LB-2000-470
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-04-18 |
| Publisert: | LB-2000-00470 |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-2000-00470. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Harald Strand) mot A (Forsvarer: Advokat John Elden). |
| Forfatter: | Lagmann Erik Melander, formann. Lagdommer Hjalmar Austbø. Tilkalt Finn Kløvstad. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §52, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Tiltalte A, bopel - - i Vestfold, er født *.*..64. Han er separert, uformuende og uten forsørgelsesplikt. Han oppgir en forventet inntekt i 2001 til ca 260.000 kroner. Han er tidligere ikke straffet eller bøtlagt.
Oslo byrett avsa 20. desember 1999 dom med slik domsslutning:
A, f. *.*..64, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf. femte ledd til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 6 -seks- måneder. Fullbyrdelsen av 6 -seks- måneder av fengselsstraffen utstår med en prøvetid på 2 -to- år. Til fradrag i straffen går 25 -tjuefem- dager utholdt varetekt. Han betaler saksomkostninger til det offentlige med kr 2.500,- - totusenfemhundre 0/00-.
Om saksforholdet og tiltaltes personlige forhold vises det til byrettsdommen og lagmannsrettens fremstilling her.
Tiltalte har påanket dommen for så vidt gjelder straffutmålingen.
Ved lagmannsrettens beslutning av 9. februar 2000 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 18. april 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Forsvareren har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.
Statsadvokaten har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. A dømmes til å betale sakens omkostninger, fastsatt etter rettens skjønn.
Lagmannsretten bemerker:
A er domfelt i byretten for oppbevaring av 156,9 gram amfetamin. Laboratorieundersøkelsen ved Kriminalpolitisentralen viste at partiet holdt en renhetsgrad på ca 86%. Overfor politiet og i byretten anslo A at han hadde oppbevart partiet ca en måneds tid i leiligheten han disponerte i - - gate i Oslo. For lagmannsretten har han imidlertid forklart at han oppbevarte partiet en betydelig kortere periode, nærmere bestemt i ca en uke. Lagmannsretten finner på dette punkt å måtte bygge på As politiforklaring, som han avga straks etter pågripelsen den 6 november 1998.
As forklaring for lagmannsretten om bakgrunnen for at amfetaminet kom i hans besittelse, er i det vesentlige sammenfallende med hans tidligere forklaringer. Forklaringen er problematisk og lite troverdig på flere punkter og gir etter lagmannsrettens vurdering ikke et korrekt bilde av hvorledes A kom i befatning med partiet. Påtalemyndigheten har imidlertid ikke kunnet godtgjøre at As forsett inkluderte at han inngikk i et mottaker- eller omsetningsapparat. Heller ikke er det godtgjort noe om at A fikk eller skulle få en godtgjørelse for å oppbevare narkotikaen. Det må således legges til grunn at hans befatning med partiet med amfetamin utelukkende besto i at han oppbevarte det for andre i en periode på ca en måned.
Ved straffutmålingen må det i skjerpende retning vektlegges at et så vidt stort parti med amfetamin, uansett oppbevaringsmåte, har en betydelig spredningsfare. Innholdet av amfetamin - ca 86% beregnet som amfetaminsulfat - er i dette tilfellet høyere enn vanlig, noe som innebærer at også partiets omsetningsverdi er høyere enn i gjennomsnittstilfellene.
Det er nå gått ca to og et halvt år siden det forbryterske forhold fant sted. Ankeforhandling berammet til juni 2000 måtte utsettes på grunn av As sykdomsforfall, men tidsforløpet her må i noen grad tillegges vekt i hans favør. Ved utmålingen av straff må det også ses hen til at A ikke er straffet tidligere, og i noen grad til at han lever under ordnede forhold og at en lengre ubetinget fengselsstraff vil kunne virke uheldig på hans arbeidssituasjon.
Forsvareren har særlig anført at straffen for ren oppbevaring av narkotika skal settes lavere enn tilfellet er ved andre former for narkotikaforbrytelser, sammenlign tilfellene der den tiltalte har ervervet og oppbevarer narkotika utelukkende til egen bruk. Forsvareren har bl.a. vist til avgjørelsene i Rt-1999-33, Rt-1999-1008, Rt-2000-379 og Rt-2000-1446. Etter forsvarerens syn har saken her også betydelige likhetstrekk med avgjørelsen i Rt-1995-1300. Byretten skal ikke i tilstrekkelig grad ha vektlagt dette.
Ved avgjørelsen av straffens lengde har lagmannsretten delt seg i et flertall og mindretall. Flertallet, som består av samtlige meddommere, lagdommer Austbø og tilkalt dommer Kløvstad, finner at byrettens straffutmåling er passende også når forsvarerens anførsel om at det her bare er tale om oppbevaring er hensyntatt. Flertallet viser til momentene ovenfor og kan for øvrig i det vesentlige slutte seg til byrettens domsgrunner. Mindretallet, lagmann Melander, deler flertallets syn når det gjelder momentene som bør tillegges vekt, men er kommet til at byretten har utmålt straffen noe for strengt. Mindretallet viser særlig til at A kun er dømt for oppbevaring av partiet med amfetamin og forsvarerens anførsler i den forbindelse. Etter mindretallets vurdering er en straff av fengsel i ett år og to måneder passe i dette tilfellet, hvorav seks måneder bør gjøres betinget med prøvetid på to år etter reglene i straffeloven §52 flg.
Etter dette blir anken å forkaste. A bør etter utfallet i anken og hensett til hans økonomiske situasjon dømmes til å betale saksomkostninger i forbindelse med ankesaken, jf straffeprosessloven §436. Omkostningsansvaret settes til 4.000 kroner.
Kjennelsen er som det fremgår avsagt under dissens.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger i forbindelse med ankesaken med 4.000 -firetusen- kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse.