 1996 og 1997. Blir det ikke gitt en fellesstraff nå, vil straffen på 75 dager sannsynligvis ikke bli iverksatt. Lagmannsretten finner som byretten at det bør idømmes en fellesstraff, jf straffeloven §54 nr 3.

Tiltalte er 28 år og tidligere straffedømt 6 ganger. To av de tidligere forhold gjelder kjøring i påvirket tilstand. Han er i 1993 også dømt for blant annet grovt ran og er også tidligere dømt 4 ganger for kjøring uten førekort.

Lagmannsretten er etter dette som byretten kommet til at fellesstraffen settes til ubetinget fengsel i 1 år og 2 måneder. Han har krav på fradrag for til sammen 79 dager for utholdt varetekt. Fengselsstraffen bør kombineres med en ubetinget bot til statskassen, og lagmannsretten er enig med påtalemyndigheten i at denne passende kan settes til kr 8.000,-. Hvis denne ikke betales settes den subsidiære fengselsstraff til 15 dager.

Det fremgår av byrettens dom at tiltalte er dømt for ett tilfelle av heleri, mens man i domsslutningen har uteglemt å referere til straffeloven §317 første ledd. Forholdet er ikke påanket, men lagmannsretten finner for ordens skyld grunn til å utforme ny konklusjon på grunn av dette.

Lagmannsretten finner under henvisning til tiltaltes økonomiske situasjon ikke grunn til å ilegge ham saksomkostninger, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*..72, dømmes for overtredelse av straffeloven §317 første ledd og straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 16 november 2000, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder, samt en ubetinget bot til statskassen stor kr 8.000,- - åttetusen - subsidiært 15 dager fengselsstraff, som fellesstraff med Oslo byretts betingede dom av 3 juni 1999, jf straffeloven §54 nr 3. Straffeloven §62 og §63 annet ledd er anvendt. Til fradrag for utholdt varetekt kommer 79 - syttini - dager, jf straffeloven §60.

2. Saksomkostninger idømmes ikke.